Redigerer Bodø

{{Andrebetydninger}}
{{Infoboks norsk kommune
| navn = Bodø <br/><small>{{Språk|smj|Bådåddjo}}</small>
| høyeste_topp = [[Lurfjelltind]] (1284 moh.)<ref name=Kartverket/>
| ordførernavn = [[Odd Emil Ingebrigtsen]]
| ordførerparti = [[Høyre]]
| ordførerår = 2023–
| varaordførernavn = [[Ida Gudding Johnsen]]
| varaordførerparti = [[Venstre]]
| varaordførerår = 2023–
}}
'''Bodø''' ([[lulesamisk]]: ''Bådåddjo''; [[pitesamisk]]: ''Buvvda'') er en [[Liste over norske byer|by]] og [[Norges kommuner|kommune]] i [[landskap]]et [[Salten]] i [[Nordland]] [[Norges fylker|fylke]]. Bodø er Nordlands største by og kommune målt etter antall innbyggere, og er administrasjonssenter i [[Nordland]] fylke.

I [[Nord-Norge]] har kun [[Tromsø|Tromsø kommune]] større folketall, mens Bodø er det mest folkerike [[Tettsted|byen/tettstedet]] i landsdelen. Byen Bodø har {{Tettsted|Bodø}} innbyggere per {{Tettsted|d|ref}} og er således kun såvidt større enn Nord-Norges nest største, [[Tromsø (by)|Tromsø]]. [[Bodøregionen]] dekker kommunene Bodø, [[Gildeskål]] og [[Beiarn]]. Den hadde {{formatnum:{{Bek|M1804}}}} innbyggere per {{Bek|d}},{{Bek|ref}} og er dermed Norges 15. mest befolkede byregion.

Bodø kommune ligger sentralt midt i fylket og ute ved kysten. Bodø er en del av landskapet og regionen [[Salten]], som dekker ni kommuner. Fem av disse grenser til Bodø. [[Sørfold]] ligger nordøst for Bodø, [[Fauske]] grenser i øst, [[Saltdal]] ligger mot sørvest, mens [[Beiarn]] og [[Gildeskål]] grenser begge mot Bodøs sørlige kommunegrense. I nord har Bodø også en marin grense til [[Steigen]] over [[Folda (Nordland)|Folda]]. Den sentrale delen av kommunen ligger på [[Bodøhalvøya]]. Nord for denne ligger [[Kjerringøy]], mens [[Tverlandet]], [[Saltstraumen]] og [[Skjerstad]] ligger sør i kommunen. Disse har hvert sitt folkevalgte lokalstyre.
 
Bodøs historie strekker seg tilbake til [[steinalderen]] da stabile fiskefangster gjorde [[Saltstraumen]] til Bodøs eldste bosetning. Det som er indre by idag har vært strandområder. Da vannet trakk seg tilbake, ble de store flate områdene ytterst på Bodøhalvøya gradvis omgjort til dyrka mark.<ref name="ronvikjordene">{{Kilde www|tittel= Framtidig bruk av Rønvikjordene |utgiver= Landbruks- og matdepartementet |url=http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/Brosjyrer_veiledere_rapporter/Rapport_Bodin_Vaagones_070409.pdf }}</ref> Det stabile fisket bidro til at Bodø fikk bystatus [[20. mai]] [[1816]].<ref name="bodøs-historie-borgerportalen">{{Kilde www |tittel=Bodøs historie |utgiver=Bodø kommune |url=http://bodo.kommune.no/bodoes-historie/category4183.html |besøksdato=14. august 2013 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130709160341/http://bodo.kommune.no/bodoes-historie/category4183.html |arkivdato=2013-07-09 |url-status=død }}</ref> Dette var for å skape en [[kjøpstad]] i nærheten av [[Lofoten]], slik at fisken ikke måtte gå gjennom [[Bergen]] først, som foreløpig hadde et monopol på saltvannsfiskeriet.<ref name="bh1800">{{Kilde www|tittel=1800-tallet |utgiver=Bodø kommune, ''Historien om Bodø'' |url=http://bodohistorie.no/nor/historien-om-bodo-1/historisk-tidslinje-/1800_tallet |besøksdato=14. august 2013 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131101004514/http://bodohistorie.no/nor/historien-om-bodo-1/historisk-tidslinje-/1800_tallet |arkivdato=2013-11-01 }}</ref> Først i [[1860-årene]], da sildefisket kom, ble Bodø en merkbar by på norgeskartet. Bodø ble gjenreist etter andre verdenskrig, og tettbebyggelsen har siden vokst betydelig utover det tradisjonelle sentrumsområdet. Det meste av boligbyggingen har siden 1960-årene funnet sted østover langs [[riksvei 80]] og omkring ti kilometer østover fra sentrum. Her ligger blant annet bydelene Hunstad og Mørkved som har egne bydelssentra, men som ennå i stor grad har preg av forsteder eller sovebyer. Etter hvert har byen også vokst langs en akse nordover mot [[Kjerringøy]], slik som tettstedsbebyggelsen i [[Skivika bydel|Skivika]] og [[Løpsmark bydel|Løpsmarka]]. [[Løding]] er Bodøs nest største tettsted, og ligger 15 kilometer øst for sentrum, innerst på halvøya [[Tverlandet]].

I senere tid har Bodøs næringsliv blitt mindre basert på fiskeri, selv om det fortsatt er en viktig næring, og har gått mer over på forretningsrelaterte bedrifter og administrering. [[Bodø Næringsforum]] hadde i 2013 rundt 250 registrerte medlemsbedrifter.<ref name="bodø-næringsforum-om">{{Kilde www|tittel= Om Bodø Næringsforum |utgiver=Bodø Næringsforum |url=http://www.bnf.no/?ac_id=8&PHPSESSID=bdd71e1c38fbd682aef9dd086b1e2099 |besøksdato=14. august 2013 }}</ref> Blant de største arbeidsplassene er [[Nordland fylkeskommune]], [[Nordlandssykehuset]] og [[Nord universitet]]. Bodø er også sete for en rekke nasjonale, regionale og lokale bedrifter innen offentlig og privat sektor, blant annet [[Statsforvalteren i Nordland]], [[Nordland politidistrikt]], [[Salten tingrett]] og [[Salten Brann IKS]].<ref name="politidistrikt">{{Kilde www |tittel=Nordland politidistrikt |utgiver=Nordland politidistrikt |url=https://www.politi.no/om/organisasjonen/politidistrikter/nordland/ |besøksdato=17. juli 2017 }}</ref><ref name="salten-brann">{{Kilde www |tittel=Hovedsiden |utgiver=Salten Brann IKS |url=http://saltenbranniks.no/index.php?id=hovedsiden |besøksdato=14. august 2013 |arkiv-dato=2013-09-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130922082012/http://saltenbranniks.no/index.php?id=hovedsiden |url-status=yes }}</ref>

== Navn og etymologi ==
[[Fil:Vatnvatnet.jpg|thumb|Vatnvatnet er Bodøs tredje største innsjø og er skapt av isbreer. Typisk nordlandsk terreng er skogkledde daler som ender opp i fjorder eller innsjøer. Terrenget rundt består av åser med berggrunn.{{Byline|Lars Røed Hansen}}]]
Navnet Bodø dukket først opp i det 16. århundre som et len under lensherresetet Bodøgård, som ligger om lag tre kilometer sørøst for dagens sentrum, i [[Bodøsjøen bydel]]. Det gammelnorske navnet på denne gården var Bodin, som trolig er sammensatt av det gammelnorske boði «båe, undervannsskjær», etter båene i viken utenfor Bodøsjøen, som er gårdens nauststed, og vin, som kan oversettes med «havnegang, eller grasslette». I så fall betyr Bodin «grassletta ved båe-vika». Dette navnet, som ble uttalt «Bådin», med trykk på å-en og tonefall som i «Karin», utviklet seg i folkemålet til Bòddøya («Båddøya»). Bodø er en fordanskning av den formen. En annen etymologisk tolkning kan være at navnet kommer fra ordet Bodeiar, som betyr øya med boder. Øya kan i denne sammenheng tolkes som Bodøhalvøya, mens boder opprinnelig var synonymt med hus. Oversettelsen blir da den bebygde halvøya.<ref name="hurtigruten-bodø">{{Kilde www |tittel= Reiseinfo Bodø |utgiver= Hurtigruten |url= http://www.hurtigruten.no/Distansereiser/Havner/Bodo/ |besøksdato= 14. august 2013 |url-status=død |arkivurl= https://web.archive.org/web/20130702053357/http://www.hurtigruten.no/Distansereiser/Havner/Bodo/ |arkivdato= 2013-07-02 }}</ref>

Bodø ligger i grenseområdet mellom det pitesamiske og lulesamiske språkområdet, og har derfor også navn på begge disse språkene. På [[pitesamisk]] kalles byen Buvvda, som betyr bod.<ref>BidumBágo</ref> Navnet viser til salgsaktiviteten på Hundholmen i Bodø. På [[lulesamisk]] brukes Bådåddjo.<ref>{{Kilde www|url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/926688|tittel=Stedsnamn faktaark - for søk på stedsnavn og tilhørende fakta|besøksdato=2023-07-24|verk=stadnamn.kartverket.no}}</ref> Navnet er en omforming av det norske navnet der endelsen åddjo betyr øy. Det lulesamiske navnet finnes også i en [[nordsamisk]] variant Budejju. På [[kvensk]] heter byen Putoija.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/9333|tittel=Kvenske stedsnavn|besøksdato=2023-07-24|verk=www.kvenskestedsnavn.no}}</ref>

== Naturgitte forhold ==
=== Geografi ===
Bodø, som ligger ytterst på en halvøy ut mot [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]], har hatt en strategisk viktig posisjon innenfor fiskeriet og kystvirksomheten. Bodø har på den måten blitt et naturlig knutepunkt mellom havet og de omkringliggende grendene. Denne plasseringen bidro også til å gi Bodø kjøpstadrettigheter tidlige på attenhundretallet og var med på å gjøre Bodø til det viktige senteret byen er i dag.

[[Fil:Saltstraumen quiet.JPG|thumb|Saltstraumen. [[Børvasstindan]] i bakgrunnen{{Byline|Guttorm Raknes}}]]
Som resten av [[Nordland]], dominerer [[fjord]]er og [[fjell]] kommunen, med flate og dyrkbare arealer langs kyststripa, samt i daler skapt av isbreer fra [[siste istid]]. I nord avgrenses Bodø av [[Sørfolda]], mens grensen i sør går langs fjellområdene sør for [[Saltenfjorden]]-[[Skjerstadfjorden]], som også splitter kommunen geografisk i to deler. Innenfor kommunegrensene ligger også [[Misværfjorden]] og [[Misværdalen]], som den sørlige enden på kommunen. Øst for byen deles [[Bodøhalvøya]] i to av [[Vatnvatnet]], noe som har skapt en tilnærmet flat dal helt fra [[Hopen (Bodø)|Hopen]] ved [[Tverlandet]] og nordover til [[Sørfjorden (Bodø)|Sørfjorden]]. Rett nordøst for Vatnvatnet ligger [[Heggmovatnet]]. Det største er [[Gjømmervatnet]], sør i kommunen, mens det bynære [[Soløyvatnet]] er nest størst. Området rundt Soløyvatnet er preget av lange og skogkledde åser, som danner [[Bodømarka]], som kan avgrenses mot [[Rønvik bydel]] i vest. Dette er et populært friluftsliv- og rekreasjonsområde. [[Saltstraumen]], som er verdens sterkeste [[tidevannsstrøm]], er sør i kommunen. Et kjent motiv er [[Saltstraumen bru]] med [[Børvasstindan]] i bakgrunnen. Bodø har også verdens tetteste populasjon av [[havørn]].

=== Geologi ===
[[Fil:Flekkeroy south IMG 3428 belteviga geology.JPG|thumb|[[Gneis]] er en vanlig bergart i Bodø{{Byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
Bodøs geologiske underlag deles i grove trekk i to. Mesteparten av kommunen er dekt av [[Metamorfe bergarter|metamorfe]] og [[Magmatisk bergart|magmatiske bergarter]], mens vi finner unntakene helt øst på kommunens del av [[Bodøhalvøya]], samt [[Landegode]], [[Helligvær]] og de andre øyene i [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]].<ref name="geologisk-kart-norge">{{Kilde www|tittel=Forenklet berggrunnskart over Norge |utgiver=Norges geologiske undersøkelse |url=http://www.ngu.no/upload/Norges%20geologi/Berggrunn/Norge%20berggrunn_stor.jpg |besøksdato=6. november 2013 }}</ref> Her finner vi i stedet [[grunnfjell]] påvirket av [[den kaledonske fjellkjede]],<ref name="geologisk-kart-norge" /> som en gang var en [[fjellkjede]] som oppsto ved [[fjellkjedefolding]] da [[Europa]] og [[Nord-Amerika]] kolliderte, for mer enn 400 millioner år siden.<ref name="snl-kaledonske-fjellkjede">{{Kilde www|tittel=Kaledonske fjellkjede |utgiver=Store norske leksikon |url=http://snl.no/Kaledonske_fjellkjede |besøksdato=6. november 2013 }}</ref> Disse to hovedgruppene av bergarter er de som dominerer [[Norges kystlinje|norskekysten]] mellom [[Sogn og Fjordane]] i sør og [[Troms]] i nord.<ref name="geologisk-kart-norge" />

Mer detaljert består byen og [[Bodømarka]] i all hovedsak av [[glimmerskifer]] av [[kalk]], mens vi lenger øst på halvøya finner [[sandstein]], [[ryolitt]] og [[gneis]], der vi også finner sistnevnte øst på [[Tverlandet|Tverlandshalvøya]]<ref name="berggrunnkart">{{Kilde www|tittel=Berggrunnkart over Norge |utgiver=Norges geologiske undersøkelse |url=http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ |besøksdato=6. november 2013 }}</ref>

Vestre Tverlandet, [[Saltstraumen]] og området sør for dette har mange bergarter. Det er størst forekomst av gneis, [[granitt]] og [[kalkspat]].<ref name="berggrunnkart" />

[[Skjerstad|Skjerstad kommunedel]] har et mangfoldig geologisk underlag, med bergartene gneis, [[sedimentære bergarter]], kalkspat, granitt og [[kvartsdioritt]].<ref name="berggrunnkart" />

Nord i kommunen er [[kvartsitt]] og kalkglimmerskifer vanligst. [[Landegode]] og [[Helligvær]] består av ulike innslag av gneis, mens [[Bliksvær]] består av granitt.<ref name="berggrunnkart" />

=== Klima ===
[[File:Landegode2010.jpg|thumb|Midnattssola lyser fra bak [[Landegode]], som kan ses mellom 30. mai og 12. juli. Legg merke til den lyse himmelfargen bak skyene.]]
Bodø har et [[Maritimt klima#Subarktisk maritimt klima|subarktisk maritimt klima]], og ligger rett nord for grensen til [[temperert klima]]. Klimaet er et av de mer sjeldnere klima, siden lignende klimaer kun finnes langs kysten i [[Nord-Europa]] og på sørsiden av [[Alaska]]. De fleste områdene med subarktisk klima ligger som oftest i en såpass lang avstand fra kysten at klimaet ikke blir påvirket av [[havstrøm]]mer og lignende, gjerne mellom 50° og 70°N. Dette gir lange og kalde vintre, og korte, men varme somrer. Det spesielle subarktiske maritime klimaet gir mildere somre, og en vintertemperatur ikke langt under null grader slik at jordbruk er fysisk mulig i regionen på grunn av [[Golfstrømmen]].

