Redigerer Blokkmark

[[Fil:Midtronden 01.JPG|thumb|Blokkmark i Rondane.]]
'''Blokkmark''', eller '''blokkhav''', er en [[naturtype]] som kjennetegnes av at marka er dekket av store [[Blokk (geologi)|steinblokker]] med lite eller intet finmateriale mellom blokkene. Terrenget er flatt, eller har en liten helning, noe som skiller blokkmark fra [[Ur (geologi)|ur]]. Kjente områder med blokkmark i [[Norge]] er blant annet [[Femundsmarka]], [[Rondane]], [[Jotunheimen]], [[Hallingskarvet]], [[Gaustatoppen]] og [[Varangerhalvøya]]. 

Blokkmark omfatter to ulike [[landform]]enheter. '''Forvitringsblokkmark''' (autokton blokkmark) er dannet ved forvitring på stedet (''[[in situ]]'') av den underliggende berggrunnen. I '''breavsetningsblokkmark''' (allokton blokkmark) er blokkene dannet et annet sted og har blitt transportert til dagens posisjon av [[isbre]]er.

Blokkmark er generelt en artsfattig naturtype, men det kan være et rikt mangfold av steinboende [[lav]]arter. Noen fuglearter trives her, som [[fjellrype]], [[snøspurv]] og [[steinskvett]].

== Forvitringsblokkmark ==
Forvitringsblokkmark finnes i [[høyfjell]]et og i [[arktis]]ke strøk, der [[frostforvitring]] er en viktig geologisk prosess. Blokkene er kantete, noe som viser at de ikke er blitt slipt av isbreer. Noen steder, som på [[Møre og Romsdal|Mørekysten]] og i [[Troms]], finnes det forvitringsblokkmark i lave fjell ved kysten. Blokkmarkene i det norske høyfjellet dekker så store områder at all forvitring ikke kan ha skjedd etter [[Weichsel (glasial)|siste istid]].

Det er delte meninger om [[innlandsis]]en dekket over blokkmarkene under istidene. I for eksempel [[Nordfjord]] kan en observere en veldefinert grense mellom lave fjelltopper som er [[Skuringsstripe|skuret]] av isen og høye fjelltopper med blokkhav. Forklaringen på dette kan være at isbreen var fastfrosset til underlaget på de høyeste toppene; denne typen kalde breer eroderer lite. [[Flyttblokk]]er ligger noen steder på toppen av blokkhavet, noe som viser at isen har beveget seg over området. 

Mange [[Botanikk|botanikere]] har brukt blokkhavene som støtte for den såkalte [[overvintringsteorien]]. Hvis blokkhavene ikke var dekket av is, kan de ha fungert som [[Refugium (økologi)|refugier]] der planter og dyr kunne overleve istiden.

Det er to konkurrerende teorier om hvordan forvitringsblokkmarkene oppstod. I en teori hevdes det at forvitring og sortering forårsaket av frost skapte blokkmarkene i [[kvartær]], mens den andre teorien hevder at blokkmarkene ble skapt av kjemisk [[forvitring]] lenge før istidene. Det er gjort forsøk på å [[Aldersbestemmelse|aldersbestemme]] blokkhavene utfra påvirkning fra [[kosmisk stråling]].

Blokkhavene i høyfjellet er en del av en gammel erosjonsflate, [[den paleiske overflaten]], dannet i en tid da klimaet i Norge var langt varmere. I noen blokkhav er leirmineralene [[kaolinitt]] og [[gibbsitt]] blitt påvist. Disse mineralene dannes ved kjemisk forvitring i varmt og fuktig klima. I den varme perioden ble fjellet brutt ned, og det ble dannet 20&ndash;30&nbsp;m tykt lag av forvitringsjord. I ettertid er landskapet hevet, og det meste av jorda vasket vekk, slik at bare blokkene er igjen.

== Breavsetningsblokkmark ==
Breavsetningsblokkmark er dannet av [[Sediment|bresedimenter]]. Oppfrysning har sortert sedimentene så blokkene er blitt liggende øverst. Enkelte steder har finmaterialet blitt vasket ut av vann uten at oppfrysning har vært viktig. Blokker og steiner har en mer eller mindre avrundet form på grunn av isskuring. Denne typen blokkmark forekommer lavere i landskapet enn forvitringsblokkmark, i mellomboreal, nordboreal og lavalpin vegetasjonssone. De finnes fortrinnsvis i [[kontinentalt klima]] der den [[Økologisk suksesjon|økologiske suksesjonen]] går sakte. Tørke om sommeren og ekstrem kulde om vinteren gjør at vegetasjon ikke klarer å etablere seg.  

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=R. Halvorsen m.fl.
| utgivelsesår=2008
| tittel=Inndeling i økosystem - hovedtyper. Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument 3
| side=70&ndash;71
| forlag=[[Artsdatabanken]]
| isbn=978-82-92838-06-8
| url=http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/Rapporter%20i%20ekstern%20rapportserie/2008/Erikstad%20Inndeling%20i%20%C3%B8kosystem%20hovedtyper%20Naturtyper%20i%20Norge%20Bakgrunnsdokument%20%202008.pdf}}
* {{Kilde bok
| redaktør=I.B. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt 
| utgivelsesår=2006
| tittel=Landet blir til: Norges geologi
| utgivelsessted=Trondheim
| forlag=Norsk Geologisk Forening
| side=392&ndash;393, 454&ndash;457, 512
| isbn=978-82-92344-31-6}}
* {{Kilde artikkel
| forfatter=Colin K. Ballantyne
| tittel=A general model of autochthonous blockfield evolution
| publikasjon=Permafrost and Periglacial Processes
| språk=engelsk
| utgivelsesår=2010
| bind=21
| nummer=4
| side=289&ndash;300
| doi=10.1002/ppp.700
| issn=1099-1530}}
* {{Kilde artikkel
| forfatter=J. Fjellanger m.fl.
| tittel=Glacial survival of blockfields on the Varanger Peninsula, northern Norway
| publikasjon=Geomorphology
| språk=engelsk
| utgivelsesår=2006
| bind=82
| nummer=3&ndash;4
| side=255&ndash;272
| url=http://surguy.net/bricks/elsevier/0169555X/0082/0003/06001905/article.html
| doi=10.1016/j.geomorph.2006.05.007
| issn=0169-555X
}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde avhandling
| forfatter=B.W. Goodfellow
| tittel=Relict Non-Glacial Surfaces and Autochtonous Blockfields in the Northern Swedish Mountains
| type=Doktoravhandling
| skole=Universitetet i Stockholm
| utgivelsesdato=2008
| kommentar=[http://su.diva-portal.org/smash/get/diva2:198552/FULLTEXT01]}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.naturtyper.artsdatabanken.no/#/Hovedtype/Blokkmark/81 Naturtypebasen – Blokkmark] {{Wayback|url=http://www.naturtyper.artsdatabanken.no/#/Hovedtype/Blokkmark/81 |date=20130602080930 }}
* [https://web.archive.org/web/20130518034807/http://www.ngu.no/no/tm/Vare-tjenester/Spor-en-geolog/Tidligere-stilte-sporsmal/Sula-fjellets-geologiske-historie/ NGU – Sula-fjellets geologiske historie]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landformer]]
[[Kategori:Økologi]]
[[Kategori:Geologi]]