Redigerer Blåheggslekta

{{Taksoboks
| bilde = 
| bildetekst = høstblåhegg
| vitenskapsnavn = 
| autor = Medik.
| norsknavn = blåheggslekta,<br>søtmispel
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Rosales]]
| familia = [[Rosefamilien]]
| subfamilia = [[Amygdaloideae]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler = art
| artstall=ca. 25
| utbredelse=[[Nord-Amerika]], [[Øst-Asia]], [[Europa]], [[middelhavsområdet]]
| habitat=åpen skog og andre solrike steder}}
* [[taggblåhegg]] (''A.&nbsp;alnifolia'')
* [[tresøtmispel]] (''A.&nbsp;arborea'')
* [[høstblåhegg]] (''A.&nbsp;×&nbsp;grandiflora'')
* [[kanadablåhegg]] (''A.&nbsp;lamarckii'')
* [[glattblåhegg]] (''A.&nbsp;laevis'')
* [[prydblåhegg]] (''A.&nbsp;ovalis'')
* [[blåhegg]] (''A.&nbsp;spicata'')
{{Taksoboks-slutt}}

'''Blåheggslekta''' (''Amelanchier'') er en [[Slekt (biologi)|slekt]] med løvfellende busker og små trær i [[rosefamilien]]. De er populære hageplanter, men forvilles lett og kan opptre som [[Invaderende art|invaderende arter]]. På norsk ble slekta tidligere kalt '''søtmispel''', og de vanlige dyrkede artene omtales i litteraturen med minst to forskjellige norske navn.

== Beskrivelse ==
De blir 2–25 m høye og danner ofte tette buskas. Stammene er opprette med som regel grå bark. Torner forekommer aldri, og unge skudd kan være hårete eller glatte. Bladene sitter spredt, er hele, elliptiske til eggrunde og har tannet bladrand. [[Akselblad]]ene faller tidlig av. Høstfargen er ofte vakker. De tvekjønnede blomstene sitter i [[Blomsterstand|klaser]]. Det er fem hvite, ofte smale, [[kronblad]], fem [[Griffel (botanikk)|grifler]] og mange [[pollenbærer]]e. Frukten er en [[Kjernefruktfamilien|kjernefrukt]] der [[begerblad]]ene sitter igjen. Kjernehuset er lite utviklet, så frukten minner om et bær.<ref name="fna" >{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=1&taxon_id=101333
| tittel=''Amelanchier''
| besøksdato=2017-08-30
| utgiver=Flora of North America}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=https://denvirtuellafloran.se/flora/di/rosa/amela/welcome.html
| tittel=Häggmisplar
| besøksdato=2017-08-30
| utgiver=Den virtuella floran
| arkiv-dato=2022-07-12
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220712160503/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/rosa/amela/welcome.html
| url-status=yes
}}</ref>

== Økologi og utbredelse ==
Alle artene er lyskrevende, og de forekommer helst tidlig i den økologiske [[suksesjon]]en. Typiske voksesteder er åpen skog, steinete steder og vannkanter. Fruktene er ettertraktet av fugler og andre dyr. Antall arter oppgis til mellom 6 og 33 i ulike publikasjoner. Artene er vanskelige å skille fra hverandre ettersom de [[Morfologi (biologi)|morfologiske]] karakterene er variable. Systematikken kompliseres ved at [[apomiksis]] og [[hybrid]]isering er vanlig.<ref name="um" >{{Kilde www
| url=http://amelanchier.umaine-biology.net/
| tittel=''Amelanchier''
| besøksdato=2017-08-30
| utgiver=University of Maine
| arkiv-dato=2020-08-13
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200813142315/http://amelanchier.umaine-biology.net/
| url-status=død
}}</ref>

De aller fleste artene hører hjemme i [[Nord-Amerika]], og nordlige [[USA]] og sørlige [[Canada]] har det største mangfoldet. Det er to arter i [[Øst-Asia]]. [[Prydblåhegg]] (''A.&nbsp;ovalis'') vokser i [[Europa]], [[Nord-Afrika]] og [[Sørvest-Asia]], mens ''[[Amelanchier parviflora]]'' kun forekommer i [[Hellas]] og [[Tyrkia]]. Fem arter med amerikansk opprinnelse er naturalisert i Europa. [[Kanadablåhegg]] (''A.&nbsp;lamarckii'') dyrkes og finnes forvillet i Europa. Den er en hybrid mellom to nordamerikanske arter, men finnes ikke naturlig i Nord-Amerika.<ref name="fna" /><ref name="um" /><ref>{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=2&taxon_id=101333
| tittel=''Amelanchier''
| besøksdato=2017-08-30
| utgiver=Flora of China}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://ww2.bgbm.org/EuroPlusMed/PTaxonDetail.asp?NameId=29389&PTRefFk=7300000
| tittel=''Amelanchier''
| forfatter=A. Kurtto
| utgivelsesår=2009
| besøksdato=2017-08-30
| verk=Rosaceae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity}}</ref>