Bodø er kjent for sin sterke vind. Vinden kommer vanligvis fra vest og sørvest, før den treffer Bodø. Unntaket er om vinteren, da østavind dominerer rundt halvparten av årstiden. Fallvind er også et kjent fenomen ved de bratte fjellstupene rundt om i kommunen. Statistikk viser at det er mest vind i Bodø om høsten og vinteren, mens våren og sommeren er mer vindstille. [[Januar]] er den måneden med mest [[kuling]] og [[storm]], mens [[juli|juli måned]] er i motsatt ende av skalaen.

Bodø ligger nord for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]] og har midnattssol i perioden [[30. mai]] til [[12. juli]], selv om hele solskiven er over horisonten ved midnatt i perioden [[3. juni]] til [[8. juli]]. Lyse netter, som er definert når solskiven er under 18 grader under horisonten, finnes i perioden [[2. april]] til [[10. september]].

Bodø har offisielt ikke mørketid, men fjell sørvest for byen gjør at solen er borte i perioden [[1. desember]] til [[10. januar]]. De to sistnevnte datoene er anslått, og kan variere fra år til år. Grunnen til at Bodø har midnattssol, men ikke mørketid, er på grunn av lysbrytningen gjennom [[atmosfæren]]. Brytningen av sollyset sørger for at lyset bøyes. Selv om sola er under horisonten, vil den lyse på Bodø.<ref name="yr-mørketid">{{Kilde www |tittel=Derfor er det ikke mørketid i Bodø |utgiver=yr.no |url=http://www.yr.no/nyheter/1.10859437 |besøksdato=22. oktober 2013 |arkiv-dato=2013-10-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131023060856/http://www.yr.no/nyheter/1.10859437 |url-status=død }}</ref>

{{Klimatabell|
   |open=yes
   |sted= Bodø (Bodø lufthavn){{efn|Værstasjonen som ligger nærmest punktet {{{1|Bodø}}} er Bodø lufthavn, som ligger {{{2|1,9}}} kilometer sørvest. Målingene startet i januar 1961, men har ikke hatt værobservasjoner i enkelte perioder. 
}}
   |dataperiode=1953–2012
   |Jan normal C= -2.2
   |Feb normal C= -2.0
   |Mar normal C= -0.6
   |Apr normal C= 2.5
   |Mai normal C= 7.2
   |Jun normal C= 10.4
   |Jul normal C= 12.5
   |Aug normal C= 12.3
   |Sep normal C= 9.0
   |Okt normal C= 5.3
   |Nov normal C= 1.2
   |Des normal C= -1.2
   |Jan maks C= 0.7
   |Feb maks C= -0.1
   |Mar maks C= 1.5
   |Apr maks C= 5.3
   |Mai maks C= 9.3
   |Jun maks C= 12.7
   |Jul maks C= 15.6
   |Aug maks C= 14.9
   |Sep maks C= 11.6
   |Okt maks C= 7.3
   |Nov maks C= 4.0
   |Des maks C= 1.7
   |Jan min C= -2.4
   |Feb min C= -3.1
   |Mar min C= -1.8
   |Apr min C= 2.0
   |Mai min C= 5.6
   |Jun min C= 9.0
   |Jul min C= 11.7
   |Aug min C= 11.2
   |Sep min C= 8.2
   |Okt min C= 4.4
   |Nov min C= 1.3
   |Des min C= -1.3
   |Jan nedbør mm= 86
   |Feb nedbør mm= 64
   |Mar nedbør mm= 68
   |Apr nedbør mm= 52
   |Mai nedbør mm= 46
   |Jun nedbør mm= 54
   |Jul nedbør mm= 92
   |Aug nedbør mm= 88
   |Sep nedbør mm= 123
   |Okt nedbør mm= 147
   |Nov nedbør mm= 100
   |Des nedbør mm= 100
   |kilde= [http://www.ssb.no/emner/00/minifakta/no/source/tab0701.html SSB: Luftens temperatur, gjennomsnitt 1961–1990] [http://www.ssb.no/aarbok/2011/tab/tab-026.html SSB: Årbok 2011] [http://www.storm.no/vaer/bod%C3%B8/klima storm.no]
  |år maks C=7.04|år normal C=4.53|år min C=3.73}}<noinclude>

== Samfunn ==
=== Demografi ===
[[Fil:Tettsted 7501 Bodø 2020.png|thumb|right|Tettstedet Bodø og tettstedet [[Løpsmarka]]. {{Byline|Statistisk sentralbyrå|2020|Tettstedkart over Bodø}}]]
Bodø kommune hadde 53 135 innbyggere pr. 2. kvartal 2022<ref>[https://www.ssb.no/kommunefakta/bodo Kommunefakta Bodø - Statistisk sentralbyrå]</ref> og et areal på {{formatnum:1393}}&nbsp;km², hvorav 83&nbsp;km² er [[ferskvann]].<ref name="ssb57">{{Kilde www|tittel=Statistisk årbok 2013, Tabell 57: Folkemengd og areal, etter kommune |utgiver=Statistisk sentralbyrå |url=http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-057.html }}</ref> Dette gir en befolkningstetthet på 38 innbyggere per kvadratkilometer, noe som gjør Bodø til den fjerde tettest befolkede kommunen i Nordland.<ref name="ssb57" /> Tettstedet Bodø har {{Tettsted|7501}} innbyggere pr. {{Tettsted|d|ref}} og er det største i [[Nord-Norge]]. Tettstedet Bodøs areal er på {{Areal norske tettsteder|7501}}, som gir en befolkningstetthet på {{tettstedtetthet|7501}} innbyggere per kvadratkilometer. Blant [[Liste over Norges største tettsteder|Norges 50 største tettsteder]] er Bodø det åttende tettest befolkede tettstedet, etter [[Tettstedet Oslo|Oslo]], [[Tromsdalen]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]].<ref>{{Kilde www|tittel=Tettsteders befolkning og areal |utgiver=Statistisk sentralbyrå |url=http://www.ssb.no/beftett }}</ref>

Befolkningen i tettbebyggelsen utgjør 91 % av kommunens innbyggertall. I tillegg til tettstedet Bodø finnes det tre andre tettsteder i kommunen. Disse er [[Løding]], [[Løpsmarka]] og [[Saltstraumen (tettsted)|Saltstraumen]] med henholdsvis {{Tettsted|Løding}}, {{Tettsted|Løpsmarka}} og {{Tettsted|Saltstraumen}} innbyggere pr. {{Tettsted|d|ref}}. Det tidligere administrasjonssenteret i [[Skjerstad|Skjerstad kommune]], [[Misvær]], var tidligere også regnet som et tettsted med 232 innbyggere (2012).

==== Sentrumsoner ====
De fem sentrumssonene i tettstedet Bodø, [[Bodø sentrum|bykjernen]], [[Flatvoll]], [[Stormyra (Bodø)|Stormyra]], nord på [[Alstad bydel|Alstad]] og [[Mørkved bydelssenter]], utgjør tilsammen 0,81&nbsp;km²,<ref name="ssb-sentrum">{{Kilde www|tittel=Tabell: 09281: Sentrumssoner (K) |utgiver=Statistisk sentralbyrå |url=https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=SentrumsOmrad3&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=natur-og-miljo&KortNavnWeb=arealsentrum&StatVariant=&checked=true |besøksdato=17. oktober 2013 |kommentar=Velg samtlige felt i øverste boks, og velg så «1804 Bodø» i listen over kommuner }}</ref> og har et innbyggertall på {{formatnum:2084}} personer,<ref name="ssb-sentrum" /> som gir en befolkningstetthet på {{formatnum:2573}} innbyggere per kvadratkilometer. Dette ligger rett over gjennomsnittet i tettstedet Bodø som helhet, men er langt under landsgjennomsnittet på befolkningstetthet i sentrumssoner.<ref name="flere-bor-i-sentrum">{{Kilde www|tittel=Flere bor i sentrum |utgiver=Statistisk sentralbyrå |url=http://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/flere-bor-i-sentrum |besøksdato=17. oktober 2013 }}</ref> Der er snittet, per 2003, {{formatnum:3548}} innbyggere per kvadratkilometer,<ref name="flere-bor-i-sentrum" /> noe som betyr at Bodø sentrum og de andre sentrumssonene i liten grad har preg av stor boligbebyggelse, og at det meste av bebyggelsen finnes i bydelene. I de samme sentrumssonene er det registrert {{formatnum:1091}} bedrifter, med tilsammen {{formatnum:7049}} sysselsatte.<ref name="ssb-sentrum" />

==== Pendling ====
[[Fil:Rognan stasjon.jpg|thumb|[[Lokaltog]] fra [[Bodø stasjon|Bodø]], her fra [[Rognan stasjon]]{{Byline|Lars Røed Hansen}}]]
Bodø har både buss- og jernbaneforbindelse til de omkringliggende kommunene, samt flyforbindelse til de norske storbyene og de fleste nordnorske lufthavnene. Dette gjør at Bodø egner seg både for inn- og utpendling og for forretningsreiser. De fleste som pendler inn i kommunen, kommer fra [[Fauske|Fauske kommune]]. Videre følger [[Gildeskål]], [[Meløy]] og [[Saltdal|Saltdal kommuner]].

=== Bydeler og bylandskap ===
{{Utdypende artikkel|Bydeler i Bodø|Indre og ytre by i Bodø}}
[[Fil:Sunset.bodø.norway.jpg|thumb|[[Indre og ytre by i Bodø|Indre by i Bodø]]]]
Bodø er delt inn i 14 bydeler. To av disse ligger i [[Løpsmarka|tettstedet Løpsmarka]], men blir, på grunn av sin beliggenhet rett utenfor bygrensene, medregnet som byen. Bodø deles også inn i [[indre og ytre by i Bodø|indre og ytre by]]. Det finnes to definisjoner. Ifølge den ene definisjonen deles Bodø inn i to større geografisk avskilte deler, kalt satellitter. Da blir den vestre satellitten hvor sentrum ligger, kalt indre by, mens den østlige satellitten kalt ytre by. I denne definisjonen regnes [[Bodø sentrum|sentrum]] og de tre [[Bydeler i Bodø|bydelene]] [[Vestbyen bydel|Vestbyen]], [[Østbyen bydel|Østbyen]] og [[Rønvik bydel|Rønvik]]. Den andre definisjonen tar hensyn til hva som er forstadsområder, og hva som ikke er det. Slik blir Rønvik bydel ekskludert fra indre by, og tilhører i stedet ytre by.

Ytre by kan deles inn i tre enheter. Dette er ytre nord, ytre sør og ytre øst. Blir Rønvik medregnet i ytre by, regnes den til ytre nord, sammen med [[Skivika bydel|Skivika]] og [[Løpsmark bydel]], som ligger i tettstedet Løpsmarka. Ytre sør består av [[Bodøsjøen bydel|Bodøsjøen]], [[Alstad bydel|Alstad]], [[Grønnåsen bydel|Grønnåsen]] [[Øvre Hunstadmoen bydel|Øvre Hunstadmoen]] og [[Nedre Hunstadmoen bydel]]er, mens ytre øst er [[Hunstad bydel|Hunstad]], [[Mørkved bydel|Mørkved]] og [[Støver bydel]]er. Disse skillene er skapt etter hvilken skolekrets ungdomsskolene bruker, for eksempel følger ytre øst grensene til [[Hunstad ungdomsskole]]s skolekrets. I Ytre sør er det [[Alstad ungdomsskole]] og [[Bodøsjøen skole|Bodøsjøen barne- og ungdomsskole]], mens i ytre nord ligger det tre [[barne- og ungdomsskole]]r. Indre by, uten Rønvik, har to barneskoler og én ungdomsskole.

=== Arkitektur ===
{{Utdypende artikkel|Arkitektur i Bodø}}
[[File:Salten_damp.jpg|thumb|Bygget til tidligere [[Saltens Dampskibsselskab]] sentralt i Bodø.{{Byline|Lars Røed Hansen}}]]

Mye av bebyggelsen i [[Bodø sentrum]], [[Østbyen (Bodø)|Østbyen]] og [[Vestbyen]] består av 40-, 50- og 60-tallsbebyggelse, siden hele Bodø by måtte bygges opp igjen etter bombingen under andre verdenskrig. I bykjernen er det en blanding av rekkehus av tre, til murhus og til tietasjes høyblokker. I de østre sentrumsstrøkene består gatene av rekkehus, fra tre til fem etasjer, med små butikker og boliger over. Bygårdene begynner å dominere sentrum ved [[Bodø stasjon]], som selv er et fredet murhus. Større butikkjeder finnes i strøket, og [[Gågata i Bodø|gågata]] fører med seg paviljonger, benker og over fem etasjes store bygårder. Vest for torget ligger [[Glasshuset]] og kjøpesenter som [[Koch (Bodø)|Koch]] og [[Glasshuspassasjen]].

[[File:Badeparken Vest.jpg|thumb|Karakteristisk blokkbebyggelse i [[Østbyen bydel]]]]
I bydelen [[Rønvika]], som ble omgjort fra store jordbruksområder til boligfelt på under et tiår, har mye 70- og 80-tallsbebyggelse. Enda er ikke hele [[Rønvikjordene]] oppspist av boligene, og de sørøstre delene av bydelen domineres av terrassehus og blokker. På [[Vollen (Bodø)|Vollen]] er det rekkehus og villaer, mens det lenger vestover er mer villastrøk, og enkelte leiligheter og rekkehus. På [[Reinsletta]] og i [[Myrvoll (Bodø)|Myrvoll]] er det tidlig 60-tallsvillaer, men det bygges store blokker i nyere deler. [[Flatvoll]] har blitt et bydelssentrum med butikker og restauranter, mens [[Rønvikleira]] er industri-, havn- og jernbaneområder, selv om det også er innslag butikker, varehus og blokker. Omtrent hele Rønvika er trehus, unntatt Rønvikleira, som er mer moderne i stilen.

