Redigerer Bobby Sands

{{infoboks biografi
|bilde =
|bildetekst = Veggmaleri med portrett av Bobby Sands i Falls Road i [[Belfast]]
}}  
'''Robert Gerard Sands''' (mest kjent som '''Bobby Sands''', [[irsk gælisk|irsk]] '''Roibeard Gearóid Ó Seachnasaigh'''; født [[9. mars]] [[1954]], død [[5. mai]] [[1981]]) var et [[Nord-Irland|nordirsk]] medlem av [[Den provisoriske IRA]] (PIRA). Han var den første som døde under [[sultestreiken i Nord-Irland 1981|sultestreiken]] i [[Maze fengsel]]. Under sultestreiken ble han valgt inn i [[Det britiske parlamentet]].  

== Tidlig liv ==

Sands ble født i Abbots Cross i [[Newtownabbey]], og bodde der inntil [[1960]].<ref>Denis O'Hearn, ''Bobby Sands,Nothing but an Unfinished Song'', Pluto Press (2006) ISBN 0-7453-2572-6, s. 4.</ref> Det året flyttet familien på grunn av trusler fra [[lojalisme (Irland)|lojalister]]; hvordan de hadde fått vite at familien var [[den katolske kirke|katolikker]] er uklart, ettersom Sandsnavnet kom fra hans [[protestantisme|protestantiske]] bestefar.<ref>Ibid., s. 2</ref> Etter skolegang begynte han som lærling på en fabrikk som bygde busser, og han arbeidet der inntil væpnede lojalister tvang ham til å forlate arbeidsplassen.<ref>Ibid., ss. 12&ndash;13</ref> I juni [[1972]], da han var atten år gammel, flyttet han sammen med familien til boligområdet Twinbrook i [[Belfast]].

Hans søster [[Bernadette Sands McKevitt]] er en fremtredende [[irsk republikansme|republikaner]], som har brutt med PIRA og [[Sinn Féin]]. Hun er gift med [[Michael McKevitt]], som pr. 2006 var fengslet i [[Irland]] etter å ha blitt dømt for å lede terrorvirksomhet som leder for [[Real IRA]].<ref>[http://observer.guardian.co.uk/nireland/story/0,,1015883,00.html ''The Observer'' 10. august 2003, «McKevitt's inglorious career»], hentet 25. oktober 2006</ref> 

== PIRA-virksomhet ==

I 1972, det året [[konflikten i Nord-Irland 1968-1997|konflikten i Nord-Irland]] krevde flest menneskeliv, sluttet han seg til PIRA. Han ble arrestert samme år etter at fire skytevåpen ble funnet i huset han bodde i, og dømt for innehav av ulovlige våpen.<ref>[http://larkspirit.com/hungerstrikes/bios/sands.html «1981 Irish Hungerstrikers»]  {{Wayback|url=http://larkspirit.com/hungerstrikes/bios/sands.html |date=20080731013648 }}, hentet 25. oktober 2006</ref>

Etter å ha blitt løslatt i [[1976]] dro han hjem til familien i Belfast. Han fikk inn i aktiv tjeneste i PIRA igjen, og det har blitt hevdet at han i oktober 1976 var involvert i bombingen av Balmoral Furniture Company i [[Dunmurry]]. Han ble ikke dømt for dette, ettersom dommeren kom til at det ikke var bevis for at han hadde vært med. Etter dette angrepet var Sands og minst fem andre PIRA-medlemmer angivelig innblandet i en skuddveksling med politiet; heller ikke dette ble han dømt for på grunn av mangel på bevis. To sårede PIRA-medlemmer, Seamus Martin og Gabriel Corbett, ble etterlatt, og Sands forsøkte å rømme i en bil sammen med [[Joe McDonnell]], [[Seamus Finucane]] og [[Sean Lavery]]. De ble tatt, og en revolver som hadde blitt brukt under aksjonen ble funnet i bilen Sands satt i. 

I september [[1977]] ble han dømt for innehav av et ulovlig våpen. Ettersom det var annen gangs dom, fikk han fjorten års fengsel.<ref>[http://www.tkb.org/KeyLeader.jsp?memID=82 Terrorism Knowledge Base Article om Bobby Sands], hentet 25. oktober 2006</ref> 

== I fengsel ==

Sands ble sendt til Maze fengsel, blant republikanere kjent som Long Kesh. Mens han satt der begynte han å skrive, både journalistikk og poesi som ble publisert i ''[[An Phoblacht]]''. Mot slutten av [[1980]] ble han kommandant for PIRA-fangene i Maze. 

== Protestene ==

[[Paramilitær]]e fanger hadde inntil 1976 hatt en spesiell status som politiske fanger, ''[[Special Category Status]]''. Da denne statusen ble fjernet begynte en serie protester. Den første var [[pleddprotesten]] i 1976, da fangene nektet å bære fengselsuniform og i stedet gikk nakne eller med klær laget av pleddene de hadde på cellene sine. Etter flere fysiske angrep på fanger ble aksjonen opptrappet, og [[den skitne protesten]] begynte. Deltagerne i denne protesten smurte inn celleveggene med sine egne ekskrementer. 