== Bruk i hager ==
Artene i blåheggslekta er populære hageplanter ettersom de har store mengder hvite blomster om våren og blad med vakre høstfarger. Det hender også at de blir dyrket for fruktens skyld, spesielt taggblåhegg. De fire vanligste artene i Norge er<ref>{{Kilde www
| url=http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/amel_spp.htm
| tittel=Søtmispel
| utgiver=Urtekildens planteleksikon
| besøksdato=2017-08-30}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter= Det Norske hageselskap 
| utgivelsesår=1998
| tittel=Hageselskapets sortsliste 
| utgave=9
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Grøndahl Dreyer 
| side=122–123
| isbn=82-504-2454-9
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010080508048}}</ref>

* [[taggblåhegg]] (bærsøtmispel, heggmispel, ''A.&nbsp;alnifolia'') som blir 2–4 meter høy med gul høstfarge
* [[glattblåhegg]] (glattsøtmispel, ''A.&nbsp;laevis'') som blir 6–9 meter høy med rød til mørk lilla høstfarger
* [[blåhegg]] (junisøtmispel, ''A.&nbsp;spicata'') som blir 3–4 meter høy med gule og røde høstfarger
* [[kanadablåhegg]] (lamarksøtmispel, ''A.&nbsp;lamarckii'') som blir 6–8 meter høy med purpursvarte frukter i lange klaser

== Invaderende arter ==
Fruktene til artene i blåheggslekta er ettertraktet av fugler, og de kan derfor spre seg hurtig og langt. Når de etablerer seg i naturen, kan de fortrenge stedegne busker, skape busksjikt der de ikke finnes naturlig og forstyrre balansen mellom busker med frukt og fruktetende fugler. [[Artsdatabanken]] har vurdert invasjonspotensialet til de fire artene som er funnet forvillet i Norge.
* taggblåhegg – svært høy risiko<ref>{{Kilde www
| url=http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N63210
| tittel=''Amelanchier alnifolia'' taggblåhegg
| besøksdato=2017-08-30
| verk=FremmedArt2012
| utgiver=Artsdatabanken
| arkiv-dato=2017-08-30
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170830005931/http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N63210
| url-status=yes
}}</ref>
* kanadablåhegg – svært høy risiko<ref>{{Kilde www
| url=http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N63212
| tittel=''Amelanchier lamarckii'' kanadablåhegg
| besøksdato=2017-08-30
| verk=FremmedArt2012
| utgiver=Artsdatabanken
| arkiv-dato=2017-08-30
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170830053809/http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N63212
| url-status=yes
}}</ref>
* prydblåhegg – ingen kjent risiko<ref>{{Kilde www
| url=http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N63213
| tittel=''Amelanchier ovalis'' prydblåhegg
| besøksdato=2017-08-30
| verk=FremmedArt2012
| utgiver=Artsdatabanken
| arkiv-dato=2016-03-04
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304234913/http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N63213
| url-status=yes
}}</ref>
* blåhegg – svært høy risiko<ref>{{Kilde www
| url=http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N63214
| tittel=''Amelanchier spicata'' blåhegg
| besøksdato=2017-08-30
| verk=FremmedArt2012
| utgiver=Artsdatabanken
| arkiv-dato=2017-08-30
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170830010728/http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N63214
| url-status=yes
}}</ref>

Artene med status ''svært høy risiko'' skårer fire poeng av fire i «invasjon», det vil si artens spredningsevne, og tre poeng av fire i «effekt», det vil si artens effekt på økosystemer.

== Galleri ==
<gallery>
Amelanchier alnifolia 6338.JPG|Viltvoksende taggblåhegg i [[Washington]]
Amelanchier asiatica6.jpg|Blomstrende ''Amelanchier asiatica''
Amelanchier wiegandii - blossom.jpg|Blomster hos ''Amelanchier wiegandii''
Amelanchier utahensis 8.jpg|Frukt hos ''Amelanchier utahensis''
Lingering Autumn (1) (10791899965).jpg|Høstfarge i en amerikansk skog
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: ''Norsk flora.'' 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0 (Side 472-473)
* Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: ''Gyldendals store nordiske flora''. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8 (Side 315)
* {{Kilde bok
| forfatter=C. Grey-Wilson og M. Blamey
| andre=Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding
| utgivelsesår=1992
| tittel=Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa
| side=196–197
| forlag=Teknologisk Forlag
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021107578
| isbn=82-512-0355-4}}

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Maleae]]
[[Kategori:Hvite blomster]]