[[Stormyra (Bodø)|Stormyra]] er et bisentrum og [[drabantby]], med varehus, kjøpesentrer og verksteder, der mye av arkitekturen i de vestlige strøkene er 90-talls, husene bygd enkle og praktiske, og mye i én eller to etasjer. I de østlige strøkene ligger mange moderne kjøpesentrer som er bygget eller oppusset det siste tiåret, og som har en moderne arkitektur, med glatt og plank veggdekke.

[[Grønnåsen]] bydel har mange rekkehus oppført på slutten av 1990-tallet eller tidlig 2000-tall. Bydelen er kjent for sine mange identiske hus i de østre strøkene, hvor det er rekkehus og villaer side om side. Alle hus har møner, er av tre og er bygget i [[sveitserstil]].

Store deler av bydelen [[Hunstad]] har identiske hus, i fargene blå, hvit, gul, grønn og rød. Husene er av tre og har flate tak, og er kubeformet, med enkle anekser. Bygningene ble oppført midt på [[1970-tallet]]. Lenger nord i bydelen er det rekkehus i en enklere 90-tallsarkitektur av tre, med enkelte villaer. På [[Mørkved]] og [[Støver (Bodø)|Støver]] er det for det meste eneboliger og rekkehus fra 90-tallet. I og rundt [[Universitetet i Nordland|universitetsområdet]], samt mange av de nyere nabolagene i disse bydelene har innslag av blokkbebyggelse.

=== Utdanning ===
[[Fil:Høgskolen i Bodø.jpg|thumb|[[Nord universitet]]{{Byline|Lars Røed Hansen}}]]
{{Se også|Liste over skoler i Bodø}}

Bodø er en av byene i [[Nord-Norge]] med lengst tradisjon innen høyere utdanning. Fra 1895 hadde byen et privat gymnas, som fra 1900 var offentlig. I 1920 ble det opprettet sykepleierutdanning i Bodø, og i 1951 fikk byen høyere utdanning for allmennlærere. Utdanningstilbudet ble betydelig økt fra 1970. Da ble distriktshøgskolen i Bodø åpnet med studietilbud innen økonomi/administrasjon, fiskerifag, og sosialarbeiderutdanning.

[[Høgskolesenteret i Nordland]] ble etablert i 1986 gjennom en sammenslåing av Nordland distriktshøgskole og siviløkonomutdanningen. Det endret navn til [[Høgskolen i Bodø]] i 1994 ved en ytterligere sammenslåing av lærerutdanningen. Den 1. januar 2011 fikk høgskolen universitetsstatus, og ble til [[Universitetet i Nordland]] (UiN). Den 1. januar 2016 ble det slått sammen med [[Høgskolen i Nesna]] og [[Høgskolen i Nord-Trøndelag]] til [[Nord universitet]], med hovedsete i Bodø.

I 1997 åpnet [[Politihøgskolen]] i Bodø, som har avdelinger i [[Oslo]], [[Kongsvinger]] og [[Stavern]]. Politihøgskolen er lokalisert sammen med UiN, på Mørkved, omtrent 8&nbsp;km utenfor Bodø sentrum.

Det finnes en privat skole i Bodø, [[St. Eystein skole|St. Eystein katolske skole]], som er den eneste katolske skolen i [[Salten]], og den fjerde katolske skolen i Norge. Det er en barne- og ungdomsskole lokalisert i [[Vestbyen]], rett ved [[St. Eysteins menighet (Bodø)|St. Eysteins katolske kirke]]. Den øvrige utdannelsen i byen er drevet av kommune, fylke eller stat. I bydelen [[Bodøsjøen]] ligger [[Alberthaugen ungdomsskole]] for vanskeligstilt ungdom.

I [[2021]] var det tilsammen {{formatnum:6248}} elever i den offentlige grunnskolen i Bodø kommune.

De to fylkeskommunale videregående skolene i Bodø er [[Bodø videregående skole|Bodø]] og [[Bodin videregående skole og maritime fagskole|Bodin videregående skole]].

=== Massemedia ===
[[Fil:Avisa Nordland.jpg|thumb|AN-bygget, som rommer blant annet ''[[Avisa Nordland]]'' og [[Radio 3 Bodø]]{{Byline|Lars Røed Hansen}}]]
Bodøs største er dagsavisa ''[[Avisa Nordland]]'', som kommer seks dager i uka, og har hovedkontor i [[Sentrum Øst]] i Bodø, med eget trykkeri på [[Stormyra (Bodø)|Stormyra]]. Avisa er lokalavis for hele [[Salten]], selv om mesteparten av nyhetene kommer fra Bodøregionen. ''Avisa Nordland'', eller AN, ble stiftet 18. februar 2002 etter at ''[[Nordlands Framtid]]'' og ''[[Nordlandsposten]]'' ble slått sammen.

Andre aviser er månedsmagasinet ''[[Bodø Nu]]'', som deles ut til alle husstander. Avisas viktigste inntektskilde er annonser. Bodø Nu gir også ut nettavisen bodonu.no. ''Nor´sia'' er ei avis for bydelene i [[Ytre nord]] og [[Nordstrand]], og kommer ut hvert kvartal. ''Rønvikavisa'' har også blitt utgitt av [[Rønvik skole]] i de nordlige strøkene i bydelen [[Rønvika]], under forskjellige navn.

[[NRK Nordland]]s hovedkvarter ligger i Bodø og har egne lokaler i sentrum<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/nrk-nordland-inn-i-bodo-360-1.14179028|tittel=NRK Nordland inn i Bodø 360|besøksdato=2019-10-02|dato=2018-08-24|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>. NRK Nordland har lokalsendinger på TV tre ganger per dag<ref>{{Kilde www| tittel=Distriktsnyhetene i Nordland| utgiver=[[NRK Nordland]]| url=http://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-nordland |besøksdato=17. november 2012| kommentar=}}</ref> og radiosendinger flere ganger om dagen<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/snakk-med-oss-1.14177348|tittel=Snakk med oss|besøksdato=2019-10-02|dato=2018-09-10|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>.

[[Radio 3 Bodø]] er den største lokalradioen i Bodø og også den eldste nåværende mediebedriften i byen. Radioen ble stiftet i 1997 etter at Radio 1 la ned sin lokalsatsing og Bodø var den første som forlot franchisekonseptet. Radio 3 Bodø eies delvis av Avisa Nordland og holder til i samme lokaler som avisen.<ref>{{Kilde www|url=https://radio3bodo.no/nyheter/aktuelt/radio-3-25-ar-i-bodo-102154/|tittel=Radio 3 – 25 år i Bodø!|besøksdato=2022-06-20|dato=2022-05-16|språk=nb-NO|verk=Radio 3 Bodø}}</ref>

=== Offentlige etater og institusjoner ===
[[File:Luftfartstilsynet.png|thumb|[[Luftfartstilsynet]]s hovedkvarter i Bodø.]]
Bodø er sete for en rekke etater og institusjoner. Byen var tidligere hovedsete for [[Bodø politidistrikt]] (1984–2002), og deretter for [[Salten politidistrikt]] (2002–2015). Siden 1. januar 2016 er det hovedsete for [[Nordland politidistrikt]].<ref name="politidistrikt" /> Også [[Salten tingrett]] er lokalisert i Bodø som også har regelmessige rettssaker for [[Hålogaland lagmannsrett]], med hovedsete i [[Tromsø]].<ref name="hålogaland-lagmannsrett-om">{{Kilde www |tittel=Om Hålogaland lagmannsrett |utgiver=domstol.no |url=http://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Halogaland-lagmannsrett/Om-Halogaland-lagmannsrett/ |besøksdato=12. september 2013 |arkiv-dato=2013-07-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130701022353/http://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Halogaland-lagmannsrett/Om-Halogaland-lagmannsrett/ |url-status=død }}</ref> Det [[Interkommunalt selskap|interkommunale selskapet]] Salten Brann IKS, som har ansvar for beredskaps-, forebyggings- og feiertjenesten i totalt ni kommuner,<ref name="saltenbranniks-om">{{Kilde www |tittel=Organisasjon |utgiver=Salten Brann IKS |url=http://saltenbranniks.no/index.php?id=113 |besøksdato=12. september 2013 |arkiv-dato=2013-09-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130922104343/http://saltenbranniks.no/index.php?id=113 |url-status=yes }}</ref> og med 24 brannstasjoner.<ref name="saltenbranniks-brannstasjonene">{{Kilde www |tittel=Brannstasjonene |utgiver=Salten Brann IKS |url=http://saltenbranniks.no/index.php?id=brannstasjonene |besøksdato=12. september 2013 |url-status=yes }}</ref> Et annet interkommunalt selskap, som dekker de samme ni kommunene som Salten Brann IKS, er Iris Salten. [[renovasjon|Avfalls- og renovasjonsselskapet]] har sine fire administrasjoner lokalisert på [[Vikan]], 16 kilometer øst for Bodø sentrum.

Som fylkets største by og fylkeshovedstad huser Bodø [[Fylkeshuset i Nordland|Fylkeshuset]] og [[Fylkesmannen i Nordland]]. [[Bodø domkirke]] har administrasjonen i [[Sør-Hålogaland bispedømme]], i [[Den norske kirke]]. Bispedømmet ble opprettet i [[1952]], og dekker Nordland. Bodø har også nasjonale etater, der [[Luftfartstilsynet]] er mest kjent.<ref name="luftfartstilsynet-kontakt">{{Kilde www |tittel=Kontakt |utgiver=Luftfartstilsynet |url=http://www.luftfartstilsynet.no/kontakt/ |besøksdato=12. september 2013 |arkiv-dato=2013-09-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130902174952/http://www.luftfartstilsynet.no/kontakt/ |url-status=yes }}</ref> Det arbeider 4.500 personer i Bodø kommune.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/i-bodo-har-det-nye-radhuset-nettopp-apnet-_-men-eksperter-er-kritiske-til-apne-kontorlandskap-1.14725550|tittel=Han er sjef for 4500 ansatte, men har ikke eget kontor|besøksdato=2019-10-02|dato=2019-10-02|fornavn=Susanne Skjåstad|etternavn=Lysvold|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Helsevesen ===
[[Fil:Nordlandssykehuset Bodø sentrum.jpg|thumb|[[Nordlandssykehuset|Nordlandssykehuset Bodø sentrum]]{{Byline|Lars Røed Hansen}}]]
[[Nordlandssykehuset HF]] har størstedelen av sin administrasjon lokalisert i det [[somatisk]]e sykehuset, som går under navnet [[Nordlandssykehuset]], i Bodø. Byens psykiatriske sykehus, [[Rønvik sykehus]], ligger ved [[Langåsen (Bodø)|Langåsen]] i [[Rønvik bydel]], rundt tre kilometer øst for sentrum.

[[Helse Nord|Helse Nord RHF]] er [[Nord-Norge]] og [[Svalbard]]s [[Regionalt helseforetak|regionale helseforetak]], og har sin administrasjon i Bodø. Helse Nord RHF er en av fire regionale helseforetak, eid av [[Helse- og omsorgsdepartementet]]. Helse Nord eier de offentlige helseforetakene og sykehusene i Nord-Norge og Svalbard, samt [[Sykehusapotek Nord]]. Bodø huser også [[Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS]],<ref name="luftambulansetjenesten-historie-og-om-oss">{{Kilde www |tittel=Historie og om oss |utgiver=Luftambulansetjenesten |url=http://www.luftambulanse.no/historie-og-om-oss |besøksdato=20. august 2013 |arkiv-dato=2013-06-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130630120618/http://www.luftambulanse.no/historie-og-om-oss |url-status=yes }}</ref> bedre kjent som Luftambulansetjenesten, som holder til i [[Jakhelln brygge]].

Tilsammen er det 12 private og offentlige legesentre og legekontorer i Bodø, i tillegg til to andre utenfor bygrensene i Bodø kommune. Legevakta i Bodø, som ikke er medregnet i listen over legesentre og legekontorer, holder til i [[Bodø Spektrum]] to kilometer sørøst for sentrum. Et interkommunalt overgrepsmottak tjener de elleve nordlandskommunene Bodø, [[Fauske]], [[Sørfold]], [[Hamarøy]], [[Steigen]], [[Saltdal]], [[Beiarn]], [[Gildeskål]], [[Meløy]], [[Værøy]] og [[Røst]].

=== Kirker og religiøse forhold ===
[[Fil:Bodø Cathedral, Southeast view 20150608 1.jpg|thumb|[[Bodø domkirke]] ligger i [[Solparken]].]]
Bodø domprosti er delt inn i åtte [[Sokn]] i Bodø kommune, [[Bodø domkirke|Bodø]], [[Bodin kirke|Bodin]], [[Rønvik kirke|Rønvik]], [[Innstranden]], [[Kjerringøy kirke|Kjerringøy]], [[Misvær kirke|Misvær]], [[Skjerstad kirke|Skjerstad]] og [[Saltstraumen kirke|Saltstraumen]]. I tillegg ligger [[Tverlandet kirke]] i Saltstraumen sokn. Hovedkirka for Bodø domprosti er [[Bodø domkirke]], som også er hovedkirka for soknet Bodø og [[Sør-Hålogaland bispedømme]].

I [[Vestbyen]] ligger [[St. Eysteins menighet (Bodø)|St. Eysteins katolske kirke]], som også har den private barne- og ungdomsskolen [[St. Eystein skole|St. Eystein katolske skole]]. Kirka ligger i [[Tromsø katolske stift]], og har ansvar for kommunene i [[Salten]], i tillegg til kommunene [[Rødøy]], [[Værøy]] og [[Røst]].

[[Metodistkirken i Bodø|Metodistkirken]] ble revet i 2006. På stedet ble det bygget et sjuetasjes leilighetskompleks hvor metodistene har eget seremonirom. Ved rivingen av kirka i 2006 hadde metodistene i Bodø kun 24 medlemmer.

Bodø Frikirke er ei kirke i bydelen [[Rønvika]]. Den har egen menighetsbarnehage, som flyttet inn i moderne lokaler på [[Flatvoll]] i [[2011]].

