Redigerer Blåbær

{{Taksoboks/sandkasse
| bilde = VACCINIUM MIRTYLLUS - CABDELLA - IB-120.JPG
| norsknavn = Blåbær, skogsblåbær. <ref name="ofg"/>
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Lyngordenen]]
| familia = [[Lyngfamilien]]
| genus = [[Bærlyngslekta]]
}}
{{Taksoboks/sandkasse/taksoboks-art
| utbredelse=tempererte og subarktiske soner i [[Eurasia]], de vestlige statene i [[Nord-Amerika]], samt [[Grønland]]
| habitat=fuktig, sur jord}}
'''Blåbær''' (''Vaccinium myrtillus'') er en flerårig dvergbusk i [[bærlyngslekta]] som er navngitt etter de blå [[bær]]ene som busken bærer. I gode år kan en enkelt busk bære mellom 25 og 40 bær. Buskene vokser ofte tett sammen og danner tepper eller tuer av '''blåbærlyng''' som vanligvis vokser seg rundt 30 til 50 centimeter høy. 

Bærene som høstes fra naturen er ettertraktet til safting og sylting i husholdninger i [[Skandinavia]] i dag. Det har foreløpig ikke lykkes å dyrke blåbær, og innhøstningen av ville bær gir begrenset kommersiell avkastning. Dyrkede «blåbær» man får kjøpt i butikker stammer fra en annen beslektet [[art]] som har fått det norske navnet [[hageblåbær]]. Ved behov for å skille bærene av disse buskene fra hverandre kalles gjerne de ville blåbærene ''skogsblåbær''.

I norsk natur kan frukten av plantene [[blokkebær]], [[trollbær]] og [[firblad]] ligne på spiselige blåbær, men de to sistnevnte er giftige.

I tradisjonell medisin tillegges blåbær og blåbærblader medisinske egenskaper. Moderne medisinsk forskning har ikke klart å bekrefte alle de påståtte virkningene, men det er flere stoffer i blåbær som har vakt interesse innen medisinsk forskning, og som har nytteverdi i ernæringsmessig sammenheng.

== Beskrivelse ==
Blåbærlyngen blir vanligvis mellom 10–30&nbsp;cm høy, men kan vokse seg større, helt inntil 60–70&nbsp;cm.<ref name="Lagerberg(1956)"/><ref name="WFO"/> Den har grønne kantete grener, som med årene blir brunaktig og forvedet, spesielt nederst på buskene. I Norge er det funnet blåbærbusker med opptil 30 årringer.<ref name="Ulltveit95"/> Eldre stammer får gråbrun bark og med en jevnt oppsprukket overflate. Knoppene er uanselige små skjell på grenene.<ref name="WFO"/>

Bladene som er tynne og papiraktige har sagtakket kant og et eggformet eller elliptisk omriss. De kan bli inntil 3&nbsp;cm i lengde og 1,6&nbsp;cm på det bredeste.<ref name="WFO"/> Fargen på bladene er til å begynne med lys grønn, men blir ofte rødlig flekkete utover i sesongen.<ref name="WFO"/> Før buskene feller bladene om høsten kan de få en vakker rød høstfarge, særlig i fjellet.<ref name="Lagerberg(1956)"/> [[Bladstilling]]en er spredt og skruestilt. 

Om våren får busken grønnhvite til rødlige blomster hvis kronblad er sammenvokst slik at de får form som en krukke med smal munning hvor kronbladenes fliker er rullet bakover. Blomstene åpner seg fra mai i lavlandet og i sør, men det skjer først noe senere i høyereliggende områder og langt til nord. Begeret ligger som en krage ved stilkfestet

Senere utvikles det saftige, blåsvarte, helt svarte eller lysere blå bær, i gode år inntil 25–40 på en enkelt busk.<ref name="nibio"/> Fargenyansene er forbundet med et tynt vokslag som ligger utenpå bærene. En vanlig [[Underart#Nomenklatur_innenfor_botanikk|form]] (f. ''epruinosum'') mangler dette vokslaget og får derfor helt svarte bær som kan oppleves skinnende blanke. En sjelden gang kan man til og med finne helt hvite bær (f. ''leucocarpum'').<ref name="Lagerberg(1956)"/> Fruktkjøttet og saften er rødfiolett, men når man spiser bær blir man blå omkring munnen, på tennene og på tungen fordi fargestoffene i bærene reagerer basisk med spyttet.

