Redigerer Blomsterfluer

{{Taksoboks
| bilde=Chrysotoxum cautum Richard Bartz.jpg
| bildetekst=En blomsterflue fra slekten ''Chrysotoxum''<br />{{Byline|Richard Bartz}} 
| norsknavn=blomsterfluer, svevefluer 
| vitenskapsnavn= Syrphidae 
| autor=[[Pierre André Latreille|Latreille]]
| autorår=[[1802]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Tovinger]]
| unranked_subordo = [[Høyere fluer]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=Omtrent 6&nbsp;000 arter er beskrevet, ca. 830 i Europa,<br />345 registrert fra Norge  <ref>Nielsen, Tore Randulff og Gammelmo, Øivind (2017) Sjekkliste over norske blomsterfluer (Diptera, Syrphidae). [[Insekt-Nytt]] 42 (2): 15-42.</ref>
| utbredelse=alle verdensdeler 
| habitat=på land}}
* [[Eristalinae]] 
* [[Microdontinae]] 
* [[Syrphinae]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Blomsterfluer''' eller '''svevefluer''' er familien Syrphidae av [[fluer|fluene]]. Den er artsrik, med over 6000 kjente arter, og enkelte arter kan forekomme i stort antall. Mange arter etterligner [[veps]], [[humler]] eller [[bier]]. Dette gir dem en viss beskyttelse mot [[fugler]] ([[mimikry]]).

== Utseende ==
[[Fil:Syrphus ribesii01.jpg|thumb|left|300px| ''Syrphus ribesii'', en av de vanligste artene som etterligner [[vepser]]. De korte antennene – og evnen til å sveve – gjør at blomsterfluene lett kan skilles fra veps. Larvene til denne arten (og mange andre) lever av bladlus.]]
'''Kroppen''' hos de fleste artene er middelsstor til stor, 5&ndash;20&nbsp;mm lang. Mange arter er tett hårete, og ligner ganske mye på en [[humler|humle]]. Andre arter er hårløse, og flere av disse ligner på [[vepser|veps]]. Kroppsformen varierer fra lang og slank som i slekten ''Baccha'', til svært kraftige arter som i slekten ''Merodon''.

'''Vingene''' er som oftest glassklare, men kan ha en eller flere mørke flekker. Karakteristisk for blomsterfluene er at de har en «falsk åre» (''[[vena spuria]]'') omtrent midt i vingen, denne åren henger ikke sammen med resten av vingeårenettet. De fleste artene er meget gode flyvere, og kan henge stille i luften.

'''Hodet''' er nokså stort og rundt. Hos hannene dekker [[fasettøyne]]ne vanligvis hele oversiden av hodet, hos hunnene er det vanligvis en stripe (panne), på toppen av hodet, mellom fasettøynene. Mange arter har en fremtredende «nese» under antennefestet. Antennene er vanligvis korte av vanlig fluetype, men noen slekter som ''[[Microdon]]'' og ''[[Chrysotoxum]]'' har forlengede antenner. Munndelene er av vanlig fluetype, beregnet på å suge til seg væske.

== Levevis ==
[[Fil: Volucella bombylans.jpg|thumb|left|220px|Humleblomsterflue (''Volucella bombylans''), lys variant. Larvene lever i humlebol og spiser mest avfall, men kan angripe humlelarvene.]]
Blomsterfluene er en stor familie med mangfoldig levevis. Mange arter imiterer [[humler]], [[bier]] og [[Stikkevepser|veps]] (vernelikhet eller [[mimikry]]).
[[Fil:Schwebfliegenlarve.jpg|thumb|left|200px|Larvene hos blomsterfluer kan ha ulikt utseende, denne er ganske flat og bred.]]
'''Voksne blomsterfluer''' lever av nektar. De sees særlig i blomsterenger og i blomsterrike hager og parker. De oppsøker gjerne hvite og gule blomster som [[løvetann]], [[prestekrave]] og [[buskmure]]. En del arter er viktige pollinatorer.<ref>https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rspb.2020.0508</ref><ref>https://www.beethechangehoney.com/blog/2019/7/29/pollinator-of-the-month-hoverfly</ref>

Larvene kan finnes i en mengde forskjellige miljøer, og med vidt forskjellig levevis. 
En stor gruppe av blomsterfluer har larver som lever som [[predator|rovdyr]], av [[bladlus]]. Disse er viktige nyttedyr for fruktdyrkere og hageeiere fordi de reduserer bestanden av bladlus.

Den artsrike slekten [[urteblomsterfluer (Cheilosia)|urteblomsterfluer]] (''Cheilosia'') har planteetende larver som gjerne minerer inne i plantenes blader og stengler. Larven til [[narsissflue]]n (''Merodon equestris'') lever i løken hos [[påskelilje]] og kan gjøre noe skade på disse. Noen arter har larver som utvikler seg i råtnende ved. Noen av disse er knyttet til [[urskog]] og er i dag truede arter.

Slekten ''[[Microdon]]'' har larver som lever som [[parasitt]]er i [[maur]]tuer. Disse larvene har tykt [[ytre skjelett|hudskjelett]] og er harde og flate, for å motstå maurenes angrep. Larver av [[humleblomsterflue]] lever i humlebol, hvor den vesentlig spiser avfall, men kan også angripe humlelarvene.

