Redigerer Blått

{{infoboks farge|title=Blått|hex=0000FF|
 r=0|g=0|b=255|
 c=100|m=100|y=  0|k=  0|
 h=240|s=100|v=100
}}
[[Fil:The Blue Marble.jpg|thumb|[[jorda|Den blå planeten]], fotografert fra ferden [[Apollo 17]] gjorde til månen i 1972.]]
[[Fil:Blue-reflect.jpg|thumb|Blå vannflate i en sølepytt. {{foto|Jerry Segraves}}]]
'''Blått''' er en [[farge]] som inngår i [[fargespekteret]]. Den omfatter [[bølgelengde]]r omtrent fra 450 til 500 [[nanometer]].<ref name="SNL">[https://snl.no/bl%C3%A5tt Artikkelen «blått» i ''Store norske leksikon'' skrevet av Torger Holtsmark 14. februar 2009 (Begrenset gjenbruk, hentet 26. mai 2019)]</ref> I [[fargelære]]n er blått en [[grunnfarge]]. 

Blått er en forholdsvis sjelden farge i levende organismer. En skyfri [[Atmosfære|himmel]] oppleves som blå fordi hvitt sollys blir [[Rayleigh-spredning|spredt i atmosfæren]].<ref name="SNL"/> Sjøen virker ofte blå fordi den speiler himmelen. Det er mange planter med blå [[blomster]]. 

I [[estetikk]] og [[fargepsykologi]] regnes blått til de kalde fargene. Den [[symbolsk]]e betydningen varierer mellom ulike kulturer.

==Fargelære==
Blått ligger i fargespekteret mellom [[grønt]] og [[fiolett]]. I systematisk fargelære regnes blått som en grunnfarge (elementærfarge) på linje med rødt og gult. 

De lysende fargepunktene i det additive [[RGB]]-systemet for TV-skjermer og liknende er blå, røde og grønne. [[Cyan]], en kald og lys blåfarge, blir brukt i det subtraktive fargesystemet [[CMYK]] som benyttes ved firefargetrykk.

==Nyanser og navn==
Bruken av lasurstein for å lage ultramarin (mørkeblå) opphørte da man tidlig på 1700-tallet fant en metode for å lage [[syntetisk farge|syntetisk]] blåfarge, [[prøyssisk blå]] (berlinerblå, pariserblå) eller såkalt fransk ultramarin. [[Blaafarveværket]] i Modum var i første del av 1800-tallet verdens største produsent av [[koboltblått]] (Thénards blått eller koboltaluminat), en kjølig, lett blek blåfarge som særlig ble brukt i porselens- og glassindustrien. [[Indigo]]blått er en mørk [[fiolett|blåfiolett]] farge som utvinnes fra planten ''Indigofera anil''. Mørkere nyanser av [[turkis (farge)|turkis]] oppfattes gjerne som «blågrønne». En lysere variant av turkis kalles cyan (asurblå).  

Ulike fargepigmenter og framstillingsmåter har gitt opphav til en rekke blåfarger, blant annet «[[potteblå]]tt».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kornerup, Andreas | utgivelsesår = 1963 | tittel = Fargene i farger | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032801094 | side = 160}}</ref> Betegnelsen «kongeblått» om koboltblått stammer fra [[middelalderen]] da bare de rikeste hadde råd til pigmenter og lot seg portrettere iført noe blått.{{tr}} En annen forklaring er at velstående personer holdt seg innendørs, fikk lite sollys, og årer med «blått blod» kunne anes som blålige streker under [[hudfarge|den bleke huden]].{{tr}}

==Betegnelser på andre språk==

Det er ikke noe vanlig ord for «blått»<ref name="NAOB blått">[https://www.naob.no/ordbok/blått Oppslagsordet «blått» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> i klassisk [[gresk]] eller [[latin]].<ref name="SNL"/>

«Blå» har blitt brukt om «mørk» og «blåsvart»,<ref name="NAOB blå adjektiv">[https://www.naob.no/ordbok/blå_1 Oppslagsordet «blå» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> altså en nyanse eller variant av [[svart]].
I [[norrøn]]e tekster kan for eksempel afrikanere og folk med mørk hudfarge omtales som «blåmenn»,<ref name="NAOB blåmann">[https://www.naob.no/ordbok/blåmann Oppslagsordet «blåmann» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> og Etiopia og Nordvest-Afrika som «blåland».<ref name="NAOB blåland">[https://www.naob.no/ordbok/blåland Oppslagsordet «blåland» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref>  Tilnavnet til [[Harald Blåtann]], dansk konge på 900-tallet, kan på samme måte tolkes som «(kongen med) mørk (det vil si dårlig) tann».{{tr}} Kallenavnet hans, som er kjent fra 1140-tallet, kan også bety «(den som går med) blå (kostbare, kongelige) klær».{{tr}}

