Redigerer Bodil Biørn

{{Infoboks biografi
|bilde=Bodil Biørn - PA 0699 U 35 268.jpg
|bildetekst=Portrett av Bodil Catharina Biørn, fra [[Telemark Museum]]
}}
'''Bodil Catharina Biørn''' (født [[27. januar]] [[1871]] i [[Kragerø]], død [[22. juli]] [[1960]] i [[Oslo]], armensk transkripsjon: Բոդիլ Բիորն) var en [[Norge|norsk]] [[misjonær]], hjelpearbeider, [[sykepleier]] og [[jordmor]]. Hun var [[misjonær]] i [[det osmanske rike]] (de østlige deler av dagens [[Tyrkia]]) og vitne til [[folkemordet på armenerne]].
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Slekten stammet fra gården Bjørnebo på [[Føynland]] ved [[Nøtterøy]]. På Bjørnebo bodde det mot slutten av 1500-tallet en [[leilending]] som het Ole, etterfulgt av sønnen Henrik Olsen Bjørnebo (ca. 1587–1670). Henriks yngste sønn, Povel eller Poul, dro til sjøs, men bosatte seg i Kragerø før 1665, og slekten la seg etter hvert opp formue på [[trelasthandel]], skipsbygging og [[rederi]]virksomhet. Familiens hus er i dag Kragerø rådhus. Bodil Biørn avbrøt sin musikkutdannelse i [[Berlin]] i 25-årsalderen da hun fikk et religiøst kall fra vekkelsesbølgen som slo over Europa på 1890-tallet. Da hun hørte om forfølgelsene armenerne ble utsatt for av [[muslim]]ene i det osmanske rike, besluttet hun å dra dit for å hjelpe.<ref>[https://www.byavisatonsberg.no/bestemoren-hedret-med-frimerke/ Espen Jørgensen: «Bestemoren hedret med frimerke», 7. oktober, 2021]</ref> Hun begynte å utdanne seg til [[sykepleier]] ved [[Diakonissehuset]] i [[Kristiania]], og fullførte sykepleierutdannelsen i Tyskland i 1905 og ble sendt til utlandet av Kvinnelige Misjonsarbeidere.
[[Fil:Russian_soldiers_Sheykhalan_1915.jpg|thumb|Russiske soldater har funnet en [[massegrav]] med armenske ofre for [[folkemord]]et.]]
=== Misjonær blant armenerne i Det osmanske rike, vitne til forfølgelsene ===
Hun arbeidet først som misjonssykepleierske i Mezereh i Kharberd-provinsen i den østlige delen av dagens Tyrkia, og derfra til den osmanske byen [[Muş]] for å fortsette arbeidet som var påbegynt av tyske misjonærer. Biørn utvidet blant annet en [[poliklinikk]] til et [[hospital]] med ti sengeplasser. Hun overtok etter hvert ledelsen av stasjonen, og drev videre det [[barnehjem]] for begge kjønn. 
[[Fil:Bodil_Biørn_2021_stamp_of_Armenia.jpg|thumb|Armensk [[frimerke]] med Bodil Biørns portrett, 2021.]]
Sammen med henne var den svenske bondedatteren Alma Johansson som hadde reist ut som misjonær 21 år gammel, etter ett års utdanning ved en tysk misjonsskole. Johansson hadde først arbeidet på et barnehjem drevet av danske misjonærer med tilknytning den tyske organisasjonen ''Deutscher Hülfsbund für Christliches Liebeswerk im Orient'' («Tysk hjelpeforbund for kristelig kjærlighetsarbeid i [[orienten]]). Barnehjemmet tok inn armenske barn som ble foreldreløse under sultan [[Abd-ul-Hamid II]]s [[massakre]]r på 1890-tallet. Etter et kurs i barnepleie i [[Geneve]] gjorde Johansson tjeneste i Muş, og der traff hun Bodil Biørn. Sammen ledet de barnehjemmet, behandlet syke på en poliklinikk og gikk på hjemmebesøk. Biørn grunnla også en skole<ref>[https://folkedrab.dk/eksempler-paa-folkedrab/armenien/gerningsmaend-hjaelpearbejdere-redningsmaend/kvindelige «Kvindelige missionsarbejdere i Armenien – Maria Jacobsen, Alma Johansson og Bodil Biørn», ''folkedrab.dk]</ref> der jenter og gifte kvinner fikk lærte å lese, skrive og regne.

Volden nådde Muş, og osmanniske soldater låste barna fra Biørns og Johanssons barnehjem inne i en bygning de satte fyr på. Alle barna ble levende brent. Johansson klarte å redde lærerinnene og en av de store jentene, og tok seg deretter gjennom det krigsherjede landet på hesterygg for å orientere tyske og amerikanske [[diplomat]]er i [[Konstantinopel]] om hvordan osmanske [[soldat]]er dro armenske kvinner og barn ut i gatene og moret seg med å skyte mot og slå dem. Etter at nesten alle armenere i Muş var drept, ble Johansson og Biørn tvunget til å dra fra byen i 1915, Johansson til Sverige og Biørn til Norge i 1917, i lag med en liten armensk gutt hun hadde [[adopsjon|adoptert]]<ref>[https://folkedrab.dk/eksempler-paa-folkedrab/armenien/gerningsmaend-hjaelpearbejdere-redningsmaend/kvindelige «Kvindelige missionsarbejdere i Armenien – Maria Jacobsen, Alma Johansson og Bodil Biørn», ''folkedrab.dk]</ref>  med velsignelse fra den armenske biskopen Zaven, armensk patriark i Konstantinopel 1913-22.<ref>[https://www.academia.edu/42653798/Zaven_Der_Yeghiayan_My_Patriarchal_Memoirs Zaven Der Yeghiayan: ''My patriarchal memoirs]</ref> Gutten vokste opp i Norge, men giftet seg med en finsk jente som han fikk tre barn med.<ref>[https://www.byavisatonsberg.no/bestemoren-hedret-med-frimerke/ Espen Jørgensen: «Bestemoren hedret med frimerke», 7. oktober, 2021]</ref>

Grusomhetene dokumenterte Biørn i sin [[dagbok]] og i fotografier, som ødeleggelsen av hele den armenske bydelen hvor store deler av befolkningen, hennes nære medarbeidere og barna i barnehjemmet omkom eller ble drept. 