=== Forsvaret ===
[[File:Two F-16 at Bodø Main Air Station.jpg|thumb|[[F-16]] ved [[Bodø hovedflystasjon]]{{Byline|Rodney K. Prouty}}]]
Bodø har en sterk tilknytning til [[Forsvaret]], og da spesielt til [[Luftforsvaret]]. Byen huser flere viktige nasjonale luftfartsinstitusjoner, slik som [[Luftfartstilsynet]], som er Norges tilsynsmyndighet innen sivil luftfart. [[Bodø hovedflystasjon]] er Norges største militære flystasjon. Her finnes også [[132 Luftving]] med [[331 skvadron|331]] og [[332 skvadron]]er, samt luftvernbataljon. [[Stasjonsgruppe Banak]] ved [[Lakselv lufthavn, Banak]] tilhører også luftvingen. Stasjonen har omtrentlig 800 tilsatte. [[Avinor]] har sin kontrollsentral for [[Midt-Norge|Midt-]] og [[Nord-Norge]] lokalisert ved den [[Bodø lufthavn|sivile lufthavnen]], som også styrer [[Atlanterhavet|transatlantiske]] og [[Nordishavet|transpolare]] luftfartsbevegelse. [[Forsvarets operative hovedkvarter]] er å finne i kommunen og som har ansvar for å beskytte norske interesser og å planlegge militære operasjoner.<ref name="forsvarets-operative-hovedkvarter">{{Kilde www |tittel=Forsvarets operative hovedkvarter |utgiver=Forsvaret |språk=Nynorsk |url=http://forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/operativt-hovedkvarter/Sider/operativt-hovedkvarter.aspx |besøksdato=1. november 2013 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131006012548/http://forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/operativt-hovedkvarter/Sider/operativt-hovedkvarter.aspx |arkivdato=2013-10-06 }}</ref> I 2012 ble det vedtatt at også Luftforsvarets øverste ledelse og Generalinspektøren skal samlokaliseres med det operative hovedkvarteret.<ref name="an-luftforsvarets-øverste-ledelse">{{Kilde www|tittel=Null kampfly i Bodø |utgiver=Avisa Nordland |url=http://www.an.no/nyheter/article6090533.ece |besøksdato=1. november 2013 }}</ref> [[Bodin leir]] er forsvarets leir i Bodø, ved siden av hovedflystasjonen.

Ved [[Bodø videregående skole]] finnes den nasjonale flylinja, som er internasjonalt godkjent. Det er 36 studieplasser for Vg2 og Vg3, og søkerne kommer fra hele landet.<ref name="flyfag">{{Kilde www |tittel=Bodø VGS |utgiver=Flylinja |url=http://flyfag.no/2012/01/bodo-vgs/ |besøksdato=1. november 2013 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131103125910/http://flyfag.no/2012/01/bodo-vgs/ |arkivdato=2013-11-03 }}</ref> Utdanningen finner sted ved [[Norsk Luftfartsmuseum|luftforsvarsmuseet]],<ref name="flyfag" /><ref name="luftfartsmuseum">{{Kilde www|tittel=Norsk luftfartsmuseum |url=http://luftfartsmuseum.no/ |besøksdato=1. november 2013 }}</ref>

== Samferdsel ==
=== Veinett ===
[[File:Olav V gt., Bodø.JPG|thumb|[[Olav V gate (Bodø)|Olav V gate]] går gjennom industriområdet sør i [[Østbyen bydel]]]]
Bodøs hovedinnfartsåre er [[riksvei 80]], som kommer inn fra sørøst, og passerer tilsammen 11 av [[Bydeler i Bodø|Bodøs bydeler]]. Riksveien, som har sitt vestlige endepunkt i Bodø (hvis du ser bort ifra fergeforbindelsene til [[Røst]], [[Værøy]] og [[Moskenes]], som medregnes i riksveiens rute), går som en tre- og firefeltsvei til [[Mørkved bydel|Mørkved]], for så og fortsette som tofeltsvei til den møter [[E6]] og [[Fauske]] i østenden. [[Olav V gate (Bodø)|Olav V gate]] mellom [[Bodø lufthavn]] og [[Bodøelvkrysset]] bærer også Rv80-skiltene. Hovedinnfartsåren fra nordøst er [[Fylkesvei 834 (Nordland)|fylkesvei 834]], [[Nordstrandveien (Bodø)|Nordstrandveien]], som passerer [[Løpsmark bydel|Løpsmark]], [[Skivika bydel|Skivika]] og [[Rønvik bydel|Rønvik]] bydeler, og møter Rv80 ved [[Stadiontunet]]. Denne veien er tofelts hele strekningen, som går til [[Kjerringøy]]. Ved [[Tverlandet]] går [[Fylkesvei 17|Fylkesvei 17, Kystriksveien]] av, og går parallelt med E6 sør til [[Trøndelag]], Fv17 langs kysten og E6 langs [[Nordlandsbanen]] i Nordlands innland.

Andre viktige hovedveier er [[Hålogalandsgata (Bodø)|Hålogalandsgata]], som er en ringvei, som går fra Stadiontunet og Rv80 i øst, og går vestover til [[Aspmyra]], for så å gå nordvestover til [[Bodø sentrum|det vestlige sentrum]]. Veien er tofelts, og de to kjøreretningsfilene er fysisk skilt. Ved Aspmyra går [[Fridtjof Nansens vei (Bodø)|Fridtjof Nansens vei]] sørover, og møter Olav V gate, og strekningen Bodø lufthavn - sentrum går via de tre sistnevnte gatene. Rv80 har tre viktige parallellgater. Det er [[Bodøsjøveien (Bodø)|Bodøsjøveien]] i [[Alstad bydel|Alstad]] og [[Bodøsjøen bydel|Bodøsjøen]] bydeler, [[Hunstadveien (Bodø)|Hunstadveien]] i [[Hunstad bydel]] og [[Mørkvedveien (Bodø)|Mørkvedveien]] i [[Mørkved bydel]].

Ellers i kommunen går [[fylkesvei 812]] fra Fv17 ved [[Saltstraumen]], og langs [[Misværfjorden]] og gjennom [[Misværdalen]], og over til [[Saltdal]], hvor den møter [[E6 (Norge)|E6]]. [[Fylkesvei 813]] tar av Fv812, og går som eneste bilvei inn til [[Beiarn]], mens [[Fylkesvei 554 (Nordland)|fylkesvei 554]] tar av Fv812 og går til [[Skjerstad]] og [[Breivik (Skjerstad)|Breivik]]. [[Fylkesvei 571 (Nordland)|Fylkesvei 571]] går fra [[Kjerringøy]] til [[Tårnvika]], [[Soløyvannsveien]] gjør som navnet tilsier, og går rundt [[Soløyvatnet]], der deler av strekningen er [[fylkesvei 576 (Nordland)|Fv576]], mens [[Fylkesvei 580 (Nordland)|fylkesvei 580]] går fra Fv17 og vestover langs [[Straumøya (Bodø)|Straumøya]], til dens endepunkt på [[Seines]]. Herfra går det kommunal vei videre de 5,5 kilometerne til [[Hella (Bodø)|Hella]].

=== Kollektivtransport ===
Bodøs kollektivtransport består i all hovedsak av [[buss|bybuss]], som dekker det meste av byen og forstedene [[Løpsmarka]] og [[Løding]].

=== Jernbaneforbindelser ===
{{Utdypende artikkel|Bodø stasjon|se også=Nordlandsbanen}}
[[Bodø stasjon]] er endestasjon for [[Nordlandsbanen]] og ble åpnet av Kong [[Olav V]] den [[7. juni]] [[1962]].<ref>{{Kilde www|tittel=Nordlandsbanen 50 år |utgiver=[[Jernbaneverket]] |url=http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Nordlandsbanen-50-ar/ |besøksdato=18. november 2012 }}</ref> Fra Bodø går det et dag- og et nattog til [[Trondheim]], regiontog til [[Mosjøen]] fire ganger om dagen og lokaltog til [[Rognan]].

I tillegg til Bodø stasjon har Nordlandsbanen [[Mørkved holdeplass]] i [[Mørkved bydel]], og siden august 2015 [[Tverlandet holdeplass]] i [[Løding]].<ref>{{Kilde www|tittel=Tverlandet holdeplass |utgiver=Jernbaneverket |url=http://www.jernbaneverket.no/Tverlandet-holdeplass |besøksdato= 2015-12-11}}</ref> Mørkved holdeplass ligger rett sør for [[Universitetet i Nordland|universitetsområdet]], cirka ti kilometer øst for Bodøs hovedjernbanestasjon.

=== Flyforbindelser ===
{{Utdypende artikkel|Bodø lufthavn}}
[[Fil:Widerøe Dash 8 landing at Bodø.jpg|thumb|[[Widerøe]] [[Dash 8]] til landing ved Bodø lufthavn{{Byline|Jan Erik Paulsen}}]]
[[Bodø lufthavn]] ligger på [[Hernes (Bodø)|Hernes]], ytterst på [[Bodøhalvøya]], og den sivile delen åpnet i [[1952]].<ref name="denforsvunnebygda1">{{Kilde www|tittel=Historien |utgiver=Den forsvunne bygda |url=http://denforsvunnebygda.net/historien.html }}</ref> Flyplassterminalen ligger 1,5 [[kilometer]] sørvest for [[Bodø sentrum]]. Bodø lufthavn betjener det tradisjonelle landskapet [[Salten]], som utgjør [[Bodøregionen]], i tillegg til å være en av [[Norge]]s [[stamlufthavn]]er. I [[2011]] ble Bodø lufthavn trafikkert av over 1,7 millioner passasjerer og 50 000 sivile flybevegelser. Fra Bodø har [[Scandinavian Airlines System|SAS]] ruter til [[Oslo lufthavn|Oslo]], [[Trondheim lufthavn, Værnes|Trondheim]] og [[Tromsø lufthavn|Tromsø]], [[Norwegian Air Shuttle|Norwegian]] flyr til [[Oslo lufthavn|Oslo]], [[Tromsø lufthavn|Tromsø]] og [[Trondheim lufthavn, Værnes|Trondheim]],<ref>{{Kilde www |tittel=Interaktivt rutekart |utgiver=[[Norwegian Air Shuttle]] |url=http://www.norwegian.no/fly/rutekart/ |besøksdato=18. november 2012 |arkiv-dato=2012-04-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120405164625/http://www.norwegian.no/fly/rutekart/ |url-status=død }}</ref> [[Widerøe]] flyr til [[Andenes lufthavn, Andøya|Andenes]], [[Bergen lufthavn, Flesland|Bergen]], [[Brønnøysund lufthavn, Brønnøy|Brønnøysund]], [[Evenes lufthavn|Evenes]], [[Leknes lufthavn|Leknes]], [[Mo i Rana lufthavn, Røssvoll|Mo i Rana]], [[Mosjøen lufthavn, Kjærstad|Mosjøen]], [[Narvik lufthavn, Framnes|Narvik]], [[Røst lufthavn|Røst]], [[Sandefjord lufthavn, Torp|Sandefjord]], [[Sandnessjøen lufthavn, Stokka|Sandnessjøen]], [[Stokmarknes lufthavn, Skagen|Stokmarknes]] og [[Svolvær lufthavn, Helle|Svolvær]].<ref>{{Kilde www|tittel=Rutekart |utgiver=[[Widerøe]] |url=http://www.wideroe.no/destinasjoner |besøksdato=18. november 2012 }}</ref> [[Lufttransport (flyselskap)|Lufttransport]] har [[helikopter]]rute til Værøy.<ref name="bodø-værøy">{{Kilde www|tittel=Bodø - Værøy |utgiver=Lufttransport |url=http://www.lufttransport.no/index.php?option=com_content&view=article&id=56&Itemid=61 |besøksdato=8. januar 2014 }}</ref>

=== Havnetrafikk ===
{{Utdypende artikkel|Bodø havn}}
Bodø er et regionalt havneknutepunkt, både for gods- og passasjertrafikk. Bodø har hurtigbåtforbindelse til [[Bliksvær]], [[Givær]], [[Landegode]], [[Helligvær]], [[Steigen]], [[Gildeskål]], [[Svolvær]] og [[Sandnessjøen]]. [[Hurtigruten|Hurtigruta]] ankommer Bodø to ganger i døgnet, klokka 01:30 på sørgående skip og 12:30 på nordgående skip. Fergeforbindelsene fra [[Bodøterminalen]] går som [[riksvei 80]], og har destinasjonene [[Røst]], [[Værøy]] og [[Moskenes]]. Ellers er det fergeforbindelse over [[Mistfjorden (Bodø)|Mistfjorden]] mellom [[Fergesambandet Festvåg–Misten|Festvåg og Misten]], på [[fylkesvei 834]] mot [[Kjerringøy]] som fra 2012 er betjent av en ferge med kapasitet på 50 personbiler.

== Politikk ==
{{Utdypende|Politikk i Bodø}}

=== Kommunepolitikk ===
{{Utdypende|Kommunestyrevalg i Bodø|seogså=Liste over ordførere i Bodø}}
[[Fil:Bodø Town Hall, South view 20150608 1.jpg|thumb|Bodø Rådhus]]Bodø bystyre og den kommunale administrasjonen holder til i [[Bodø rådhus]]. Servicetorgene i Bodø er bindeleddet mellom innbyggerne og kommunen, og har lokaler i Postgården i sentrum, Herredshuset i [[Rønvik bydel]] og kommunehuset i [[Misvær]], i [[Skjerstad|Skjerstad kommunedel]].<ref name="servicetorget">{{Kilde www |tittel=Servicetorget |utgiver=Bodø kommune |url=http://bodo.kommune.no/servicetorget/category2002.html?source=internalsearch |besøksdato=5. september 2013 |arkiv-dato=2015-06-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150610231350/http://bodo.kommune.no/servicetorget/category2002.html?source=internalsearch |url-status=yes }}</ref>

Bodø kommune bruker [[formannskap]]smodellen hvor elleve av de totalt 39 medlemmene sitter i formannskapet. Fire av opposisjonsmedlemmene sitter i [[Bodø kommunes kontrollutvalg|kontrollutvalget]]. De to bystyrekomiteene har tretten medlemmer hver, og er [[Bodø kommunes komité for levekår|komité for levekår]] og [[Bodø kommunes komité for plan, næring og miljø|komité for plan, næring og miljø]]. Bodø kommune er i tillegg delt inn i de fire [[kommunedel]]ene [[Kjerringøy]], [[Tverlandet]], [[Saltstraumen]] og [[Skjerstad]], som alle har egne lokale folkevalgte styrer. Ellers er det en rekke andre kommunale råd og utvalg i Bodø og kommunale foretak som [[Bodø Spektrum]] og [[Bodø havn]].