Flere arter har larver som lever i [[vann]]. Larvene i slekten ''[[Eristalis]]'' har et langt ånderør (pusterør) på bakkroppen, som de strekker ut til overflaten. Disse larvene, som gjerne finnes i litt forurenset vann, blir kalt rottehalelarver.

== Langdistanseflyvere ==
[[Fil:Episyrphus balteatus male - top (aka).jpg|thumb|left|220px|Dobbeltbåndet blomsterflue, en art som trekker nordover fra Sør-Europa. Den kan være tallrik i Sør-Norge utpå ettersommeren. Hos hannen møtes øynene på toppen av hodet. Også larvene til denne arten lever av bladlus.]]
Blomsterfluene flyr meget godt, og noen arter kan forflytte seg over lange avstander. Arter som ''[[Scaeva pyrastri]]'', ''[[Eupeodes corollae]]'' og ''[[dobbeltbåndet blomsterflue]]'' er kjent for å ha regelmessige trekk mellom [[Sør-Europa|Sør-]] og [[Nord-Europa]]. Disse artene kan neppe overvintre i Norge, allikevel kan de være ganske vanlige og tallrike på ettersommeren. Fluene bruker flere generasjoner på trekket.

== Noen slekter og noen norske arter ==
Listen omfatter alle slekter i Europa, samt noen få i tillegg. I Norge er det funnet 318 arter.<ref>Nielsen, Tore R. ''Syrphidae checklist.''
[http://www.syrphidae.com/checklist.php?country=NO www.syrphidae.com/checklist.php] {{Wayback|url=http://www.syrphidae.com/checklist.php?country=NO |date=20070928060040 }}</ref> De norske navnene på artsgrupper sammenfaller ikke alltid med slektene, slik at et norsk artsgruppenavn kan omfatte arter i flere nærtbeslektede slekter.  Listen over slektene er skrevet alfabetisk innen hver underfamilie, og angir dermed ikke slektskapsforholdene innen underfamilien.
[[Fil:Cheilosia.albipila.male.jpg|thumb|300px| [[kvitbladtistelflue]] (''[[Cheilosia albipila]]'') er en av de største ''Cheilosia''-artene]]
[[Fil:Helophilus pendulus (female).jpg|thumb|300px| [[Vanlig solflue]] (''Helophilus pendulus''), hunn]]
[[Fil:Drone flies mating.jpg|thumb|300px| [[Stor droneflue]], ''Eristalis tenax'', i paring]]
[[Fil:Xylota segnis.jpg|thumb|300px| [[Vanlig vedblomsterflue]] (''Xylota segnis'')]]

