Redigerer Blekk

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Tinte1.JPG|thumb|350px|[[Blekkhus]] med glasspenn.]]
'''Blekk''' er en flytende [[væske]] som er [[svarte|sort]] eller mørk i [[farge]] og brukes til å skrive, tegne, eller trykke med. Ved å dyppe en [[pensel]] eller en [[penn]] i en liten flaske med blekk, [[blekkhus]], kan man påføre blekket på et skriveunderlag som [[papir]]. Blekk kan også bli brukt i fast form, og denne typen blekk blir benyttet i [[trykkeri]]er og den [[litografi]]ske presse. Vanligvis er blekk svart, men i våre dager{{klargjør}} kan man få det i ulike farger. [[Etymologi]]sk kommer det [[Norge|norske]] ordet blekk fra et angelsaksisk ord og tilsvarer det [[England|engelske]] ordet ''black''.

== Blekkets historie ==

=== Karbonblekk ===

Blekk har lang historie, blant annet fra [[Kina]] og [[Egypt]]. Blekk bestod opprinnelig av [[sot]] (''engelsk «carbon black», norsk «karbonblekk»'') eller farger fra mineraler, planter og dyr, utrørt i [[vann]], [[vin]] eller [[eddik]] som bindemiddel. Oppfinnelsen av å fremstille karbonblekk er blitt tilegnet [[Kina|kineseren]] [[Tien Chen]] (ca. 2697-2657 f.Kr.). 

Karbonblekket ble laget av lampesot og [[gummi arabicum]] (''«Arabias tårer»'') tynnet ut med et [[løsemiddel]] (som for eksempel [[vann]]). Karbonet ga farge til væsken. Gummien holdt karbonet flytende og virket som bindemiddel på skriveunderlaget. Grekerne kalte karbonblekket for ''atéramnon'', romerne ''atramentum'', som betyr sort. Som konserveringsmiddel ble det tilsatt [[moskusolje]] eller [[kamfer]].

=== Jerngallus ===

Rundt [[1100]] e.Kr. ble det oppdaget at blekk kunne fremstilles ved en løsing av [[jernsulfat]] i ekstrakt av [[eikegalleple]]. Reaksjonen mellom jernsaltet og garvestoffene i et ekstrakt fører til utfelling av svarte, mikroskopiske partikler. Grekerne kalte det ''énkauston'' etter verbet ''enkaiein'' som betyr ‘å brenne inn’. Romerne betegnet jerngallusblekket ''incaustum''. Ordet lever videre i det gammelfranske ordet ''enque'' og det engelske ''ink''.

Jerngallusblekk var standard i skrive- og tegneblekk i [[Europa]] fra [[1100-tallet]] og til [[1800-tallet]], men holdt seg også langt inn i på [[1900-tallet]]. En offisiell spesifikasjon for bruk av jerngallusblekk på offentlige dokumenter var i bruk i [[USA]] på [[1940-tallet]] og i [[Tyskland]] helt frem til [[1974]].

=== Moderne blekk ===

Siden [[1860]] er blekk hovedsakelig blitt fremstilt av syntetiske fargestoffer løst i vann, der tilsetning av salter av [[jern]] eller andre metaller kan gjøre skriften mer holdbar. 

[[Kulepenn]]- eller [[tørrblekk]] bestod opprinnelig av forbindelser mellom fargestoffer (basiske anilinfarger) og fettsyrer, men denne blekktypen hadde lang tørketid og dårlig lysfasthet, og senere er kulepennblekket videreutviklet til pastaer av lysfaste, organiske fargestoffer løst i blant annet [[glykol]]er og aromatiske alkoholer; til sammen opptil ti komponenter.

I våre dager{{klargjør}} brukes blekk mye i datastyrte skrivere eller printere.

== Eksterne lenker ==
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/.cm4all/uproc.php/0/blekk.pdf Blekk]{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tegne- og skriveutstyr]]