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune
	| parti2 = [[Arbeiderpartiet]]
	| parti2prosent = 16,9
	| parti2prosentendring = −10,4
	| parti2stemmer = 4 385 
	| parti2stemmerendring = −2 537 
	| parti2seter = 7
	| parti2seterendring = −4  
	| parti2formannskap =  3 
	| parti1 = [[Høyre]]
	| parti1prosent = 34,3
	| parti1prosentendring = +8,6 
	| parti1stemmer = 8 892
	| parti1stemmerendring = +2 379  
	| parti1seter = 14
	| parti1seterendring = +4 
	| parti1formannskap =  3   
    | parti3 = [[Fremskrittspartiet]]
	| parti3prosent = 11,8
	| parti3prosentendring = +0,5 
	| parti3stemmer = 3 060
	| parti3stemmerendring = +192 
	| parti3seter = 5
	| parti3seterendring = +1
	| parti3formannskap =  2
	| parti7 = [[Senterpartiet]]
	| parti7prosent = 3,6
	| parti7prosentendring = −6,3 
	| parti7stemmer = 935 
	| parti7stemmerendring = −1 582 
	| parti7seter = 1
	| parti7seterendring = −3  
	| parti7formannskap =  1 
    | parti6 = [[Rødt (norsk parti)|Rødt]]
	| parti6prosent = 6,0
	| parti6prosentendring = −1,9 
	| parti6stemmer = 1 564
	| parti6stemmerendring = −450 
	| parti6seter = 2*
	| parti6seterendring = −1  
	| parti6formannskap = 
    | parti8 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
    | parti8prosent = 3,6
    | parti8prosentendring = −2,4
    | parti8stemmer = 933
    | parti8stemmerendring = −579
    | parti8seter = 1
    | parti8seterendring = −1
    | parti8formannskap =  
    | parti4 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
	| parti4prosent = 9,2
	| parti4prosentendring = +4,2 
	| parti4stemmer =  2 385
	| parti4stemmerendring = +1 127 
	| parti4seter = 4
	| parti4seterendring = +2  
	| parti4formannskap =  1  
    | parti5 = [[Venstre]]
	| parti5prosent = 7,1
	| parti5prosentendring = +2,8 
	| parti5stemmer = 1 841 
	| parti5stemmerendring = +758 
	| parti5seter = 3
	| parti5seterendring = +1  
	| parti5formannskap =  1
    | parti10 = [[Kristelig Folkeparti]]
	| parti10prosent = 2,1
	| parti10prosentendring = +0,1 
	| parti10stemmer = 542 
	| parti10stemmerendring = +47  
	| parti10seter = 1
	| parti10seterendring =  
	| parti10formannskap =  
    | parti13 = [[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]
    | parti13prosent = 0,3
    | parti13prosentendring = 0
    | parti13stemmer = 84
    | parti13stemmerendring = +5
    | parti13seter = 
    | parti13seterendring = 
    | parti13formannskap =
    | parti14 = [[Liberalistene]]
    | parti14prosent = 0,2
    | parti14prosentendring = 0
    | parti14stemmer = 58
    | parti14stemmerendring = +12
    | parti14seter = 
    | parti14seterendring = 
    | parti14formannskap =
    | parti9 = [[Industri- og Næringspartiet]]
    | parti9prosent = 2,7
    | parti9prosentendring = +2,7
    | parti9stemmer = 710
    | parti9stemmerendring = +710
    | parti9seter = 1
    | parti9seterendring = +1
    | parti9formannskap =
    | parti11 = [[Pensjonistpartiet]]
    | parti11prosent = 1,1
    | parti11prosentendring = +1,1
    | parti11stemmer = 275
    | parti11stemmerendring = +275
    | parti11seter = 
    | parti11seterendring = 
    | parti11formannskap =
    | parti12 = [[Norgesdemokratene]]
    | parti12prosent = 0,9
    | parti12prosentendring = +0,9
    | parti12stemmer = 224
    | parti12stemmerendring = +224
    | parti12seter = 
    | parti12seterendring = 
    | parti12formannskap =
    | sumstemmer = 26 214
	| sumseter = 39
	| sumformannskap = 11
	| valgdeltakelse = 62,9
	| ordfører = [[Odd Emil Ingebrigtsen]]
	| ordførerparti = H
	| varaordfører = [[Ida Gudding Johnsen]]
	| varaordførerparti = V
|merknader = Kilde:<ref>[https://valgresultat.no/ valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://bodo.innsynsportal.no/motekalender/motedag/2001008 |utgiver=Bodø kommune |tittel=Bystyret 05.10.2023}}</ref><br />
* [[Astri Dankertsen]] ble innvalgt for Rødt, men stilte som uavhengig representant ved konstitueringen.
}}

==== Fylkestingsvalget 2015 ====
{{Utdypende artikkel|Fylkestingsvalget 2015 i Bodø}}

==== Stortingsvalget 2013 ====
{{Utdypende artikkel|Stortingsvalget 2013 i Bodø}}

== Næringsliv ==
[[Fil:Nordlandsbanken.jpg|thumb|Et av [[DNB]]s kontorer i Bodø{{Byline|Lars Røed Hansen}}]]
Historisk sett har fiskerinæringen vært sentral i Bodø bys utvikling. Det var sildefisket på slutten av 1800-tallet som fikk befolkningsveksten til å eksplodere, kun tiår etter at [[Finansdepartementet]] ville trekke tilbake bystatusen.<ref name="bodo.no historie" /> Fra å være en småby med 200 innbyggere, ble Bodø en by med rundt {{formatnum:5000}} innbyggere på under 50 år.

Etter krigen ble Bodøs næringslivstilstand snudd mer eller mindre på hodet. Først kom [[Bodø hovedflystasjon]], som per dags dato har over 800 tilsatte, og den private næringsvirksomheten har blitt forflyttet mer til servicenæringene. Bodø har en rekke arbeidsplasser innenfor [[offentlig sektor]] på grunn av sin rolle som regionsenter for [[Salten]], fylkeshovedstad i [[Nordland]] som Nordland fylkeskommune og [[Fylkesmannen i Nordland]] samt innen høyere utdanning som [[Universitetet i Nordland]] og [[Politihøgskolen]]. Det er også stor sysselsetning blant de kommunale arbeidsplassene, slik som eksempelvis hos de [[Liste over skoler i Bodø|24 grunnskolene i kommunen]]. Helsevesenet har størst økning. Mellom 2009 og 2012 ble det registrert rundt 800 flere sysselsatte innenfor helsesektoren.

Bodø huser flere nasjonale og internasjonale bedrifter, som maskin- og utstyrselskapet Rapp Marine AS med hovedkvarter i Bodø og datterselskaper i Seattle (USA), Peterhead (Skottland( og fabrikk i [[Serbia]].<ref>[http://www.maritime-suppliers.com/supplier/infosupp.aspx?company=43626 Rapp Marine AS] - maritime-suppliers.com</ref> Flyselskapet [[Widerøe]] holder til på [[Langstranda]],<ref>[https://www.wideroe.no/om-selskapet Widerøe - Om selskapet]. Besøkt 12. september 2022</ref> og avviklingsselskapet [[Stadssalg]] med hovedkontor i Bodø har virkeområde over hele landet. Selskapet med størst driftsinntekter i [[Nord-Norge]] er det [[Regionalt helseforetak|regionale helseforetaket]] [[Helse Nord]], som er størst i landsdelen og som er lokalisert i Bodø sentrum. Videre følger [[helseforetak]]et [[Nordlandssykehuset]], som er underlagt Helse Nord. Det største private selskapet er [[flyselskap]]et [[Widerøe]] og dagligvarekjeden[[Coop Norge|Coop Nordland]].

[[Fil:City Nord - inngang nordvest.jpg|thumb|Kjøpesenteret [[City Nord]] på [[Stormyra (Bodø)|Stormyra]]]]
Varehandelen er spredt i flere deler, der det er spesielt [[Bodø sentrum|bykjernen]] og avlastningssentrumet på [[Stormyra (Bodø)|Stormyra]] som skiller seg ut som de to store handelssentra. I sentrum finnes byens over en kilometer lange hovedgate, [[Storgata (Bodø)|Storgata]], som nesten utelukkende består av varehandel og forretninger. Ellers er det sentrumspreg over de fleste kvartalene mellom [[Bankgata (Bodø)|Bankgata]] i øst, [[Rensåsgata (Bodø)|Rensåsgata]] i sør og [[Hålogalandsgata (Bodø)|Hålogalandsgata]] i vest, samt moloområdene vest for dette igjen. De siste årene har Stormyra sørøst for sentrum tatt en stor del av handelsmarkedet i Bodø med kjøpesentret [[City Nord]].<ref>[https://citynord.no/om-city-nord/?Article=127 Om City Nord] - citynord.no - Besøkt 13. september 2022</ref> På Stormyra finnes også de større kjøpesentrene [[Trekanten kjøpesenter|Trekanten]] og [[Bodø storsenter]]. I tillegg er det også etablert et handelssentrum i bydelene [[Mørkved bydel|Mørkved]] og [[Hunstad bydel|Hunstad]].<ref name="tre-sentrum">{{Kilde www|tittel=Byen tåler tre sentrum |utgiver=Avisa Nordland |url=http://www.an.no/nyheter/article7010031.ece |besøksdato=28. desember 2013 }}</ref>.

[[Fil:Energihuset in Bodø 2013.jpg|thumb|right|Energihuset, Bodøs største privateide kontorbygg]]
Næringsvirksomheten er hovedsakelig spredt rundt om i [[indre og ytre by i Bodø|Bodøs indre by]], som i tillegg til bysentrumet inkluderer bydelene [[Østbyen bydel|Østbyen]], [[Vestbyen bydel|Vestbyen]] og [[Rønvik bydel|Rønvik]]. Det største sammenhengende næringsområdet finnes på [[Rønvikleira]] og [[Burøya (Bodø)|Burøya]], begge i Rønvik bydel. Her finnes blant annet jernbanestasjonen med tilhørende godsterminal. Plasskrevende 
varehandel, slik som eksempelvis [[Biltema]] og [[Bygger'n]], er lokalisert på Rønvikleira. Det finnes også større kontorbygg, slik som [[Statens vegvesen|Nord-Norges-administrasjonen til Statens vegvesen]] og Energihuset.

I de senere åre har Bodø hatt økning i turistnæringen, selv om Bodø fortsatt i stor grad er inngangsportal til resten av Nordland, og spesielt til Lofoten. Bodø hadde 17 anløp av cruiseskip i 2018, noe som var en økning på seks skip i forhold til 2017.<ref>{{Kilde www |url=https://bodo.kommune.no/arsrapport2018/kommunale-foretak/bodo-havn/ |tittel=Bodø havn 2018 - Bodø kommune |besøksdato=2022-09-12 |arkiv-dato=2022-09-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220912044253/https://bodo.kommune.no/arsrapport2018/kommunale-foretak/bodo-havn/ |url-status=yes }}</ref>.

Bodø har flere kjente turistattraksjoner, som [[Saltstraumen]] og [[Kjerringøy]]. Saltstraumen er verdens sterkeste tidevannsstrøm. Kjerringøy er en halvøy med rundt 400 innbyggere nord i kommunen, og er kjent for [[Kjerringøy Handelssted]] som hadde sin storhetstid på 1800-tallet og som også er knyttet til [[Knut Hamsun]]s liv og romaner.

== Historie ==
[[File:Hundholmkompaniet1819.jpg|thumb|Hundholmen, datidens navn på Bodø{{Byline|M. Mathisen|1819}}]]
[[File:Kart over Bodø 1893 - No-nb krt 01243.jpg|thumb|[[Nicolai Solner Krum|N. S. Krums]] kart over Bodø fra 1893]]
{{Utdypende artikkel|Bodøs historie}}

=== Fra forhistorisk tid til det attende århundre ===
Trygge og gode fangstmuligheter for fiskeri i [[Saltstraumen]] gjorde området bebodd for rundt 10 000 år siden.<ref name="bodo.no historie">{{Kilde www|tittel=Historie |utgiver=Bodø i vinden |url=http://www.bodo.no/wips/1922766112/ |besøksdato=19. november 2012 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130218021803/http://www.bodo.no/wips/1922766112/ |arkivdato=2013-02-18 }}</ref> Helleristningene og boplassene i området er landets tredje eldste, og er fra [[steinalderen]].<ref name="bodo.no historie" /><ref name="ds-historie">{{Kilde www|tittel=Historie |utgiver=Destinasjon Saltstraumen |url=http://www.destinasjon-saltstraumen.com/wips/1966815749/ |besøksdato=19. november 2012 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121108031658/http://www.destinasjon-saltstraumen.com/wips/1966815749/ |arkivdato=2012-11-08 }}</ref> En spesielt kjent [[Helleristningen i Vågan|helleristning ved Vågan]] er av en elg, og symboliserer et rikt dyreliv, og er datert til år 6 000 f.kr.. Musikkinstrumentet Brummeren er nesten 5 000 år gammel og anslås å være Norges eldste instrument.<ref name="ds-historie" />

Bodøregionen var et lite bygdedistrikt i århundrene som fulgte, men det som senere skulle bli by, ble i 1663 det første [[poststed]]et i [[Nord-Norge]].<ref name="poststed">E.B.Eriksen: ''Nordnorske posthistoriske blad'' (side 38), Fahlcrantz' boktryckeri, Stockholm 1945</ref> Til tidlig på [[1700-tallet]] fungerte amtmennene, som også holdt til i området, som poståpnere, siden var [[prest]]ene poståpnere i cirka hundre år.<ref name="poststed" />

=== Handelsbyen Bodø blir til ===
[[Fil:Bodo1800-tallet.jpg|mini|Bodø ved overgangen til by. [[Nyholmen skandse|Nyholmen]] i forgrunnen.{{Byline|Peter Fredrik Wergmann|Tidlig 1800-tall}}]]
{{Sitat|<poem>Du kan stå midt i byen uten å ane det. Her springer høns og sauer mellom bena dine, her er ingen butikker eller andre ting som du finner i andre byer…</poem>

— Reiseskildring av Bodø, tidlig 1800-tall<ref name="bh1800" />}}
Bodø lå under [[Danmark]] ved inngangen til det attende århundre. Da ble det vurdert om det skulle grunnlegges en ny handelsby for nordnorske fiskere, slik at ikke all fisken måtte gå gjennom [[Bergen]], som hadde hatt et [[Monopol|handelsmonopol]] på lofotfisken. I forslaget, som var under sterke protester fra bergenserne, var tre alternative lokasjoner oppe til debatt. Disse var [[Vågan]], [[Brønnøy]] og Hundholmen, der sistnevnte var navnet på stedet som idag er Bodø sentrum.<ref name="lokalhistoriewiki-forside:bodø">{{Kilde www|tittel=Forsidesamtale: Bodø kommune |utgiver=Lokalhistoriewiki |url=http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Forsidesamtale:Bod%C3%B8_kommune |besøksdato=26. oktober 2013 }}</ref> Bodø, eller Hundholmen, ble valgt i [[1813]]. Begrunnelsen var at stedet lå mer sentralt enn [[Brønnøy]], samt at det var lettere tilgang på [[treverk|trevirke]] her enn i [[Vågan]]. [[Jens Rathke]] er å regne som den viktige bidragsyteren til realiseringen av Bodø by.<ref>''Bodøsagen'', 10</ref>

