Redigerer
Bokken Lasson
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks musiker}} [[File:Bokken Lasson.jpeg|miniatyr|Den norske sangeren Bokken Lasson, [[Johan Fahlstrøm|Fahlstrøms teater]], ''[[Boccaccio]]'', [[1909]]]] '''Caroline Lasson''', kjent under kallenavnet '''Bokken Lasson''' ([[1871]]–[[1970]]) var en norsk [[cabaret]]artist, [[vokalist|sanger]] og [[antroposofi|antroposof]]. == Familie og oppvekst == Hun var datter av regjeringsadvokat [[Christian Lasson]] og [[Alexandra von Munthe af Morgenstierne]]; mormoren [[Anastasia Sergiewna Soltikoff|Anastasia Soltikoff]] var russisk prinsesse og hoffdame hos tsarinaen. Bokken var en av ti søsken og vokste opp i en svært musikalsk familie. Blant disse var broren [[Per Lasson]] og søstrene [[Oda Krohg]] (født Othilia Pauline Christine Lasson) og Alexandra Lasson. Navnet ''Bokken'' fikk hun fordi moren hennes sa ''«Lille kroppen min»'', da hun var liten. Søsteren misoppfattet det som ''«bokken»''.<ref>Anne Herrestahl, museumspedagog ved Oslo Museum, på [[Morgennytt]], [[NRK1]], 1. mars 2012</ref> Hjemmet deres lå i en stor hage, populært kalt «Lassons løkke», som var samlingssted for flere kunstnere i hovedstaden, og [[Christian Krohg]] og [[Frits Thaulow]] ble hennes svogre. Hun var forlovet med [[Inge Heiberg]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/historie/i/0VLlj2/hva-skjedde-i-kongo-historien-om-en-norsk-lege-som-jobbet-i-skrekkregimet-i-belgisk-kongo|tittel=Bohemen som ble lege i Kongos terrorregime|besøksdato=22. september 2024|forfattere=Inger Heiberg Woxholtt|dato=20. september 2024|forlag=Aftenposten|sitat=Hun og Inge hadde alltid kjent hverandre, kom fra samme miljø av velstående, radikale Kristiania-familier. Først var de venner, så ble de kjærester og etterhvert forlovede. Men de fortsatte livet som bohemer og begersvingere, og Inge ble kalt både lettsindig og ansvarsløs.}}</ref> men giftet seg med advokaten [[Vilhelm Dybwad]], som også var visedikter, [[musiker]] og revyforfatter. == Kristiania-bohemen == Bokken var ti år yngre enn sin søster [[Oda Krohg|Oda]], og hun ble i svært ung alder trukket med i [[Kristiania-bohemen]]. «Jeg følte mig med mine 16 år aldeles voksen, drakk vin som de andre, røkte cigaretter og lærte den fordervelige kunst å innånde røken, laget ringer og røkte gjennom nesen. Jeg vilde da ikke stå tilbake for de eldre kameratene og kanskje bli regnet for et barn!» Talentfull, eventyrlysten og frimodig levde hun et omflakkende liv, men med gudstroen i behold. I 1897 traff hun den danske dikteren [[Holger Drachmann]] i [[København]]. Han ville at hun skulle bli hans sekretær og være med ham på et sanatorieopphold i [[Gausdal]]. Bokken forgudet Drachmann og kalte ham «Kongen». De var også sammen i [[Skagen]] og [[Amerika]] i 1898. Senere giftet han seg med hennes dominerende søster Soffi. == Romansesangerinne og cabaretartist == Bokken Lasson utdannet seg først som klassisk sangerinne og var elev av blant andre [[Eva Nansen]] og Raimund von zur Mühlen. Hun var utdannet som såkalt [[Romanse (musikk)|romansesangerinne]] ved [[Musikkonservatorium|Musikkonservatoriet]] i [[Dresden]]. I [[1894]] debuterte hun som konsertsangerinne på [[Centralteatret]] og [[Fahlstrøms Theater]]. Hun dro på sin første turné i 1895 og sang og spilte [[lutt]] i [[Tyskland]], [[Frankrike]], [[England]] og [[USA]]. Hun var også skuespiller i den lettere sjangeren blant annet på [[Hoftheater in Stuttgart]]. Med sine nordiske [[folkesang]]er til [[lutt]]<nowiki/>akkompagnement var Bokken banebrytende, og hun forble aktiv helt opp i 90-årsalderen og fascinerte tilhørerne med sin vakre, kultiverte stemme. Hun deltok også i TV-programmer. Som [[sangpedagog]] var hun viden kjent. == Chat Noir i Oslo == Sammen med sin senere ektemann [[Vilhelm Dybwad]], grunnla Bokken Lasson kabareten [[Chat Noir]] i [[Kristiania]] i [[1912]], som den første kabaretscenen i [[Norden]]. Chat Noir åpnet dørene for første gang den 1. mars 1912, i annen etasje i [[Tivoli (Oslo)|Tivolibygningen]].