* '''[[Fluer]]''', (Brachycera)
** Underordenen '''[[høyere fluer]]''' (Cyclorrhapha)
*** Gruppen [[Aschiza]]
**** Familie '''Blomsterfluer'''/'''Svevefluer''' (Syrphidae)
***** Underfamilien [[Microdontinae]] – bare én slekt i Nord-Europa
****** Slekten [[maurblomsterfluer]], '''''[[Microdon]]''''' Meigen &ndash; tre norske arter av middelsstore, kompakte fluer med påfallende små vinger og forlengede antenner. Larvene, som er flate og tykkhudede, lever i maurtuer, der de forsyner seg av maurens avkom. 
******* ''[[Microdon analis]]'' (Macquart, [[1842]]) – er funnet over hele Norge, de to andre artene i slekten, bare i Sør-Norge.
****** Slekten '''''[[Spheginobaccha]]''''' – bare sørlige Afrika og Sør-Asia, fem arter
***** Underfamilien [[Eristalinae]] ([[Milesiinae]])
****** Gruppe [[Callicerini]]
******* Slekten [[messingblomsterfluer]], '''''[[Callicera]]''''' Panzer &ndash; to norske arter, begge ganske sjeldne. De er kraftige fluer med noe forlengede antenner som lever i skog. Larvene utvikler seg i død ved. Arten ''Callicera aurata'' (Rossi, [[1790]]) har i Storbritannia blitt holdt fram som en særlig verneverdig art knyttet til gammel furuskog.
****** Gruppe [[Ceriodini]]
******* Slekten '''''[[Ceriana]]''''' Rafinesque
******* Slekten '''''[[Sphiximorpha]]''''' Rondani
****** Gruppe [[Rhingiini]]
******* Slekten [[småblomsterfluer (Chamaesyrphus)|småblomsterfluer]], '''''[[Chamaesyrphus]]''''' Mik &ndash; noen ganger regnet som en underslekt av ''[[Pelecocera]]''; to norske arter av ganske små, gule og svarte fluer. Artene er knyttet til furuskog, og er ikke vanlige.
******* Slekten [[småblomsterfluer (Pelecocera)|småblomsterfluer]], '''''[[Pelecocera]]''''' Meigen
******** [[tørrmarksmåblomsterflue]], ''[[Pelecocera tricincta]]'' (Meigen, [[1822]]) &ndash; er en liten, gul og svart art som kan kjennes på et stort, trekantet tredje antenneledd. Larvebiologien ser ut til å være ukjent. En sjelden art med spredte funn fra Sør-Norge.
******* Slekten [[urteblomsterfluer ('Cheilosia)|urteblomsterfluer]], ''Cheilosia'' Meigen &ndash; er en meget stor slekt, per i dag er det registrert 41 arter fra Norge. Fluene ser ganske ensartet ut, små til middelsstore, kroppen er ensfarget svart mens beina gjerne er delvis lyse. Noen arter, for eksempel den trefargete [[broket urteblomsterflue]] (''[[Cheilosia illustrata]]'' (Harris, [[1780]])) og den røde [[reverød urteblomsterflue]] (''[[Cheilosia chrysocoma]]'' (Meigen, [[1822]])) har påfallende lang og fargerik behåring. Larvene er planteetere, mange arter minerer inne i stenglene eller røttene til ulike planter, noen lever også på sopp.
******* Slekten [[urteblomsterfluer (Portevinia)|urteblomsterfluer]], '''''[[Portevinia]]''''' Goffe. Bare én norsk art:
******** [[stor ramsløkflue]], ''[[Portevinia maculata]]'' (Fallén, [[1817]]) – mest på Vestlandet, truet, lever på [[ramsløk]] (''Allium ursinum'').
******* Slekten [[bronseblomsterfluer]], '''''[[Ferdinandea (blomsterflue)|Ferdinandea]]''''' Rondani
******** [[bronseblomsterflue]], ''[[Ferdinandea cuprea]]'' (Scopoli, [[1763]]) &ndash; er en middelsstor art som kan minne on artene i slekten ''Cheilosia'', men den er noe mer hårete og har et støvlag som dekker den svarte kroppsfargen og gjør at arten ser grønnlig-grå ut. Larvene kan finnest ved utflytende sevje. Ganske vanlig i Sør-Norge.
******* Slekten '''''[[Ischyroptera]]''''' Pokorny
******* Slekten [[snuteblomsterfluer]], '''''[[Rhingia]]''''' Scopoli &ndash; to middelsstore, norske arter, gulaktige på farge, lett kjennelige på at munnkanten er trukket fram til en lang snute. Larvene lever i møkk. 
******** [[rettsnuteflue]], ''[[Rhingia campestris]]'' er meget vanlig.
****** Gruppe [[Chrysogastrini]]
******* Slekten [[sevjeblomsterfluer]], '''''[[Brachyopa]]''''' Meigen &ndash; sju norske arter. Disse er ganske små, rød-brunlige, snaue fluer, og ligner lite på andre blomsterfluer, men kan kjennes igjen på vingeårenettet. De fleste artene er ganske sjeldne, bare to er mer vanlige. Larvene utvikler seg under barken på døde stammer, og disse fluene er utpregede skogsinsekter.
******* Slekten [[barkblomsterfluer]], '''''[[Hammerschmidtia]]''''' Schummel – noen ganger regnet som en underslekt av ''[[Brachyopa]]''
******** [[ospebarkblomsterflue]], ''[[Hammerschmidtia ferruginea]]'' (Fallén, [[1817]]) &ndash; er en stor, rødbrun art. Den er ikke vanlig, men er funnet spredt over det meste av landet. Larvene lever i død ved av osp.
******* Slekten [[engblomsterfluer (Chrysogaster)|engblomsterfluer]], '''''[[Chrysogaster]]''''' Meigen &ndash; to norske arter av små, kullsvarte fluer. Ligner ''Cheilosia'' men kan skilles fra disse på at de mangler tydelige «kinn» under øynene, og at vingene er noe mørke. Larvene lever i mudderet ved dammer og pytter og fluene er derfor helst å finne på fuktige steder. Stort sett bare på Østlandet.
******* Slekten [[engblomsterfluer (Melanogaster)|engblomsterfluer]], '''''[[Melanogaster]]''''' &ndash; to uvanlige norske arter med spredte funn fra det meste av landet.
******* Slekten [[finnmarkblomsterfluer]], '''''[[Chrysosyrphus]]''''' Sedman &ndash; to norske arter som bare er kjent fra [[Finnmark]].