[[Napoleonskrigene]] og Norges overdragelse fra [[Danmark]] til [[Sverige]] utsatte bygrunleggelsen. I [[1814]] tok biskop [[Mathias Bonsach Krogh]] opp: «Forslag til en Kjøpstæds Anlæggelse paa Bodøe i Nordlandene».<ref name="snl-krogh">{{Kilde www|tittel=Mathias Krogh |utgiver=Norsk biografisk leksikon |url=http://nbl.snl.no/Mathias_Krogh |besøksdato=26. oktober 2013 }}</ref> Forslaget skapte store protester fra Bergen. [[Stortinget]] opprettet en kommisjon for å utrede saken. Protestene fra Bergen førte ikke fram og Stortinget stemte over saken i 1816. 50 representanter stemte for ny by og 6 imot. Forslaget om opprettelsen av Bodø ble sanksjonert av kongen [[20. mai]] 1816.<ref name="bh1800" />

[[Fil:Sildefiske i Bodø.jpg|thumb|Sildefiske i Bodø rundt 1870{{Byline|Thorstein Brændmo}}]]
Bodøs funksjon som handelssentrum var langt unna det ønskelige, og handelsmønsteret fortsatte i stor grad å gå mellom Lofoten og Bergen. Bodø hadde knappe 228 innbyggere ved folketellingen i [[1855]].<ref name="befolkning1">{{Kilde www|tittel=Utviklingen i folketallet 1801–2000 |utgiver=Bodø kommune, ''Historien om Bodø'' |url=http://bodohistorie.no/nor/historien-om-bodo-1/fakta-om-bodo/?&displayitem=1461&module=news |besøksdato=20. november 2012 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131203011907/http://bodohistorie.no/nor/historien-om-bodo-1/fakta-om-bodo/?&displayitem=1461&module=news |arkivdato=2013-12-03 }}</ref> Det store vendepunktet kom med en enorm oppsving i [[1864]], da [[Sild|vintersilda]] årlig kom til havområdene rundt Bodø. Fisket skapte ny økonomisk grunnlag for byen og Bodø vokste raskt.<ref name="befolkning1" /> I [[1870-årene]] var Bodø et av de områdene i Norge med størst økonomisk vekst. Da sildefisket avtok på [[1880-årene|1880-tallet]] var det skapt såpass mange nye næringsvirksomheter som sikret fortsatt vekst. Rundt 1900 var det om lag {{formatnum:6000}} innbyggere i Bodø.<ref name="befolkning1" /> Den eksplosjonsartede veksten i antall innbyggere stoppet opp rundt 1900, men i tiden mellom 1865 til 1900 hadde Bodø vokst fra å være Nord-Norges minste by til å bli tredje størst etter [[Tromsø]] og [[Narvik]].

På slutten av 1800-tallet ble en rekke nye virksomheter etablert i byen, slik som forretningsbank, hermetikkfabrikker, skipsverft og dampskipsselskap.<ref name="bh1800" /> Ved overgangen til et nytt århundre hadde Bodø etablert seg som et handels- og kommunikasjonssentrum. Kommunikasjonsrollen ble befestet i 1904 da byen fikk ferdigstilt en molo og dampskipskai.<ref name="bodø-havn-historie">{{Kilde www|tittel=Historie |utgiver=Bodø Havn KF | url=http://www.bodohavn.no/?ac_id=324&ac_parent=1 |besøksdato=27. oktober 2013 }}</ref> Med opprettelsen av [[Saltens Dampskibsselskab]] fikk Bodø havn en nøkkelrolle i handelen i [[Salten]]-regionen. Nødvendige varer fra inn- og utland ble fraktet med [[Hurtigruten|Hurtigruta]] til Bodø, omlastet i Bodø og transportert lokalt via det lokale dampskipsselskapet.

I tiden mellom 1900 og 1940 fikk byen en stabil, men mer moderat vekst. Den økonomiske veksten var sentrert rundt bankvirksomhet, handel, transport og fiskeindustri.

=== Andre verdenskrig ===
[[Fil:Bodø in 1942.jpg|thumb|Et utbombet Bodø sentrum, to år etter angrepet.{{Byline|Lyder Kvantoland}}]]
Bodø var en av de norske byer som ble bombet under krigshandlingene i Norge. I mai 1940 ble Bodø utsatt for en rekke små bomberaid, men det var det store bombeangrepet 27. mai 1940 som la største delen av byen i grus. Under angrepet 27. mai ble det i løpet av timene fra 18.00 til 20.30 sluppet over 200 [[sprengbomber]] og mer enn 1000 [[brannbomber]]. I alt omkom 15 personer i angrepene. Bombeangrepet førte til at 420 hus ble ødelagt, derav 380 bolighus. Av byens cirka {{formatnum:6300}} innbyggere ble mer enn {{formatnum:3700}} husløse. Det nedbrente området utgjorde et område på ca. 900&nbsp;×&nbsp;400 meter. De husløse bodde hos slekt i distriktet og i provisorium som telt, sommerhytter eller uthus. Enkelte bodde under forhold som var uutholdelig i vintermånedene. Alt av kommunale kontorer, skoler, banker og nesten samtlige av byens serviceinstitusjoner ble lagt i ruiner, og [[Nordlandssykehuset|sykehuset]] ble midlertidig satt ut av drift på grunn av skadene.

Sommeren 1940 startet det første arbeidet med å skaffe de husløse tak over hodet. Statlig lån finansierte brakker, men gjenreisningen ble heftet av [[nazist]]enes innblanding. Byreguleringen ble ikke vedtatt før i [[1943]]. [[Nasjonalhjelpen]] fikk samme år tilbud fra [[Røde Kors|Svenska Røde Korset]] om prefabrikkerte trehus. Alt av tømmer- og snekkerarbeid var ferdig og husene var klart til montering ved leveringen. Problemet med disse husene var at disse svenske estimatene ikke var tilpasset nordnorske forhold. Dårlig vær og mangel på fagfolk sinket arbeidet. Svenskenes gave sto for nesten all sivil boligbygging i krigsårene, og den akutte boligkrisen ble løst. Men gjenreisningen ble ikke ferdigstilt før sju år etter tyskernes tilbaketrekning.

=== Gjenreisning og etterkrigstid ===
[[Fil:bodø_domkirke.jpg|thumb|[[Bodø domkirke]]]]
Etter freden i 1945 startet gjenreisningsarbeidet i Bodø for fullt. Administrasjons- og butikkbygg var provisoriske brakker under krigen. I løpet av [[1946]] sto byggearbeidet i stampe. For å få fortgang i arbeidet, ble det oppnevnt en gjenreisningsnemnd. Denne nemnden var i virke til [[1952]], som da kan regnes som det «offisielle» sluttåret for gjenreisningen i byen. Kommunens siste gjenreisningsbygg ble ferdigstilt i [[1959]] med Rådhuset. Til tross for en treg start på boligbyggingen i 1945 hadde Bodø i 1950 like mange leiligheter som før bombingen i 1940.

===Den kalde krigen 1950–1990===
[[Fil:US Air Force U-2 (2139646280).jpg|thumb|[[U2-affæren]]]]
I etterkrigstiden fikk Bodø en spesiell stilling under den [[den kalde krigen|kalde krigen]] mellom [[Vest-Europa]] og [[USA]] ([[Vestblokken]]) mot [[Sovjetunionen]] ([[Østblokken]]). Militærflyplassen i Bodø var et ledd i [[NATO]]s forsvarsstrategi. [[Bodø hovedflystasjon]] skulle ha rolle som framskutt flyplass i et eventuelt gjengjeldelsesangrep på [[Sovjetunionen]]. I perioden 1950–1955 ble flybasen bygget ut og huset hovedkvarteret for [[Luftkommando Nord-Norge]]. Jagerfly fra blant annet Bodø skulle i en eventuell krig angripe og åpne det sovjetiske luftforsvaret, slik at amerikanske strategiske bombefly kunne komme gjennom de sovjetiske luftforsvaret med sine [[Kjernefysiske våpen|atomvåpen]].

Fra [[1958]] fram til [[1974]] ble installasjoner i Bodø bygd ut for å huse den øverste militære ledelsen i landsdelen. På [[Landsdelskommando Nord-Norge|Reitan]] utenfor Bodø ble det sprengt ut anlegg i fjellet, og i [[1963]] flyttet øverstkommanderende i Nord-Norge dit. Sjøforsvarskommando Nord-Norge ble også lagt i distriktet, og i [[1971]], da det hele ble integrert i et felles, integrert hovedkvarter for landsdelen – [[Landsdelskommando Nord-Norge|Forsvarskommando Nord-Norge]] – så ble denne også lagt i byen. I tillegg ble det sprengt ut en atomsikker flyhangar i fjell på den militære flyplassen. Anlegget fikk navnet Anlegg 96 og sto ferdig desember 1960.<ref>[http://www.luftfartshistorie.no/~luftfart/wiki/index.php/Anlegg_96 Anlegg 96] {{Wayback|url=http://www.luftfartshistorie.no/~luftfart/wiki/index.php/Anlegg_96 |date=20151126112635 }}</ref>

Flyplassen i Bodø kom i verdens søkelys i [[U2-affæren]], da et amerikansk [[Lockheed U-2|U-2]] spionfly på tokt fra [[Pakistan]] til Bodø ble skutt ned over [[Sovjetunionen]] [[1. mai]] [[1960]] og den daværende leder av Sovjetunionen [[Nikita Khrusjtsjov]] truet med å bombe Bodø.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7102571
 |tittel = – Vi var livredde for atomangrep 
 |besøksdato = 2011-05-02
 |forfatter = Kari Skeie
 |utgiver = NRK
 |dato = 2010-04-30}}</ref>

=== Kommunesammenslåinger ===
Bodø omfatter idag de tidligere kommunene [[Kjerringøy]], [[Bodin]] og [[Skjerstad]]. Kjerringøy ble skilt ut fra den tidligere kommunen [[Nordfold-Kjerringøy]] den 1. januar 1906. Den 1. januar 1964 ble Kjerringøy innlemmet i Bodin, sammen med deler av Skjerstad og Øyjordområdet i [[Sørfold]] kommune. Den 1. januar 1968 ble deretter Bodin innlemmet i Bodø.

Den 1. januar 2005 ble Skjerstad innlemmet i Bodø. Den tidligere kommunen fikk et [[servicetorg]] for å ivareta deres behov for kommunale tjenester, lokalisert til deres tidligere administrasjonssenter på [[Misvær]].

=== Bodø i vekst ===
Bodø er en av byene i [[Norge]] som har hatt størst vekst siden [[1990-årene|1990-tallet]]. I [[2004]] hadde Bodø en vekst på 691 personer. (Dette inkluderer ikke kommunesammenslåingen med [[Skjerstad]]). Bodø er også kjent som en utdanningsby med [[Nord universitet]] som har over 6000 studenter.

== Kultur ==
{{Utdypende artikkel|Kultur i Bodø}}

=== Europeisk Kulturhovedstad 2024 ===
I 2019 ble Bodø med regionen Nordland tildelt status som [[Europeisk kulturhovedstad]] i 2024. Det er første gang en by nord for polarsirkelen har fått denne statusen. Det er opprettet et interkommunalt selskap kalt Bodø2024 IKS, med Bodø kommune og Nordland fylkeskommune som likeverdige eiere.<ref>{{Kilde www|url=https://bodo2024.no/|tittel=ARCTICulation {{!}} Bodø2024|besøksdato=2021-11-03|språk=nb-NO|verk=ARCTICulation}}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://bodo2024.no/arcticulation-programmet/ |tittel=ARCTICulation Bodø 2024 - bodo2014.no |besøksdato=2021-11-03 |arkiv-dato=2021-11-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211103134306/https://bodo2024.no/arcticulation-programmet/ |url-status=yes }}</ref>.

[[Fil:Bodø gamle komm.png|thumb|right|Bodøs gamle byvåpen som var i bruk fra 1889 til 1959]]
=== Byvåpenet ===
{{Utdypende artikkel|Bodøs byvåpen}}
Bodøs [[landskapsvåpen|byvåpen]] er en gul sol på rød bakgrunn som symboliserer midnattssola. Det er tegnet av [[Hallvard Trætteberg]], og ble vedtatt ved regjeringens resolusjon den [[24. juli]] [[1959]]. Symbolikken er at Bodø er den første byen nord for polarsirkelen og følgelig den sørligste byen i [[Norge]] med midnattssol.<ref name="våpen">{{Kilde www |tittel=Bodø kommunes byvåpen |utgiver=Bodø kommune |url=http://www.bodo.kommune.no/nor/om-bodo-kommune/byvapenet-_logo_ |besøksdato=17. november 2012 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120318152558/http://www.bodo.kommune.no/nor/om-bodo-kommune/byvapenet-_logo_ |arkivdato=2012-03-18 }}</ref>

Bodø kommunes byvåpen ble sist modernisert i [[2008]], med klarere farger og et moderne tekstrekk, selv om selve våpenet fortsatt er det samme som fra [[1959]].<ref name="våpen" />

Det var [[J.C. Koch]] og [[Oscar Thue]] som tok initiativet til å skaffe Bodø et byvåpen. Under en fiskeriutstilling sommeren [[1889]] tegnet Stadsingeniør Vetlesen bymerket som ble vedtatt av bystyret [[14. august]] [[1889]]. Dette bymerket ble ikke tatt i bruk før mellomkrigstiden, da førstearkivar Hallvard Trætteberg omtegnet de gamle skissene med farger i [[1937]].<ref name="våpen" />

Siden bymerket var et detaljrikt maleri, var det vanskelig å bruke, og ble brukt som et symbol for ordføreren og formannskapet, selv om det ikke var offisielt godkjent. Det ble ofte brukt i forskjellige former da andre kopierte merket, og rundt 1900 hadde solen et ansikt.<ref name="våpen" />. Debatten om hvorvidt byen skulle ha et offisielt landskapsvåpen ble tatt opp igjen i 1930-årene, uten at det førte til noe.

Etter krigen og bombingen av byen ville bystyret ha en dekorasjon både på det nye rådhusets fasade og interiør, og Trætteberg ble utnevnt til oppgaven. Siden styret villa ha et enkelt våpen, uten at det gamle våpenet skulle bli helt glemt, foreslo Trætteberg ganske enkelt en gull sol på rød bakgrunn. Dette var fordi han selv ønsket at våpenet skulle ha én farge, ett metall og ett motiv.<ref name="våpen" />

=== Tusenårssted ===
[[Fil:Nyholms_skandse_bodoe.jpg|thumb|Kanoner ved [[Nyholmen skandse]].]]
Bodøs [[tusenårssted]] er [[Nyholmen skandse]], som ligger ytterst på [[Burøya (Bodø)|Burøya]] i bydelen [[Rønvik]]. Skansen består av tre anlegg, selve [[skanse]]n (1810–1835), [[Nyholmen fyr]] (1873–1907) og Kystverkets bygninger (1875-).

