Redigerer Bogstad gård

{{Infoboks arkitektur
| bilde = Bogstad gard 27may2005.jpg
| dato = 
| byline = J. P. Fagerback
| bildetekst = Bogstad gård
| sted = [[Bogstad]] vest i [[Oslo]]
| byggeår = 1772 – 1792
| endringer = 
| periode = 1537 –
| arkitekt = 
| teknikk = 
| materiale = Mur på tre
| mål = 130
| tårn = 
| portal = 
| rom = 
| dekor = 
| diverse = 
| kategori = Bogstad gård
}}
'''Bogstad gård''' er en tidligere stor [[Akergårdene|akergård]] i [[Sørkedalen]] i [[Oslo]], ved [[Bogstadvannet]], som i sin tid var sentrum for det såkalte [[Nordmarka#Historie|Nordmarksgodset]].

== Tidlig historie ==
Bogstad var i utgangspunktet en mindre [[gård|bondegård]], og er fra [[14. århundre|1300-tallet]] kjent som [[krongods|klostergods]] under [[Cistercienserordenen|cistercienserne]] på [[Hovedøya]]. Etter [[reformasjonen]] ble gården inndratt under [[Kronen]]. I 1649 kom Bogstad, flere andre gårder i Sørkedalen og lasteplassen [[Vækerø gård|Vækerø]] i Morten Lauritzen "Ugles" eie. Han var [[sorenskriver]] i [[Aker]], senere slotts[[fogd]] og fra 1648 [[rådmann]] i [[Oslo|Christiania]]. Morten Lauritzens datter [[Anne Mortensdatter]] ble gift med [[Peder Nielsen Leuch]], som startet som [[skredder]]svenn men endte som velstående trelasthandler. 

[[Fil:WestyeParrEgeberg-OB.F08516g.jpg|thumb|[[Westye Parr Egeberg]] (1877 – 1959) og Nini Wedel-Jarlsberg (1880 – 1945) bodde her fra 1916 til 1948.]]

Gården var deretter eid av deres sønn [[Morten Leuch d.e.]] (1665 – 1717), og hans enke Karen Müller (1670 – 1756) drev gården frem til sin død. Deres barnebarn [[Morten Leuch]] d.y. (1732 – 68) overtok gården i 1757. Han var barnløs, og gården ble i 1773 solgt til [[Peder Anker]], som var gift med Anna Elisabeth Cold (1749 – 1803). Hun var [[pleiedatter]] av Morten Leuch d.y. og hans hustru [[Mathia Collett|Mathia, f. Collett]] (1737 – 1801). Peder Ankers eneste datter, Karen, ble gift med grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]], som overtok gården. Den ble deretter eid av sønnen baron [[Herman Wedel-Jarlsberg (1818–1888)|Herman Wedel-Jarlsberg (1818 – 1888)]]. 

Leuchfamilien utvidet gården og gjorde den til sentrum for [[Nordmarksgodset]]. [[Morten Leuch]] oppførte midtpartiet i hovedbygningen, og gården ble ytterligere utvidet av [[Peder Anker]], som gav den sitt nåværende slottspreg, og hans svigersønn grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]]. Peder Ankers bror [[Bernt Anker]] eide [[Frogner Hovedgård]] og begge gjennomførte lignende utvidelser av bygningene. Bygningen er bygget i tre, men med utvendig murpuss, noe som ble benyttet for å gi bygningen et mer eksklusivt preg. 

Den engelske presten Richard Carter Smith besøkte grev Wedel på Bogstad i 1838: «Bogstad ligger vakkert til på en halvøy i en liten innsjø som er omkranset av skog. I bakgrunnen hever høye skogbevokste åser seg. Med litt engelsk smak og orden kunne dette bli et vakkert sted. Uansett hvor imponerende slik bygninger virker her på grunn av sin størrelse, så er detaljene utendørs slurvet og mangelfullt utført.»<ref>Smith, Richard Carter: Reise i Norge 1838. (Oversatt fra håndskrevet manuskript.) Universitetsforlaget 1976, s.80.</ref>

==Gården og parken etter 1900==
Herman Wedel-Jarlsbergs sønnedatter, Nini Wedel-Jarlsberg (1880 – 1945), var gift med [[Westye Parr Egeberg]]. Hun arvet Bogstad etter sin far i 1914 og flyttet inn på Bogstad i 1916 med sin mann og deres tre døtre. I 1955 opprettet Nini Egebergs arvinger Bogstad Stiftelse som innbefatter hovedhuset med innbo, gårdsbygningene og 130 dekar park. Skog og jord ble solgt til Oslo kommune. 