=== I Armenia og Syria ===
I 1921 dro hun sørover til den nyopprettede [[Armenia|armenske republikk]]. Her startet hun, med penger innsamlet i Norge, barnehjemmet ''Lusaghbyur'' i [[Gjumri|Alexandropol]] (i dag Gyumri, Armenias nest største by). Men etter at [[bolsjevik]]ene tok over, måtte hun forlate landet i 1924. Armenia var blitt en del av [[Sovjetunionen]] som ikke tillot kristne organisasjoner å drive barnehjem og misjonering. Så dro hun til [[Syria]] og [[Libanon]] og de store flyktningeleirene der for armenske overlevende. I 1934 flyttet hun hjem til Norge for godt.<ref>[https://www.byavisatonsberg.no/bestemoren-hedret-med-frimerke/ Espen Jørgensen: «Bestemoren hedret med frimerke», 7. oktober, 2021]</ref>

=== Innsats for armenerne hjemmefra Norge ===
Helt til sin død fortsatte hun – gjennom innsamlinger, avisartikler og foredrag – sin humanitære innsats for å hjelpe armenske flyktninger og foreldreløse barn som hadde overlevd [[første verdenskrig]] og tvangsdeportasjonen i 1915.

== Bodil Biørns fotografier ==
Bodil Biørns fotografier fra flere tiårs opphold i Armenia og tilstøtende områder er tilgjengelige hos [[Riksarkivet]].

== Minnesmerker ==
=== Minnesmerke i Kragerø ===
Et minnesmerke over Bodil Biørn ble 29. mai 2004 avduket foran Kragerø rådhus, den såkalte «Biørn-gården».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tema: Bodil Katharina Biørn|publikasjon=Kragerøkirkene|url=https://www.kragerokirkene.no/Portals/0/B_Vi_snakkes/Blader%20PDF/2021/KMB_0121_nett.pdf|dato=2021|sider=2-13}}</ref> Bygningen hadde i sin tid tilhørt Bodil Biørns farmor, og ble overtatt av hennes foreldre da Bodil Biørn var skoleelev i Kristiania.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kv.no/5-63-26439|tittel=Hvor vokste Bodil Biørn opp?|besøksdato=2023-02-26|dato=2015-11-19|fornavn=Ulf|etternavn=Hamran|språk=no|verk=Kragerø Blad Vestmar}}</ref>

Minnesmerket er en stor sten fra [[Aleppo]] med bronserelieff og en plate med inskripsjonen
{{Sitat|Her bodde en stor norsk filantrop<br />
Misjonær Bodil Catharina Biørn<br />
Født i Kragerø<br />
27. januar 1871 – 22. juli 1960<br />
Hun viet sitt liv til hjelp for armenske flyktninger og foreldreløse barn som overlevde det ottomanske folkemordet i begynnelsen av det 20. århundre.<br />
Gitt av armenske overlevende i Aleppo.|kilde}}
Det ble skjenket til [[Kragerø kommune]] av en gruppe armenere, i samarbeid med Bodil Biørns sønnesønn Jussi Flemming Biørn, med armensk far og finsk mor, i takknemlighet over Bodil Biørns innsats i Armenia for å hjelpe befolkningen der under den ottomanske tvangsdeporteringen. I 2021 ble hun også hedret med et [[frimerke]] i Armenia.<ref>[https://www.byavisatonsberg.no/bestemoren-hedret-med-frimerke/ Espen Jørgensen: «Bestemoren hedret med frimerke», 7. oktober, 2021]</ref>

=== Minneplate i Jerevan i Armenia ===
Sommeren 2008 ble det avduket en minneplate over Bodil Biørn ved ''The Armenian Genocide Museum-Institute'' i [[Jerevan]].

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* [http://www.arkivverket.no/webfelles/armenia/bodil.html ''Historien om Bodil Biørn''], nettsider på Riksarkivets nettsted 
* ''Med Guds blikk i Armenia'', artikkel publisert 2. august 2009 på forskning.no av journalist Mia Kolbjørnsen
* Inger Marie Okkenhaug: ''En norsk filantrop. Bodil Biørn og armenerne 1905-1934'', Portal förlag 2016
* Svante Lundgren & al: ''Folkmord, flyktingar och fortlevnad. Tre skandinaviska kvinnors arbete för armeniska kvinnor och barn'', Artos förlag 2020

== Eksterne lenker ==
* [https://forskning.no/partner-religion-universitetet-i-bergen/med-guds-blikk-i-armenia/907951 «Med Guds blikk i Armenia»], artikkel fra [[forskning.no]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Biørn, Bodil}}
[[Kategori:Norske misjonærer]]
[[Kategori:Lutherske misjonærer]]
[[Kategori:Misjonærer i Armenia]]
[[Kategori:Misjonærer i Syria]]
[[Kategori:Norske sykepleiere]]
[[Kategori:Personer fra Kragerø kommune]]