Redigerer Bokserprotokollen

[[Fil:Chinaboxerprotocolsignature.png|thumb|250px|Signatursiden av oppgjørsprotokollen etter [[Bokseropprøret]].]]
'''1901-traktaten''', kjent som '''Xinchou-traktaten''' ([[kinesisk]]: 辛丑条约) i [[Kina]], og mer alminnelig kjent som  '''Bokserprotokollen''' eller '''Fredsavtalen mellom Stormaktene og Kina''', var en fredsavtale undertegnet den [[7. september]] [[1901]] mellom [[Qing-dynastiet]] i [[Kina]] og  [[åttenasjonsalliansen]]: [[Storbritannia]], [[USA]], [[Japan]], [[Russland]], [[Frankrike]], [[Tyskland]], [[Italia]], [[Østerrike-Ungarn]], [[Belgia]], [[Spania]] og [[Nederland]] etter at Kina tapte [[Bokseropprøret]] for åtteralliansens ekspedisjonsstyrker. 

Kina skulle snart betrakte denne protokollen som én av mange ''[[ulikeverdige avtaler]]'' som landet var blitt tvunget til å undertegne siden [[første opiumskrig]].

==Klausulene==
Det beseirede [[Qing-dynastiet]] ble pålagt å betale krigserstatninger på 450 millioner [[tael]] av fint sølv (på den tiden verdt ca. 67,5 millioner pund eller 333 millioner US-dollar) med en rente på 4% per år i 39 år, og måtte til slutt betale hele 982 238 150 tael (ca. 34 683 tonn sølv) for de tap som ble påført [[Åttenasjonsalliansen]], der USAs andel var 7,32%, den russiske 28,97%, den tyske 20,02%, den franske 15,75%, den britiske 11,25%, den japanske 7,73%, den italienske 7,32%, den belgiske 1,89%, den østerriksk-ungarske 0,89%, den nederlandske 0,17%, og den spanske, portugisiske, svenske og norske 0,025% hver.

Qing-regjeringen måtte også gå med på at fremmede lands styrker ble stasjonert i [[Beijing]]. I tillegg hadde de alliere satt [[enkekeiserinne Cixi]] på sin liste over krigsforbrytere. Men etter at provinsialoffiserer som [[Li Hongzhang]] og [[Yuan Shikai]] hadde forsvart henne med at hun ikke hadde noen kontroll overhodet over hendelsene, ble navnet hennes fjernet. Hun ble imidlertid pålagt å tre tilbake og slutte med å legge seg opp i statsanliggender. 

Andre klausuler ila et forbud mot våpenimport til [[1903]] og handlet om henrettelser av embedsbærere i regjeringsverket som hadde vært innblandet i opprøret.

==Følgene==

===Politiske følger===
Protokollen styrket den allerede pågående desentralisering av makt i Kina, fra sentralregjeringen til provinsene. Dette skyldtes at både Li Hongzhang og Yuan Shikai hadde forsinket og til slutt latt være å følge ordre fra Qing-regjeringen om å slutte seg til bokserne under opprøret. Begge kontrollerte svært slagkraftige armeer, nemlig [[Beiyanghæren]] og [[Den nye hær]], som senere ble sammenslått under Yuan Shikai etter Li Hongzhangs død. 

Protokollen var også med på å utløse reformene under det sene Qing-dynasti, som for det meste fulgte opp [[hundredagersreformen|de hundre dagers reform]] fra [[1898]], og ledet frem til [[1911-revolusjonen]].

===Økonomiske følger===
Den enorme skadeserstatningen på 450 millioner sølvtaeler var en tung byrde på de vanlige kineser, fordi skattebyrden måtte skjerpes. [[Statskassen]]s anstrengte økonomi virket dessuten hemmende på reformene man ville gjennomføre.

===Sosiale følger===
Bokserprotokollen var et ytterligere slag mot den lille integritet som Qing-dynastiet fremdeles måtte ha tilbake. Folk i Kina var allerede svært utilfredse med det korrupte og lite effektive Qing-styret. mange ble overbeviste om at Qing-regimet var helt styringsudyktig, og ble overbevist om at løsningen måtte ligge i et revolusjonerende systemskifte. 

== Eksterne lenker == 
* [https://web.archive.org/web/20080210014645/http://www.china1900.info/ereignisse/boxerprotokoll.htm Bokserprotokollens tekst]
* [http://www.thecorner.org/hist/china/boxer.htm The Corner]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Qing-dynastiets historie]]
[[Kategori:Bokseropprøret]]
[[Kategori:Fredsavtaler]]
[[Kategori:De ulikeverdige traktater]]
[[Kategori:Traktater av 1901]]
[[Kategori:1900-årene i Kina]]
[[Kategori:Politikk i 1901]]