Redigerer Blackburn Rovers FC

{{Infoboks idrettslag|
 lag = Blackburn Rovers |
 logo= Blackburn Rovers vs Arsenal goal celebrations.jpg |
 fulltnavn = Blackburn Rovers Football Club |
 kallenavn = ''Rovers'' |
 grunnlagt = [[1875]] |
 hjemmebane = [[Ewood Park]]|
 kapasitet = {{formatnum:31367}} |
 styreleder = |
 administrerende direktør = [[Steve Waggott]]|
 klubbdirektør = Tom Finn |
 trener = {{Flagg|England}} [[John Eustace]]|
 assistenttrener = |
 liga = [[EFL Championship|Championship]] ([[EFL Championship 2024–2025|2024–2025]])|
 annet = 19.-plass i [[EFL Championship 2023–2024|Championship 2023–2024]]|
 mønster_va1= |mønster_k1=_whitehalf|mønster_ha1= |mønster_sh1= |mønster_so1=_whitetop |
 venstrearm1=0000FF|kropp1=0000FF|høyrearm1=FFFFFF|shorts1=ffffFF|sokker1=0000FF|
 mønster_va2= |mønster_k2=_redstripes2|mønster_ha2= |mønster_sh2= |mønster_so2= |
 venstrearm2=000000|kropp2=000000|høyrearm2=000000|shorts2=FF0000|sokker2=000000|
sist oppdatert = 26. februar 2024 |
}}
'''Blackburn Rovers Football Club''' er en [[England|engelsk]] [[fotball]]klubb som ble stiftet i [[1875]] og var en av 12 klubber som startet [[The Football League]] i [[1888]]. «Rovers», som er kallenavnet til Blackburn, spiller hjemmekampene sine på [[Ewood Park]] i [[Blackburn]]. Byen Blackburn ligger i den engelske regionen [[Lancashire]] i [[Nordvest-England]], omtrent fire mil nord for [[Manchester]].

== Historie ==
=== 1875–1945 ===
==== Fra oppstarten ====
Den [[5. november]] [[1875]] holdt to herrer ved navn [[John Lewis (1855)|John Lewis]] og [[Arthur Constantine]] et møte angående oppstarten av et fotballag. Dette var starten på Blackburn Rovers Football Club. Deres første kamp var mot et lokalt lag, et oppgjør som endte 1–1. Klubben var med på å starte den engelske ligaen, [[The Football League]], som ble startet i [[1888]]. Sesongen endte med seier til [[Preston North End FC|Preston]], med [[Aston Villa]] og [[Wolverhampton Wanderers]] på de neste plassene. Det ble med en 4.-plass på Blackburn dette året. Året etterpå klatret de opp på 3.-plass. Deretter ble det ingen medaljer før en ny 3.-plass i 1909/1910. Det var starten på klubbens første storhetstid. Klubben kunne løfte seriegullet både i [[1912]] og [[1914]], samt at det ble en ny 3.-plass i [[1915]].

==== Mellomkrigstiden ====
Blackburn spilte i toppdivisjonen frem til dens første nedrykk i 1935/1936. I perioden mellom verdenskrigene var høydepunktet seieren i [[FA-cupen]] i [[1928]]. Dette var klubbens sjette, og foreløpig siste seier i [[FA-cupen]]. I finalen ble [[Huddersfield Town]] slått 3–1, og Rovers første mål kom før minuttet var spilt. Det var et noe overraskende resultat, ettersom Huddersfield tok seriesølv for andre året på rad og som i årene før hadde tre strake ligagull. Serien var jevnere poengmessig den gang grunnet kun to poeng for seier. Nevnte sesong var Blackburn Rovers kun tre poeng fra nedrykk, samtidig var de tre poeng fra fjerdeplass.

Sett bort fra seieren i FA-cupen i 1928, var det ikke mye å glede seg over for fansen når det gjelder tabellplasseringene i årene mellom krigene. En sjuendeplass i 1928–1929 som ble fulgt opp med en sjetteplass året etter, var det klubben presterte av topplasseringer. Klubben var en middelhavsfarer etter dette, og frem til nedrykket i mai 1936. 44 år i toppen var fasiten.

Før krigen brøt ut i [[1939]] og serien tok en uønsket pause, vant Blackburn den nest øverste divisjonen. Dermed var de tilbake i det gode selskap da fotballen tok til igjen etter krigens slutt. Riktignok ble sesongen sparket i gang i 1939, men etter tre spilte kamper ble serien avbrutt.

=== 1945–1960 ===
==== Etter krigen: Spill med de nest beste ====
Etter at tyskerne måtte se seg slått i [[1945]], begynte Blackburn også å slite. Turen gikk ned i [[Football league Championship|2. divisjon]], hvor klubben forble en middelshavsfarer i fem sesonger. I de fem neste sesongene var de et topplag. Etter to strake fjerdeplasser, hadde klubben bare West Ham foran seg i 1957/1958-sesongen. Dermed kunne klubben feire opprykk etter ti sesonger blant de nest beste.

Selv om klubben fremdeles lå i 2. divisjon i 1957/1958-sesongen, greide de å slå ut storheter som [[Everton FC]] og [[Liverpool FC]], på sin vei til semifinalen i [[FA-cupen]]. Blackburn tok sogar ledelsen mot [[Bolton Wanderers]] på [[Maine Road]], men tapte de til slutt kampen. Bolton gikk helt til topps samme år i FA-cupen.

Laget som rykket opp i 1958 bestod av Woods, Eckersley, Leyland, Whelan, Johnston, McGrath, Dobing, Douglas, Clayton R., Vernon og Mclead.

==== Tilbake blant de store ====
I tiden rundt opprykket i 1958, ble mange unge rovere introdusert på [[Ewood Park]]. [[Ronnie Clayton]], [[Bryan Douglas]], [[Roy Vernon]] og [[Peter Dobing]] var unggutter, sultne på suksess, samtidig som erfarne [[Matt Woods]] og [[Ally McLeod]] ble signert. Fra før av regjerte legendariske [[Tommy Briggs]] på topp.

=== 1960-årene ===
==== En tur til Wembley ====
Blackburns foreløpig siste FA-cupfinale, var mot [[Wolverhampton Wanderers]] i [[1960]]. Følgende spillere var i troppen: [[Ally MacLeod]], [[Derek Dougan]], [[Eddie Thomas]], [[Bryan Douglas]], [[Dave Whelan]], [[Roy Isherwood]], [[Mike England]], [[Ronnie Clayton]], [[Harry Leyland]], [[Matt Woods]], [[Peter Dobing]], [[John Bray]] og [[Mick McGrath]].

Dessverre var det ting som skjedde utenfor banen som flyttet fokus litt bort fra kampen. Flere lojale fans fikk ikke muligheten til å få tak i billetter, og [[Derek Dougan]] ba om å bli solgt. Dessuten gikk det rykter om at spillerne selv solgte billetter på svartebørsen, så forutsetningene før kampen kunne vært bedre.

I selve kampen bar spillerne preg av å ikke ha dagen. Så snart Wolves tok ledelsen, ga de aldri slipp på kampen og vant til slutt 3–0. Dette var i de dagene da bruk av innbyttere ikke var lov. Dermed måtte Blackburn slutte kampen med ti mann da [[Dave Whelan]] brakk foten. (Dette var samme Whelan som over 40 år senere brakte Wigan til Premier League).

Sesongen etter endte med en 8.-plass i ligaen og spillere som [[Keith Newton]], [[Andy McEvoy]] aog [[Fred Pickering]] begynte å etablere seg på førstelaget. Dette kom dessverre i skyggen av at lønnstaket for spillerne ble opphevet. Viktige spillere som Dobing og Dougan forsvant. Heldigvis godtok de fleste andre avtalene i sine respektive kontrakter.

I 1962/1963 gjorde Mike England sitt inntog på laget, samtidig som backen Pickering ble gjort om til spiss og scoret imponerende 23 mål på 36 kamper.

Selv etter at lønnstaket var borte, noe som gikk i favør storklubbene, fikk Blackburn respektable plasseringer i ligaen. 11.-plassen i 1962/1963 ble fulgt opp av 7.-plass og dernest en 10.-plass. I første rekke kan klubben takke sin angrepsrekke som bestod av Ferguson, Douglas, Harrison og Pickering. Et av høydepunktene i 1963/1964-sesongen var utentvil nedsablingen av [[Tottenham Hotspur FC|Tottenham]], med sifrene 7–1. [[West Ham United FC|West Ham]] ble på 2. juledag slått 8–2 samme sesong. Skader på Douglas og Newton, samt salget av Pickering til Everton, gjorde sitt til at drømmen om seriegull ble knust. Savnet av Pickering ble glemt sesongen etter da [[John Byrom]] satte inn 25 mål på 40 kamper.

