Redigerer Blodceller

'''Blodceller''' eller '''blodlegemer''' er en fellesbetegnelse på de forskjellige typene med [[celle]]r som finnes i [[blod]]et, til forskjell fra [[vann]] og løse [[molekyl]]er. Hos [[menneske]] og de fleste [[virveldyr]] utgjør blodcellene ca. 45&nbsp;% av [[blod]]ets volum og kan deles inn i tre hovedtyper; røde blodceller ([[erytrocytt]]er), hvite blodceller ([[leukocytt]]er) og blodplater ([[trombocytt]]er).<ref>{{Kilde bok
  | etternavn = Maton
  | fornavn = Anthea
  | forfatterlenke = 
  |forfatter2=Jean Hopkins|forfatter3=Charles William McLaughlin|forfatter4=Susan Johnson|forfatter5=Maryanna Quon Warner|forfatter6=David LaHart|forfatter7=Jill D. Wright
  | tittel = Human Biology and Health
  | utgiver = Prentice Hall
  | år = 1993
  | sted = Englewood Cliffs, New Jersey, USA
  | sider = 
  | url = 
  | doi = 
  | id = 
  | isbn = 0-13-981176-1}}</ref>

== Røde blodceller (erytrocytter) ==
{{Hovedartikkel|Røde blodceller}} 
I kroppen blir det daglig produsert omkring 200&nbsp;000 millioner blodceller for å erstatte de som dør. De røde blodcellene inneholder stoffet [[hemoglobin]], som utgjør ca. 95&nbsp;% av blodcellenes [[protein]]er, og ca. 34&nbsp;% av deres vekt. Hemoglobinmolekylet binder og avgir [[oksygen]] (O<sub>2</sub>), og er ansvarlig for at oksygen blir transportert rundt i kroppen. Modne erytocytter inneholder ingen [[cellekjerne]], unge erytrocytter derimot har en kjerne og kalles for retikulocytter.<ref>{{Kilde www|tittel=Blodet, del 1: Røde blodceller|url=http://nhi.no/forside/kroppen-var/blodet-30604.html|verk=Norsk Elektronisk helsehåndbok|utgiver=Norsk helseinformatik|dato=2009-10-26|besøksdato=2015-11-05|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160130080424/http://nhi.no/forside/kroppen-var/blodet-30604.html|arkivdato=2016-01-30}}</ref>

===Hemoglobinmolekylet===
Hemoglobinmolekylet består av to deler: 
* Globindelen, som er bygd opp av fire [[polypeptid]]kjeder, der to og to av kjedene er like.
* Fire [[Hem (biokjemi)|hemgrupper]], der hver hemgruppe har et [[jern]]atom i midten, og er i tillegg bundet til en av peptidkjedene.

De fire hemgruppene i hemoglobinet gjør det mulig for hver erytrocytt å binde fire O<sub>2</sub>-molekyler til seg. Hemoglobinet er dessuten grunnen til at fargen på blodet er rødt.

===Tilstander===
Det kan bli produsert for få røde blodceller ved:

* [[Jern]]mangel.
* [[Folsyre]]mangel.
* [[Vitamin]] [[B12]]-mangel.
* [[Kronisk sykdom|Kroniske sykdommer]], som [[leddgikt]], [[nyre]]svikt, [[lever]]sykdom, [[Etanol|alkoholmisbruk]], lavt [[stoffskifte]], alvorlige [[infeksjon]]er, og [[kreft]]&nbsp;&ndash; som for eksempel [[leukemi]].
* Sjeldne blodsykdommer som [[thalassemi]], [[ringsideroblasia]] og [[aplastiskanemi]].

99&nbsp;% av alle blodceller i kroppen er røde (resten er hvite, eller er blodplater). Røde blodceller mangler en kjerne, og er nærmest små poser fylt med hemoglobin. 45&nbsp;% av blodet er røde blodceller; 35&nbsp;% av disse er hemoglobin, mens resten er [[vann]].