******* Slekten [[metallblomsterfluer]], '''''[[Lejogaster]]''''' Rondani &ndash; to norske arter av små, metallfargede fluer. Disse finner en gjerne nær vann, og larvene utvikler seg trolig i råtnende vannplanter.
******* Slekten '''''[[Myolepta]]''''' Newman
******* Slekten [[glansblomsterfluer]], '''''[[Orthonevra]]''''' Macquart &ndash; fem norske arter av små, kompakte, oftest mer eller mindre metalliske arter. Disse artene finner man oftest på litt fuktige enger og larvene lever trolig i vann.
******* Slekten '''''[[Riponnensia]]'''''
******* Slekten [[dvergblomsterfluer]], '''''[[Neoascia]]''''' Williston &ndash; seks norske arter av små, mørke fluer med tykke bakbein og kølleformet bakkropp. Larvene ser ut til å leve av råtnende plantemateriale.
******* Slekten [[midjeblomsterfluer]], '''''[[Sphegina]]''''' Meigen &ndash; fem norske arter, små, mørke fluer med kølleformet bakkropp. Larvene lever under bark på døde trær og der sevje flyter ut.
****** Gruppe vannblomsterfluer, [[Eristalini]] – larvene i vann
******* Slekten [[damblomsterfluer]], '''''[[Anasimyia]]''''' &ndash; fem norske arter. Disse fluene er middelsstore, brystet (thorax) er mørkt med tre lyse lengdestriper, og bakkroppen har kommaformede lyse tegninger. Noen arter har påfallende «lang nese». Larvene lever i vann.
******* Slekten '''''[[Lejops]]''''' Rondani
******* Slekten [[strandblomsterfluer]], '''''[[Parhelophilus]]''''' Girschner &ndash; to norske arter som ser ut som mindre utgaver av slekten ''Helophilus''. Larven lever i vann, og de voksne finner man gjerne i nærheter av dammer og myrer.Finnes i Sør-Norge, men er ikke spesielt vanlige.
******* Slekten '''[[solfluer]]''', '''''[[Helophilus]]''''' Meigen &ndash; seks norske arter av middelsstore til store, gule og svarte fluer. De voksne har fire gule lengdestriper på forkroppen og store, gule sideflekker på bakkroppen. Larvene lever i vann.  
******** [[vanlig solflue]] (''Helophilus pendulus'' ([[Linnaeus]], [[1758]])) &ndash; Særlig tallrik og vidt utbredd
******* Slekten '''''[[Mesembrius]]''''' Rondani
******* Slekten [[dronefluer (Eristalinus)|dronefluer]], '''''[[Eristalinus]]''''' Rondani &ndash; to norske arter av middelsstore, kraftige, mørke fluer som er lette å kjenne igjen på at øynene er flekkete. Larvene har «rottehale» som hos slekten ''Eristalis'', og lever i mudder. [[Tangdroneflue]] (''[[Eristalinus aeneus]]'' (Scopoli, [[1763]])) utvikler seg i brakkvann og finnes derfor bare langs kysten.
******* Slekten '''[[dronefluer (Eristalis)|dronefluer]], ''[[Eristalis]]''''' [[Pierre André Latreille|Latreille]] &ndash; dronefluer eller rottehalefluer, omfatter 18 middelsstore til store arter i Norge. Noen arter ligner mye på honningbier, andre etterligner humler. Larvene, «rottehalefluer», lever i vann og har bakkroppsspissen forlenget til et ånderør som kan bli lenger enn kroppen. Noen av artene trives godt i forurenset vann, for eksempel i septiktanker. Andre arter har mer spesielle biotopkrav og er sjeldne.
******* Slekten [[råtehullfluer]], '''''[[Mallota]]''''' Meigen
******** [[gul råtehullflue]], ''[[Mallota megiliformis]]'' (Fallén, [[1817]]) &ndash; er en stor, kraftig, noe hårete årt som ligner en bie. Larven lever i hulrom i trær som har blitt fylt med vann. Meget sjelden, bare et norsk funn nær Oslo.
******* Slekten [[dødningehodeblomsterfluer]], '''''[[Myathropa]]''''' Rondani
******** [[dødningehodeblomsterflue]], ''[[Myathropa florea]]'' ([[Linnaeus]], [[1758]]) &ndash; er en stor, lysegul og svart art. Forbrystet har et karakteristisk «hodeskallemønster». Larvene lever i råtehull i trestammer. Vanlig i Sør-Norge, også kjent fra Øst-Finnmark.
******* Slekten [[bjørneblomsterfluer]], '''''[[Arctophila]]''''' Schiner – noen ganger regnet som en underslekt av ''[[Sericomyia]]''
******** [[gulstripet bjørneblomsterflue]], ''[[Arctophila bombiformis]]'' (Fallén, [[1810]]) &ndash; eneste norske art, funnet spredt på Østlandet og i Trøndelag. Stor, tett hårete og humlelignende.
******* Slekten '''''[[Conosyrphus]]''''' Frey – noen ganger regnet som en underslekt av ''[[Sericomyia]]''
******* Slekten [[tigerfluer]], '''''[[Sericomyia]]''''' Meigen &ndash; fem arter av store, kraftige, vepselignende fluer. Larvene lever i vann og ligner slekten ''Eristalis''. Et par arter er vanlige over det meste av landet, de andre artene er sjeldne.
******** [[fjelltigerflue]], ''[[Sericomyia lappona]]'' ([[Linnaeus]], [[1758]]) ganske vanlig. 
******** [[myrtigerflue]], ''[[Sericomyia silentis]]'' (Harris, [[1776]]) den vanligste arten. Åpen skog, skoglysninger og urterike enger.
****** Gruppe [[Eumerini]]
******* Slekten [[måneflekkfluer]], '''''[[Eumerus]]''''' Meigen &ndash; fire norske arter, er små, kraftig bygde, mørke fluer med særlig kraftige bakbein. I alle fall noen av artene har larver som borer i plantestengler, og ''Eumerus tuberculatus'' Rondani, [[1857]] nevnes som en skadegjører på ulike liljer fra Europe. I Norge finnes artene bare langs den sørlige kysten.
******* Slekten [[narsissfluer]], '''''[[Merodon]]''''' Meigen
******** [[vanlig narsissflue]] ''[[Merodon equestris]]'' ([[Johann Christian Fabricius|Fabricius]], [[1794]]) &ndash; narsissfluen, er en ganske stor og kraftig art med særlig kraftige bein. Den er tett hårete og finnes i flere fargevarianter som etterligner forskjellige humlearter. Larven lever på løken til påske- og pinseliljer, og kan gjøre noe skade. Finnes langs kysten til Møre.
