Redigerer Blyberghaugen

[[Fil:Blybergshaugen.jpg|miniatyr|350px|Blybergshaugen er et arbeiderstrøk rundt [[Hønefossen]] som voks fram på [[1700-tallet]], før [[Hønefoss]] fikk bystatus. I 1865 var Blyberghaugen byens tredje største bydel.]]
[[Fil:En bred foss - NB MS G4 0850.jpg|miniatyr|Det var den en gang så mektige og utemmede [[Hønefossen]] som ga opphav til etableringen av arbeiderboligene på Blyberghaugen.{{byline|Marthinius Skøien, 1880–1910}}]]
[[Fil:Buskerud amt nr 29- Kart over Hønefoss, 1899.jpg|miniatyr|Kartet fra 1899 viser at [[Brandals gate]] på Blyberghaugen egentlig gikk helt ned til [[Molvaldgata]] ved [[Hønefossen]].]]
[[Fil:Kart-over-Honefoss-1888.jpg|thumb|Historisk bykart over [[Hønefoss]] fra 1888]]
[[Fil:Buskerud amt nr 38- Kart over Hönefos, 1880.jpg|miniatyr|Kartet fra cirka 1880 viser at [[Brandals gate]] på Blyberghaugen egentlig gikk helt ned til [[Molvaldgata]] ved [[Hønefossen]].]]
'''Blyberghaugen''', tidligere også kalt '''Lageshaugen''', er et lite, opprinnelig arbeiderboligstrøk på [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]] av [[Hønefossen]]. Den uregulerte bebyggelsen fulgte av [[sagbruk]]s- og [[mølle]]virksomheten rundt fossen på 1700-tallet.<ref name="RIK"/> Tilkomsten fra Nordre torv går via [[Hammerbrogate (Hønefoss)|Hammerbrogate]] og Lagesens gate eller [[Gullagata]] og [[Ankersgate (Hønefoss)|Ankersgate]].<ref name="RIK"/>

Strøket kan være oppkalt etter tidligere [[bakermester]] og [[mølle]]eier ''Peter Blyberg'' (1825–1888),<ref name="Christensen/RB (2014)"/> men noen mener det er etter broren ''Ole Blyberg'' (1812–1868),<ref name="Bakke (2017)"/> som bestyrte landhandleriet der i 1830-årene på vegne av sin bestemor ''Olea Lagesen'', enken etter ''Ole Lagesen'' på [[Hønen gård|Hønen]].<ref name="Lagesen (1927)"/><ref name="Christensen/RB (2014)"/> Ole Lagesen på Hønen var ganske sikkert opphavet til navnet Lageshaugen.

Området ligger innenfor de opprinnelige bygrensene til [[Hønefoss]], som fikk bystatus fra [[1. januar]] [[1952]]. Området omfatter den egentlige Blyberghaugen i vest, men denne ble planert vekk da [[Begna bru]] og [[Roa–Hønefosslinjen]] ble bygget i forbindelse med byggingen av [[Bergensbanen]] i årene 1907–1909, og [[Sankthanshaugen (Hønefoss)|Sankthanshaugen]] i øst.<ref name="RIK"/> Arbeiderboligene på Blyberghaugen var gjort av [[laftet tømmer]] og bebyggelsen strakk seg fra fossen og opp langs begge sider av [[Hellebakken]] og innover på flaten innover langs begge sider av [[Lagesens gate]], til jernbanetunnelen mot [[Storløkka]] og [[Rabba]], samt en kort del av Ankersgate, som tidligere endte nord i Blyberggata, og på begge sider av de to smågatene [[Blyberggata]] og [[Brandals gate]], som alle tar av fra Lagesens gate.

Det gamle arbeiderstrøket ligger rett nord-nordvest for [[Nordre park (Hønefoss)|Nordre park]], der bebyggelsen brant ned i bybrannen den [[12. august]] [[1878]]. Rett overfor det bygget ringerikingene i dag kjenner som «Handelsskolen» ([[Hammerbrogate (Hønefoss)|Hammerbrogate 9]]), lå ''Blyberggården'', i det som ble til Nordre park. Både Blyberggården (Hammerbrogate 8) og Skauggården (Hammerbrogate 9, ble også kalt Børsemakergården) gikk med i brannen. [[Ringerikes Meieri|Hønefoss Meieri]] kjøpte branntomten etter Skauggården i Hammerbrogate 9 og satt opp et [[meieri]] der, som startet opp driften [[10. mai]] [[1880]], og det er denne bygningsmassen som er kjent som «Handelsskolen» i dag.

På Blyberghaugen lå i sin tid den vesle stua hans «Sukkertøy-Hans». Dette var ei ettromsstue laftet tømmerstue kledd med stående ukantet panel, trolig reist alt på 1600-tallet. Stua er borte i dag. Det var ogs vannpost der, både på flaten over Hellebakken og i Blyberggata.<ref name="Christensen/RB (2014)"/> Brandals gate, som nærmest ikke lenger synes, gikk trolig i sin tid helt ned mot fossen og endte opp mellom [[Molvaldgata]] 4 og 6.<ref name="Christensen/RB (2014)"/> I folketellingen fra 1865 er byen delt inn i fem bydeler; «Nordre Deel» (Nordsiden), «Søndre Deel» ([[Sørsiden (Hønefoss)|Sørsiden]]), «Bjergfjerdingen» (Blyberghaugen), «Øen» ([[Øya (Hønefoss)|Øya]]) og [[Vesterntangen]].<ref name="Jensen (2000)"/> Det bodde {{formatnum:1026}} personer i byen og Nordsiden var største bydel, med i alt 55 hus. På Sørsiden var det 35 hus, på Blyberghaugen 25 hus, på Øya 19 hus, og Vesterntangen 7 hus.<ref name="Jensen (2000)"/>

== Se også ==
* [[Lagesens gate]]
* [[Ankersgate (Hønefoss)|Ankersgate]]
* [[Blyberggata]]
* [[Brandals gate]]
* [[Molvaldgata]]
* [[Sankthanshaugen (Hønefoss)|Sankthanshaugen]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bakke (2017)">Gudmund Bakke (2017) [https://issuu.com/igtas5/docs/julehilsen_web_a Gatenavn i Hønefoss] i ''Julehilsen fra Ringerike'' – Julen 2017, s. 13. Besøkt 2022-08-16</ref>

<ref name="Christensen/RB (2014)">Anne Gro Christensen (2014) ''[https://www.ringblad.no/kultur/byens-gamle-strok/s/1-97-7581420 Byens gamle strøk]''. Ringerikes Blad, 13. september 2014. Besøkt 2022-08-14</ref>

<ref name="Jensen (2000)">Jørn Jensen (2000) ''[https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/2000_heftet.pdf De eldste husene i Hønefoss]''. Heftet Ringerike, 2000 (72): 32–36. Besøkt 2022-08-14</ref>

<ref name="Lagesen (1927)">A. Lagesen (1927) {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1927 | tittel = Ringerikske slekter | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019021477011 | side = 21–27 }}</ref>

<ref name="RIK">{{Kilde www|forfatter=[Red.]|tittel=8 Blyberghaugen - et gammelt arbeiderstrøk|url=https://www.ringerike.kommune.no/innhold/kultur-og-fritid/kulturrunden/8/|utgiver=Ringerike kommune|dato=28.06.2022|besøksdato=2022-08-14|arkiv-dato=2022-08-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220803184303/https://www.ringerike.kommune.no/innhold/kultur-og-fritid/kulturrunden/8/|url-status=yes}}</ref>
</references>

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hønefoss]]