==== 1965: På vei ned ====
Sesongen 1965/1966 ble en katastrofe for klubben. De startet sesongen lenge etter de andre på grunn av et utbrudd av polio i byen. Dermed var laget på bunn, før de hadde spilt en eneste kamp, og mange påfølgende skader gjorde ikke saken enklere. De maktet bare å vinne åtte kamper totalt og nedrykk var uunngåelig.

Nedrykket førte til at [[Mike England]] gikk til [[Tottenham Hotspur]] for £95,000, [[John Byrom]] til Bolton og [[Fred Else]] ble frigitt. På den positive siden handlet de inn den walisiske landslagsspilleren, [[Barrie Hole]], fra [[Cardiff City]] for £40,000.

Ved å vinne de tre første kampene ble de utropt som opprykkskandidater. Dette ble forsterket etter innkjøpet av [[John Connelly]], som samme sommer var i Englands tropp som vant VM på hjemmebane.

Utenfor banen ble en tidligere rover, [[Eddie Quigley]], ansatt som ny assistent-manager. Hans taktiske kunnskaper kom godt med i jakten på opprykk og det gikk ikke lang tid før Quigley fikk hovedansvaret for laget. Da Rovers i påsken samme år tapte hjemme for Coventry, svant opprykksdrømmen. Men 4.-plassen var likevel en respektabel plasseringen sesongen sett under ett.

To av de tre sesongene som fulgte, endte på 8.-plass. Men i mellom disse endte Blackburn på 19.-plass. Den sesongen var samtidig en avskjed med legendene Douglas og Clayton. Ferguson og Hole forsvant også ut dørene etter denne sesongen. Tilbake kom [[Johnny Carey]], nå som administrativ manager, i januar [[1969]]. Han la de finansielle bekymringene til side og hentet inn [[Ken Knighton]], [[Alan Hunter]] og [[Brian Hill]] for tilsammen £&nbsp;{{formatnum:100000}}. Dessverre var klubben nødt til å slippe [[Keith Newton]] til Everton, noe som var med på å vise hvilken vei det bar.

=== 1970-årene ===
==== Besøk i 3.divisjon ====
I de forhenværende sesongene hadde Blackburn startet sesongene bra, for så å falle av mot slutten. Dette var ikke tilfellet i 1970/1971. Da hadde klubben en dårlig start, og ting ble bare verre. Klubben brukte rekordsummen £&nbsp;{{formatnum:60000}} for [[Jimmy Kerr]]. Han spilte bare elleve kamper før han ble skadet og ble nødt til å legge opp.

Samme sesong, når Blackburn hadde en liten god periode, solgte de [[Ken Knighton]] til [[Hull City]] for £&nbsp;{{formatnum:60000}}. Dette måtte gjøres for å bedre den forferdelige økonomiske situasjonen. Dermed forsvant Blackburn stille og rolig ned i [[Football League One|3. divisjon]].

Det ble en dårlig start på den nye sesongen i ny liga. Til tross for at klubben hadde ansatt [[Ken Furphy]] som manager. Han hadde god erfaring med spill i de lavere divisjoner. Den dårlige starten førte til økt transferaktivitet. [[Alan Hunter]] og [[Graham Moseley]] forsvant. [[Bobby Bell]] forsvant også, etter kun 14 dager dager i klubben. Grunnen var at klubben etter salget satt med £&nbsp;{{formatnum:30000}} fortjeneste. Av de som kom inn var blant annet [[Tony Field]], [[Barry Endean]] og [[Johnny Price]]. Et annet viktig kjøp var signingen av forsvaren [[John McNamee]]. Han ble hentet for å bringe muskler inn i det bakre ledd.

Sesongen etter var laget mer samspilt, og laget spilte i en periode 19 kamper på rad uten tap. Dessverre var Blackburn for langt bak til å ta igjen [[Notts County]], og det endte med 3.-plass.

1973/1974-sesongen var en stor skuffelse. [[Ken Furphy]] forlot klubben til fordel for [[Sheffield United]] og Rovers fikk [[Gordon Lee]] som ny manager. Manageren brukte lang tid på å evaluere laget og samspille nytt lag, dermed endte laget på 18.-plass.

Manageren brukte foran den neste sesongen tiden til å restrukturere laget. Han hadde allerede mye talent i laget med Parkes, Heaton, Fazackerley og Metcalfe. Laget ble ytterligere forsterket med [[Ken Beamish]], [[Graham Hawkins]] og [[Graham Oates]]. Blackburn tok grep fra start av og kjempet i tet, og de hadde hjemmepublikum med seg. 2. juledag samlet det seg imponerende {{formatnum:24000}} tilskuere på [[Ewood Park]]. En av de hardeste opprykksrivalene var [[Plymouth]]. Etter å ha tapt 2–1 hjemme, ville Rovers ha revansje på bortebane. Det startet ikke bra, med to mål i mot. Blackburn reduserte før pause, og en fantastisk 2. omgang ga dem en flott 5–2 seier.

Blackburn lå på 1.-plass foran siste serierunde, og {{formatnum:21000}} hadde møtt opp for å følge Rovers mot Wrexham. Bare et 5-målstap kunne hindre dem tittelen. Det store pulikumsoppmøtet til tross; oppgjøret endte målløst.

==== The Bald Eagle has landed ====
[[Gordon Lee]] forsvant til [[Newcastle United]] etter opprykket. Jim «The Bald Eagle» Smith tok over, men klubben slet i gjensynet med 2. divisjon. Klubben innkasserte bare 38 poeng, noe som holdt til 15.-plass.

Sesongen etter var det antydning til forbedringer og klubben endte på 12.-plass. I 1977–1978 var klubben en av opprykkskandidatene, takket være gode offensive spillere i [[Kevin Hird]], [[Dave Wagstaffe]] og [[John Bailey]]. Et høydepunkt denne sesongen var seieren på [[Turf Moor]] mot rivalen Burnley på 2. juledag. Kampen var ikke så jevn som resultatet 3–2 skulle tilsi. Sesongen endte med bare tre poeng på siste åtte kamper. Det ble 5.-plass.

Det var i denne elendige sesongavslutningen [[Jim Smith]] bestemte seg for at han hadde bedre karrieremuligheter i [[Birmingham City]]. [[Jim Iley]] erstattet Smith. Hans opphold varte bare i 172 dager, og førte bare til dårlige resultater, misfornøyde spillere og oppgitte fans.

==== Howard Kendall ====
[[John Pickering]] fikk oppgaven å bringe skuta tilbake på rett kjøl. Til tross for seier i de tre siste kampene, måtte laget ta den tunge veien tilbake til 3. divisjon.

Før sesongen tok til, gjorde klubben noe de ikke hadde gjort før; de ansatte spillende manager. Navnet var [[Howard Kendall]]. Selv om han ikke fikk den starten han hadde ønsket og klubben lå et godt stykke bak teten ved juletider, snudde det seg dramatisk. Fra og med [[12. januar]] [[1980]], vant Blackburn 13 av 14 kamper. Opprykket var i boks da kalenderen viste mai, og de havnet på 2.-plass.

=== 1980-årene ===
==== En middelhavsfarer i 2. divisjon ====
Den følgende sesongen imponerte Rovers og tok 2. divisjon med storm. Bare målforskjell sørget for at det ikke ble opprykk for andre på rad. 4.-plassen de fikk dette året, skulle vise seg å bli klubbens beste ligaplassering, frem til [[Jack Walker]] tok over.

Arbeidet Kendall gjorde i Blackburn hadde ikke gått upåaktet hen. Sommeren [[1981]] sa han fra seg managerjobben og gikk til 1.-divisjonslaget Everton.

Inn kom [[Bobby Saxton]], da klubben gikk tilbake til sin politikk om å ansette managere med erfaring fra de lavere divisjoner. Den dårlige økonomien til tross, kunne Saxton signere [[Ian Miller]] og [[Terry Gennoe]] m.fl.

Etter to sesonger på midten av tabellen, kunne han innkassere en flott 6.-plass. Sesongen etter der igjen var Blackburn en virkelig opprykkskandidat første del av sesongen. De toppet tabellen ved juletider, men derifra og inn falt de til 5.-plass. Fansen ville ha forsterkninger, men på samme måte som Saxton var lojal mot sine spillere fortsatte styret med å støtte sin manager.

==== Wembley-tur og internasjonale innkjøp ====
1985/1986-sesongen var en ny nedtur i Rovers-historien. Saxton var manager for et aldrende lag, et lag som ikke greide å finne formen. Det måtte seier til i siste kamp for å unngå nedrykk. Seier 3–1 over Grimsby sikret ny kontrakt.

Ved juletider i [[1986]] var Rovers på bunn igjen, og styret tok det steget i å sparke sin manager. For første gang tok [[Tony Parkes]] jobben som såkalt caretaker manager. En jobb han i fremtiden skulle ha ved flere anledninger. Parkes løftet laget flere hakk, og etter å ha ansatt [[Don Mackay]] som manager, ble det en respektabel 12.-plass.