I [[russisk]] er det to ulike ord for varianter av det en på norsk kaller «blått», nemlig ''golubój'' (голубо́й, «himmelblå») og ''sínij'' (си́ний, «mørk blå»). Disse blir betraktet som to selvstendige farger, på samme måte som for eksempel «rosa» og «rødt», og skal føre til at russisktalende oppfatter blå fargenyanser litt annerledes enn dem som beskriver variantene under samlebetegnelsen «blå».{{tr}}

I [[baskisk]] skiller en tradisjonelt ikke mellom blått og [[grønt]].<ref name="SNL"/>

==Fargepsykologi==
Ifølge [[fargepsykologi]]en oppleves gjerne blått som en passiv, rolig farge, mens for eksempel [[rødt]] er aktiv.{{tr}}

Fordi blåfargen har blitt tolket som kjølig, har den også blitt forbundet med ro, ettertanke og [[tungsinn]].{{tr}} Assosiasjonene til vedmod og triste følelser har gitt uttrykk som «blå toner» for [[melankolsk]] og ekstra følsom musikk.{{tr}} På engelsk snakker en på tilsvarende måte om ''feeling blue'', musikksjangeren [[blues]] og så videre.{{tr}}

==Bruk og fargesymbolikk==

===Heraldikk===
Blått er en av [[heraldikk]]ens sterkt begrensede antall farger. De alminnelige fargene i heraldikken er [[rød]]t, blått, [[svart]] og [[grønt]], unntaksvis [[purpur]] og såkalt «naturfarge». Alle [[våpenskjold]] skal ha minst én av disse fargene.

Blå farge er derfor mye brukt som bakgrunnsfarge og på [[figur]]er i våpenskjold, både i Norge og i andre land, såvel i vår tid som i tidligere tider. Blant annet er det blått i [[Sveriges riksvåpen]], det tidligere [[fransk]]e [[fyrstehus]]et, [[Bourbon]]s [[slektsvåpen]], [[Rogaland]]s [[fylkesvåpen]], [[Færder]]s [[kommunevåpen]], [[Heyerdahl]]s slektsvåpen og mange flere. 

I fagmessige beskrivelser av våpenskjold (såkalte [[blasonering]]er), brukes bare den enkle fargebetegnelsen blå uten å angi [[nyanse]]r av blått. I avbildninger av blåfarge i våpenskjold skal fargen være så klar og tydelig som mulig, uten nyanser som mørke- eller lyseblått, [[fiolett]], svart eller annet.

Bruken av blått i våpenskjold og merker kan ha hatt praktiske og [[estetisk]]e grunner, men også en [[symbolsk]] begrunnelse. De tre fargene rødt, hvitt og blått kan for eksempel representere «[[frihet, likhet og brorskap]]», et slagord som oppstod under den [[franske revolusjon]]en fra 1789 og utover. Fargene er de samme som i det franske nasjonalflagget «[[trikoloren]]». Blått ble derfor beskrevet som «fransk frihetsfarge» da det kom med i det norske flagget.

====Flagg====
I [[Norges flagg]] er mørkeblått en av fargene sammen med høyrødt og [[hvit]]t. Blått ble lagt til i «[[Dannebrog]]», det danske flagget, i 1821 etter at Sverige overtok som [[Unionen mellom Sverige og Norge|unionspartner]] i 1814. Det var dessuten en praktisk løsning å kunne klippe det røde og hvite flagget i fire deler og sy inn en blå remse som et [[korsflagg|kors]] i midten. 

Det er blått i et høyt antall flagg verden over og i Europa fra eldre og nyere tid, blant annet i [[nasjonalflagg]]ene til [[Estlands flagg|Estland]], [[Finlands flagg|Finland]], [[Sveriges flagg|Sverige]], [[Islands flagg|Island]], [[Nederlands flagg|Nederland]], [[Frankrikes flagg|Frankrike]], [[Storbritannias flagg|Storbritannia]] og [[USAs flagg|USA]].

