Redigerer Blåsenborg

{{Infoboks strøk
| zoom = 13}}
'''Blåsenborg''' er et område i [[Storhaug]] bydel [[Stavanger]]. Blåsenborg er området fra [[Nytorget (Stavanger)|Nytorget]] og til [[St. Hansvollen (Stavanger)|Sankt Hansvollen]]. 

Ofte deles området opp i Øvre- og Nedre Blåsenborg. Skillet er omtrent fra [[Pedersgata]] og ned mot [[Verksgata (Stavanger)|Verksgata]] som er Nedre Blåsenborg. Den øvre delen er Øvre Blåsenborg. En regner Blåsenborg fra Langgata og nesten til Sankt Hansgata.

Hva som er årsaken til navnet Blåsenborg er uvisst, men det kan være at det har vært en [[bygdeborg]] fra [[eldre jernalder]] eller at fjellskrente har minnet om en borg. Ordet ''blåsen'' kan vise til å blåse. Ingen fornminner er registrert herfra.

Blåsenborg var tidligere en del av [[Hetland prestegård]]. Dette området av Stavanger ble utbygd mellom 1820 og 1900. Mens de aller fleste boligene samt forretningsbyggene langs Nytorget, Pedersgata og [[Langgata (Stavanger)|Langgata]] ble bygd mellom 1820 og 1860. 

Blåsenborg skole var den første faste skolen i [[Hetland herred]] da den ble opprettet i 1834. Det var 70 elever i to avdelinger. Ved byutvidelen i 1848 ble dette en del av Stavanger.

I området bodde det stort sett fattigfolk og arbeidsfolk. Det gjenspeiles i mange små hus. Omkring 1850 var det ikke uvanlig at det bodde 20 til 25 mennesker i hvert hus, som i snitt hadde fire kvadratmeter til disposisjon.<ref>Bjørnar Tuftedal</ref>

Bebyggelsen består stort sett av sammensatt småhusbebyggelse i to til tre etasjer. Unntaket er den store høyblokken på Blåsenborg som ble oppført på 1960-tallet på den gamle tomten til Blåsenborg skole. Høyblokka på Blåsenborg med bensinstasjon i kjelleren har siden vært et evig diskusjonstema. Framtida skulle ligge i høyblokker, men det ble bare med denne ene. Høyblokka i Pedersgata 17 består av 60 leiligheter fra 40 til 52 kvadratmeter. For de minste leilighetene var det opprinnelig innskuddet 18.100 kroner, og husleien 240 kroner i måneden.
 
Det var planer om å bygge flere høyblokker på 1960-tallet, men det ble med den ene.<ref>Stavanger Byleksikon, side 111.</ref> Pedersgata 13 og deler av nummer 11 brant ned omkring 1970. Nummer 11 ble stående i flere år brannskadd og ubebodd før det ble revet. Eieren ønsket å bruke eiendommene som grunnlag for et nytt høybygg, men fikk det ikke godkjent. I dag er det fortsatt hull i husrekken, og tomtene blir brukt som parkeringsplasser.

== Referanser ==
[[Fil:2016-03 Blåsenborg.png|thumb|Kart over Blåsenborg i 1844. Pedersgata er gata som går fra vest mot øst omtrent midt på kartet. Kartet er et utsnitt av kartet publisert av Arne Kvitrud i 2015]]
* Bjørnar Tuftedal: ''Almueskolen i Stavanger'', Stavanger Aftenblad, 23. juni 1975.
* Annalisa Thelin Knutsen : Pedersgaten på langs. Velkommen til en rusletur gjennom Pedersgaten i Stavanger. – http://pedersgaten.org/
* Arne Kvitrud: Var det et benediktinerkloster øst for middelalderbyen i Stavanger? Ætt og heim, 2015.
* Håkon Omgård: I morgen bør forbudet mot bygging forlenges, Rogalands avis, 8. mai 1974. ''Om brannen i Pedersgata 11 og 13.''
* Stavanger Aftenblad: Innskudd og husleie opp i Pedersgaten 19. Høyblokken betydelig dyrere enn antatt, mai 1971.

== Noter==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stavangers geografi]]
[[Kategori:Bydeler og delområder i Stavanger]]