Sesongen vil bli husket for noe helt annet. [[Chelsea FC]] ble slått i semifinalen i [[Full Members' Cup]]. Det betydde første tur til Wembley på over et kvart århundre. Nesten {{formatnum:30000}} supportere reiste til [[London]], og fikk se [[Colin Hendry]] gi laget deres seieren over [[Charlton Athletic]] med kampens eneste mål. I tillegg til målscorer Hendry, spilte blant annet [[Ian Miller]], [[Chris Price]], [[Simon Garner]], [[Simon Barker]], [[Glenn Keeley]], [[Vince O'Keefe]] og [[Alan Ainscow]].

I Mackays første sesong ble det 5.-plass på Rovers. Mackay handlet inn store navn som [[Steve Archibald]], [[Ossie Ardiles]] og [[Frank Stapleton]], noe som gjorde noe med klubbens navn utad.

==== Don Mackay ====
Mackay greide oppgaven med å gjøre Blackburn til et topplag på det nest øverste nivå i England. Tre sesonger på rad endte alle med 5.-plasser. Nå ville fansen ha opprykk, og de spurte seg selv om klubben virkelig ville det samme. Klubben forsterket ikke stallen nevneverdig under disse tre nevnte sesongene. Det toppet seg for fansen da Blackburn spilte defensivt i hjemmemøte mot [[Swindon]] i play-off semifinalen i [[1990]]. Og sesongen etter ble det 19.-plass i ligaen.

=== 1990-årene ===
==== «Uncle Jack» tar over ====
Da den styrtrike Rovers-supporteren [[Jack Walker]] tok over klubben, var det for sent til å unngå en begredelig 19.-plass i sesongen 1990/1991 i den gamle 2. divisjonen. I starten av den neste sesongen satt Don Mackay fremdeles i managerstolen. Men det tok ikke lang tid før han fikk sparken, og den [[12. oktober]] [[1991]] ansatte Walker [[Kenny Dalglish]] som ny manager. Den tidligere skotske fotballspilleren, med suksess både som spiller og manager, hadde vært uten jobb etter at han sluttet i [[Liverpool FC]] noen måneder tidligere. Etter seks år i Liverpool hadde han vunnet fem store titler i Merseyside-klubben. Ved juletider samme år lå Blackburn på 3.-plass og fansen drømte om opprykk. Innkjøpene av [[Alan Wright]], [[Colin Hendry]], [[Mike Newell (fotballspiller)|Mike Newell]] og [[Tim Sherwood]], fikk fart i sakene. En skade på stjernespissen Newell satte en liten stopper på opprykksdrømmen. Klubben gikk på 6. strake tap og det var antydning til krise. Med seier i siste kamp i sesongen, klarte de å berge 6.-plassen – den siste av plassene som gir play-off. I semifinalen lå Blackburn under 0–2 hjemme for [[Derby County]] etter et kvarter spill. To mål før og to mål etter pause sikret 4–2 seier og et godt utgangspunkt for returmøtet. Derby vant den påfølgende kampen 2–1, og dermed gikk Rovers til finalen med sammenlagtseier. I finalen ventet [[Leicester City]], og et straffespark av [[Mike Newell]] sikret opprykket. Nå kunne hele klubben glede seg over opprykk til 1. divisjon, som skulle skifte navn til [[Premier League]]. Dermed var Blackburn sammen med Aston Villa og Everton de eneste lagene som var med på å starte både [[The Football League]] tilbake i [[1888]], og nå [[Premier League]] som så sitt lys i 1992/1993.

Klubben tok en sterk 4.-plass i sin første sesong i Premier League. Sesongen etter kjempet de med Manchester United om gullet, og vant blant annet hjemmemøtet 2–0 etter to mål av Alan Shearer. Men seriegullet gikk til Alex Ferguson.

==== Seriemesterskap ====
Ett år senere var det Kenny Dalglish som kunne juble høyest. 1994/1995-sesongen er den mest minnerike i klubbens nyere historie.

Spissduoen Shearer/Sutton sørget for 49 mål og bidro sterkt til seriegullet. Men taktikken til Dalglish var også genial. Han hadde en fabelaktig keeper i [[Tim Flowers]], og defensiv trygghet i bautaen [[Colin Hendry]] og [[Ian Pearce]]. [[Henning Berg]] sine lange oppspill mot spissene var alltid farlige. På motsatt back var alltid [[Graeme Le Saux]] med fremover, siden vestreving [[Jason Wilcox]] likte å trekke innover i banen. [[Stuart Ripley]] driblet seg tett oppover linja på høyreving og hadde mange assister. Mens kaptein [[Tim Sherwood]] var hjernen på midtbanen, godt hjulpet av arbeidsjernet [[Mark Atkins]], som spilte fast siden [[David Batty]] var skadet helt til det gjenstod fire kamper. På benken hadde Dalglish gode alternativer i Mimms, Warhurst, Wright, Gale, Slater, Gallacher og Newell.

Klubben kan takke [[Jack Walker]] for seriegullet. Han ga [[Kenny Dalglish]] frie tøyler. Dalglish gjorde mange gode kjøp frem til seriegullet ble sikret. Sherwood, Le Saux, Berg, Pearce og [[Robbie Slater]] var alle sentrale og kostet kun £2 millioner. Derimot måtte klubben ut med det tidobbelte for å sikre seg Shearer, Flowers, Batty, Gallacher, Ripley, Warhurst og Sutton. Men Blackburn gjorde god butikk, og solgte ovennevnte tolv spillere for tilsammen £50 millioner.

==== Tilbake til hverdagen ====
Etter ligagullet sa Dalglish opp jobben som manager, og [[Ray Harford]] tok over. Ingen klare forsterkninger ble hentet inn, og det ble med en 7.-plass i serien. Året etter fikk en katastrofal start. Klubben spilte 10 kamper fra start uten å vinne. Manageren fikk sparken og [[Tony Parkes]] tok over som caretaker-manager foran hjemmemøtet med [[Liverpool FC]]. Blackburn viste seg plutselig fra en ny side og vant 3–0. Etter den dårlige starten, var ikke 13.-plassen noen dårlig plassering. Så startet jakten på ny manager. [[Sven-Göran Eriksson]] stod øverst på ønskelista til [[Robert Coar]] og resten av ledelsen. Etter at Eriksson hadde vært på [[Ewood Park]] og sett på treningsfasalitetene ble de muntlig enige om en avtale, men inntil videre var han under kontrakt med [[Sampdoria]]. Eriksson ble aldri ansatt som trener, isteden måtte han bli i [[Italia]], blant annet på grunn av barna etter skilsmissen med kona. Han tok over [[SS Lazio|Lazio]] sommeren [[1997]]. Jakten på ny manager fortsatte. Valget falt på [[Roy Hodgson]] og den neste sesongen ble en stor opptur. Med [[Kevin Gallacher]] og [[Chris Sutton]] som scoret på bestilling, ble det 6.-plass og [[Mesterligaen i fotball for menn|Europacupspill]]. Det skulle imidlertid vise seg at stallen ikke taklet spill både i serie og i Europa. I desember mistet Hodgson jobben, etter kun halvannet år i sjefsstolen. Den sukssesrike assistenten til [[Alex Ferguson]] i [[Manchester United]], [[Brian Kidd]], ble ny sjef. Dessverre ble det ingen suksess for ham i Rovers. Han greide ikke løfte skuta og det endte med 19.-plass og nedrykk.

==== To år i 1. divisjon ====
Sesongen begynte dårlig og Brian Kidd ble avskjediget. Tony Parkes kom nok en gang inn som caretaker-manager. Det ble suksess med én gang. Åtte kamper ble spilt uten tap, og Parkes antydet for første gang at han var interessert i manager-jobben. Han takket ja til tilbudet om å lede laget ut sesongen..

Høydepunktet i sin korte manager-karriere, var 1–0 seieren over Liverpool på [[Anfield]] i FA-cupens 4. runde. Det var en stor smell for Liverppol da [[Nathan Blake]]s scoring sendte Merseyside-klubben ut av cupen.

Dessverre for Parkes og Blackburn knuste [[Alan Shearer]] cup-drømmen på Ewood Park med sine mål i den påfølgende runden.

Da kalenderen viste mars, var laget i dårlig form, og etter et skuffende hjemmetap mot Crewe vokste spekulasjonene om at [[Graeme Souness]] skulle ta over. Tirsdag [[14. mars]] offentliggjorde klubben at Souness var den nye manageren. Klubben valgte, etter samtaler med klubbeier Jack Walker, at de ikke ville vente til sesongen var over før de ansatte ny manager. Dette for å gi den nye manageren bedre tid til å bygge et lag for å få en flying start på kommende sesong.