******* Slekten '''''[[Platynochaetus]]''''' Wiedemann
******* Slekten [[sotblomsterfluer]], '''''[[Psilota]]''''' Meigen
******** [[furusotblomsterflue]], ''[[Psilota atra]]'' (Fallén, [[1817]]) &ndash; er en middelsstor, kullsvart art. Ett kjent norsk funn, fra Sørlandet.
****** Gruppe [[galleblomsterfluer]], [[Pipizini]]
******* Slekten '''''[[Heringia]]''''' Rondani &ndash; fire norske arter av ganske små, svarte fluer. Larvene lever av bladlus. Ingen av artene er vanlige.
******* Slekten '''''[[Pipiza]]''''' Fallén &ndash; seks norske arter av små, svarte, ofte sterkt hårete fluer. Vingene har ofte et mørkt felt og det andre bakkroppsleddet gjerne to små, gule flekker. Larvene lever av bladlus.
******* Slekten [[rotlusblomsterfluer]], '''''[[Pipizella]]''''' Rondani
******** [[nordlig rotlusblomsterflue]], ''[[Pipizella viduata]]'' ([[Linnaeus]], [[1758]]) &ndash; ligner slekten ''Pipiza'', men er mindre. En vanlig art i Sør-Norge, også noen funn fra nordlige landsdeler.
******* Slekten '''''[[Trichopsomyia]]''''' Williston
******** [[lyshåndet galleblomsterflue]], ''[[Trichopsomyia flavitarsis]]'' (Meigen, [[1822]]) &ndash; er en liten, svart art. Hunnen har to små, gule flekker på andre bakkroppsledd. Noen få spredte, norske funn. Larvene lever sannsynligvis av bladlus.
******* Slekten '''''[[Triglyphus]]''''' Loew
******** [[burotblomsterflue]], ''[[Triglyphus primus]]'' Loew, [[1840]] &ndash; er en liten, mørk, lett metallglinsende art som kan kjennes på at bare tre store bakkroppsledd er lett synlige ovenfra. Bare ett kjent norsk funn, nær Oslo. Larven lever i bladlusgaller på burot (''Artemisia vulgaris'').
****** Gruppe [[Volucellini]]
******* Slekten '''''[[Copestylum]]'''''
******* Slekten '''[[humleblomsterfluer]] ''[[Volucella]]''''' Geoffroy &ndash; omfatter tre norske arter av store fluer. Larvene lever i humle- og vepsebol der de spiser avfall.
******** [[humleblomsterflue]], ''[[Volucella bombylans]]'' ([[Linnaeus]], [[1758]]) &ndash; er tett hårete, det finnes to fargevarianter som etterligner ulike humelarter. 
******** [[hvitbåndet humleblomsterflue]] (''[[Volucella pellucens]]'' ([[Linnaeus]], [[1758]])) &ndash; er hårløs og har et bredt hvitt bånd som dekker det andre bakkroppsleddet
******** [[geithamsblomsterflue]], ''[[Volucella inanis]]'' ([[Linnaeus]], [[1758]]) &ndash; er hårløs og har en gul-og-svartmønstret bakkropp.
****** Gruppe [[Xylotini]]
******* Slekten [[stubbeblomsterfluer]], '''''[[Blera]]''''' Billberg
******** [[rødhalet stubbeblomsterflue]], ''[[Blera fallax]]'' ([[Linnaeus]], [[1758]]) &ndash; eneste norske art, som er knyttet til gammel barskog. Middels stor, mørk, med oransje bakkroppsspiss. Funnet på Østlandet, i Trøndelag og nord til Nordland.
******* Slekten [[råtevedblomsterfluer]], '''''[[Råtevedblomsterfluer (Brachypalpoides)]]''''' Hippa – noen ganger regnet som en underslekt av ''[[Xylota]]''
******** [[rødhalet råtevedblomsterflue]], ''[[Brachypalpoides lentus]]'' (Meigen, [[1822]]) er en stor, elegant art. De to første bakkroppsleddene er røde, resten av dyret er svart. Bakføttene er kraftige, lårene sterkt fortykket og leggene (tibiae) krummet. Arten ligner noen av artene i slekten ''Xylota'', men kan kjennes fra disse på helt svarte bakbein og svart bakkroppsspiss. Larven lever i fuktig, råtten død ved. Funnet langs kysten til Møre.
******* Slekten [[råtevedblomsterfluer]], '''''[[Råtevedblomsterfluer (Brachypalpus)]]''''' Macquart
******** [[brun råtevedblomsterflue]], ''[[Brachypalpus laphriformis]]'' (Fallén, [[1816]]) &ndash; er en stor, nokså slank, mørk art med rødlig hårkledning. Larvene lever i råtten ved. Den er en sjelden og truet art knyttet til gammel skog.
******* Slekten '''''[[Caliprobola]]''''' Rondani
******* Slekten [[råtevedblomsterfluer]], '''''[[Råtevedblomsterfluer (Chalcosyrphus)|Chalcosyrphus]]''''' Curran &ndash; fem norske arter, der alle unntatt [[rødbeint råtevedblomsterflue]] (''[[Chalcosyrphus valgus]]'' (Gmelin, [[1790]])) er sjeldne. De er middelsstore, slanke, vanligvis svarte og røde arter. Larvene utvikler seg under barken på døde trær.
******* Slekten [[pelsblomsterfluer]], '''''[[Criorhina]]''''' Meigen &ndash; to norske arter, middelsstore, kraftige, hårete fluer. Disse fluene har larver som lever i råtten ved og er knyttet til løvskog.
******* Slekten [[gammelvedblomsterfluer (Lejota)|gammelvedblomsterfluer]], '''''[[Lejota]]''''' Rondani
******** [[gammelvedblomsterflue]], ''[[Lejota ruficornis]]'' ([[Johan Wilhelm Zetterstedt|Zetterstedt]], [[1843]]) er funnet spredt rundt i Sør-Norge.
******* Slekten [[loddenblomsterfluer]], '''''[[Pocota]]''''' Lepeletier & Serville. Bare én norsk art:
******** [[loddenblomsterflue]], ''[[Pocota personata]]'' (Harris, [[1780]]) – stor, humlelignende, svært sjelden
******* Slekten '''''[[Psarus]]''''' Latreille
******* Slekten [[taigablomsterfluer]], '''''[[Sphecomyia]]''''' [[Pierre André Latreille|Latreille]]
******** [[taigablomsterflue]], ''[[Sphecomyia vespiformis]]'' (Gorski, [[1852]]) &ndash; er en sjelden art med noen få, spredte funn fra Sør-Norge.