Fortet var bygd for å beskytte Hundholmen, datidens navn på Bodø, for britiske krigsskip under Napoleonskrigene. Dette var ett av Nord-Norges to kystfort på den tiden, sammen med et i [[Hammerfest]]. Etter krigene, i 1835, ble fortet nedlagt, og forfalt sakte, men sikkert, til det ble oppbygd etter originale tegninger på 1960-tallet. Festningen drives idag av Nyholms Skandses Compagnie, og har tolv reproduserte og velfungerende kanoner.<ref name="nyholms">{{Kilde www|tittel=Nyholms Skandse |utgiver=Nyhoms Skandses Compagni |url=http://www.nyholms-skandse.no |besøksdato=14. januar 2013 }}</ref>

[[Nyholmen fyr]] er fyret like ved festningen, som ligger rett ved innseilingen til Bodø havnebasseng. Fyret ble opprettet i 1875 under navnet '''Bodø fyr'''. Fyret ble nedlagt i [[1907]] etter endringer i [[Bodø havn]], og har siden blitt stående som et minnesmerke på Bodø. Fyret ble fredet i [[1999]] og ble overrakt til [[Fortidsminneforeningen|Fortidsminneforeningen i Nordland]] i [[1987]], som foreningens eneste eiendom i [[Nordland]].<ref name="fortidsminneforeningen1">{{Kilde www |tittel=Nyholmen fyr |utgiver=Fortidsminneforeningen |url=http://old.fortidsminneforeningen.no/eiendommer/22/2 |besøksdato=14. januar 2013 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Språk og dialekt ===
{{Utdypende artikkel|Bodødialekt|seogså=Saltendialekt}}
[[File:Per Sundnes.jpg|thumb|[[Per Sundnes]], mangeårig [[Melodi Grand Prix|MGP-general]] og et kjent TV-fjes med bodødialekten{{Byline|Ernst Vikne}}]]
Bodødialekten har utviklet seg fra det tradisjonelle [[Saltendialekt|saltenmålet]], også kalt «bygdemålet», som er dialekten i distriktet rundt Bodø, men som har i moderne tid blitt sterkt påvirket av [[bokmål]].

Bygdemålet, som er spesielt kjent for sine [[apokope|apokope former]] og [[palatalisering|palatalisererte uttale]], er blitt mer og mer borte med tiden, og den [[tjukk l|tjukke l-en]] er blitt utskiftet med mer [[standard østnorsk]] uttalelse, der også.<ref name="bodø-i-vinden">{{Kilde www |tittel=Bodødialekten |utgiver=Bodø i vinden |url=http://www.bodo.no/wips/1687401940/ |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131023135558/http://www.bodo.no/wips/1687401940/ |arkivdato=2013-10-23 }}</ref> Til tross for dette er fortsatt Bodø kjent for apokope, siden Salten tradisjonelt har vært det stedet i Norge med størst grad av dette språklige fenomenet.<ref name="bodø-i-vinden" /> For eksempel sir man «Æ skal kjøøp». Apokoperingen fører til at det blir lang lyd på vokalen, som er beskrevet som å synge på vokalen.<ref name="bodø-i-vinden" /> Dette er en av grunnene til at utenforstående som skal etterligne bodødialekten får vanskeligheter i uttalelsen.

Bodødialekten er kjent for å bruke «æ», «dæ» og «mæ». Spørreordene er en blanding av [[bokmål]] og [[nynorsk]], for så å bli blandet med de lokale dialekttrekkene. De fleste spørreord som begynner med hv- blir til k-. Slik blir det «ka», «kordan» og «kordan». De eneste spesielle spørreordene er «nårti» og «kati»(når-tid og hva-tid), som brukes synonymt med når. «Ka slags» brukes for «hva slags», og er et mer vanlig spørreord i Bodø enn Norge ellers.

Den lokale dialekten skiller mellom hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, selv om hunkjønnsartikkelen ''ei'' i noen grad har blitt mindre brukt, noe som er en nasjonal utvikling. Imidlertid bøyes hankjønns- og hunkjønnssubstantivene nesten likt, og eneste unntak er bestemt entall. Det er «en gutt», «den gutt'''n'''», «flere gutt'''a'''» og «alle gutt'''an'''», mens det er «ei jente», «den jent'''a'''», «flere jent'''a'''» og «alle jentan». Intetkjønn bøyes «et hus», «det huse», «flere hus» og «alle husan».

Innen verbene blir infinitivsformen apokopert, slik som «å spille», som blir «å spill». Videre blir det «nå spill'''a''' æ», «igår spill'''a''' æ» og «æ har spil'''t'''». Både regelrette a- og e-verb får denne bøyningen. Nå-verb blir mer eller mindre bøyd på samme måte som bokmål.

=== Bibliotek ===
Det første biblioteket i Bodø ble åpnet 22. desember 1899. Dette ble finansiert ved innsamlede midler, mens bøkene kom fra Folkeskolen, Middelskolen og frøken Nærregaards leiebibliotek. Dette utgjorde til sammen 5700 bind. Den første bibliotekaren var Christian Lie, som tidligere hadde vært lærer. Biblioteket drift ble opprettholdt ved stønad fra Sparebanken og Brændevinssamlaget. Biblioteket flyttet til museet i 1903 og fikk først kommunal støtte i 1904.

I 1945 ble nazipropaganda fjernet, og beslaglagt litteratur returnert. I 1967 flytter biblioteket til Rådhuset, og de første fagutdannede bibliotekarer ble ansatt. En egen barneavdeling ble åpnet i 1972. I 1994 kom ny struktur i biblioteket, katalog og utlånssystemer på EDB. Fire år senere ble katalogen tilgjengelig på nettet. I 2003 ble det ombygging, og i 2011 startet byggingen av [[Stormen, Kulturkvartalet i Bodø|Stormen]], hvor det nye biblioteket og litteraturhuset nå ligger.<ref>{{Kilde www |tittel=Om oss |utgiver=Bodø bibliotek |url=http://www.bodo.folkebibl.no/index.php?page=om-oss |besøksdato=11. november 2013 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131102232056/http://www.bodo.folkebibl.no/index.php?page=om-oss |arkivdato=2013-11-02 |url-status=død }}</ref>

=== Museer og kunstgallerier ===
[[Fil:Nordlandsmuseet_Bodø_2012.jpg|thumb|[[Nordlandsmuseet]].]]
Bodø har et variert utvalg av museer, der den lokale kulturen og historien står sentralt i mange. Mest kjent er [[Norsk Luftfartsmuseum]]. [[Vitensenter]]et består av Luftforsvarsmuseet og et museum for sivil luftfart.<ref name="Luftfartsmuseet">{{Kilde www| tittel=Norsk Luftfartsmuseum |url=http://luftfart.museum.no/ |besøksdato=17. november 2012 }}</ref> Museet er lokalisert på [[Stormyra (Bodø)|Stormyra]], der blant annet også [[Bodø krigshistoriske museum]] holder til.<ref name="bodø-krigshistoriske-museum">{{Kilde www|tittel=Bodø krigshistoriske museum |url=http://www.bodokrigsmuseum.no/ |besøksdato=25. oktober 2013 }}</ref> [[Nordlandsmuseet]] har utstillinger om [[kystkultur]], [[samer|samisk kultur]], [[viking]]kultur og en utstilling om [[Bodøs historie|Bodøs byhistorie]].<ref name="Nordlandsmuseet">{{Kilde www|tittel=Nordlandsmuseet |url=http://www.nordlandsmuseet.no/ |besøksdato=17. november 2012 }}</ref>

[[Saltstraumen Museum]], som ligger ved [[tidevannsstrøm]]men [[Saltstraumen]] har en sommeråpen utstilling om strømmen, bygda og deres historie, i tillegg til flere forestillinger og rollespill.<ref>{{Kilde www|tittel=Saltstraumen Museum |url=http://www.saltstraumen-museum.no/ |besøksdato=17. november 2012 }}</ref> Området rundt Saltstraumen har de eldste arkeologiske funnene etter bosetning i Bodø, som kan dateres tilbake til [[eldre steinalder]].

[[Kjerringøy handelssted]] er Norges best bevarte handelssted og ligger 50 minutter nord for Bodø sentrum med bil. Handelsstedet er fra slutten av 1700-tallet.<ref>[https://kjerringoyhandelssted.no/Velkommen  Kjærringøy handelssted] - kjerringothandelssted.no</ref> Kjerringøy var en periode det rikeste handelsstedet i [[Nordland]], takket være handelen og overnattingstilbudet med og for lofotfiskerne. Stedet er også kjent fra filmer som ''[[Sværmere|Telegrafisten]]'' og ''[[Jeg er Dina]]'', samt TV-serien ''Benoni og Rosa''.

[[Galleri Bodøgaard]] er Bodøs mest kjente [[galleri]], med kulturhistorisk samling fra distriktet, ikonsamling og stor samling av nordnorske kunstnere.<ref>[https://www.bodogaard.no Bodøgaard - kunst og kultur]  - bodogaard.no</ref>

=== Kulturminner ===
{{Utdypende artikkel|Liste over kulturminner i Bodø}}
[[Fil:Hurtigruten 20150321 160550.jpg|thumb|[[Landegode fyr]]stasjon.]]

I Bodø er det registrert 665 kulturminner. Enkelte er datert tilbake til eldre steinalder.<ref name="kulturminnesøk-bodø-eldre-steinalder">{{Kilde www |tittel=Søk:Bodø kommune - eldre steinalder |utgiver=Kulturminnesøk |url=http://www.kulturminnesok.no/content/search?search=&searchtype=0&county=18&municipality=1804&culture_environment=0&man_em_dating=0&category=&em_art1=&em_category=&em_date=021&conservation=&em_old_function=&ext=1&submit=S%C3%B8k |besøksdato=25. oktober 2013 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131029201940/http://www.kulturminnesok.no/content/search?search=&searchtype=0&county=18&municipality=1804&culture_environment=0&man_em_dating=0&category=&em_art1=&em_category=&em_date=021&conservation=&em_old_function=&ext=1&submit=S%C3%B8k |arkivdato=2013-10-29 }}</ref> Mange av disse er automatisk fredet da de er fra tiden før reformasjonen. Andre er fredet på grunn av sin kulturhistoriske verdi, slik som kirker og bygg som ikke ble bombet under den andre verdenskrigen.

Av Bodøs eldste bygg finner vi flere båtstøanlegg, som tilsammen teller seks stykker på fredningslista. På den finner vi også 18 gårdstun, to skipsfunn og et sjeldent ringformet tunanlegg, alle spredd over en stor historisk epoke helt fram til vår tid.

Av andre eldre bygg i kommunen er [[Bodø prestegård]] (reist i 1510) som er Norges eldste trebygning nord for Trondheim og [[Kjerringøy handelssted]]. Bygg innenfor Bodøs daværende grenser, som sto tilnærmet i god stand etter det tyske bombeangrepet i mai 1940, inkluderer [[Nordlandsmuseet]] og [[Bodø tollkammer]]. Av nyere bygg som står på [[Riksantikvaren]]s lister er de mest kjente [[Bodø stasjon|stasjonsbygningen i Bodø]], [[Bodø domkirke]] og [[Bodin kirke]]sted, som har historie tilbake til henholdsvis [[1961]], [[1956]] og [[1240]]. Andre bygg som er fredet er de to fyrtårnene ved [[Nyholmen fyr|Nyholmen]] og [[Landegode fyr|Landegode]], en villa på [[Reinsletta]] og [[Bodø hovedflystasjon]].

=== Musikk og musikkfestivaler ===
[[Fil:Timbuktu parken07.jpg|thumb|right|[[Timbuktu (artist)|Timbuktu]] under [[Parkenfestivalen|Parken]]{{Byline|Thor-Rune Hansen}}]]
[[Bodø Kulturhus|Bodø Kulturhus KF]] er et [[kommunalt foretak]] som blant annet eier og driver Bodø kulturhus. Kulturhuset har årlig rundt {{formatnum:70000}} besøkende fordelt på over 250 arrangementer.<ref name="kulturhuset-om">{{Kilde www |tittel=Om Bodø Kulturhus |utgiver=Bodø Kulturhus KF |url=http://www.bodo-kulturhus.no/index.php/om-bodo-kulturhus |besøksdato=25. oktober 2013 |arkiv-dato=2013-10-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131016134556/http://www.bodo-kulturhus.no/index.php/om-bodo-kulturhus |url-status=yes }}</ref> I tillegg til egen administrasjon huser også Bodø Kulturhus [[Nordnorsk Opera]] og [[Bodø Sinfonietta]] og [[Nordnorsk Symfoniorkester]] som alle er en del av [[Nordnorsk Opera og Symfoniorkester]].

Av musikkinstitusjoner kan [[Sinus (konsertscene)|Hovedscenen Sinus]] og [[Kulturhuset Gimle]] nevnes, som har eksistert i Bodø siden 1980-tallet. På disse scenene arrangeres det jevnlig konserter i regi av blant annet Ad Lib, Bodø Bluesklubb, [[X Rockeklubb]], Bodø Metal Klubb og Klubb Nødutgang. Sinus alene har mellom 150 og 200 konserter i året. X Rockeklubb er utgiver av musikkmagasinet [[Feedback (zine)|Feedback]].