I april samme år kom nyheten om at Jack Walker var alvorlig syk. I en pressemelding ble det sagt at han var utskrevet fra sykehuset og at han skulle pleies hjemme.

Sesongen endte skuffende med at [[Manchester City]] kunne feire sitt opprykk på Ewood Park 7. mai.

Souness brukte sommeren til å forsterke stallen. Han hentet inn [[Stig Inge Bjørnebye]], fra gamleklubben Liverpool. I tillegg hentet han den målfarlige midtbanespilleren [[Craig Hignett]] fra [[Barnsley FC|Barnsley]], samt den unge lovende spissen [[Marcus Bent]] fra [[Sheffield United]].

=== Årtusenskiftet ===
==== Jack Walker går bort ====
Like etter ligastart, nærmere bestemt [[18. august]] [[2000]], fikk fansen den beskjeden de hadde fryktet. Mannen som hadde forvandlet Blackburn til et storlag igjen, Jack Walker, var gått bort. Han ble beskrevet som klubbens største supporter, og det hadde han siden overtakelsen i 1990-årene, vist gjennom sine store investeringer i klubben. Et av de beste treningsfasilitetene i England, forbedret stadion, nytt lag og ligagull. Alt dette på grunn av én mann. Han sikret også klubbens fremtid økonomisk etter sin bortgang ved å testamentere verdiene sine til en [[stiftelse]], ''Walker Trust'', som eide klubben frem til det nye eierskiftet høsten 2010.

Sesongen til Blackburn tok ikke helt av før [[Craig Hignett]] kom tilbake fra skade. Souness handlet også inn [[Mark Hughes]] for å få mer rutine i laget. Hughes kunne ikke fått en bedre start, da han scoret to mål i 3–2 seieren mot [[Tranmere Rovers]]. Med Hignett tilbake på laget, vant laget seks kamper på rad, klatret opp på play-off og tettet luka opp til plassene som ga direkte opprykk. Et av høydepunktene var den overbevisende 5–0 seieren over erkerival [[Burnley FC|Burnley]] på Ewood Park. Av spillerne som virkelig viste seg frem denne sesongen var toppscorer [[Matt Jansen]] og den svært talentfulle egenproduserte midtbanespilleren [[David Dunn]], som også visste hvor målet stod. Det var Jansen som headet inn vinnermålet borte mot [[Preston North End FC|Preston]] som sikret 2.-plassen og opprykk. Dessverre for Jansen, var han året etter innblandet i en ulykke med motorsykkel da han var på ferie. Han ble alvorlig skadet, og fotballspilleren Matt Jansen fant aldri tilbake til sitt sanne jeg.

==== Ligacup-triumf ====
Klubbens gjensyn med [[Premier League]] var svært respektabel; 10.-plass. Enda mer imponerende; for første gang i klubbens historie vant klubben [[Ligacupen]]. En spennende finale ble spilt mot [[Tottenham Hotspur FC|Tottenham]] på [[Millennium Stadium]] i [[Cardiff]]. Souness valgte å plassere Mark Hughes i en litt uvant rolle som defensiv midtbane. Han storspilte, Cole og Jansen scoret hvert sitt mål og kaptein [[Henning Berg]] kunne løfte troféet.

Den såkalt vanskelige 2. sesongen, ble ikke så vanskelig som historien tilsier. Klubben kapret 6.-plassen og gjorde seg fortjent til UEFA-cupspill. Som Blackburn har vist og gjort før, spill i Europa og seriespill lar seg ikke kombinere. Først skuffet Blackburn i første kampen i [[UEFA-cupen i fotball for menn|UEFA-cupen]]. De tok imot [[CSKA Sofia]] hjemme på Ewood Park og spilte 1–1. Returmøtet gikk bra i starten. [[David Thompson (fotballspiller)|David Thompson]], [[Damien Duff]] og [[Egil Østenstad]] scoret for Blackburn, og fansen trodde det skulle bli enkelt. Men i sedvanlig Blackburn-ånd, gjorde de det om til en thriller for fansen. Bulgarerne maktet å score tre mål på de siste 20 minuttene. Blackburn-tilhengerne slapp med skrekken, og Rovers gikk videre på bortemåls-regelen.

I neste runde ble Blackburn satt opp mot [[Celtic FC]]. Første møte ble spilt i [[Skottland]] og Blackburn spilte fremragende fotball. Dessverre er ikke fotballen alltid rettferdig, og Celtic scoret vinnermålet like før slutt. Returmøtet på Ewood, ble en gedigen nedtur. Skottene kunne reise hjem med 2–0 seier, noe som betydde exit i UEFA-cupen.

På dette tidspunktet, oktober, gikk det faktisk bra i ligaen. [[Arsenal FC|Arsenal]] ble slått 2–1 på [[Highbury]] og førte Rovers opp på en foreløpig 7.-plass. Avslutningen av sesongen stod ikke helt i stil, og Rovers måtte ta til takke med 15.-plass.

15.-plassen ble kopiert i året etter. Dette var Souness' siste sesong som manager i klubben. Han hadde i sin managerperiode i Blackburn kommet på kant med flere Blackburn-spillere. [[David Dunn]], [[Keith Gillespie]], [[Henning Berg]] samt [[Andy Cole]], som han selv hentet inn, var noen av spillerne som så seg nødt til å forlate klubben etter å ha kommet på kant med Souness.

I tillegg til Cole, hentet Souness inn viktige bidragsytere som [[Brad Friedel]], [[Tugay]], [[Lucas Neill]], [[Steven Reid]], [[David Thompson (fotballspiller)|David Thompson]] og [[Andy Todd]]. Noe av det siste han gjorde, var å hente [[Morten Gamst Pedersen]] fra [[Tromsø IL|Tromsø]]. I august [[2004]] forlot han Ewood Park til fordel for den ledige managerjobben i [[Newcastle United]].

==== «Sparky» tar over ====
Nestemann i sjefstolen på Ewood Park ble den tidligere [[Manchester United]]-helten [[Mark Hughes]], eller «Sparky». Han trakk seg som landslagssjef for {{F|Wales}} for å kunne ta jobben like etter Souness forlot klubben. Hughes spilte i klubben fra [[2000]] til [[2002]], og fikk med seg opprykk og ligacupseier. Hughes fikk en tøff førstesesong. Forsvaret var lekk, og han måtte rydde opp etter sin forgjenger. Men som regelen var og er, måtte han vente til overgangsvinduet åpnet i januar før han kunne forsterke forsvarsrekka. Han hentet inn forsvarsklippen [[Ryan Nelsen]] og defensive midtbanespillere i [[Robbie Savage]] og [[Aaron Mokoena]]. Selv om det ble 15.-plass, viste laget tegn på forbedringer i forsvarsspillet.

Sesongen etter høstet Hughes frukter av det hardet arbeidet. Blackburn gjentok bedriften fra 2003 med sjetteplass i 2005/2006 og nok en gang spill i UEFA-cupen.

Klubben kom seg gjennom gruppespillet i UEFA-cupen den påfølgende sesongen, men Bayer Leverkusen ble akkurat for sterke, vant 3–2 sammenlagt, i utslagsrunden. De slo også ut Luton, Everton, Manchester City og Arsenal før de møtte Chelsea i semifinalen i FA-cupen. Blackburn hang godt med, og det måtte ekstraomganger til for at Chelsea skulle få seiersmålet. En tiendeplass i ligaen gjorde at det ble en sesong på det jevne. Men Rovers deltok i Intertoto-cupen den påfølgende sommeren, og sikret seg gjennom den ny deltakelse i UEFA-cupen.

I sesongen 2007/2008 gjorde klubben det langt bedre i ligaen enn ute i Europa. Larissa fra Hellas vant over to kamper, og det var ikke nevneverdig suksess i de hjemlige cupene. Rovers lå på øvre halvdel gjennom hele sesongen. Innkjøpet av [[Roque Santa Cruz]] gjorde sitt til at klubben havnet foran mer pengesterke lag som Tottenham, Newcastle og West Ham. Store deler av sesongen stilte Mark Hughes med en 11`er som tilsammen kostet det Tottenham betalte for benkesliter Darren Bent. Hughes beviste sin kløkt på overgangsmarkedet, ved å hente billige og gode spillere. Midtstopperne Ryan Nelsen og Christopher Samba kostet £&nbsp;{{formatnum:400000}} tilsammen. Begge ble ved flere anledninger koblet til storklubber i Europa, bl.a. AC Milan.

Mark Hughes forlot Blackburn og tok over [[Manchester City]] i juni 2008, da han uttalte at han hadde oppnådd det han kunne i klubben med tanke på hvilke midler han hadde til rådighet. Etter en runde på jakt etter ny manager, med bl.a Michael Laudrup og Henning Berg blant de aktuelle, endte man opp med Mark Hughes` tidligere lagkamerat i Manchester United; Paul Ince.