I 1971 ble det fra sørlige Finland rapportert om en [[hybrid]] mellom [[tyttebær]] og blåbær (''Vaccinium'' × ''intermedium'' Ruthe) som hadde oppstått naturlig i en dalside hvor tyttebærplanter hadde gunstige forhold slik at de oppnådde en tidlig blomstring og pollinerte blåbærplanter i den skyggefylte skogen i dalbunnen.<ref name="ahokas-1971"/> At det virkelig var en hybrid mellom disse to artene ble bekreftet ved kunstig hybridisering som fulgte etter funnet.<ref name="ahokas-1971"/><ref name="frontiers"/> Hybridisering forekommer likevel sjelden siden disse plantene normalt ikke blomstrer samtidig.<ref name="frontiers"/>

Tyttebær er en eviggrønn plante, mens blåbær er en løvfellende busk. Hos hybriden vil noen blader forbli på planten året gjennom, mens andre blader felles. Hybridens frukter vokser ikke i klaser slik tyttbærene gjør, men heller alene på grenene slik blåbærene gjør. Den produserer merkbart færre blomster, og mindre frukter enn morplanten, og fargen på fruktene får en tydelig rødlig tone.<ref name="frontiers"/> Hybriden er steril.<ref name="ahokas-1971"/>

=== Forvekslingsmuligheter ===
I [[Nord-Amerika]] kalles bær fra busker og dvergbusker i seksjon ''Cyanococcus'' i [[bærlyngslekta]] for ''blueberry''. Den mest kjente av disse artene er [[hageblåbær]] (''Vaccinium corymbosum''), som på engelsk blant annet kalles ''northern highbush blueberry''. Blåbær kalles på engelsk ''bilberries'' og regnes til seksjon ''Myrtillus'' i bærlyngslekta. Hageblåbær er ofte noe større enn blåbær og har mildere smak. De kan enklest skilles fra blåbær ved at hageblåbær mangler den karakteristiske lilla fruktsaften, hvilket gjør dem blekgrønne inni. Disse markedsføres ofte som «blåbær» i butikker og kan være importert, men kommer også fra busker som dyrkes i Norge, særlig på [[Østlandet]] og [[Vestlandet]].<ref name="fna"/><ref name="snl"/><ref name="bama"/>

En forvekslingsart i norsk natur er [[blokkebær]]. Blokkebærene er nokså like i form og farge, men innvendig er de også hvitgrønne, ikke fiolett-røde som blåbærene. Buskene er dessuten høyere, grovere og bladene mer blåaktig grønne.

Selv om plantene [[trollbær]] og [[firblad]] ikke ligner, kan barn forveksle blåbær med disse plantenes giftige frukter.<ref name="høeg1984s343-348"/>

=== Bildegalleri ===
<gallery mode="packed">
2020. Herbarium. Vaccinium myrtillus. img-024.jpg|Eggformede, lysegrønne, takkete blad
2020. Herbarium. Vaccinium myrtillus. img-041.jpg|Varierende farger på bladene.
Vaccinium myrtillus1 ies.jpg|Busk som blomstrer.
Vaccinium myrtillus2 ies.jpg|Blomsten.
Vaccinium myrtillus 2.jpg|Det blåhvite vokslaget.
Vaccinium myrtillus - Bilberry 01.jpg|Blåsvarte bær uten vokslaget.
Vaccinium myrtillus 2019-03-30 8793.jpg|Skjellignende knopper.
Actea spicata in nature park Tremsin.jpg|Giftige [[trollbær]]
Paris quadrifolia 2011 G1.jpg|Giftig bær av [[firblad]]
Vaccinium uliginosum fruit.jpg|[[Blokkebær]]
</gallery>