Bodø har også en rekke musikkfestivaler som arrangeres hvert år, blant annet [[Nordland Musikkfestuke]] som sammen med [[Parkenfestivalen]] er de to mest kjente musikkfestivalene i Bodø,<ref>{{Kilde www|tittel=Offisiell nettside |utgiver=Parkenfestivalen |url=http://www.parkenfestivalen.no/?ac_id=1&ac_parent=1&ao_name=forsiden |besøksdato=14. januar 2013 }}</ref>. Musikkfestuka er spesielt kjent for sine ulike lokasjoner på konsertene, slik som på byfjellet [[Keiservarden]] og [[Nyholmen]].<ref>{{Kilde www|tittel=Bremnes spiller på Keiservarden |utgiver=NRK Nordland |url=http://www.nrk.no/nordland/bremnes-spiller-pa-keiservarden-1.11021283 |besøksdato=25. oktober 2013 }}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Rocke-kanoner på Nyholms Skandse |utgiver=NRK Nordland |url=http://www.nrk.no/nordland/rocke-kanoner-pa-nyholms-skandse-1.11001172 |besøksdato=25. oktober 2013 }}</ref> [[Bodø Hardcore Festival]] arrangeres hver høst eller vinter, mens [[Klubb Nødutgang|Nødutgangfestivalen]] arrangeres hver sommer.<ref>{{Kilde www |tittel=Offisiell nettside |utgiver=Klubb Nødutgang |url=http://emergency.no/ |besøksdato=14. januar 2013 |arkiv-dato=2017-06-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170602194833/http://emergency.no/ |url-status=yes }}</ref> [[Bodø Internasjonale Orgelfestival]] er holdes hver vår,<ref>{{Kilde www|tittel=Offisiell nettside |utgiver=Bodø Internasjonale Orgelfestival |url=http://www.biof.no/ |besøksdato=14. januar 2013 }}</ref> og som ble arrangert for første gang i [[2002]].<ref>{{Kilde www|tittel=Klart for orgelfestival |utgiver=Avisa Nordland |url=http://www.an.no/kultur/article5576872.ece |besøksdato=25. oktober 2013 }}</ref>

== Sport ==
[[File:Glimt Lillestrøm 2. juni 2008 009.JPG|thumb|[[Fotballklubben Bodø/Glimt|Bodø/Glimt]] spiller på [[Aspmyra stadion|Aspmyra]]{{Byline|Lars Røed Hansen}}]]
{{Utdypende|Sport i Bodø}}
Bodøs mest kjente idrettsklubb er [[Fotballklubben Bodø/Glimt]]. Klubben har vært i norsk eliteserie i 2020-årene, med seier i sesongene '20, '21, '23 og '24. Bodø/Glimt har også gjort seg bemerket internasjonalt. Også Bodøs damefotball har markert seg nasjonalt, der [[Idrettsklubben Grand Bodø|IK Grand Bodø]] har spilt 11 sesonger i [[Toppserien i fotball for kvinner|Toppserien]]. Innen [[håndball]] er [[Bodø Håndballklubb|Bodø Håndballklubbs herrelag]] i [[Eliteserien i håndball for menn|øverste divisjon]].<ref name="bhk-divisjon">{{Kilde www|tittel=Resultatservice Postenligaen menn |utgiver=Norges Håndballforbund |url=http://www.handball.no/kamper.asp?AvdId=18537 |besøksdato=29. oktober 2013 }}</ref> Tidligere har [[Idrettsklubben Junkeren|I.K. Junkeren]] deltatt i eliteserien i håndball for kvinner<ref name="ik-junkeren-handball.no">{{Kilde www|tittel=IK Junkeren |utgiver=Norges Håndballforbund |url=http://www.handball.no/organisasjon.asp?OrgId=9351 |besøksdato=29. oktober 2013 }}</ref>

Blant aldersbestemte klasser har ungdommer markert seg innen blant annet [[klatring]], [[orientering]], [[judo]] og [[cheerleading]], der samtlige har representanter som har vunnet NM-gull innen sine grener.<ref>{{Kilde www |tittel=Tørnqvist Halden, Heimdal og Irgens kjappest blant gutta på Hovedløpet |utgiver=Norges Orienteringsforbund}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Nybakte Norgesmestre |utgiver=Avisa Nordland |url=http://www.an.no/sport/article1813859.ece |besøksdato=29. oktober 2013 }}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Norgesmestre! |utgiver=Avisa Nordland |url=http://www.an.no/nyheter/article6556282.ece |besøksdato=29. oktober 2013 }}</ref> Det er også betydelig aktivitet innen [[langrenn]], [[sykling]] og [[turn]], med henholdsvis tre, én og to aktive klubber. Det internasjonale sykkelrittet [[Arctic Race of Norway 2013]], som da ble arrangert for første gang, hadde åpningsetappe i Bodø.<ref>{{Kilde www |tittel=2013 Route- Sporting aspects, stage cities |utgiver=Arctic Race of Norway |språk=en |url=http://www.letour.com/arctic-race-of-norway/2013/us/overall-route.html |besøksdato=29. oktober 2013 |arkiv-dato=2014-03-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140331011536/http://www.letour.com/arctic-race-of-norway/2013/us/overall-route.html |url-status=død }}</ref> [[Norgesmesterskapet i buldring|NM i buldring]] ble arrangert i Bodø i 2013, mens [[Norgesmesterskapet på ski 2012|Norgesmesterskapet på ski 2012 del 2]] ble arrangert i nabobyen [[Fauske]], der Bodø kommune samarbeidet med Fauske kommune om arrangementet.

=== Bodøs største idrettsanlegg ===
[[Fil:Mørkvedlia Idrettspark.png|thumb|right|[[Mørkvedlia Idrettspark]]]]

'''[[Bodø Spektrum]]''' er Bodøs største innendørs idrettsanlegg. Hallen har et areal på 12 600 m²
og benyttes av om lag 250 000 i året. Bodøhallen i Spektrum er hjemmebanen til [[Bodø Håndballklubb]], og ligger i den nyeste delen av Spektrum. Hallen tar opp mot 2 000 tilskuere.<ref>{{Kilde www|tittel=Bodøhallen |utgiver=Bodø Spektrum |url=http://www.bodospektrum.no/?ac_id=267 |besøksdato=3. desember 2012 }}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Tap for BHK |utgiver=Avisa Nordland |url=http://www.an.no/sport/article6355524.ece |besøksdato=3. desember 2012 }}</ref>

'''[[Aspmyra stadion]]''' er Bodøs hovedfotballbane og hjemmebanen til [[FK Bodø/Glimt]]. Fotballstadionet ble bygd i [[1964]] og ble ombygd i [[2001]] for å møte [[UEFA]]s krav for [[UEFA Champions League|Europacupspill]]. Fotballbanen er av kunstgress, og hadde tidligere 400 meters løpebane. Stadionets kapasitet er 7 400. Det er Bodø kommune som eier idrettsanlegget som drives av Bodø/Glimt.<ref>{{Kilde www |tittel=Bodø/Glimt og Aspmyra Stadion |utgiver=Norwegian Football and Footballgrounds |url=http://nibor.rente.nhh.no/stud/s011026/stadion/glimt.shtml |besøksdato=3. desember 2012 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

'''[[Mørkvedlia Idrettspark]]''' ligger i [[Mørkvedlia]] i [[Mørkved]] bydel. Første del sto ferdig i [[1991]]. Mørkvedhallen har to idrettshaller, der begge er tilegnet ballspill. Utendørs er det komplett friidrettsarena med 400 løpebane og utstyr for høyde, lengde, diskos og spyd. Rett sør for arenaen ligger en kunstgressbane for ellevefotball med tribuner under tak, og lenger bort en mindre grusbane. I et eget bygg ligger svømmehallen [[Mørkvedbadet]] og treningsstudioet [[Stamina HOT]]. Idrettsparken var ment til å dekke bydelene [[Hunstad]], Mørkved og [[Støver (Bodø)|Støver]], samt studenter ved [[Bodin vgs]] og [[Universitetet i Nordland]].

== Kjente personer fra Bodø ==
[[Fil:Halvdan Sivertsen (9190096463).jpg|thumb|[[Halvdan Sivertsen]], byens kulturelle ansikt]]
{{Utdypende artikkel|Kjente personer fra Bodø}}
Bodø har med sine vel {{formatnum:50000}} innbyggere en rekke kjente kulturpersonligheter. [[Visesanger]]en [[Halvdan Sivertsen]] blir gjerne sett på som den typiske bodøværing,og har lenge vært kultur-Bodøs ansikt.<ref name="an-bodøværinger">{{Kilde www|tittel=Sytete, patriotisk og storkjefta |utgiver=Avisa Nordland |url=http://www.an.no/nyheter/article4835399.ece |besøksdato=7. november 2013 }}</ref> Den andre kjente visesangeren fra byen er [[Terje Nilsen]]. Yngre musikere har også markert seg, som brødreparet [[Magnus Eliassen|Magnus]] og [[Erik Eliassen]], som utgjør duoen [[Sirkus Eliassen]]. Under [[Spellemannprisen 2012]] fikk de prisen for årets hit, etter at «[[Æ vil bare dans]]» var 28 uker på [[VG-lista]].<ref name="p3-årets-hit">{{Kilde www|tittel=De har laget årets hit |utgiver=NRK P3 |url=http://p3.no/musikk/ae-vil-bare-dans-er-arets-hit/ |besøksdato=7. november 2013 }}</ref> Bodø er også kjent for jazz og har vært oppvekststed for brødene [[Tore Johansen (musiker)|Tore]] og [[Roger Johansen]].

TV-underholdning er også en bransje flere bodøværinger har markert seg i, blant annet den tidligere [[Melodi Grand Prix|Melodi Grand Prix-generalen]] [[Per Sundnes]]. [[Maria Bodøgaard]] har også markert seg. Innen kunsten er det mange Bodøkunstnere som har brukt den lokale naturen som inspirasjon, som eksempelvis [[Oscar Bodøgaard]].

== Vennskapsbyer og internasjonale forbindelser ==
[[Fil:Image-Jönköping from Stadsparken (cropped).JPG|thumb|[[Jönköping]] i [[Sverige]] er en av Bodøs fire vennskapsbyer]]
[[Vennskapsby]]ordningen er et prosjekt for å knytte internasjonale bånd mellom byer med noenlunde lik befolkning, næringsliv og historie. Bodø har fire vennskapsbyer. Disse er [[Jönköping]] i [[Sverige]], [[Svendborg]] i [[Danmark]], [[Kuopio]] i [[Finland]] og [[Vyborg|Viborg]] i [[Russland]].<ref>[https://bodo.kommune.no/vennskapsbyer/category3227.html Bodø kommune - vennskapsbyer]{{Død lenke}} - bodo.kommune.no</ref>

Bodø kommune har hatt [[Vyborg|Viborg]] i Russland som vennskapsby siden 1990. Viborg, opprinnelig en av Finlands største byer, ble okkupert av [[Sovjetunionen|Sovjet-Russland]] 31. mars 1940 og hele den finske befolkningen måtte flykte, bare uker før Bodø ble okkupert av [[Nazi-Tyskland]]. Disse spesielt klare historiske parallellene ble ikke vist til da vennskapsavtalen ble opprettet som del av Nordland fylkeskommunes samarbeidsavtale med Leningrad fylke fra 1987. Avtalen med Viborg legger stor vekt på næringssamarbeid. Det er i alt syv kommuner i Nordland som har vennskapskommune i Leningrad fylke. Samarbeidet med Viborg ble lagt på is i kjølvannet av [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russlands fullskala invasjon av Ukraina]] i 2022.<ref>[https://bodo.kommune.no/vennskapsbyer/category3227.html Bodø kummune - vennskapsbyer]{{Død lenke}} - bodo.kommune.no</ref>

Bodø deltok også i prosjektet Nordic-Russian Green Growth Arena (NARFU) 2011–2013 hvor deltakerne formidlet erfaringer knyttet til bærekraftig og miljøvennlig utvikling i nordområdene med et spesielt engasjement for å bedre klimaforurensningene i det nordvestlige Russland.<ref>[http://arena.leontief-centre.ru/content1 Nordi-Russian Green Growth Arena] - arena.leontief-centre.ru</ref> Bodø har også, på grunn av [[Bodø hovedflystasjon]], hatt kontakt med flystasjonen [[North Weald]] i [[Epping Forest (distrikt)|Epping Forest]], siden deler norsk luftforsvar var stasjonert her under [[andre verdenskrig]].

Internasjonal uke i Bodø er ei uke med ulike tiltak for å formidle om internasjonale utfordringer. Ukas mål er blant annet å gi økt kunnskap og forståelse for FNs bærekraftsmål og øke intrnasjonal forståelse gjennom kulturell mangfold.<ref>[https://bodo.kommune.no/aktuelt/inviterer-til-internasjonal-uke-article3418-910.html Internasjonal uke i Bodø] {{Wayback|url=https://bodo.kommune.no/aktuelt/inviterer-til-internasjonal-uke-article3418-910.html |date=20210916202746 }} -  bodo.kommune.no</ref>

== Se også ==

* [[Bodøsaken]]

== Merknader ==
{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha" />

== Referanser ==
<references>
<ref name=Kartverket>{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen |tittel = Høyeste fjelltopp i hver kommune |besøksdato = 2017-06-27 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = }}</ref>
</references>

== Kilder ==
* [[Yngvar Nielsen]], ''Bodösagen, fremstillet paa grundlag af officielle og private aktstykker'' (1897)
* Eirin Holberg og Alan Hutchinson, ''Lenge før byen'', Bodøs historie bind 1. Tapir Akademisk Forlag, 2009. ISBN 978-82-519-2321-7
* [[Axel Coldevin]], ''Bodø by 1816–1966''
* Kjetil Skogrand, ''Norsk forsvarshistorie, bind 4'', 
* Nordlandsmuseet, ''Byen Vårres''
* Turid Følling Eilertsen, ''Bodin kirke 750 år'', ISBN 82-90412-82-7
* Ulike byvandringer og hefter i regi av Nordlandsmuseet

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Coldevin, Axel | utgivelsesår = 1937 | tittel = Bodø bys historie | forlag = Bodø kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061808215 }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = På tur i Bodø | isbn = 8299071151 | forlag = Bodø og omegns turistforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008032600020 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/bodo Kommunefakta Bodø] - Statistisk sentralbyrå
* {{Språkikon|no}} [http://www.visitbodo.no Velkommen til Bodø og Salten] - visitbodo.no
* {{Språkikon|no}} [https://www.visitnorway.no/reisemal/nord-norge/bodo/ Bodø - Visit Norway]
* {{Språkikon|no}} [http://www.bodo.no/ Bodøregionen i vinden]
* {{Språkikon|no}} [https://visitbodo.com/reisemal/saltstraumen/ Visit Bodø - Saltstraumen]
* {{Språkikon|no}} [https://nordnorge.com/artikkel/eventyrlige-kjerringoy-utenfor-bodo/ Eventyrlige Kjerringøy] - nordnorge.com
* {{språkikon|en}} {{Wikivoyage|Bodø}}

{{Nordland}}
{{Byer i Norge}}
{{Norges største tettsteder}}
{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Norges ks ls}}
{{Norges største kommuner}}
{{Norges største kommuner etter areal}}
{{Sammenleggbar boks
| tittel = Befolkningsstatistikk for tettsteder i Bodø kommune
| list1  ={{Tettstedstatistikk|7501}}
{{Tettstedstatistikk|7502}}
{{Tettstedstatistikk|7503}}
{{Tettstedstatistikk|7931}}
}}
{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bodø| ]]
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Nordland]]
[[Kategori:Fergesteder i Nordland]]
[[Kategori:Norske kommuner etablert i 1838]]
[[Kategori:Byer grunnlagt i 1816]]
[[Kategori:Europeiske kulturhovedsteder]]