==== Nedtur under Ince ====
Ince ble ansatt etter å ha hatt suksess i de lavere divisjoner. Han reddet bl.a Macclesfield fra nedrykk og førte MK Dons til opprykk fra League 2. En av spillerne på opprykkslaget, Keith Andrews, tok han med seg til Blackburn Rovers. Et billig, men mye kritisert kjøp av Ince, men det viste seg at Andrews taklet divisjonsforskjellen mye bedre enn Ince selv og Andrews fikk også mye spilletid etter at Sam Allardyce tok over.

Ince fikk sparken [[16. desember]] 2008 etter elleve kamper uten seier. Det toppet seg med 3–0 tapet for Wigan 13. desember. Dagen etter, [[17. desember]], ble tidligere [[Bolton Wanderers|Bolton]]- og [[Newcastle United|Newcastle-manageren]] [[Sam Allardyce]] ansatt som ny sjef. Rovers tapte seks kamper på rad før Allardyce ble ansatt. I de seks påfølgende kampene ble det ingen tap.

=== 2010-årene ===
==== Big Sam løfter laget ====
Rovers tapte seks kamper på rad før Allardyce ble ansatt. I de seks påfølgende kampene ble det ingen tap. Han førte laget bort fra nedrykksstriden og endte sesongen på en 15.-plass. I Allardyces første og eneste hele sesong endte laget på 10.-plass. Han hentet også en del spillere til Ewood Park. De mest markante signeringene var [[Míchel Salgado]], [[Steven N'Zonzi]], [[Nikola Kalinić]], [[El Hadji Diouf]] og [[Gaël Givet]].

==== Nye eiere ====
Utover høsten 2010 begynte ryktene å versere om at noen mulige nye eiere hadde meldt seg. Indiske Venkateshwara Hatcheries Group fikk til slutt tilslaget og overtok driften av klubben 19. november 2010.
De nye eierne uttalte at de ikke ville gjøre store forandringer i klubben. Men 13. desember 2010 sparket de manager [[Sam Allardyce]]. De lot førstelagstrener [[Steve Kean]] overta midlertidig. I januar 2010 overtok Kean permanent og skrev under på en kontrakt over to år. Senere ble tidligere Arsenal-spiller, danske [[John Jensen]] hentet inn som assistentmanager. Det var ikke bare manager Allardyce som forlot klubben i denne perioden. Sentrale ledere som [[John Williams]] og [[Tom Finn]] gikk også ut portene i kjølvannet av eierskiftet.

==== Steve Kean med en dårlig start ====
Andre halvdel av sesongen 2010/2011 ble en gedigen nedtur for Blackburn Rovers. Laget sank fra en trygg plassering under [[Sam Allardyce]], til nedrykksstrid under Steve Kean. Det gikk så langt at det ble holdt demonstrasjoner for å få Steve Kean fjernet fra managerposten. Plassen ble berget i siste serierunde, mot nedrykksrival [[Wolverhampton Wanderers]] på bortebane. Blackburn Rovers spilte en god førsteomgang og vant 3–2.
Etter de nye eierne proklamerte med at klubben ikke lenger var en klubb som var nødt til å selge sine beste spillere, startet sommerhandelen dårlig ved salget av stortalentet [[Phil Jones (fotballspiller)|Phil Jones]] til erkerival Manchester United.

== Stadion ==
[[Fil:Ewood Park 2011.jpg|thumb|[[Ewood Park]] {{Byline|Ronnie Macdonald (2011)}}]]
Blackburn Rovers har helt siden [[1890]] spilt sine hjemmekamper på [[Ewood Park]]. Stadionet har en kapasitet på {{formatnum:31367}} seter. Det har lenge vært det eldste stadionet som har vært brukt i Premier League, inntil nylig da [[Sheffield United]] rykket opp. De spiller sine kamper på [[Bramall Lane]], som ble bygget året før Ewood Park.

Etter at stålmilliardær og Blackburn-eier, [[Jack Walker]], tok over klubben på begynnelsen av 1990-årene, fikk stadionet et nytt ansikt. Tre av tribuneseksjonene ble bygd om. Hovedtribunen har fått navnet etter eieren; Jack Walker Stand. På motsatt ligger seksjonen som ligger mot elva. Den har fått det passende navnet Riverside Stand. Kortsidene har navnene Darwen End og Blackburn End.

Ewood Park var lenge aktuell som en av arenaene som skulle brukes under [[EM i fotball 1996|fotball-EM i England]] i 1996. Dessverre for stadionet og byen ble blant annet [[City Ground]] i Nottingham valgt isteden. Ni år senere fikk klubben et lite plaster på såret da fotball-EM for kvinner ble arrangert i 2005. Ewood Park var arena for to av gruppespillskampene, samt finalen.

Siden Blackburn Rovers er det eneste laget som har vunnet FA-cupen tre år på rad, har de lov til å ha klubblogoen på hjørneflaggene. Dette til tross for at de spilte sine kamper på Leamington Road Ground da de vant disse titlene.

=== Hjemmebaner ===
:1876–1877 	:Oozehead Ground
:1877–1878 	:Pleasington Cricket Ground
:1878–1881 	:Alexandra Meadows
:1881–1890 	:Leamington Road Ground
:1890–	 	:Ewood Park

=== Adresse ===
:Ewood Park
:Nutall Street
:[[Blackburn]]
:[[Lancashire]]
:BB2 4JF

=== Tilskuerrekord ===
{{formatnum:62522}} mot [[Bolton Wanderers F.C.|Bolton Wanderers]], [[2. mars]] [[1929]] (FA-cupens 6. runde)
 
=== Tilskuersnitt ===
* 2002–2003: {{formatnum:26226}} 
* 2003–2004: {{formatnum:24376}} 
* 2004–2005: {{formatnum:22315}}
* 2005–2006: {{formatnum:21015}}

Selv om Blackburn har det 12. største stadionet i Premier League, målt etter tilskuerkapasitet, så har klubben problemer med å fylle stadionet. Klubben ligger på bånn i forhold til de andre lagene i divisjonen når det gjelder ledige seter, da det gjennomsnittlig er over 25 % ledige seter. På den annen side er Blackburn utvilsomt det laget som har flest tilskuere i forhold til størrelsen på byen. Blackburns innbyggertall er {{formatnum:105085}}. Blackburn er som en småby å regne i forhold til London (7,5 millioner), Birmingham (1 million), Leeds ({{formatnum:770000}}), Manchester ({{formatnum:450000}}) og Liverpool({{formatnum:456000}}).

== Meritter ==
{| border="1" cellspacing="0" cellpadding="2"
! style="background:lightblue;" | TROFE
! style="background:lightblue;" | ANTALL
! style="background:lightblue;" | ÅR
|-----
| [[Football League]] ||align=center|'''2 ''' || 1911/1912, 1913/1914
|-----
| [[Premier League]] ||align=center| '''1''' || 1994/1995
|-----
| [[FA-cupen]] ||align=center| '''6'''
| 1884, 1885, 1886, 1890, 1891, 1928
|-----
| [[Ligacupen]] ||align=center| '''1 ''' || 2002
|-----
| [[FA Charity Shield]] ||align=center| '''1''' || 1912
|-----
| [[Full Members Cup]] ||align=center| '''1''' || 1987
|-----
| [[FA Youth-cup]] ||align=center| '''1''' || 1959
|}

* Vinner av 2. divisjon: 1938/1939.
* Vinner av 3. divisjon: 1974/1975.
* Finalist i FA-cupen: 1882 og 1960.

