Redigerer Blakstad gård (Asker)

{{Infoboks geografi
| zoom = 11}}
'''Blakstad gård''' ligger på [[Blakstad (Asker)|Blakstad]] i [[Asker]], med [[gårdsnummer]] 61. Blakstad hovedgård, også kjent som Øvre Blakstad eller Søndre Blakstad, har [[bruksnummer]] 2. Gården er fortsatt i drift. 

Blakstad hovedgård ble trolig ryddet i [[jernalderen]], enten i [[eldre jernalder]] eller tidlig i [[yngre jernalder]]. I gårdens nærområde er det registrert spor av bosetning fra så langt tilbake som [[steinalderen]]. 

Den første beboeren på Blakstad hovedgård som vi i dag kjenner navnet på er [[Gudolf av Blakstad]]. Han var en stormann som tilhørte [[baglerne]] og [[ribbungene]] tidlig på 1200-tallet. Gudolf ble drept på Blakstad sommeren 1226.<ref>Håkon Håkonssons saga, kap. 149</ref> I [[1297]] var gården [[krongods]] og overdratt til [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] i Oslo. Blakstad ble klosterets avlsgård og forsynte nok også nonnene med kalk, ved, salt og ulike landbruksprodukter - til eget bruk og for salg. Gården forble i klosterets eie frem til [[reformasjonen]] i 1537.<ref>Engelstad: s. 11</ref> 

Fra reformasjonen ble gården igjen krongods. I 1550 fikk slottskriveren på [[Akershus slott og festning|Akershus slott]] bruksrett på gården. Dette kan tyde på at gården på denne tiden var blant de mest velstående i området. Dette skyldes ikke jordsmonnet, som ikke har vært regnet for å være spesielt gunstig. Men gården hadde andre ressurser.

Gården hadde adgang til fjorden med god havn. Den hadde kontroll over Blakstadbukta og den nedre delen av [[Askerelva|Blakstadelva]] med fangst, fiske og vannkraft. Gården hadde videre mye skog som ga jaktterreng, beite og tømmer for salg og ved til en [[kalkovn]]. Av disse ressursene ble vannkraften særlig viktig i løpet av 1500-tallet, med introduksjonen av ny teknologi i form av [[oppgangssagen]]. Sagen i Blakstadelva ga gården inntekt fra salg av tømmer fra egen skog, og inntekt fra andre bønders bruk av sagen. Elven ga også kraft til [[Bekkekvern|kvern]], [[Vannmølle|mølle]] og [[stampemølle]].

Blakstad gård ble i 1726 kjøpt Ellef Erlandsen Blachestad (1677-1751). På denne tiden solgte kongen i København unna mye av kronens eiendom for å dekke inn gjeld fra [[den store nordiske krig]]. Ellef var lensmann i Asker og kom fra en familie som i fire generasjoner hadde forpaktet Blakstad gård. 

Ved [[Folketellingen 1801|folketellingen i 1801]] ble det registrert fem husmannsplasser under Blakstad hovedgård, uten at disse plassene er navngitt. Med husmannsplassene var til sammen 38 personer registrert bosatt på Blakstad hovedgård. Husbonde var i 1801 Erich Helgesen Blakkestad, far til Jørgen Erichsen Blakkestad. 

To generasjoner senere, ved [[Folketellingen 1865|folketellingen i 1865]] ble det registrert seks plasser under Blakstad hovedgård: Bråten, [[Eidbråten (Asker)|Eidbråten]], Kodalen, Norddal, Labråten og Tangen. Av disse hadde bare husmannsplassene Eidbråten, Kodalen og Norddal egen jord. De andre plassene var bebodd av familier der mannen hadde ulike yrker: sagmester, skredder, arbeidsmann og fraktemann. Med plassene var til sammen 57 personer registrert bosatt på Blakstad hovedgård. I 1865 var det Erik Jørgensen, sønn av Jørgen Erichsen og sønnesønn av Erich Helgesen, som var husbonde på Blakstad. 

Når vi kommer til [[Folketellingen 1875|folketellingen i 1875]] er det blitt 12 husstander med til sammen 84 beboere på Blakstad. Blant yrkene til husfedrene finner vi nå skipsfører, matros, isformann, isarbeider, smed, skredder og jordarbeidsmann. Flere av kvinnene og barna på husmannsplassene Eidbråten, Kodalen og Sikta var sysselsatt i hjemmet med å lime fyrstikkesker for Kristiania Tændstikfabrik i Heggedal, mens flere av sønnene jobbet som sjømenn. 

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Sigurd Engelstad: ''Blakstad i Asker. Gården og slekten'', Oslo 1958
* Jan Martin Larsen: «Blakstad», i Tor Chr. Bakken (red): ''Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon'', Kunnskapsforlaget 2008, ISBN 978-82-573-1534-4
* [[Hans Chr. Mamen]]: ''Askers historie'', Asker skolestyre 1965
* [[Hans Chr. Mamen]]: ''Et steg videre - Blakstad sykehus historie gjennom et hundreår'', Blakstad sykehus 1999, ISBN 82-92106-00-6, s.37-48
* [[Håkon Håkonssons saga]], oversatt av [[Alexander Bugge]], [[Kristiania]] 1914
* [[O. Rygh]]: Gaardnavne i Akershus Amt, Bjørn Ringstrøms antikvariat, Oslo 1999, ISBN 82-90520-33-6
* [[Lars Thue]]: ''Asker 1840-1980'', Universitetsforlaget 1984, ISBN 82-00-06345-3
* Halvard Torgersen: ''Asker - Bidrag til bygdas gårdshistorie'', 2. utg., Grøndahl & Søn, Oslo 1941, s.319-331


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Asker]]
[[Kategori:Askers historie]]