Redigerer Boeing X-51

{{Infoboks fly
|navn=Boeing X-51
|bilde=X51waverider.jpg
|bildetekst=Kunsnerisk fremstilling av X-51
|type=Eksperimentfly
|produsentnavn=[[Boeing]]
|designetav=
|første-flyvning=Mai 2010
|introdusert=
|utfaset=
|status=Avsluttet
|hovedbrukere=[[USAF]], [[Defense Advanced Research Projects Agency|DARPA]]
|flerebrukere=
|produsert-mellomår=
|antall-produsert= 4
|enhetspris=
|forrigemodell=
|nestemodell=}}
'''Boeing X-51 «WaveRider»''' er et eksperimentelt ubemannet fjernstyrt fly designet av [[Boeing]] Phantom Works på oppdrag fra [[USA]]s flyvåpen [[USAF]] ved AFRL ('''''A'''ir '''F'''orce '''R'''esearch '''L'''aboratory'') og [[Defense Advanced Research Projects Agency|DARPA]] ('''''D'''efense '''A'''dvanced '''R'''esearch '''P'''rojects '''A'''gency''). X-51 skal videreføre forskningen på hypersoniske [[scramjet]]motorer som ble innledet av [[NASA]] med [[NASA X-43|X-43]]. Den første testflyvningen ble gjennomført i mai 2010. Etter den fjerde testflyvningen i 2013 ble programmet avsluttet.

== Historie ==

=== Bakgrunn ===
Forskning på scramjet-prinsippet ('''''S'''upersonic '''C'''ombustion '''[[Ramjet]]''''') har pågått i mange år, og det foreløpige høydepunktet var NASA X-43 som satte hastighetsrekord for jetfly med [[Mach]] 9,6 i november 2004. Scramjetmotorens fortrinn sammenlignet med [[turbojet]]motoren er at den har få bevegelige deler. Scramjetmotoren forbrenner oksygen som finnes i atmosfæren, og trenger i motsetning til rakettmoren ikke medbrakt oksidant. Ulempen er først og fremst at motoren ikke virker i lave hastigheter.

=== X-51 ===
I tiden fra september 2002 til juni 2003 gjennomførte den amerikanske flymotorfabrikanten [[Pratt & Whitney]] flere bakkestester med en scramjet demonstrasjonsmotor kalt GDE-1. Testene som ble utført på oppdrag fra AFRL var vellykkede, og hastighetene som ble simulert lå mellom Mach 4,5 og 6,5.<ref>[http://hamawy.net/resume/job/www.pw.utc.com/media_center/press_releases/2004/01_jan/1-13-2004_9412818.asp.html Pratt & Whitney - Air Force Selects Pratt & Whitney and Boeing Team For the Scramjet Flight Demonstrator Program. Publisert 13. januar 2004] {{Wayback|url=http://hamawy.net/resume/job/www.pw.utc.com/media_center/press_releases/2004/01_jan/1-13-2004_9412818.asp.html |date=20150402174821 }} ''Arkivert versjon av [http://www.pw.utc.com/vgn-ext-templating/v/index.jsp?vgnextoid=1d340600f5e3c010VgnVCM1000000881000aRCRD original]'' Besøkt 20. mars 2015</ref> I januar 2004 ble Pratt & Whitney og Boeing valgt for å bygge og testfly SED-WR ('''''S'''cramjet '''E'''ngine '''D'''emonstrator-'''W'''ave'''R'''ider''). Betegnelsen X-51 ble tildelt 27. september 2005. Pratt & Whitney Rocketdyne står for utviklingen og byggingen av scramjetmotoren, mens Boeing Phantom Works skal bygge selve flykroppen og styresystemene. I tillegg skal [[Lockheed Martin]] modifisere en rakettmotor fra et ATACMS missil. Denne raketten bringer X-51 opp i hastigheten scramjetmotoren må ha for å fungere. 

Testkjøring av motoren i [[vindtunnel]]en ved NASAs Langley Research Center i Hampton, Virginia i april 2007 ga en skyvekraft som tilsvarer Mach 5,0. I mars 2008 ble motoren som skal brukes i testflyvningene sammenmontert for testkjøring og godkjennelse.<ref name="P&W"/> Motoren og flyet gjennomgikk grundige bakke-tester i 2008 og første halvdel av 2009, før den første testflyvningen i mai 2010. X-51-programmet ble avsluttet etter at den fjerde og siste testflyvningen ble gjennomført 1. mai 2013.

Kostnadsoverslagene for hele X-51-programmet ligger på omkring 200 millioner [[Amerikansk dollar|USD]].