Jern, vitamin B12 og folsyre er viktige for dannelsen av røde blodceller. Cellene dannes i [[benmarg|beinmargen]], og regulerer [[hormon]]et [[erythropoitin]]. Kroppen produserer mer blodceller hvis det er behov for det. De lever opp til 120 dager.
Menn har vanligvis blodverdier mellom 13,4 – 17 &nbsp;g/dl, mens kvinner normalt har verdier mellom 11,7 – 15,3 &nbsp;g/dl. Menn har høyere blodverdier fordi de har et høyere testosteronnivå i kroppen. Testosteronet påvirker produksjonen av blodceller. 

Reticulocytter er celler som er i forstadiet til å bli røde blodceller. Dersom andelen av reticulocytter ligger mellom 0 – 0,2 prosent vil det enten bety at du er alvorlig syk, og ikke produserer blodceller, eller at det er en annen unaturlig årsak til det.

===Nedbrytning av røde blodceller===
En årsak kan være en arvelig feil som gjør at de røde blodcellene lett blir ødelagt. Rask nedbrytning kan også skyldes at kroppens [[Immunforsvar|immunsystem]] ved en feil går til angrep på sine egne blodceller (autoimmun sykdom). Årsaken kan i noen tilfeller være bruk av medisiner, blant annet [[penicillin]], kinin, kinidin, sulfonamider eller metyldopa. Sykdommer som [[malaria]], [[kreft]], forstørret milt og toxoplasmose (infeksjon som kan smitte via rått kjøtt og katteekskrementer), kan også føre til at de røde blodcellene lever kort. Kunstige hjerteklaffer kan også ødelegge røde blodceller siden de er hardere enn kroppens egne hjerteklaffer

Hvert eneste sekund pumpes blodet hurtig rundt i kroppen. De røde blodcellene sørger for å frakte oksygen til hver eneste av kroppens 50&nbsp;000 milliarder celler. Samtidig er de hvite blodcellesoldatene alltid beredt til å smyge seg ut av blodbanen for å oppspore og drepe inntrengere som virus og bakterier.

De røde blodcellenes oppgave er å transportere oksygen til alle kroppscellene. For å få tak i oksygen må de innom lungene. Når du puster inn og fyller lungene med luft, kommer oksygenet ned i de mange millioner små lungeblærene, alveolene. Rundt hver eneste alveole ligger en blodåre som er så liten at bare én og én rød blodcelle kan passere om gangen, så her må de gå i kø. Gjennom små åpninger i blodåreveggen og alveoleveggen kan de kvitte seg med avfallsstoffer (karbondioksid) og samtidig fylle opp oksygentankene. Når du puster ut, blir lungene kvitt karbondioksidet. Denne prosessen kalles gassutveksling. 

Deretter strømmer blodet til hjertet for å bli pumpet ut i kroppen igjen. Runden blodet tar fra hjertet til lungene og tilbake til hjertet igjen kalles ''det lille kretsløpet''. Etterpå pumpes blodet ut i resten av kroppen, hodet, armene og beina.

Røde blodceller er runde, litt flattrykte på midten og likner på en liten knapp. De finnes i enorme mengder; fem millioner røde blodceller per [[kubikkmillimeter]] blod. Blodcellen lever i fire måneder. Hvert sekund går minst to millioner av dem til grunne, og samtidig må like mange lages for at kroppen til en hver tid skal ha nok. Hvis du tenker deg at vi la alle de røde blodcellene utover et område, ville overflaten deres dekke gulvet i cirka tretti tre-roms leiligheter. 

De hvite blodcellene er en del større enn de røde, og det finnes derfor langt færre av dem. De hvite blodcellene lever bare i noen få dager. Blodplatene er de minste cellene i kroppen, de er ikke ordentlige celler engang, men rester etter noen kjempestore celler som finnes i beinmargen. Under normale, fredelige forhold er de diskosformede.

== Hvite blodceller (leukocytter) ==
{{Hovedartikkel|Hvite blodceller}}
Celler med cellekjerne som er en del av kroppens [[immunforsvar]]. De er de største av blodcellene og de det er færrest av. Hvite blodceller deles igjen inn i ytterligere ulike typer ut fra ulik type funksjon.