=== Botanisk beskrivelse ===
Den botaniske beskrivelsen i slekten ''Vaccinium'' under navnet ''V. myrtillus'' ble publisert i naturforskeren [[Carl von Linné]]s banebrytende verk ''[[Species plantarum]]''.<ref name="plantarum"/> Denne beskrivelsen regnes fortsatt som gyldig for arten. Siden en [[holotype]] ikke ble utpekt ved beskrivelsen, er det vitenskapelige navnet idag basert på en [[lektotype]] utvalgt under ledelse av botaniker [[Charlie Edward Jarvis]]. Lektotypen oppbevares av ''[[Linnean Society of London]]''.<ref name="linnean"/><ref name="lektotype"/> Navnet ''Vaccinium oreophilum'' knyttet til en [[isotype]] samlet inn i Nord-Amerika, regnes som et [[synonym (taksonomi)|synonym]].<ref name="gbif"/>

== Navn ==
Blåbær er det vanligste norske navnet på arten ''V. myrtillus'' fra gammelt av. Formen med blanke svarte bær har derimot hatt svært mange ulike navn.<ref name="høeg1974s662-665"/> Det finnes mange oppfinnsomme forklaringer på hvordan de har mistet vokslaget som omgir de fleste blåbærene. Mange har forklart det med at forskjellige dyr har sleiket dem, eller kysset dem. [[Huggorm]]en er oftest blitt beskyldt for det, men også [[brunbjørn|bjørnen]], [[snegler]] og [[frosk]]er er gitt skylden.<ref name="høeg1974s662-665"/>

Negative forestillinger om hvordan disse bærene har blitt mørkere enn andre har gjort at de har fått mange nedsettende navn som ''fuglabær'', ''ravnabær'', ''bjønnesleik'', ''ormebær'', ''trollkjærringbær'' og andre.<ref name="høeg1974s662-665"/>

Positive tanker om at de er bedre enn andre bær har vist seg i navn som ''jomfrumariabær'', ''prestbær'', ''kongsbær'', ''herrebær'' og lignende.<ref name="høeg1974s662-665"/>

Det systematiske artsepitetet består av ''myrtus'' med suffikset ''-illus'' som angir [[diminutiv]]. ''Myrtus'' er det systematiske navnet på slekten [[myrt]], og ''myrtillus'' betyr derfor «liten myrtebusk».<ref name="waage-1993"/> Slektsnavnet ''Myrtus'' har lang historie i bruk om myrt og kommer trolig fra sumeriske eller akkadiske navn.<ref name="snl-myrtefamilien"/>

== Utbredelse ==
Blåbær er en vanlig plante i store deler av [[Europa]], men mangler i lavlandet ved [[Middelhavet]]. Den finnes også på [[Færøyene]], [[Island]] og et sted på [[Grønland]]. I [[Asia]] finnes den i [[Japan]], [[Mongolia]], [[Kasakhstan]], [[Xinjiang]] og deler av [[Sibir]], samt i nordlige [[Anatolia]] og [[Transkaukasia]]. I [[USA]] og [[Canada]] forekommer blåbær i de vestlige statene fra [[Alberta]] og [[Britisk Columbia]] sørover til [[Arizona]] og [[New Mexico]], men arten mangler helt i [[Alaska]] og arktisk Canada. Tidligere ble ofte de nordamerikanske plantene behandlet som en egen art, ''Vaccinium oreophilum''.<ref name="seflora"/><ref name="kew"/>

I [[Norge]] vokser blåbær på store deler av landarealet fra havets nivå opp til og med [[Høyderegioner i biogeografien|lavalpin]] sone. Den finnes helst på sur, næringsfattig jord i skog eller heier, gjerne med [[Podsoljord|podsolprofil]]. Den forekommer opp til 1700 moh. i [[Jotunheimen]].<ref name="seflora"/><ref name="usdagov"/> Den store utbredelsen i Norge og [[Fennoskandia]] ses i sammenheng med mye kalkfattige bergarter og løse avleiringsmasser.