<ref name=":0" /> «Jeg var spent som en felebåge da jeg åpnet programmet med en liten orienterende tale om kabaret ute i verden, og om den lille her,» forteller hun fra åpningskvelden i erindringsboken ''Livet og lykken''. Hun hadde fire fast engasjerte, en gjesteartist og [[Maja Flagstad]] ved pianoet «til å spille før, etter, innimellom, og samtidig med oss andre». [[Herman Wildenvey]] var blant dem som stod på scenen på åpningskvelden; det var også han som fikk æren av å holde åpningsmonologen. Lasson og Dybwad hadde ønsket å knytte til seg en dikter som kunne kåsere og lese egne dikt, slik det var vanlig på utenlandske kabareter, og valget falt på den unge Wildenvey. I et fjernsynsintervju i 1964 fortalte Bokken Lasson at siden dikterne ved de utenlandske kabaretene alle som en hadde adelige navn og titler, kalte de Wildenvey for "baron von Wildenvey" så lenge han var ved Chat Noir.<ref name=":0" /> Åpningen av Chat Noir ble en stor suksess, og Bokken ledet Chat Noir fram til 1917. I denne perioden ble hun også kjent med [[Arnulf Øverland]], [[Herman Wildenvey]] og [[Kirsten Flagstad]]. I et fjernsynsintervju på NRK i 1963 fortalte hun om arbeidet med å etablere og drive Chat Noir.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Det muntre Kristiania : Chat Noir|publikasjon=|url=https://tv.nrk.no/serie/det-muntre-kristiania/FUHA64001464/23-02-1964|dato=1964-02-23|forfattere=|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-03-28|sitat=}}</ref> Blant annet forklarte hun at det var søsteren Alexandra Thaulow som i 1911 hadde fått ideen til at Bokken og Vilhelm Dybwad skulle starte kabaret i Kristiania. Hun fremførte også visen ''Det lille vandspand'', som har omkvedet «Men neste dag stod hun like fornøiet og vandet roserne på sin altan».<ref name=":0" /> Dette omkvedet har senere visesangeren [[Lillebjørn Nilsen]] inkorporert i sin egen vise ''Ild og vann i fjerde'',<ref>{{Kilde www|url=https://www.lillebjorn.no/hilsen-nilsen/|tittel=HILSEN NILSEN – LILLEBJØRN NILSEN – singer songwriter – Norway|besøksdato=2018-03-28|forfattere=|dato=|språk=nb-NO|verk=www.lillebjorn.no|forlag=|sitat=Han var lang og tynn og gikk med slips og sto i losjen. / Mens hun var god og rund og sto i verre... / Sammen var de ild og vann som bare mann og kvinne kan. / Det æ'kke helt uvanlig det derre. / Når du ikke bor i 1ste, eller 2en, eller 3dje, men i 4de. {{!}} Refr.: For ute gikk de. Pent og forsiktig. / Og vannet blomstene på sin altan.}}</ref> og Anne Helgesen har brukt det i tittelen på sin biografi om Bokken Lasson.<ref name=":1" /> == Plateinnspillinger == Bokken Lasson gjorde grammofoninnspillinger for [[GC]] allerede i 1912. På Chat Noir sang hun «[[Tuppen og Lillemor]]» og «Det lille Vandspand», og samme år sang hun dem inn på plate. Flere innspillinger fulgte, også med elektriske opptak (blant annet for [[Brunswick]]). Så sent som i 1957 sang hun inn «Hvor meget må man tjene», «Maisangen», «Det lille vandspand» og «Våren i Kristiania» (Columbia). I 1983 utkom LP-en ''Chat Noir og norsk revyhistorie'', som inneholder Bokken Lassons innspilling av «[[Tuppen og Lillemor]]» fra 1912. == Antroposofi == Bokken var en [[kristen]] søkende sjel, og da hennes gode venninne, Ellen Hørup, (datter av en kjent dansk politiker), i 1917 fortalte henne om oversanselige fenomener og muligheten for en indre sjelelig utvikling, appellerte dette til Bokken. Blant de bøkene hun leste var [[Johannes Hohlenberg]]s ''Yoga i dens betydning for Europa'' (1916). Gjennom Hohlenberg, som hun traff, fikk hun kjennskap til [[Rudolf Steiner]] og hans åndsvitenskap. Med boken ''Hvordan når man til erkjennelse av de høyere verdener?'' (1909) begynte hun sine studier i [[antroposofi]], og i erindringsboken ''Veien jeg fant'' skriver hun: «I de følgende årene drakk jeg av en rennende kilde som antroposofien hadde åpnet for meg». Hun ble medlem i [[Vidargruppen]] 12. desember 1921, samtidig med dikteren [[Olav Aukrust]]. I 1923 møtte hun Rudolf Steiner da