Redigerer Blåforskyvning

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Blåforskyvning''', vanligvis brukt i [[fysikk]] og [[astronomi]], er en forkortelse av [[bølgelengde]]n og/eller [[frekvens]]en til [[elektromagnetisk stråling|elektromagnetiske bølger]] som blir sendt ut fra et objekt. Navnet kommer av at bølger med kort bølgelengde er i den [[blå]] (eller [[fiolett]]e) delen av [[elektromagnetisk spekter|det elektromagnetiske spekteret]] når det blir sammenlignet med [[synlig lys]] i bølgelengde. Ettersom bølger med lang bølgelengde i spekteret til synlig lys er [[rød]]e, er den motsatte effekten (forlengig av et signals bølgelengde) [[rødforskyvning]]. 

Disse uttrykkene («blå» = komprimerer, «rød» = strekker) er også brukt når det refereres til bølger utenom spekteret til synlig lys (for eksempel når det gjelder [[radiobølger]], [[røntgenstråling]] og [[gammastråling]]).

Blåforskyvning er vanligvis assosiert med fenomenet oppstår på grunn av [[dopplereffekten]], der blåforskyvning betegner det som skjer fordi det som sender ut signalet og den som observerer det beveger seg mot hverandre. Uttrykket er også brukt uformelt til å referere til [[klorhydrateffekt]]en innen [[fotokjemi]].

== Se også ==
* [[Rødforskyvning]]
* [[Dopplereffekt]]

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[kategori:Astrofysikk]]
[[Kategori:Kosmologi]]

[[de:Rotverschiebung#Rotverschiebung, Blauverschiebung und Kosmologie]]