******* Slekten '''''[[Spheginoides]]''''' Szilády – noen ganger regnet som en underslekt av ''[[Råtevedblomsterfluer (Chalcosyrphus)|Chalcosyrphus]]''
******* Slekten [[treblomsterfluer (Spilomyia)|treblomsterfluer]], '''''[[Spilomyia]]''''' Meigen &ndash; to arter av disse middelsstore, gule og svarte fluene kjent fra Norge. Veldig kontrastrikt tegnet i gult og svart. Artene lever i skog, kanskje mest i trekronene, er sjeldne og sannsynligvis truet.
******* Slekten [[kompostblomsterfluer]], '''''[[Syritta]]''''' Lepeletier & Serville 
******** [[kompostblomsterflue]] (''Syritta pipiens'' ([[Linnaeus]], [[1758]])&nbsp;) &ndash; er en liten, mørk art med kraftige bakbein som er ringet i gult og svart. Larvene lever i forskjellige slags råtnende plantemateriale. Meget vanlig.
******* Slekten [[treblomsterfluer (Temnostoma)|treblomsterfluer]], '''''[[Temnostoma]]''''' Lepeletier & Serville &ndash; fire norske arter av store fluer som er meget gode vepseimitasjoner. Ingen av artene er vanlige men [[vepsetreblomsterflue]] (''T. vespiforme'' ([[Linnaeus]], [[1758]])) er funnet en del steder på Østlandet og i Nord-Norge. Larvene lever i råtten ved.
******* Slekten [[ildblomsterfluer]], '''''[[Tropidia]]''''' Meigen
******** [[mørk ildblomsterflue]], ''[[Tropidia scita]]'' (Harris, [[1780]]) &ndash; er en middelsstor art, mørk med oransje bakkroppssider. Funnet nær vann nopen få steder langs sørkysten. Larven lever av råtnende plantedeler i vann, og har blitt funnet i bladslirene til [[bred dunkjevle]] (''Typha latifolia'')¨
******* Slekten [[vedblomsterfluer]], '''''[[Xylota]]''''' Meigen &ndash; ti norske arter av middelsstore til store, nokså slanke fluer farget i svart, gult og rødt. ''Xylota''-artene lever i skog, og larvene utvikler seg i råtten ved.
******** [[vanlig vedblomsterflue]], ''[[Xylota segnis]]'' ([[Linnaeus]], [[1758]]) &ndash; er en vanlig, røde og svart art. Den kan ofte sees på solbelyste blader der hannene ser ut til å forsvare territorier.
****** Gruppe [[Milesiini]] – ofte inkludert i [[Xylotini]]
******* Slekten '''''[[Milesia]]''''' Latreille – store arter, ikke i Norge
******* Slekten '''''[[Palumbia]]''''' Rondani 
***** Underfamilien [[Syrphinae]]
****** Gruppe [[Bacchini]]
******* Slekten [[nåleblomsterfluer]], '''''[[Baccha]]''''' [[Johann Christian Fabricius|Fabricius]]&ndash; to norske arter. Disse er små fluer, med sterkt forlenget bakkropp, derved ganske slanke. Utbredt over det meste av landet, lever gjerne i busk og kratt. Larvene lever av bladlus.
****** Gruppe [[Melanostomini]]
******* Slekten [[gressblomsterfluer]], '''''[[Melanostoma]]''''' Schiner &ndash; tre norske arter av små, spinkle, gule og svarte blomsterfluer. De er blant de vanligste norske blomsterfluene. Larvene lever på bladlus.
******** [[lang gressblomsterflue]], ''[[Melanostoma scalare]]'' ([[Fabricius]], [[1794]]) 
******** [[kort gressblomsterflue]], ''Melanostoma mellinum'' ([[Linnaeus]], [[1758]]) 
******* Slekten [[fotblomsterfluer]], '''''[[Platycheirus]]''''' Lepeletier & Serville &ndash; per i dag 39 arter kjent fra Norge, men nye oppdages stadig. Små-middelstore, gule og svarte arter (et par er blå og svarte), ganske slanke. Hos de fleste artene har særlig hannene sterkt utvidede frambein, som artene gjerne kan kjennes på. Larvene lever av bladlus. Mange av artene synes å være sjeldne, men noen er også meget vanlige og tallrike.
******* Slekten '''''[[Rohdendorfia]]''''' Smirnov – ofte regnet som en underslekt av ''[[Platycheirus]]''
******* Slekten '''''[[Spazigaster]]''''' Rondani- ofte regnet som en underslekt av ''[[Platycheirus]]''
******* Slekten '''''[[Syrphocheilosia]]''''' Stackelberg – ofte regnet som en underslekt av ''[[Platycheirus]]''
******* Slekten ''[[Ocyptamus]]'' Macquart – svært artsrik, amerikansk slekt
******* Slekten [[møllblomsterfluer]], '''''[[Xanthandrus]]''''' Verrall
****** Gruppe [[Paragini]]
******* Slekten [[steppeblomsterfluer]], '''''[[Paragus]]''''' Latreille &ndash; fem norske arter av ganske små fluer som kan kjennes på helt flatt ansikt. Disse er ganske sjeldne, i alle fall noen av artene kan finnes på strandenger.
****** Gruppe [[Chrysotoxini]]
******* Slekten [[vepseblomsterfluer]], '''''[[Chrysotoxum]]''''' Meigen&ndash; seks norske arter. Disse er middelsstore, gule og svarte fluer som er ganske gode vepseetterligninger. De har ganske forlengede antenner. Larvene er knyttet til maurtuer, der de lever av rotbladlus.
****** Gruppe [[Syrphini]]
******* Slekten '''''[[Asarkina]]''''' Macquart
******* Slekten [[skogblomsterfluer]], '''''[[Dasysyrphus]]''''' Enderlein &ndash; åtte norske arter, hører til gruppen av gule og svarte arter som imiterer veps. ''[[Dasysyrphus]]''-artene er nokså mørke med tydelig svart vingemerke fremst i vingene. Larvene lever av bladlus.
******* Slekten [[vinkelblomsterfluer]], '''''[[Didea]]''''' Macquart &ndash; tre norske arter som er ganske store, litt flate, gule/lysegrønne og svarte fluer. Larvene lever av bladlus, og de voksne er oftest å finne i lysninger i skogen.