han kom til Norge og medvirket under dannelsen av [[Antroposofisk selskap|Antroposofisk Selskap i Norge]] 17. mai. Her medvirket Bokken, og i forbindelse med Rudolf Steiners død den 30. mars 1925, hadde ''[[Dagbladet]]'' en kritisk omtale av Steiner. Denne ble motsagt og etterfulgt av en omfattende diskusjon med bidrag av bl.a. Bokken Lasson. Da den første [[Rudolf Steinerskolen i Oslo|Steinerskole]] ble startet i [[Oslo]] i 1926, var hun lærer i fransk, musikk og sang, og hun oversatte Friedrich Rittelmeyers bok ''Mitt livs møte med Rudolf Steiner'' ([[Vidarforlaget]], 1954). == India og Gandhi == Vinteren 1930/1931 dro Bokken, nærmere 60 år gammel, sammen med Ellen Horup og Carl Vett til [[India]]. Hun var interessert i frigjøringskampen som [[Mahatma Gandhi]] førte mot det [[britiske]] overherredømmet, og Bokken og Ellen Horup gjorde et intervju med Gandhi mens han var i Anand Bhavan, [[Allahabad]], februar 1931. Allerede samme år ga hun ut en bok om reisen til India, kalt ''Østens smil og tårer''. Bokken Lasson døde i sitt hundrede år. == Hedersbevisninger == [[File:Plass ved gatekrysset Hegdehaugsveien Oscars gate med skulptur av Bokken Lasson og den funksjonalistiske bygningen Oscars gate 19.jpg|thumb|Plassen i krysset med Hegdehaugsveien med nr. 19 med statuen.{{byline|Helge Høifødt}}]] Bokken Lasson ble i 1962 hedret med en bronse[[statue]] i [[Homansbyen]] i Oslo, utformet av [[Joseph Grimeland]]. Den står i krysset Hegdehaugsveien og Oscars gate 19. Statuen viser Bokken Lasson med sin lutt, og var en gave til Oslo by og byens borgere, gitt av skipsreder [[Anton Fredrik Klaveness (1903–1981)|Anton Fredrik Klaveness]]. Bokken var selv til stede under avdukingen 1. mai 1962. Hun mottok dessuten [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull. == Bibliografi == Bokken ga ut tre selvbiografiske bøker og flere viseutgivelser: * ''Bokken Lasson's Pierrot sange / med tegninger af Per Krogh'' ; musik af Paul Marinier, Gaston Maquis og Rudolphe Berger, Wilhelm Hansen Musik-forlag København, 1900 * ''67 viser fra det gamle Chat Noir / utgitt av Bokken Lasson'', Bokken Lasson, Jacob Dybwad, Kristiania 1920 * ''Østens smil og tårer'', Bokken Lasson, Gyldendal, 1931 * ''Slik var det dengang'', Bokken Lasson, Gyldendal, 1938 * ''Livet og lykken'', Bokken Lasson, Gyldendal, 1940 * ''Jubileumsalbum''. Samling av viser for sang og klaver, Lyche Drammen, 1947 * ''Gamle brev : op. 41 nr. 3, 1981''; Per Hjort Albertsen, Bokken Lasson, Norske komponisters forlag, 1981 == Biografi == Dr.philos. [[Anne Helgesen]] ga i 2012 ut biografien ''Bokken Lasson – Neste dag stod hun like fornøiet'' på Aschehoug forlag. Biografien fikk meget rosende omtale av anmelderne.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Tett på Bokken Lasson|publikasjon=Stikkordet nr. 1/2013 (Norsk skuespillerforbunds tidsskrift)|url=http://www.skuespillerforbund.no/images/stikkordet/Stikkordet_2013-1_web.pdf|dato=2013|forfattere=Thoralf Berg|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=|besøksdato=2018-03-28|arkiv-dato=2018-03-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180328231307/http://www.skuespillerforbund.no/images/stikkordet/Stikkordet_2013-1_web.pdf|url-status=død}}</ref> == Kunst inspirert av Bokken Lasson == «Det lille vandspand» og «Våren i Kristiania» (Columbia). === Plateutgivelse (1983) === I 1983 utkom LP-en ''Chat Noir og norsk revyhistorie'', som inneholder Bokken Lassons innspilling av «[[Tuppen og Lillemor]]» fra 1912. === Radioteater (2000) === I 2000 hadde [[NRK]] [[P2]] urpremiere på ''Bokken Lasson – sensibel suksess'', en musikkteaterforestilling for radio, av [[Ivar Tindberg]] og [[Gisle Kverndokk]]. Dette programmet vant samme år 1. pris ved [[Prix Italia]] i [[Bologna]]. ''Sensibel suksess'' er fortellingen om hva som skjer med et sensibelt menneske som vil erobre verden med en spinkel liten stemme og en like spinkel lutt til akkompagnement. Forestillingen tar i bruk elementer fra både kabaret, musikal, opera, [[hørespill]] og [[radiodokumentar]]. [[Katrine Blomstrand]] har rollen som den unge Bokken, mens [[Kari Simonsen]] er den aldrende Bokken. [[Åsleik Engmark]] er Bokkens stormfulle, russiske elsker og ektemann Mischa (i et kortvarig ekteskap), og [[Marit Synnøve Berg]] er Bokkens søster Alexandra. I forestillingen sier Bokken Lasson: «Alt jeg forteller er sant, men jeg forteller ikke alt som er sant». Musikken er ved [[Kringkastingsorkestret]], og forestillingen er utgitt på CD av [[Grappa (plateselskap)|Grappa]]. === ''Chat Noirs skygger'' (2016) === I 2016 realiserte Bokken Lassons biograf [[Anne Helgesen]] drømmen om å gjenfortelle historien om Bokken Lasson på scenen. Helgesen driver [[Kattas Figurteater Ensemble]], og engasjerte sangeren [[Hilde Louise Asbjørnsen]] til å illudere Bokken Lasson. Med Asbjørnsen som frontfigur foran en skjerm der historien ble illustrert ved hjelp av skyggespill, og til akkompagnement av [[Marinemusikken|Kongelige Norske Marines Musikkorps (Marinemusikken i Horten)]], hadde forestillingen urpremiere i oktober 2016.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Distriktsnyheter Østafjells|publikasjon=|url=https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestafjells/DKTE99053116/31-05-2016|dato=2016-05-31|forfattere=|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-01-06|sitat=Teaterleder Anne Helgesen / sanger Hilde Louise Asbjørnsen : "Chat Noirs skygger" (Bokken Lasson)}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tb.no/kultur/notteroy-kulturhus/vestfold/caroline-hadde-sa-mange-kjarlighetssorger-men-sluttet-aldri-a-tro-pa-kjarligheten/s/5-76-378307|tittel=Tønsbergs Blad - Caroline hadde så mange kjærlighetssorger, men sluttet aldri å tro på kjærligheten|besøksdato=2018-01-06|forfattere=|dato=2016-09-20|språk=no|verk=www.tb.no|forlag=|sitat=Som en skygge dukker hun opp på Nøtterøy, legenden Bokken Lasson, i slutten av oktober via forestillingen «Chat Noirs skygger». / – Vi er veldig stolte av høstens satsing, den største produksjonen Kattas Figurteater Ensemble noen gang har laget, sier en forventningsfull leder Anne Helgesen. Hun og utøverne er i full gang med prøvene, som foregår på Nøtterøy kulturhus. 24. oktober er det duket for premiere på Bølgen kulturhus i Larvik, dagen etter forestilling i Bakkenteigen kulturhus og på Nøtterøy 26. oktober. / Pressen var invitert til å ta en titt inn i skyggenes magiske landskap denne uka, hvor Norges første kvinnelige grammofonstjerne, Bokken Lasson (Caroline Lasson) får nytt liv, både som skygge og som en naturtro dukkekopi. Men først og fremst gjennom artisten Hilde Louise Asbjørnsens nytolkning av den sagnomsuste divaens repertoar.}}</ref> == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielt nettsted}} * {{Filmperson}} * {{språkikon|de}} [http://biographien.kulturimpuls.org/detail.php?&id=1120 Biografi Bokken Lasson på tysk.]{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }} * {{språkikon|no}} [http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006051811365827486381 Biografi i ''Norsk pop- og rockleksikon'' fra 2005] * {{språkikon|no}} [http://www.nrk.no/programmer/radio/radioteatret/p2_teatret/91759.html Kort omtale på NRKs nettsider] {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Lasson, Bokken}} [[Kategori:Norske sangere]] [[Kategori:Norske visesangere]] [[Kategori:Sopraner]] [[Kategori:Norske antroposofer]] [[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]] [[Kategori:Personer fra Oslo]] [[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]] [[Kategori:Alumni fra Hartvig Nissens skole]] [[Kategori:Dybwad (slekt)]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Bokken Lasson
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Filmperson
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks musiker
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Offisielt nettsted
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Filmperson
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon