Redigerer Blokkbok

[[File:LOC SHS.jpg|thumb|''Speculum humane salvationis'', en samling bibeltekster illustrert med [[tresnitt]] i «nederlandsk stil» omkring 1470. Rundt 20 av sidene er blokktrykk, ettbladstrykk med [[Tegnekunst|tegning]] og [[tekst]] fra ei trykkplate (tretavle), resten er trykt med flyttbare [[type]]r. Dette er altså en «delvis» blokkbok. Blokktrykkene er trykt i [[sepia]] på ei side av arket, tekstsidene i [[svart]]. ]]

[[File:Biblia Pauperum Cpg438.jpg|thumb|right|Side i en tysk ''[[Biblia pauperum]]'' fra ca. 1455 i form av en blokkbok der illustrasjonen er trykt som [[tresnitt]] og håndkolorert og det meste av teksten er skrevet for hånd. Arkene, som måler 27 x 20 cm og har trykk bare på den ene sida, er limt med de tomme baksidene mot hverandre.]]

[[File:Totentanz blockbook w.jpg|thumb|Side med «[[Døden]] og [[paven]]» fra ei blokkbok fra perioden [[1455]]–[[1458]] som består av 25 håndkolorerte ettbladstrykk av [[Dødsdans|dødsdansen]]  (''Danse Macabre''). Boka (''Oberdeutscher vierzeiliger Totentanz'') skal være den eldste kjente utgaven med dette motivet. Den er for øvrig bundet inn sammen med en annen blokkbok og et håndskrift.<ref>[http://digi.ub.uni-heidelberg.de/diglit/cpg438/0001/thumbs?sid=929a75a16020a4f3ff2f47b4bc9bfb79#current_page Cod. Pal. germ. 438 ''Heidelberger Bilderkatechismus' (Handschrift) ; Biblia pauperum (Blockbuch) ; Totentanz (Blockbuch) u.a.'']</ref>]]

[[File:Apocalypse.jpg|right|thumb|Håndkolorert ettbladstrykk med motiv fra [[apokalypsen]] fra en blokkbok fra 1400-tallet. Den trykte teksten er på latin med tysk oversettelse skrevet for hånd på egen ark.]]

'''Blokkbok''', på [[tysk]] kalt ''Blockbuch'' og [[engelsk]] ''block-book'', er ei [[bok]] som er satt sammen av ettbladstrykk lagd ved hjelp av [[blokktrykk]], i motsetning til ei bok [[boktrykking|trykt]] med tekstsider bygd opp av løse, flyttbare [[type]]r. Blokktrykk bruker utskårne treplater til bildetrykk, altså [[tresnitt]] der både [[illustrasjon]]ene og [[tekst]]en er skåret inn på én og samme trykkblokk. Blokkbøkene ble lagd i Europa i siste halvdel av [[1400-tallet]] og framover, og noen få titler ble trykt i flere utgaver med nylagde tresnitt. Bøkene bestod av inntil 50 [[ark]] med motiv bare trykt på den ene sida. Innholdet var nesten alltid religiøst, ofte lett forståelige [[Biblia pauperum|bildebibler]] som et rimeligere alternativ til større, mer forseggjorte bøker med mer tekst.

== Historikk ==
{|
|[[File:Jingangjing.png|thumb|left|[[Frontispis (bok)|Frontispisen]] fra [[Diamantsutraen]] trykt som blokktrykk i Xiantong-perioden under [[Tang-dynastiet]] i Kina i år [[868]]. Dette er verdens eldste daterte trykte bok. Original i [[British Library]] i London.]]
[[File:Blokboek, Biblia pauperum.jpg|left|thumb|Side fra en ''[[Biblia pauperum]]'', «fattigmannsbibel», i form av en blokkbok fra 1460-1470. Boka er satt sammen av enkeltbladstrykk utført i [[blokktrykk]], det vil bildetrykk der hele boksida er skåret ut i ett stykke.]]
<!--Blokktrykk er kjent fra [[Japan]] omkring [[720]] e.Kr.-->
Den eldste kjente blokktrykket skal være millionopplaget av kinesiske Buddha-tekster som keiserinne [[Shotoku]] lot trykke for spredning i Japan i 770 e.kr. Den eldste blokkboka ble trykt i [[868]] av [[Wang Chei]] som et minneskrift over foreldrene hans. Den er trykt på sju ark og limt sammen til en rull som er 7 m lang og 30 cm brei.<ref>[http://www.nb.no/utlevering/nb/698364c9b8f80f3b2f970e8fcc0c1a22#&struct=DIV42 Oppslagsordet «blokkbok» i Stein Davidsens ''Grafisk håndbok'' (1995)]</ref> 

Tidligere har det blitt hevdet at de europeiske blokkbøkene ble laget før [[Gutenberg]] utviklet [[boktrykkerkunsten]] med løse typer (bokstavformer) og effektive trykkpresser først på 1450-tallet. Nå er det imidlertid enighet om at de fleste blokkbøkene som er registrert, ble trykt på 1460-tallet og seinere, og at den eldste bevarte stammer fra omkring 1451. De ble trolig lagd som et rimeligere alternativ til bøker som på 1400-tallet fortsatt var svært dyre. 

Enkeltbladtrykk lagd med blokktrykk fra de foregående tiåra inneholdt ofte tekster med kristne [[bønn]]er, [[helgen]]bilder og annet. Blokktrykk ble også brukt til trykking av [[spillkort]] og [[avlatsbrev]], og ellers trykksaker av mer folkelig karakter der illustrasjonene dominerte (for eksempel seinere tiders [[kistebrev]]). Blokkbøkene oppstod som en videreutvikling av de tidligste formene av denne populære sjangeren med illustrerte enkelttrykk. Trykkene ble klebet eller sydd sammen i bokform. Det var bare trykk på den ene sida fordi trykket ga så dypt preg at den andre sida ikke kunne brukes.

Det skal finnes få bevarte blokkbøker. Enkelte er bare i biter og deler. 

=== «Fattigmannsbibler» ===
:''Se hovedartikkelen [[Biblia pauperum]]''
''[[Biblia pauperum]]'' ([[latin]] for «de fattiges Bibel») var en boktype som ble utbredt som blokkbøker på 1400- og 1500-tallet<!-- lagd som helsides blokktrykk (tresnitt)-->. 

''Biblia pauperum'' var en type bildebibel som skal stamme fra Sør-Tyskland på [[1200-tallet]]. Det var opprinnelig håndskrevne [[manuskript]] illustrert med [[tegnekunst|tegninger]]. Noen av disse bøkene ble kopiert i samtida, og det oppstod ulike typer. Felles for alle var at bildene og teksten for hvert tema ble samlet på ei side. Fra omkring 1450 begynte en å skjære ut hver side med tekst og bilder i treblokker og trykke bøker ved å bruke disse tresnittene som [[stempel]] på [[papir]] eller [[pergament]] (tynne, preparerte dyreskinn). Enkelte ganger ble bildene [[håndkolorert]], det vil si fargelagt for hand, etterpå. De fleste av tresnittutgavene hadde 40 blad. Enkelte bøker fra rundt 1500 kunne ha 50 blad. ''Biblia pauperum'' var også blant de første bøkene som ble trykt med flyttbare typer.

''Biblia pauperum'', et uttrykk som oppstod i Tyskland på 1930-tallet, var ikke ment å bli kjøpt av de fattige. De tidligste utgavene var overdådig utsmykket og svært kostbare. Blokkbok-utgavene var imidlertid langt billigere og nok overkommelige for sogneprester, i hvert fall sammenliknet med de innholdsrike og praktfullt utstyrte [[tidebok|tidebøkene]] som rikfolk og kirken ellers kunne eie. Presteskapet brukte trolig de enkleste utgavene som pedagogisk hjelpemiddel for de som ikke kunne lese, som den gangen vil si de aller fleste i samfunnet. Før [[reformasjonen]] var for øvrig ''Biblia pauperum'' et viktig grunnlag for [[preken]]tekstene. Boka har også spilt en stor rolle for motivvalget i [[kirkekunst]]en i [[middelalderen]].

<!--

''[[Biblia pauperum]]'', «De fattiges bibel», vanlig navn på en bok som fra 1200-tallet av har hatt stor utbredelse. I boken finnes bilder fra Bibelen forsynt med korte forklaringer og bibelsitat, vanligvis på latin. Biblia pauperum danner et motstykke til de rike legfolks og kirkenes innholdsrike og praktfullt utstyrte bønnebøker (livres d'heures). Bildene er enkle pennetegninger, ofte fine tresnitt, som gjengir Jesu liv med gammeltestamentlige bilder og profetord på samme side. Mange av bildene er portretter. Den kjennes fra 1200-tallet i håndskrifter og finnes trykt i tresnitt før den egentlige boktrykkerkunst ble oppfunnet (se blokkbøker). 
-->
=== Xylografiske inkunabler ===
[[Inkunabel]] er en fagbetegnelse for ei bok, et [[ark]] eller bilde som er trykt, ikke [[håndskrevet]] eller -tegnet, før [[1501]] i Europa. Inkunabler er svært sjeldne og verdifulle. Det finnes to typer: De som er trykket fra blokker hvor en hel side er skåret inn, ofte kalt [[xylografi]]ske inkunabler (på [[latin]] også ''xylographica''), altså blokkbøker, og de som er laget med løse typer på en presse av den typen [[Johann Gutenberg|Gutenberg]] fant opp; disse kalles [[typografi]]ske inkunabler. Mange forskere forbeholder begrepet inkunabel for sistnevnte type.
|}

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Blokktrykk]] (ettbladstrykk), enkel metode for å trykke bilder på papir eller tekstil, tilsvarer [[tresnitt]]
* [[Boktrykkerkunsten]]
* [[Kistebrev]], enkelt utførte ettbladstrykk for folk flest, populære på 1700- og 1800-tallet
* [[Folkebok]], enkelt utførte bøker med popularisert innhold
* [[Inkunabel]], bokfaglig betegnelse for trykte bøker, bilder eller tekstark før 1501


== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grafikk]]
[[Kategori:Bokhistorie]]
[[Kategori:Bokkunst]]