En hvit blodcelle lever vanligvis fra en dag til ca. en uke. De hvite blodcellene er blodets forsvar. Med en gang et uønsket legeme trenger inn i blodet, vil de hvite blodlegemene angripe, som regel ved å skille ut et antistoff som dreper inntrengeren. Noen sykdommer, for eksempel [[multippel sklerose]], forvirrer de hvite blodlegemene slik at de produserer antistoffer som dreper kroppens egne celler. Hiv\aids er et annet eksempel, her blir de hvite blodcellene drept og andre sykdommer slipper lettere til. Hvis man får et sår, vil de hvite blodcellene lage et fibrin-nett over såret som reparerer og beskytter.<ref>{{Kilde www|tittel=Blodet, del 2: Hvite blodceller|url=http://nhi.no/forside/kroppen-var/blodet-30604.html?page=2|verk=Norsk Elektronisk helsehåndbok|utgiver=Norsk helseinformatik|dato=2009-10-26|besøksdato=2015-11-05|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304053607/http://nhi.no/forside/kroppen-var/blodet-30604.html?page=2|arkivdato=2016-03-04}}</ref>

== Blodplater (trombocytter) ==
{{hovedartikkel|Blodplate}}
Blodplater er viktige for at blodet størkner, eller ''koagulerer'', etter at man har fått et åpent sår.<ref>{{Kilde www|tittel=Blodet, del 3: Blodplater|url=http://nhi.no/forside/kroppen-var/blodet-30604.html?page=3|verk=Norsk Elektronisk helsehåndbok|utgiver=Norsk helseinformatik|dato=2009-10-26|besøksdato=2015-11-05|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160306131352/http://nhi.no/forside/kroppen-var/blodet-30604.html?page=3|arkivdato=2016-03-06}}</ref>
Blodplater eller thrombocytter (fra gresk ''thrombos'' «plugg», «propp») er små (1,5-4 [[Mikrometer|μm]]) diskformede, kjerneløse cellefragmenter som sirkulerer i blodet. Ved sårskade ''aktiveres'' blodplatene av kollagenfibre som blottlegges. Få eller manglende funksjon av blodplater i blodet gir blødningstendenser. [[Bløder]]e mangler dette stoffet helt eller delvis.<ref name = "qzmtku">{{Kilde www |url=http://www.hemophilia.org/NHFWeb/MainPgs/MainNHF.aspx?menuid=181&contentid=46&rptname=bleeding|tittel=Hemophilia B|besøksdato=21. november 2007}}</ref> Hvis man har for høye nivåer av blodplater, har man økt risiko for [[blodpropp]] (trombose, tilstopping av blodkar).<ref>{{Kilde www|tittel=Lavt antall blodplater, trombocytopeni|url=http://nhi.no/forside/animasjoner/blod-og-lymfe/lavt-antall-blodplater-32301.html|verk=Norsk Elektronisk helsehåndbok|utgiver=Norsk helseinformatik|dato=2009-10-26|besøksdato=2015-11-05|arkiv-dato=2015-11-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151116062839/http://nhi.no/forside/animasjoner/blod-og-lymfe/lavt-antall-blodplater-32301.html|url-status=yes}}</ref>

Blodplater hos [[pattedyr]] har, som de røde blodcellen, ingen cellkjerne. Hos øvrige virveldyr har de dermimot kjerne slik som andre celler.<ref>{{Kilde bok  | etternavn1 = Michelson | fornavn1 = Alan D. | tittel = Platelets | dato = 2013 | utgiver = Academic | isbn = 0-12-387837-3 | utgave = 3. | side=3 |url=http://www.sciencedirect.com/science/book/9780123878373 }}</ref> Ultrastrukturelt kan blodplater deles inn i fire morfologiske regioner som utfører spesifikke oppgaver: ''den perifere sonen'', ''den strukturelle sonen'', ''organellesonen'' og ''membranesystemet''.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Blodlegemer]]
[[Kategori:Hematologi]]
[[Kategori:Immunologi]]
[[Kategori:Celler]]