Bygningsmassen med inventar eies i dag av Bogstad Stiftelse, og [[Norsk Folkemuseum]] har forvaltningsansvar. Oslo kommune ved [[Oslo bymiljøetat|Bymiljøetaten]] driver besøksgård i anlegget. Parken på 130 dekar er en av landets eldste lanskapsparker og inneholder også rester av en barokkhage fra tidlig 1700-tall. 

I 2006 ble det felt ca. 150 trær i parken og disse ble erstattet med trær og busker med utgangspunkt i Peder Ankers plantelister, blant andre [[magnoliaslekten|magnolia]], [[tulipantre]], [[valnøtt]], [[syrin|parksyrin]] og [[greplyng|kalmia]]. Tre karpedammer ble gjenskapt, og det ble gjort hagearkeologiske undersøkelser og arkivstudier. Den gjenskapte parken ble åpnet i 2008.<ref>«Parken på Bogstad er gjenskapt.» ''park & anlegg'' 7/2008, side 4.</ref>

==Kulturminne==
Bogstad gård er et [[Fredning (kulturminnevern)|fredet kulturminne]] og har nummer [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=86176 86176] i [[Riksantikvaren]]s kulturminnebase. Fredningen ble kraftig utvidet 28. november 2014 i forbindelse med [[Grunnlovsjubileet i Norge 2014|Grunnlovsjubileet i 2014]] og inkluderer hele gårdsanlegget, parken, alle med portnerstuer, husmannsplasser og veier.

== Galleri Østfløyen ==
Bogstad Gårds viktigste attraksjon er hovedbygningen med autentiske interiører fra familien som bodde her. I september 2022 åpnet et helt nytt utstillingslokale som har fått navnet Galleri Østfløyen. Her skal det vises kuraterte utstillinger. <gallery mode="packed"> 
Fil:Bogstad_winter2.jpg|Skøyteløp ved Bogstad Gård.{{byline|Erlend  Bjørtvedt.}}
File:Parken på Bogstad gård sett fra verandaen i 2. etasje på hovedbygningen.jpg|Parken sett fra verandaen i 2. etasje på hovedbygningen, med lysthuset og Bogstadvannet.{{byline|Helge Høifødt.}}
File:Lysthuset i parken på Bogstad gård.jpg|Lysthuset, det opprinnelige reist av Peder Anker, dette ferdig i 2014.{{byline|Helge Høifødt.}}
File:Bogstad gård uthusfløyen sett fra hovedbygningen.jpg|Uthusfløyen sett fra hovedbygningen.{{byline|Helge Høifødt.}}
File:Bogstad gård parken med dammene.jpg|Parken med dammene.{{byline|Helge Høifødt.}}
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Truls Aslaksby|Aslaksby, Truls]] (2014): ''Peder Anker og Bogstad gård ''i [[Jørn Holme]] (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, ''Cappelen Damm, s. 156 flg.
*[[Madeleine von Essen|von Essen, Madeleine]] (2009): ''Bogstad park og hager til nytte og behag'', Aschehoug.
* von Essen, Madeleine m. fl.: ''Fangen på Bogstad'', Messel Forlag, Oslo 2014, 222 s.,  ISBN 978-82-7631-120-4
*[[Bård Frydenlund|Frydenlund, Bård]] (2009): ''Stormannen Peder Anker'', Aschehoug.
*Grimstad, Sverre : ''Nordmarka – merker og mysterier''. Andresen og Butenschøn Oslo 2008. ISBN 978-82-7981-053-7
*[[Carsten Hopstock|Hopstock, Carsten]] (1997): ''Et storgods gjennom 300 år.'', 2 bind, Oslo.
*[[Lars Roede|Roede,Lars]]: ''[http://www.trykksakdesign.no/pdf/bokerOgHefter/To%20garder%20Bogstad.pdf To gårder – to brødre. Mye om Frogner og litt om Bogstad]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}'', Bogstad Stiftelse, 2010. ISBN 978-82-92865-03-3 (om [[Frogner hovedgård]] og Bogstad gård, og brødrene [[Bernt Anker]] og [[Peder Anker]])
* {{ Kilde bok | forfatter = Welle-Strand, Erling (1916-2013) | utgivelsesår = 1974 | tittel = Museums in Norway | isbn = 8271770039 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Royal Ministry of Foreign Affairs | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041206034 | side = }}

==Eksterne lenker==
* [http://www.bogstad.no/ Bogstad Gård, offisielt nettsted]
* {{Kulturminne|86176}}
* [http://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nyheter/Bogstad-fredet Om fredningen av Bogstad gård på Riksantikvarens nettsider]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Herregårder i Norge]]
[[Kategori:Gårder i Oslo]]
[[Kategori:Kulturminner i Marka (Oslo)]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Oslo]]