=== Liga-historie ===
{| class="wikitable" style="text-align: center"
|-
|-
!Sesong
!Divisjon
!Posisjon
!Spesielle hendelser
|-
|1888–1889
|[[Football League]]
|4
|
|-
|1889–1890
|[[Football League]]
|3
| –
|-
|1890–1891
|[[Football League]]
|6
| –
|-
|1891–1892
|[[Football League]]
|9
| –
|-
!colspan=4|'''[[Football League]] skiftet navn til 1. divisjon'''
|-
|1892–1893
|1. divisjon
|9
| –
|-
|1893–1894
|1. divisjon
|4
| –
|-
|1894–1895
|1. divisjon
|5
| –
|-
|1895–1896
|1. divisjon
|8
| –
|-
|1896–1897
|1. divisjon
|14
| –
|-
|1897–1898
|1. divisjon
|15
| –
|-
|1898–1899
|1. divisjon
|6
| –
|-
|1899–1900
|1. divisjon
|14
| –
|-
|1900–1901
|1. divisjon
|9
| –
|-
|1901–1902
|1. divisjon
|4
| –
|-
|1902–1903
|1. divisjon
|16
| –
|-
|1903–1904
|1. divisjon
|15
| –
|-
|1904–1905
|1. divisjon
|13
| –
|-
|1905–1906
|1. divisjon
|9
| –
|-
|1906–1907
|1. divisjon
|12
| –
|-
|1907–1908
|1. divisjon
|15
| –
|-
|1908–1909
|1. divisjon
|4
| –
|-
|1909–1910
|1. divisjon
|3
| –
|-
|1910–1911
|1. divisjon
|12
| –
|-
|- style="background: #97DEFF;"
|1911–1912
|1. divisjon
|1
|Seriemestere
|-
|1912–1913
|1. divisjon
|5
| –
|-
|- style="background: #97DEFF;"
|1913–1914
|1. divisjon
|1
|Seriemestere
|-
|1914–1915
|1. divisjon
|3
| –
|-
!colspan=4|'''En pause i serien grunnet 1. verdenskrig'''
|-
|1919–1920
|1. divisjon
|20
| –
|-
|1920–1921
|1. divisjon
|11
| –
|-
|1921–1922
|1. divisjon
|15
| –
|-
|1922–1923
|1. divisjon
|14
| –
|-
|1923–1924
|1. divisjon
|8
| –
|-
|1924–1925
|1. divisjon
|16
| –
|-
|1925–1926
|1. divisjon
|12
| –
|-
|1926–1927
|1. divisjon
|18
| –
|-
|1927–1928
|1. divisjon
|12
| –
|-
|1928–1929
|1. divisjon
|7
| –
|-
|1929–1930
|1. divisjon
|6
| –
|-
|1930–1931
|1. divisjon
|10
| –
|-
|1931–1932
|1. divisjon
|16
| –
|-
|1932–1933
|1. divisjon
|15
| –
|-
|1933–1934
|1. divisjon
|8
| –
|-
|1934–1935
|1. divisjon
|15
| –
|-
|- style="background:#ffcccc;"
|1935–1936
|1. divisjon
|22
|Nedrykk
|-
|1936–1937
|2. divisjon
|12
| –
|-
|1937–1938
|2. divisjon
|16
| –
|-
|- style="background: #90EE90;"
|1938–1939
|2. divisjon
|1
|Opprykk
|-
!colspan=4|'''En pause i serien grunnet 2.verdenskrig'''
|-
|1946–1947
|1. divisjon
|17
| –
|-
|- style="background: #ffcccc;"
|1947–1948
|1. divisjon
|21
|Nedrykk
|-
|1948–1949
|2. divisjon
|14
| –
|-
|1949–1950
|2. divisjon
|16
| –
|-
|1950–1951
|2. divisjon
|6
| –
|-
|1951–1952
|2. divisjon
|14
| –
|-
|1952–1953
|2. divisjon
|9
| –
|-
|1953–1954
|2. divisjon
|3
| –
|-
|1954–1955
|2. divisjon
|6
| –
|-
|1955–1956
|2. divisjon
|4
| –
|-
|1956–1957
|2. divisjon
|4
| –
|-
|- style="background: #90EE90;"
|1957–1958
|2. divisjon
|2
|Opprykk
|-
|1958–1959
|1. divisjon
|10
| –
|-
|1959–1960
|1. divisjon
|17
| –
|-
|1960–1961
|1. divisjon
|8
| –
|-
|1961–1962
|1. divisjon
|16
| –
|-
|1962–1963
|1. divisjon
|11
| –
|-
|1963–1964
|1. divisjon
|7
| –
|-
|1964–1965
|1. divisjon
|10
| –
|- style="background:#ffcccc;"
|1965–1966
|1. divisjon
|22
|Nedrykk
|-
|1966–1967
|2. divisjon
|4
| –
|-
|1967–1968
|2. divisjon
|8
| –
|-
|1968–1969
|2. divisjon
|19
| –
|-
|1969–1970
|2. divisjon
|8
| –
|-
|- style="background:#ffcccc;"
|1970–1971
|2. divisjon
|21
|Nedrykk
|-
|1971–1972
|3. divisjon
|10
| –
|-
|1972–1973
|3. divisjon
|3
| –
|-
|1973–1974
|3. divisjon
|13
| –
|-
|- style="background: #90EE90;"
|1974–1975
|3. divisjon
|1
|Opprykk
|-
|1975–1976
|2. divisjon
|15
| –
|-
|1976–1977
|2. divisjon
|12
| –
|-
|1977–1978
|2. divisjon
|5
| –
|-
|- style="background:#ffcccc;"
|1978–1979
|2. divisjon
|22
|Nedrykk
|-
|- style="background: #90EE90;"
|1979–1980
|3. divisjon
|2
|Opprykk
|-
|1980–1981
|2. divisjon
|4
| –
|-
|1981–1982
|2. divisjon
|10
| –
|-
|1982–1983
|2. divisjon
|11
| –
|-
|1983–1984
|2. divisjon
|6
| –
|-
|1984–1985
|2. divisjon
|5
| –
|-
|1985–1986
|2. divisjon
|19
| –
|-
|1986–1987
|2. divisjon
|12
| –
|-
|1987–1988
|2. divisjon
|5
| –
|-
|1988–1989
|2. divisjon
|5
| –
|-
|1989–1990
|2. divisjon
|5
| –
|-
|1990–1991
|2. divisjon
|19
| –
|-
|- style="background: #90EE90;"
|1991–1992
|2. divisjon
|6
|Opprykk
|-
!colspan=4|'''1.divisjon skifter navn til [[Premier League]]'''
|-
|1992–1993
|[[Premier League]]
|4
| –
|-
|1993–1994
|[[Premier League]]
|2
| –
|-
|- style="background: #97DEFF;"
|1994–1995
|[[Premier League]]
|1
|Seriemestere
|-
|1995–1996
|[[Premier League]]
|7
| –
|-
|1996–1997
|[[Premier League]]
|13
| –
|-
|1997–1998
|[[Premier League]]
|6
| –
|-
|- style="background: #ffcccc;"
|1998–1999
|[[Premier League]]
|19
|Nedrykk
|-
|1999–2000
|1. divisjon
|11
| –
|-
|- style="background: #90EE90;"
|2000–2001
|1. divisjon
|2
|Opprykk
|-
|2001–2002
|[[Premier League]]
|10
| –
|-
|2002–2003
|[[Premier League]]
|6
| –
|-
|2003–2004
|[[Premier League]]
|15
| –
|-
|2004–2005
|[[Premier League]]
|15
| –
|-
|2005–2006
|[[Premier League]]
|6
| –
|-
|2006–2007
|[[Premier League]]
|10
| –
|-
|2007–2008
|[[Premier League]]
|7
| –
|-
|2008–2009
|[[Premier League]]
|15
| –
|-
|2009–2010
|[[Premier League]]
|10
| –
|-
|2010–2011
|[[Premier League]]
|15
| –
|- style="background: #ffcccc;" 
|2011–2012
|[[Premier League]]
|19
|Nedrykk
|-
|2012–2013
|[[Football League Championship|Championship]]
|17
| –
|-
|2013–2014
|[[Football League Championship|Championship]]
|8
| –
|-
|2014–2015
|[[Football League Championship|Championship]]
|9
| –
|-
|2015–2016
|[[Football League Championship|Championship]]
|15
| –
|- style="background: #ffcccc;" 
|2016–2017
|[[Football League Championship|Championship]]
|22
|Nedrykk
|- style="background: #90EE90;"
|2017–2018
|[[EFL League One|League One]]
|2
|Opprykk
|-
|2018–2019
|[[EFL Championship|Championship]]
|15
| –
|}

=== Plasseringer i øverste divisjon ===
Blackburn Rovers har vært tilsammen 65 sesonger i toppdivisjonen. Nedenfor er en oversikt over hyppigheten på hver plassering:

{| class="wikitable"
!Plassering
!Antall ganger
|-

|15.-plass
|9 ganger
|-
|6.-plass
|5 ganger
|-
|4.-plass
|5 ganger
|-
|8.-plass
|4 ganger
|-
|9.-plass
|4 ganger
|-
|10.-plass
|5 ganger
|-
|12.-plass
|4 ganger
|-
|14.-plass
|4 ganger
|-
|16.-plass
|4 ganger
|-
|1.-plass
|3 ganger
|-
|3.-plass
|3 ganger
|-
|7.-plass
|3 ganger
|-
|5.-plass
|2 ganger
|-
|11.-plass
|2 ganger
|-
|13.-plass
|2 ganger
|-
|17.-plass
|2 ganger
|-
|22.-plass
|2 ganger
|-
|19.-plass
|2 ganger
|-
|2.-plass
|1 gang
|-
|18.-plass
|1 gang
|-
|20.-plass
|1 gang
|-
|21.-plass
|1 gang
|}