== Økologi ==
Blåbær vokser både som undervegetasjon i skog og i åpent landskap som lyngheier og snaufjell i den lavalpine sone. [[Blåbærgranskog]] der undervegetasjonen består av blåbær, [[smyle]] og [[moser]] er svært vanlig på Østlandet og i Trøndelag. Andre vanlige planter i denne skogtypen er [[tyttebær]], [[maiblom]], [[skogstjerne]], [[gullris]], [[nikkevintergrønn]] og [[hårfrytle]]. Blåbær er også vanlig i [[furu]]-, [[Bjørkeslekten|bjørke-]], [[Eikeslekta|eike-]] og [[bøk]]eskog.<ref name="lars94" />

På samme måte som de fleste andre arter i lyngfamilien, danner blåbærplantens røtter en symbiose med jordlevende sopp, kalt [[Mykorrhiza|lyngmykorrhiza]] (engelsk: ''ericoid mycorrhiza'').<ref name="snl"/>

Blåbærene er en viktig matkilde for mange smådyr og fugler. I tillegg til at buskene spres med [[jordstengel|jordstengler]],<ref name="WFO"/> bidrar ulike skogsfugl og dyr til spredning av bærene og til utbredelsen av planten. 

Selv [[rødrev]] og [[brunbjørn|bjørn]] nyter blåbærene som en del av kosten.<ref name="Lagerberg(1956)"/> Spesielt utover høsten når blåbærene inneholder mye sukker, er de viktige for bjørnens fettreserver før den går i hi for å begynne på vintersøvnen.<ref name="elgmork-1979"/>

I hele [[Fennoskandia]] er blåbærlyngen den viktigste matkilden for [[gråsidemus]] gjennom vinteren.<ref name="Laine-1987"/> [[Lirype]]kyllinger spiser både blader, blomster og bær av blåbærlyngen.<ref name="tromsømuseum-1988"/>

Nesten overalt der det vokser blåbær finner man også flere sommerfugler. [[Blåbærmåler]]en lever både på åpne heier og i bar- eller løvskog. Den kan ofte være meget tallrik og er en av Norges aller vanligste [[sommerfugler]]. Larvene lever på blåbærbuskene, men av og til også på [[blokkebær]]. Det samme kan sies om [[blåbærbladmåler]], [[blåbærblomstmåler]], [[blåbærflatvikler]], [[blåbærfly]] og [[blåbærhakevikler]].

=== Bildegalleri ===
<gallery mode="packed">
Bilberry bush and moss in Gullmarsskogen ravine.jpg|Typiske omgivelser.
Eulithis.populata.jpg|[[Blåbærmåler]]
Jodis.putata.jpg|[[Blåbærbladmåler]]
Pasiphila debiliata.jpg|[[Blåbærblomstmåler]]
Hypena.crassalis.jpg|[[Blåbærnebbfly]]
49.211 BF1128 Ancylis myrtillana (27251239160).jpg|[[Blåbærsigdvikler]]
Myodes rufocanus.jpeg|[[Gråsidemus]]
A baby ptarmigan rests on the side of the park road while its mom waits in the bushes behind, in late June, 2017. (575cffd6-66dd-4a8a-b6aa-b3fbef60bc61).JPG|[[Lirype]]kylling
Red Fox (Vulpes vulpes) (4).jpg|[[Rødrev]]
Brown bear (Ursus arctos), Viiksimo, Kainuu region, Finland (29058988558).jpg|[[Brunbjørn]]
</gallery>

== Bruk ==
[[File:Vaccinium myrtillus RecolteAuPeigne.JPG|thumb|right|Høsting av blåbær med bærplukker.]]
Selv om blåbærene i moderne tid er ansett som en tradisjonsrik nyttevekst med matverdi, er det et kontroversielt spørsmål hvorvidt de i Norge har vært benyttet som mat opp igjennom historien.

[[Fredrik Grøn]] forteller at de hadde liten verdi og kun ble brukt som nødkost og som medisin. [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] på sin side antar at de har spilt en viktig rolle opp gjennom tiden, men han baserer sine antagelser på historiske opplysninger fra andre land, og omtale i nødstider.<ref name="grøn-1927-s_72">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1927 | tittel = Om kostholdet i Norge indtil aar 1500 | utgivelsessted = no | forlag = I kommisjon hos Jacob Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017112148524 | side = 72}}</ref><ref name="grøn-1942-s_57">{{ Kilde bok | forfatter = Grøn, Fredrik | utgivelsesår = 1942 | tittel = Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022048622 | side = 57}}</ref><ref name="holmboe-1929-s_10">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1929 | tittel = Gamle norske matplanter | utgivelsessted = no | forlag = I kommisjon hos J. Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041604069 | side = 9}}</ref> [[Ove Arbo Høeg]]s ''[[Planter og tradisjon]]'' viser til den levende tradisjonen på begynnelsen av 1900-tallet som til dels foraktet blåbær.<ref name="høeg1974s66">{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 66}}</ref><ref name="høeg1974s662-665"/> Også noen steder i [[Sverige]] ble de fullstendig forkastet som mat,  selv om de andre steder i Sverige kunne bli satt fram for å vise gjestfrihet, bli brukt i syltetøy, grøt og desserter.<ref name="svanberg"/>