******* Slekten [[kronblomsterfluer]], '''''[[Doros]]''''' Meigen
******** [[kronblomsterflue]], ''[[Doros profuges]]'' (Harris, [[1780]]) &ndash; er en sjelden skogsart. Den er middelsstor, ganske slankbygd, svart med smale, gule striper. Kan kjennes på at den fremste tredjedelen av vingene er brune. Larvene lever kanskje av [[rotbladlus]]. Spredte funn til [[Trøndelag]] i Norge.
******* Slekten [[skogbrynfluer]], '''''[[Epistrophe]]''''' Walker &ndash; ni norske arter, er en annen slekt av gule og svarte arter med larver som spiser bladlus. 
******* Slekten [[maiblomsterfluer]], '''''[[Epistrophella]]''''' Dusek & Láska – noen ganger regnet som en underslekt av ''[[Epistrophe]]''
******** [[maiblomsterflue]], ''[[Epistrophella euchroma]]'' (Kowarz, [[1885]]) &ndash; er en middelsstor, slank, gul og svart art. Larvene lever av bladlus, arten er vanligvis å finne i skog.
******* Slekten [[dobbeltbåndete blomsterfluer]], ''Episyrphus'' Matsumura
******** [[dobbeltbåndet blomsterflue]], ''Episyrphus balteatus'' (DeGeer, [[1776]]) &ndash; er trolig en av de aller vanligste blomsterflueartene i Norge om sommeren, til tross for at arten neppe er i stand til å overleve vinteren i Norge. Denne arten er kjent for sine store trekk, som kan omfatte enormt mange individer. Arten er gul og svart og kan kjennes på at den har to gule tverrbånd på hvert bakkroppsledd. Larvene lever av bladlus, og utvikler seg ganske raskt.
******* Slekten [[barskogblomsterfluer]], '''''[[Eriozona]]''''' Schiner &ndash; én norsk art. [[Humlebarskogblomsterflue]] (''[[Eriozona syrphoides]]'' (Fallén, [[1817]])) er tett hårete og ligner artene i slekten ''Eristalis''. 
******* Slekten [[markblomsterfluer]], '''''[[Eupeodes]]''''' &ndash; omfatter 13 norske arter. De er små til middelsstore, gule og svarte med typisk «vepsemønster». Larvene lever av bladlus. Arten [[vanlig markblomsterflue]] (''[[Eupeodes corollae]]'') er kjent for å ha store vandringer.
******* Slekten [[kileblomsterfluer]], ''[[Fagisyrphus]]'' Dušek & Láska – én art i Norge
******** [[kileblomsterflue]], ''[[Meligramma cincta]]'' (Fallen, [[1817]]) (syn. ''Fagisyrphus cinctus''<ref>[http://www.syrphidae.com/specie.php?genus=Meligramma&specie=cincta www.syrphidae.com] {{Wayback|url=http://www.syrphidae.com/specie.php?genus=Meligramma&specie=cincta |date=20071113002710 }}  Vockeroth, J.R. (1980): A review of the Nearctic species of Melangyna (Meligramma) frey (Diptera: Syrphidae) - Can.Ent. 112, 775-778.</ref>) &ndash; er en liten, slank art, svart med brede gule tverrbånd på bakkroppen. Larven lever på bladlus på løvtrær. Arten er ikke vanlig, spredte funn langs kysten til Hordaland.
******* Slekten '''''[[Ischiodon]]''''' Sack
******* Slekten [[lykteblomsterfluer]], '''''[[Leucozona]]''''' Schiner &ndash; fire norske arter av middelsstore, nokså slanke fluer som kan kjennes på et bredt, hvitt tverrbånd fremst på bakkroppen. Larvene lever av bladlus.
******* Slekten ''[[Megasyrphus]]'' Dušek & Láska - én norsk art, [[stripet barskogblomsterflue]] (''[[Megasyrphus erraticus]]'' = ''Eriozona erratica]'' ([[Linnaeus]], [[1758]])) som er snau, gul og svart, og ligner ''Syrphus''-artene. 
******* Slekten [[krattblomsterfluer (Melangyna)|krattblomsterfluer]], '''''[[Melangyna]]''''' Verrall &ndash; ni norske arter av slanke blomsterfluer, for det meste svarte, men med gule sideflekker på bakkroppen. Larvene lever av bladlus.
******* Slekten [[krattblomsterfluer (Meligramma)|krattblomsterfluer]], '''''[[Meligramma]]''''' Frey&ndash; to norske arter som ligner ''Melangyna''. Larvene lever av bladlus.
******* Slekten [[krattblomsterfluer (Meliscaeva)|krattblomsterfluer]], '''''[[Meliscaeva]]''''' Frey&ndash; to norske arter, gule og svarte, ganske slanke. Larvene lever av bladlus.
******* Slekten [[buskblomsterfluer]], '''''[[Parasyrphus]]''''' Matsumura &ndash; ti norske arter av slanke, gule og svarte fluer med larver som lever av bladlus.
******* Slekten [[glassvingeblomsterfluer]], '''''[[Scaeva]]''''' [[Johann Christian Fabricius|Fabricius]]&ndash; to store arter av mørke fluer med kommaformede gule eller hvite flekker på bakkroppen. Larvene lever av bladlus. Artene er kjent for å vandre mye.
******** [[hvit glassvingeblomsterflue]], ''[[Scaeva pyrastri]]'' ([[Linnaeus]], [[1758]]) &ndash; er bare funnet i sørlige Norge, 
******** [[gul glassvingeblomsterflue]], ''[[Scaeva selenitica]]'' (Meigen, [[1822]]) &ndash; spredt over hele landet. 
******* Slekten [[kulehalefluer]], '''''[[Sphaerophoria]]''''' Lepeletier & Serville &ndash; 15 arter er kjent fra Norge. Små-middelsstore, slanke, gule og svarte fluer. Kan kjennes på at forbrystet har brede, lyse sidestriper og at hannens kjønnsorganer henger ned som en stor, kuleformet kapsel fra bakkroppsspissen. Larvene lever av bladlus.
******* Slekten [[hageblomsterfluer]], '''''[[Syrphus]]''''' [[Johann Christian Fabricius|Fabricius]]&ndash; store, gule og svarte arter. Seks arter er kjent fra Norge. Larvene lever av bladlus. 
******* Slekten [[stripeblomsterfluer]], '''''[[Xanthogramma]]''''' Schiner &ndash; tre middelsstore norske arter kontrastrikt farget i gult og svart. Funnet spredt i Sør-Norge. Larvene lever av bladlus i maurtuer.
****** Gruppe [[Toxomerini]]
******* Slekten '''''[[Toxomerus]]''''' – bare i Amerika