== Spillerstall ==
Oppdatert 19. september 2024
<ref>[https://www.rovers.co.uk/teams/ First Team]</ref>
{{Fs start}}
{{Fs player|no=1|nat=England|name=[[Aynsley Pears]]|pos=K}}
{{Fs player|no=2|nat=England|name=[[Callum Brittain]]|pos=F}}
{{Fs player|no=3|nat=England|name=[[Harry Pickering]]|pos=F}}
{{Fs player|no=4|nat=England|name=[[Kyle McFadzean]]|pos=F}}
{{Fs player|no=5|nat=Skottland|name=[[Dominic Hyam]]|pos=F}}
{{Fs player|no=6|nat=Norge|name=[[Sondre Tronstad]]|pos=MB}}
{{Fs player|no=7|nat=Island|name=[[Arnór Sigurðsson]]|pos=A}}
{{Fs player|no=8|nat=England|name=[[Todd Cantwell]]|pos=MB}}
{{Fs player|no=9|nat=Senegal|name=[[Makhtar Gueye]]|pos=A}}
{{Fs player|no=10|nat=England|name=[[Tyrhys Dolan]]|pos=A}}
{{Fs player|no=11|nat=England|name=[[Joe Rankin-Costello]]|pos=MB}}
{{Fs player|no=12|nat=Ungarn|name=[[Balázs Tóth]]|pos=K}}
{{Fs player|no=13|nat=England|name=[[Joe Hilton]]|pos=K}}
{{Fs mid}}
{{Fs player|no=14|nat=Østerrike|name=[[Andreas Weimann]]|pos=A}}
{{Fs player|no=15|nat=England|name=[[Danny Batth]]|pos=F}}
{{Fs player|no=16|nat=England|name=[[Scott Wharton]]|pos=F}}
{{Fs player|no=17|nat=England|name=[[Hayden Carter]]|pos=F}}
{{Fs player|no=19|nat=Wales|name=[[Ryan Hedges]]|pos=MB}}
{{Fs player|no=20|nat=England|name=[[Harry Leonard]]|pos=A}}
{{Fs player|no=21|nat=England|name=[[John Buckley]]|pos=MB}}
{{Fs player|no=23|nat=Japan|name=[[Yuki Ohashi]]|pos=A}}
{{Fs player|no=24|nat=Wales|name=[[Owen Beck]]|pos=F|other=<small>på lån fra {{Fk|Liverpool}}</small>}}
{{Fs player|no=27|nat=England|name=[[Lewis Travis]] [[Fil:Kaptan logo.svg|11px|lenke=Lagkaptein]]|pos=MB}}
{{Fs player|no=33|nat=England|name=[[Amario Cozier-Duberry]]|pos=MB|other=<small>på lån fra {{Fk|Brighton}}</small>}}
{{Fs player|no=42|nat=England|name=[[Lewis Baker]]|pos=MB|other=<small>på lån fra {{Fk|Stoke}}</small>}}
{{Fs end}}

=== Utlånte spillere ===
{{Fs start}}
{{Fs player|no=18|nat=England|name=[[Dilan Markanday]]|pos=A|other=<small>hos {{Fk|Chesterfield}} til 13. juni 2025</small>}}
{{Fs player|no=25|nat=England|name=Jake Batty|pos=F|other=<small>hos {{Fk|Accrington Stanley}} til 13. juni 2025</small>}}
{{Fs player|no=26|nat=Irland|name=[[Connor O'Riordan]]|pos=F|other=<small>hos {{Fk|Cambridge}} til 13. juni 2025</small>}}
{{Fs mid}}
{{Fs player|no=29|nat=Wales|name=[[Jack Vale]]|pos=A|other=<small>hos {{Fk|Motherwell}} til 13. juni 2025</small>}}
{{Fs player|no=30|nat=England|name=[[Jake Garrett]]|pos=MB|other=<small>hos {{Fk|Bristol Rovers}} til 13. juni 2025</small>}}
{{Fs player|no=35|nat=England|name=Jordan Eastham|pos=K|other=<small>hos {{Fk|Ashton United}} til 1. januar 2025</small>}}
{{Fs end}}

== Kjente spillere, før og nå ==
{|
|valign="top"|
:{{Flagg|England}}:
* [[David Batty]]
* [[Tommy Briggs]]
* [[Ronnie Clayton]]
* [[Andy Cole]]
* [[Bob Crompton]]
* [[Bryan Douglas]]
* [[David Dunn]]
* [[Bill Eckersley]]
* [[Derek Fazackerley]]
* [[Garry Flitcroft]]
* [[Tim Flowers]]
* [[Simon Garner]]
* [[Terry Gennoe]]
* [[Michael Gray]]
* [[Matt Jansen]]
* [[Graeme Le Saux]]
* [[David May]]
* [[Bobby Mimms]]
* [[Mike Newell]]
* [[Keith Newton]]
* [[Eddie Quigley]]
* [[Stuart Ripley]]
* [[Paul Robinson]]
* [[Alan Shearer]]
* [[Tim Sherwood]]
* [[Craig Short]]
* [[Chris Sutton]]
* [[David Thompson (fotballspiller)|David Thompson]]
* [[Paul Warhurst]]
* [[Dave Whelan]]
* [[Jason Wilcox]]
|width="75"|&nbsp;
|valign="top"|
{{Flagg|Skottland}}
* [[Barry Ferguson]]
* [[Kevin Gallacher]]
* [[Colin Hendry]]
* [[Billy McKinlay]]
* [[David Speedie]]
{{Flagg|Irland}}
* [[Damien Duff]]
* [[Shay Given]]
* [[Jason McAteer]]
* [[Kevin Moran]]
{{Flagg|Wales}}
* [[Craig Bellamy]]
* [[Mike England]]
* [[Mark Hughes]]
* [[Robbie Savage]]
{{Flagg|Tyrkia}}
* [[Tugay Kerimoglu]]
* [[Hakan Sükur]]
* [[Hakan Unsal]]
{{Flagg|Trinidad og Tobago}}
* [[Dwight Yorke]]
{{Flagg|Argentina}}
* [[Osvaldo Ardiles]]
{{Flagg|Sverige}}
* [[Martin Dahlin]]
{{Flagg|Tsjekkia}}
* [[Vratislav Gresko]]
{{Flagg|Italia}}
* [[Dino Baggio]]
* [[Lorenzo Amoruso]]
|width="75"|&nbsp;
|valign="top"|
{{Flagg|USA}}
* [[Brad Friedel]]
* [[Roy Wegerle]]
{{Flagg|Israel}}
* [[Eyal Berkovic]]
{{Flagg|Norge}}
* [[Henning Berg]]
* [[Lars Bohinen]]
* [[Morten Gamst Pedersen]]
* [[Tore Pedersen (FFK-spiller)|Tore Pedersen]]
* [[Stig Inge Bjørnebye]]
* [[Martin Andresen]]
* [[Egil Østenstad]]
{{Flagg|Sør-Afrika}}
* [[Benni McCarthy]]
{{Flagg|Sveits}}
* [[Stephane Henchoz]]
{{Flagg|Australia}}
* [[Brett Emerton]]
* [[Lucas Neill]]
{{Flagg|Spania}}
* [[Míchel Salgado]]
{{Flagg|Paraguay}}
* [[Roque Santa Cruz]]
{{Flagg|Republikken Kongo}}
* [[Christopher Samba]]
{{Flagg|New Zealand}}
* [[Ryan Nelsen]]
|}

== Norske spillere ==
{| class="wikitable"
!Navn
!Periode
!Kamper
!Mål
|-

|[[Henning Berg]]
|1992–1997; 2000–2003
|250
|7
|-
|[[Lars Bohinen]]
|1995–1998
|58
|7
|-
|[[Tore Pedersen (FFK-spiller)|Tore Pedersen]]
|1997–1998
|5
|0
|-
|[[Egil Østenstad]]
|1999–2003
|62
|12
|-
|[[Stig Inge Bjørnebye]]
|2000–2002
|56
|1
|-
|[[Martin Andresen]]
|2004 (lån)
|11
|0
|-
|[[Morten Gamst Pedersen]]
|2004–2013
|288
|35
|-
|[[Joshua King]]
|2012–2015
|64
|5
|-
|}
(per 30. april 2016)