Høsten 1980 begynte en [[sultestreik]], som endte uten dødsofre da den britiske regjeringen så ut til å gå med på fangenes krav. Etter at aksjonen var avblåst viste det seg at dette ikke var tilfelle. 

[[1. mars]] [[1981]] sluttet Sands igjen å ta til seg næring. Som leder for PIRA-fangene bestemte han at andre deltagere skulle slutte seg til med et visst mellomrom, slik at aksjonen kunne vare så lenge som mulig. Dette er et tydelig tegn på at Sands allerede ved starten var forberedt på at deltagere kunne komme til å dø. 

Kort tid etter at sultestreiken begynte døde [[Frank Maguire]], uavhengig republikansk parlamentsmedlem for [[Fermanagh & South Tyrone]], plutsetlig av et hjerteinfarkt. Dette utløste behov for suppleringsvalg. Valgkretsen hadde en knapp katolsk majoritet, og for å hindre at nasjonalistenes stemmer ble fordelt mellom flere partier trakk flere seg, blant annet [[Social Democratic and Labour Party]]. Sands ble nominert på listen ''Anti H-Block/Armagh Political Prisoner''. Etter en sterkt polarisert valgkamp vant han med knapp margin [[9. april]] 1981, med 30&nbsp;493 stemmer mot 29&nbsp;046 for [[Ulster Unionist Party]]s kandidat [[Harry West]]. I tillegg til de andre spesielle omstendighetene ble Sands også det yngste parlamentsmedlemmet i sesjonen.<ref>[http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/april/10/newsid_2453000/2453183.stm BBC, «On This Day – 1981: Hunger striker elected MP»], hentet 25. oktober 2006</ref> 

Etter hans valgseier begynte regjeringen arbeidet med ''[[Representation of the People Act 1983]]'', som hindret fanger under soning av dommer på mer enn ett år i [[Storbritannia]] eller [[Irland]], eller som hadde rømt fra slik soning, å stille til valg. 

== Sands' død ==

Tre uker etter å ha blitt valgt, den 5. mai, døde Sands etter 66 døgns sultestreik, som den første av deltagerne i aksjonen. Han var da 27 år gammel. Annonseringen av hans død utløste opptøyer som varte flere dager i nasjonalistiske områder i Nord-Irland. Mer enn 100&nbsp;000 mennesker møtte frem under hans gravferd den 7. mai.<ref>{{Kilde www |url=http://cain.ulst.ac.uk/issues/abstentionism/chron.htm |tittel=Abstentionism: Sinn Féin Ard Fheis, 1-2 November 1986 – Chronology of Main Events |besøksdato=25. oktober 2006 |arkiv-dato=31. mai 2012 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120531103854/http://cain.ulst.ac.uk/issues/abstentionism/chron.htm |url-status=yes }}</ref> 

Han etterlot seg sin kone Geraldine Noade og en ung sønn, Gerard. 

=== Konsekvenser ===

Ni andre medlemmer av PIRA og [[Irish National Liberation Army|INLA]] døde i løpet av sultestreiken. Blant republikanere regnes de som [[martyr]]er. Mange som var motstandere av PIRA fikk stor sympati for fangene, og tilsvarende antipati for den britiske regjeringen. Fra lojalistisk side ble Sands sett som en brikke i et spill for å tvinge frem ettergivelser fra regjeringen. 

Mediadekningen av dødsfallet utløste en umiddelbar oppblussing av konflikten. PIRA fikk flere medlemmer, og kunne lettere samle inn penger, og ble derfor mer aktiv. 

Sands sete i Westminster ble vunnet av hans valgkampleder, [[Owen Carron]], med større majoritet enn det Sands hadde hatt.<ref>[http://www.ark.ac.uk/elections/cfst.htm Fermanagh and South Tyrone 1973-1982], hentet 25. oktober 2006</ref> 

Dødsfallet utløste også protester i mange andre land. Det har blitt reist en rekke minnesmerker over Sands, og det har blitt skrevet flere sanger om ham. Filmen ''[[Some Mother's Son]]'' fra [[1996]] er basert på hans historie. I filmen spilles Sands av [[John Lynch]]. Filmen ''Hunger'' fra [[2008]] skildrer Sands' fengselsopphold og sultestreik.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sands, Bobby}}
[[Kategori:Nordirske politikere]]
[[Kategori:Medlemmer av Den provisoriske IRA]]
[[Kategori:Britiske parlamentsmedlemmer]]
[[Kategori:Personer fra Newtownabbey]]
[[Kategori:Personer fra Belfast]]
[[Kategori:Dødsfall under sultestreik]]