===Politikk===

I [[Norsk politikk|norsk]] og europeisk politikk er blått tradisjonelt [[politiske farger|symbolfarge]] for [[konservativ]]e og høyreorienterte partier – i motsetning til [[venstresiden]] og sosialistiske partier som er representert med [[rødt]]. I [[amerikansk politikk]] står derimot blått for [[Det demokratiske partiet i USA|det venstreliberale, demokratiske partiet]], mens rødt symboliserer [[Det republikanske partiet i USA|det verdikonservative, republikanske partiet]].

===Religion===
[[Jomfru Maria]] blir ofte framstilt med blå kappe eller bakgrunn, en henvisning til «himmeldronningen» i [[Johannes' åpenbaring]] kapittel 12, vers 1 som forteller om «en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet.»<ref>[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Åp+12%2c1&type=and&book2=-1&searchtrans= Johannes' åpenbaring 12,1]</ref> Tilknytningen til Maria skal ha oppstått omkring år 500 da blått også ble ansett som «keiserinnens farge» i [[Det bysantinske riket]].{{tr}} Det dypblå fargestoffet [[ultramarin]] ble framstilt fra [[lapis lazuli]] (lasurstein), en bergart som ble utvunnet i [[Afghanistan]] og fraktet derfra til Europa. Blåfarge var følgelig svært kostbar og bare forbeholdt de rikeste. Som tegn på at man tilba Maria, ble derfor også hun framstilt med blå keiserinnekappe. Forbindelsen til Jesu mor skal siden ha ført til at blåfargen generelt ble knyttet til kvinner og jenter.{{tr}} 

[[Jesidismen|Jesidiene]] knytter den eksklusive blåfargen til påfuglengelen [[Melek Tawus]] og det hellige, og det er derfor forbudt å bære blått for rettroende.{{tr}}

===Klær===
Grovt arbeidstøy har siden 1800-tallet ofte vært sydd av blå tekstiler, for eksempel [[dongeri]]. På engelsk kan en derfor snakke om kroppsarbeidere som ''blue collar workers '' («blåskjortearbeidere»)<ref name="NAOB blåskjorte">[https://www.naob.no/ordbok/blåskjorte Oppslagsordet «blåskjorte» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> i motsetning til ''white collar workers'' («hvitsnipparbeidere»), det vil si funksjonærer, kontorfolk og liknende. 

[[Uniform]]er til [[sjøfolk]] og [[marinesoldat]]er har lenge vært farget mørk blå («marineblå»). [[Infanterist]]er og andre har siden slutten av 1800-tallet isteden kledt seg i grønt og nøytrale jordfarger.

===«Guttefarge»===
Overgangen da blått ble definert som «guttefarge» og [[rosa]] som  «jentefarge» i vestlig kultur, skal ha skjedd gradvis fra slutten av 1800-tallet. Tradisjonelt ble imidlertid sterke farger som rødt og rosa ansett som potente og aktive. Inn på 1920-tallet var det derfor annonser som oppfordret mødre til å kle guttebarn i rosa for at de skulle bli maskuline.{{tr}}

====«Blåmandag»====
Betegnelsen «[[Blåmandag]]» kommer opprinnelig fra det tyske ''blauer Montag'', [[fastelavn]]smandagen som i det [[katolsk]]e [[kirkeåret]] blir markert med blå [[liturgisk farge]].<ref name="NAOB blåmandag">[https://www.naob.no/ordbok/blåmandag Oppslagsordet «blåmandag» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> Fordi håndverkslærlinger tradisjonelt skulle ha fri hver mandag, «holde blåmandag", har ordet siden spøkefullt blitt brukt om «dagen derpå» og andre dager en har hatt vanskelig for å jobbe etter sjauing eller festing.<ref name="NAOB blåmandag"/>

==Se også==
*[[Blaafarveværket]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* [[Hallvard Trætteberg]]: ''[[landskapsvåpen|Fylkesmerker]]. Forslag fra [[Norges Bondelag]]s fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930
* Hallvard Trætteberg: «Heraldiske farvelover», ''Meddelanden från [[statsheraldiker|Riksheraldikerämbetet]]'', bind 7, [[Stockholm]] 1938
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]] og [[Knut Johannessen (1944-)| Knut Johannessen]] : ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
* [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', [[København]] 1979 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av [[Nils G. Bartholdy]])
* Magnus Bäckmark och Jesper Wasling: ''Heraldiken i [[Sverige]]'', [[Lund (by)|Lund]] 2001

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Blått| ]]
[[Kategori:Heraldikk]]