Redigerer Blomsterpiken

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''«Blomsterpiken»''' er en [[skillingsvise]] som ble laget i 1870 og kommer fra [[Oslo|Christiania]], ifølge boken ''Frem fra Glemselen'' av Per Johan Skjærstad. På den tiden var det vanlig at unge piker fra fattige hjem, gikk rundt i byens gater og solgte blomster for å tjene til livets opphold. Handlingen i denne visa forteller om en slik jente, og hva som skjer når hun blir med ham hjem for å få penger for blomstene han har kjøpt. Visa er godt kjent over hele landet, og er spilt inn på platen ''[[Frem fra Glemselen kap. 3]]'' av [[Rita Engebretsen]].

==Teksten==
#Så yndig og ren som en lilje hun var, så barnslig så mild og så from,<br />en kurv full av roser på armen hun bar, og bønnlig hun ba hvor hun kom.<br />Kjøp denne rose I selv skal få velge, kjøp bare en jeg skal billig den selge.<br />Kjøp thi jeg lider stor hunger og nød, min moder er blind og min fader er død.
#Nok mange de kjøpte da på hennes ord, men mange gikk også forbi,<br />at selv som en rose så yndig og blid, gikk herrene sakte forbi.<br />Men om de da ba om et kyss at få kjøpe da var hun ei sen om i fra dem å løpe,<br />med rødmende kinn og med bankende sinn, og ingen av denne et kyss dog de fikk.
#Så var det en dag da hun vandrede om og hadde kun Nei fått til svar,<br />en staselig herre forbi henne kom, så flott og så vennlig han var.<br />Hun bød ham en rose med bønn og med klage, han svarte: Min pike jeg skal alle dem tage,<br />jeg kjøper dem alle kom følg med meg hjem,så skal du min pike få penger for dem.
#Da hun så opp på hans værelse kom, en stue så flott og så fin,<br />så spurte han henned med vennlighet om hun ville ha kaker og vin,<br />hun takket og spiste og glasset hun tømte, til slutt var det som om det hele hun drømte,<br />han klinket med henne og skjenkte igjen, og sagde: Drikk bare min elskede venn.,
#Så viste ham henne en penge av gull og lagde en annen derpå,<br />han sa med en stemme av kjærlighet full: Ta disse hvis bare du vil.<br />Hun rødmende ante kun halvt hva han mente, hun tenkte min moder jeg derved jo tjente,<br />han tigget og ba: Og jeg glemmer det ei, og du skal så ofte få hjelp ut av meg.
#Da hun så atter i mørket kom ut så lenge så sårt som hun gråt,<br />hun visste at syndet hun hadde mot Gud, og mistet sin uskyld dertil.<br />Som glødende ild henne pengene brente at hun dem med og med skjendsel hun tjente,<br />at hun for de usalig pengenes skyld, hun solgte sin ære, sin eneste skatt.
#Uskyldige pike lytt aldri til dem som lokker med gull eller sølv,<br />følg aldri en herre om aftenen hjem, thi av falskhet og svik han er full.<br />Men vent til han kommer som deg vil beklede, et hjem ja i lykke i fremtidens glede,<br />så følger du med ham hen til en prest, det er for en pike sikrest og best.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]