== Blackburns managere ==
{|
|- valign="top"
||
{| class="wikitable"
!Manager
!Periode
|-
|[[Thomas Mitchell]]
|1884–1896
|-
|[[J. Walmsley]]
|1896–1903
|-
|[[R. Middleton]]
|1903–1925
|-
|[[Jack Carr]]
|1925–1926
|-
|[[Bob Crompton]]
|1926–1930
|-
|[[Arthur Barritt]]
|1931–1936
|-
|[[Reg Taylor]]
|1936–1938
|-
|[[Bob Crompton]]
|1938–1941
|-
|[[Eddie Hapgood]]
|1944–1947
|-
|[[Will Scott]]
|1947
|-
|[[Jack Bruton]]
|1947–1949
|-
|[[Jackie Bestall]]
|1949–1953
|-
|}
||
{| class="wikitable"
!Manager
!Periode
|-
|[[Johnny Carey]]
|1953–1958
|-
|[[Dally Duncan]]
|1958–1960
|-
|[[Jack Marshall]]
|1960–1967
|-
|[[Eddie Quigley]]
|1967–1970
|-
|[[Johnny Carey]]
|1970–1971
|-
|[[Ken Furphy]]
|1971–1973
|-
|[[Gordon Lee]]
|1974–1975
|-
|[[Jim Smith]]
|1975–1978
|-
|[[Jim Iley]]
|1978
|-
|[[John Pickering]]
|1978–1979
|-
|[[Howard Kendall]]
|1979–1981
|-
|[[Bobby Saxton]]
|1981–1986
|-
|}
||
{| class="wikitable"
!Manager
!Periode
|-
|[[Don MacKay]]
|1987–1991
|-
|[[Kenny Dalglish]]
|1991–1995
|-
|[[Ray Harford]]
|1995–1997
|-
|[[Roy Hodgson]]
|1997–1998
|-
|[[Brian Kidd]]
|1998–1999
|-
|[[Tony Parkes]]
|1999–2000
|-
|[[Graeme Souness]]
|2000–2004
|-
|[[Mark Hughes]]
|2004–2008
|-
|[[Paul Ince]]
|2008
|-
|[[Sam Allardyce]]
|2008–2010
|-
|[[Steve Kean]] 
|2010–2012
|-
|[[Henning Berg]]
|2012
|-
|}
||
{| class="wikitable"
!Manager
!Periode
|-
|[[Michael Appleton]]
|2013
|-
|[[Gary Bowyer]]
|2013–2015
|-
|[[Paul Lambert]]
|2015–2016
|-
|[[Owen Coyle]]
|2016–2017
|-
|[[Tony Mowbray]]
|2017–
|}
|}

== Klubbrekorder ==

'''Dyreste kjøpte spiller:'''
£8 millioner til [[Manchester United]] for Andrew Cole, desember 2001

'''Dyreste solgte spiller:''' 
£17,5 millioner fra [[Manchester City]] for [[Roque Santa Cruz]], juni 2009

'''Tilskuerrekord på Ewood Park:'''
62,522 mot [[Bolton Wanderers]], FA-cupen 6. runde, [[2. mars]] [[1929]]

'''Største seier:'''
11–0 mot [[Rossendale United]], Ewood Park, FA-cup 1. runde, [[13. oktober]] [[1884]]

'''Største ligaseier:'''
9–0 mot [[Middlesbrough]], Ewood Park, 2. divisjon, [[6. november]] [[1954]]

'''Største ligaseier i Premier League:'''
7–0 mot [[Nottingham Forest]], Ewood Park, [[18. november]] [[1995]]

'''Største borteseier:'''
8–2 mot [[West Ham United]], 1. division, [[26. desember]] [[1963]]

'''Største borteseier i Premier League:'''
5–1 mot [[Nottingham Forest]], [[13. april]] [[1996]]

'''Største ligatap:'''
0–8 mot [[Arsenal FC|Arsenal]], 1. division, [[25. februar]] [[1933]]
0–8 mot [[Lincoln City]], 2. divisjon, [[29. august]] [[1953]]

'''Største hjemmetap:'''
1–7 mot [[Notts County]], [[14. mars]] [[1891]]
1–7 mot [[Middlesbrough]], [[29. november]] [[1947]]

'''Mest målrike kamp:'''
13: 5–8 mot [[Derby County]] (borte), [[6. september]] [[1890]]

'''Mest målrike kamp i Premier League:'''
13: 7–2 mot [[Sheffield Wednesday]] (hjemme), [[25. august]] [[1997]]

'''Mest målrike hjemmekamp:'''
12: 7–5 mot [[Birmingham City]], 1. division, [[28. september]] [[1929]]

'''Flest poeng i en sesong (2 poeng for seier):'''
60 (1974/1975)

'''Flest poeng i en sesong (3 poeng for seier):'''
91 (2000/2001)

'''Minst poeng i en sesong (2 poeng for seier):'''
20 (1965/1966)

'''Minst poeng i en sesong (3 poeng for seier):'''
31 (2011/2012)

'''Flest ligakamper:'''
[[Derek Fazackerley]], 593+3 innbytter, 1970/1971 til 1986/1987

'''Flest ligakamper på rad:'''
[[Walter Crook]], 208 (1934–1946)

'''Flest ligakamper av en målvakt:'''
[[Terry Gennoe]], 289, 1981/1982 – 1990/1991

'''Flest ligakamper på rad av en keeper:'''
[[Reg Elvy]], 152

'''Flest FA-cup kamper:'''
[[Ronnie Clayton]], 56, 1949–1969

'''Flest Liga-cup kamper:'''
[[Derek Fazackerley]], 38, 1969–1987

'''Flest mål totalt:'''
[[Simon Garner]], 194 totalt (168 ligamål), 1978/1979 til 1991/1992

'''Flest mål på én sesong:'''
[[Ted Harper]], 43, 1. divisjon, 1925/1926

'''Flest mål i samme kamp:'''
[[Tommy Briggs]], 7 mot [[Bristol Rovers]], Ewood Park, 2. divisjon, [[5. februar]] [[1955]]

'''Flest hattrick i én sesong:'''
8, 1963/1964

'''Flest hattrick av samme spiller i én sesong:'''
5, [[John Southworth]], 1890/1891
5, [[Andy McEvoy]], 1963/1964
5, [[Alan Shearer]], 1995/1996

'''Flest hattrick totalt:'''
13, [[John Southworth]], 1887–1893

'''Flest ganger holdt buret rent på én sesong (clean sheets):'''
19, [[Jim Arnold]], 3. divisjon, 1979/1980
19, [[Bobby Mimms]], Premier League, 1992/1993

'''Yngste spiller:'''
[[Harry Dennison]], 16 år og 155 dager mot [[Bristol City]] (hjemme)
1. divisjon, [[8. april]] [[1911]]

'''Eldste spiller:'''
[[Bob Crompton]], 40 år og 150 dager mot [[Bradford City]] (borte)
1. divisjon, [[23. februar]] [[1920]]

'''Yngste spiller i Premier League:'''
Adam Henley, 17 år og 157 dager mot [[Wigan Athletic]] (borte)
[[19. november]] [[2011]]

'''Eldste spiller i Premier League:'''
[[Tugay Kerimoglu]], 38 år og 273 dager mot [[West Bromwich Albion]] (hjemme)
[[24. mai]] [[2009]]

'''Flest landskamper under kontrakt med Blackburn:'''
[[Morten Gamst Pedersen]]: 68 (av 73 totalt), {{F|Norge}}

== Trivia ==
* Ett av bare tre lag som både var med på å starte [[The Football League]] og [[Premier League]]. De to andre klubbene er Aston Villa og Everton.
* Vant hele 18–0 over erkerival [[Manchester United]] i en pre-season kamp. Uniteds største ligatap fikk de også mot Blackburn; 0–7 tap i 1926.
* [[Margaret Thatcher]] ble engang æresmedlem av klubben.
* John Carew var på prøvespill i klubben som 17-åring. Han scoret hattrick i en juniorkamp, men trenerapparatet ville se Carew i aksjon for reservelaget før de eventuelt ville signere ham. Dessverre ble han skadet i denne reservekampen, og Carew ble aldri Blackburn-spiller.
* I 1995 kunne [[Zinedine Zidane]] blitt en ny stor signering for [[Kenny Dalglish]], sammen med [[Christophe Dugarry]]. De gjorde på den tiden suksess i [[FC Girondins de Bordeaux]]. Ifølge ryktene sa dessverre Walker til Dalglish: «Hva skal vi med Zidane når vi allerede har Tim Sherwood?»
* Mike Newells hattrick mot [[Rosenborg Ballklub|Rosenborg]] [[7. desember]] [[1995]] i løpet av bare ni minutter, er fremdeles (juli 2012) det raskeste hattricket som er scoret i [[Mesterligaen i fotball for menn|Mesterligaen]] 20 år lange historie. Newell var på det tidspunktet fjerdevalg på spissplassen, men fikk muligheten fra start på grunn av skader.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no|Norsk}} [http://www.brscn.com Hjemmesiden til Blackburns norske supporterklubb]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.sporting-heroes.net/football-heroes/searchresults.asp?ButtonLeap=5&countryLinkDescription=%20Photos%20of%20Blackburn%20footballers. Blackburn Rovers Football Heroes]

{{Blackburn Rovers FC spillerstall}}
{{Lag i Football League Championship}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fotballag i England]]
[[Kategori:Lancashire]]
[[Kategori:Blackburn]]
[[Kategori:Fotballag etablert i 1875]]
[[Kategori:Sport i England i 1875]]