Tradisjonen fra de siste par hundreår viser at barn er nysgjerrige og har spist blåbær. De har også sugd nektaren ut av blomstene for å få litt søtsmak i munnen. Til og med unge blader har vært forsøkt spist.<ref name="høeg1974s662-665"/> Det har vært lang tradisjon hos barn å plukke blåbær og tre dem på strå, noen ganger fikk kreativiteten dem til å knytte sammen endene og lage «perlebånd» av blåbær som kunne gis i gave til hverandre. Etter hvert ble de puttet i munnen og nytt som godteri.<ref name="høeg1974s662-665"/>

At blåbærbusken setter blad og blomster har tidligere vært sett på som et vårtegn, og det gjorde folk trygge på å slippe dyrene på beite etter vinteren.<ref name="høeg1974s662-665"/> Blåbærriset har også vært slått og sanket inn som fôr, men senere på året burde man prøve å unngå at kyrne spiste det, fordi det skulle begrense melkeproduksjonen.<ref name="høeg1974s662-665"/>

=== I moderne tid ===
{{sitat|Det måtte gå an å tenke på blåbærsyltetøy også for en gangs skyld, og ikke bare tenke på pannekaker|Gubben til [[Teskjekjerringa]].<ref name="prøysen">{{ Kilde bok | forfatter = Prøysen, Alf | utgivelsesår = 1982 | tittel = Kjerringa som ble så lita som ei teskje | isbn = 8210023497 | utgivelsessted = no | forlag = NKL's forl./Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014010626002 | side = 70}}</ref>|høyre}}

Bærene som høstes fra naturen er ettertraktet til safting og sylting i husholdninger i Skandinavia i dag. På [[Elverum]] i 1980-årene fortelles det at blåbær ble satt til gjæring og brukt sammen med grynsuppe til middag. Noen flere steder fortelles det om konservering av blåbær ved tørking. De ble gjerne spist som de var gjennom vinteren, eller det kunne kokes suppe på dem. Både folk og fe fikk tørkede blåbær for å «binde magen» ved magesyke og diaré.<ref name="høeg1974s662-665"/> 

Gradvis har høsting av ville frukter til bruk i mat, deriblant blåbær, økt i popularitet, spesielt i urbane strøk.<ref name="svanberg"/> [[Alf Prøysen]]s [[Teskjekjerringa]] illustrerer i hvilken grad [[syltetøy|blåbærsyltetøy]] kan oppfattes som en selvsagt følgesvenn til [[pannekaker]].<ref name="fægri"/> På [[Romerike]] i 1930-årene var ertesuppe etterfulgt av pannekaker med blåbærsyltetøy et fast innslag i mange husholdningers ukemenyer.<ref name="mattradisjoner-1"/> En gjennomsnittlig norsk ukemeny på 1980-tallet omfattet også pannekaker med blåbærsyltetøy, men suppen var byttet ut med tomatsuppe.<ref name="mattradisjoner-2"/>