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. ''Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Syrphinae.''  [[Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna]]. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 408 sider. ISBN 978-91-88506-66-5
* Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. ''Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae.''  [[Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna]]. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
* [[Tore Randulff Nielsen|Nielsen, Tore R.]] 1999. ''Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae).'' [[NINA]] Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
* [[Tore Randulff Nielsen|Nielsen, Tore R.]] ''Syrphidae checklist - Norway.'' [http://www.syrphidae.com/checklist.php?country=NO www.syrphidae.com/checklist.php] {{Wayback|url=http://www.syrphidae.com/checklist.php?country=NO |date=20070928060040 }} - Sjekkliste over norske arter.
* [[Tore Randulff Nielsen|Nielsen, Tore R.]] 2008. ''Cheilosia naruska'' Haarto & Kerppola, 2007 and'' Sphegina montana'' Becker, 1921 in Pasvik, North Norway (Diptera, Syrphidae). Norwegian Journal of Entomology 55: 235-236.
* [[Fauna Europaea Web Service]] (2004) Fauna Europaea version 1.1, [http://www.faunaeur.org www.faunaeur.org] {{Wayback|url=http://www.faunaeur.org/ |date=20170602005826 }}
* Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): ''Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera.'' 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
* Torp, E. 1994. ''Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae).'' Apollo Books, Stenstrup.

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}} 
* [http://www.syrphidae.com/ www.syrphidae.com – the Syrphidae website] {{Wayback|url=http://www.syrphidae.com/ |date=20201111214241 }}
* [https://web.archive.org/web/20070405111545/http://home.hccnet.nl/mp.van.veen/hf_index.html Internet Syrphidae keys – Nøkkel til å artsbetemme ganske mange av blomsterfluene]
* [http://www.insektenflug.de/Daten/Schwebfliegen___Syrphinae___Hoverflies.htm www.insektenflug.de – Billeder av blomsterfluer og andre insekter, mange fotografert i Norge]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening] – for deg som vil lære mer om insekter.
* [http://forskning.no/biologi-dyreverden/2014/08/kort-om-hagekryp-blomsterfluene Blomsterfluene] – artikkel fra forskning.no 6.8.14

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Blomsterfluer| ]]
[[Kategori:Tovinger formelt beskrevet i 1802]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pierre André Latreille]]