== Formål ==
X-51 testet scramjetmotoren i [[hypersonisk]]e hastigheter over Mach 6,0. Målet med programmet er også at det skal legge grunnlaget for fremtidige fly og missiler med scramjet. Ifølge motorfabrikanten Pratt & Whitney Rocketdyne, er romfartøyer, rekognosering/angrepsfly, og missiler med ubegrenset rekkevidde noen av bruksområdene man ser for seg.<ref name="P&W">[http://hamawy.net/resume/job/www.pw.utc.com/media_center/press_releases/2008/03_mar/3-18-2008_8812771.asp.html Pratt & Whitney: Pratt & Whitney Rocketdyne Completes Assembly of Flight Clearance Scramjet for the X-51A. Publisert 18. mars 2008] {{Wayback|url=http://hamawy.net/resume/job/www.pw.utc.com/media_center/press_releases/2008/03_mar/3-18-2008_8812771.asp.html |date=20150402094917 }} ''Arkivert versjon av [http://www.pw.utc.com/vgn-ext-templating/v/index.jsp?vgnextoid=690a0050623c8110VgnVCM100000c45a529fRCRD original]'' Besøkt 20. mars 2015</ref>

== Design ==
[[Fil:X-51A Waverider under wing of B-52 (090717-F-0289B-222).jpg|miniatyr|X-51 montert under vingen på moderflyet B-52]]
I motsetning til X-43's scramjet som brukte hydrogen, skal scramjetmotoren i X-51 bruke jetdrivstoffet JP-7<ref name="P&W"/>('''''J'''et '''P'''ropellant - '''7'''''). Dette drivstoffet har høyt [[flammepunkt]] og høy termisk stabilitet (egenskapene endres lite ved temperaturforandringer). JP-7 ble opprinnelig utviklet av USAs flyvåpen for bruk i supersoniske fly, og er det samme drivstoffet som [[Lockheed SR-71 Blackbird]] brukte.<ref>[http://www.joint-line.com/jetfuel.htm Joint-Line.com - Jet Fuel] {{Wayback|url=http://www.joint-line.com/jetfuel.htm |date=20090830202759 }} Besøkt 20. mars 2015</ref> I tillegg til å forbrennes, brukes drivstoffet til å kjøle ned motoren. [[Drivstoffpumpe]]n og innsprøytingssystemet er utviklet av Pratt & Whitney, og vil ha et eget kontrollsystem.

Flyskroget og rammen er bygd av materialer som tåler de høye temperaturene hypersonisk flyvning medfører. Skroget er utformet for å mate [[sjokkbølge]]ne inn i motorens luftinntak, og på denne måten øke ytelsen.

=== Testflyvning ===
De planlagte testflyvningene starter med at X-51 og hjelperaketten blir løftet til en høyde på 10&nbsp;500 meter (35&nbsp;000 [[Fot (måleenhet)|fot]]) av et B-52 moderfly. Etter at X-51 er sluppet, sstartes hjelperaketten og bringe ekvipasjen opp i en hastighet på omkring Mach 4,5. Ved denne hastigheten startes scramjetmotoren, og hjelperaketten kobles fra. Planen er at scramjetmotoren skal brenne i minst 5 minutter, og bringe X-51 opp i en hastighet på Mach 6,5. Etter at drivstoffet (JP-7) er oppbrukt, foretar X-51 en kontrollert kræsjlanding i havet (den blir ikke gjenbrukt). Den første testflyvningen ble gjennomført 26. mai 2010. Testen varte i nesten 3 og et halvt minutt, og X-51 oppnådde en hastighet på Mach 5. Den fjerde (og foreløpig siste) testflyvningen ble gjennomført 1. mai 2013. Denne testen varte i 6 minutter, og flyet oppnådde en hastighet på Mach 5,1.<ref>[https://boeing.mediaroom.com/2013-05-03-Boeing-X-51A-WaveRider-Sets-Record-with-Successful-4th-Flight Boeing X-51A WaveRider Sets Record with Successful 4th Flight (publisert 3. mai 2013)] Besøkt 9. oktober 2024</ref>

== Spesifikasjoner ==
'''Dimensjoner'''

* '''Mannskap:''' Ubemannet
* '''Lengde:''' 7,37 m
* '''Høyde:''' ukjent
* '''Vekt:''' 1&nbsp;711 [[Kilogram|kg]]
*'''[[Vingespenn]]:''' ukjent m

'''Ytelse'''

* '''Motor:''' 1 stk Pratt & Whitney Rocketdyne SJX61-2 scramjetmotor
* '''Skyvekraft:''' ukjent
* '''Drivstoff:''' JP-7 (flytende drivstoff for jetmotorer)
* '''Toppfart:''' Mach 6,5+
* '''Maks operasjonshøyde:''' ukjent m (ukjent [[Fot (måleenhet)|fot]])
* '''Rekkevidde:''' ukjent

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
*[https://web.archive.org/web/20121215044332/http://www.boeing.com/defense-space/military/waverider/index.html Boeing – X-51 WaveRider] ''Arkivert versjon fra 15. desember 2012 av [http://www.boeing.com/defense-space/military/waverider/index.html original]''  <small>Besøkt 20. mars 2015</small>


{{X-fly}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Eksperimentelle fly]]
[[Kategori:Boeing-luftfartøy|X-51]]
[[Kategori:Enmotors jetdrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Luftfartøy med hjelperakettmotorer]]