=== Folkemedisinsk bruk ===
I folkemedisinen har blåbær blitt foreskrevet i behandlingen av tilstoppede blodårer og åreforkalkning. Det finnes noen studier på dyr som kan se ut til å støtte en slik bruk, men per 2009 kunne en systematisk gjennomgang av tilgjengelig forskning ikke bekrefte eller avkrefte en gunstig virkning på dette området.<ref name="NSRC-review"/> Det har blitt hevdet at blåbær har en gunstig innvirkning på [[syn]]et.<ref name=Ulltveit95/> Men gjennomgangen fant ikke støtte for disse påstandene heller.<ref name="NSRC-review"/> Lignende mangel på gode studier gjaldt behandling av forskjellige øyelidelser, diabetes, diaré, menstruasjonssmerter og magesår.<ref name="NSRC-review"/> En senere gjennomgang av påståtte effekter har gitt samme resultat.<ref name="frontiers"/> Det er påvist at blåbær har antibakteriell virkning og kan hjelpe mot blant annet urinveisinfeksjoner.<ref name="matportalen-1"/>

=== Innholdsstoffer ===
Bærene er meget rike på [[antioksidant]]er. Blant disse er [[antocyanidin]]ene delphinidin, cyanidin, petunidin, peonidin og malvidin.<ref name="snl-antocyaniner"/><ref name="naturen87"/><ref name="frontiers"/> Innholdet av [[flavon]]er består av quercetin, myricetin, syringetin, laricitrin og isorhamnetin.<ref name="frontiers"/> [[Garvestoff]]ene katekin og epikatekin finnes både i frukt og blader, mens kaempferol finnes i bladene. Studier viser generelt sett at blåbærbusker ikke inneholder arbutin, med mindre man snakker om hybriden mellom blåbær og tyttebær.<ref name="frontiers"/> Enkle organiske [[syre]]r funnet i fruktene omfatter shikiminsyre, kininsyre, [[sitronsyre]] og [[eplesyre]].<ref name="frontiers"/>. De inneholder dessuten [[vitamin C]] [[karotin]], [[jern]] og [[magnesium]].<ref name="kk"/>

=== Mathygiene ===
[[Fil:Vaccinium myrtillus (dried).jpg|thumb|right|Tørkede blåbær.]]
Bærene inneholder lite [[benzosyre]], et naturlig konserveringsmiddel, men de kan konserveres ved tørking og frysing.<ref name="matportalen-1"/> Det er ikke helseskadelig å spise bær som har vært lenge i fryseren, selv om innholdet av [[C-vitamin]] synker og smaken kan endres noe. Hvis de smaker av [[Muggsopp|mugg]] anbefaler imidlertid [[Mattilsynet]] at de kastes.<ref name="matportalen-3"/>

Mattilsynet anbefaler også å unngå å plukke bær hvis det ligger avføring fra dyr nær bærtua, da det er en liten teoterisk mulighet for at det kan føre til smitte av [[harepest]].<ref name="matportalen-2"/> Etter påvisning av [[revens dvergbendelorm]] (''Echinococcus multilocularis'') hos rev i Sverige har det oppstått en teoretisk mulighet for overføring av smitte til bærplukkere via bær forurenset med egg fra avføring. [[Vitenskapskomiteen for mattrygghet]] har vurdert faren for at parasitten vil bli importert til Norge.  og anser risikoen for å være liten. I områder med høy forekomst av parasitten rådes befolkningen til å varmebehandle eller skylle bær veldig nøye. I Norge anbefales ingen spesielle forholdsregler.<ref name="matportalen-4"/>

Målinger foretatt på blåbær og multer i [[Sør-Varanger]] i Øst-Finnmark viser at luftforurensning kan føre til uønskede innholdsstoffer i bærene. Smelteverket i byen [[Nikel]] på russisk side av grensen har tidligere vært en kilde til slik forurensning, og i sammenheng med det er det målt høyere nivåer av [[kobber]], [[nikkel]] og [[arsen]] i blåbær og multer i området.<ref name="nibio"/>

=== Kultivering ===
Dyrking av blåbærbusker har ikke lykkes, og innhøsting av ville bær er tidkrevende og til dels ineffektivt i forbindelse med kommersiell utnyttelse.<ref name="frontiers"/> I Norge ble det gjennomført et forsøksprosjekt i de fire årene 2008–2011 for å etterligne kommersiell utnyttelse av de to nordamerikanske blåbærartene ''V. angustifolium'' og ''V.  myrtilloides''.<ref name="Nestby"/> Forsøkene ble utført i Sørdalen i [[Bardu]], på [[Snåsa]] og i [[Lierne]]. Man konkluderte med at det burde være mulig å utnytte blåbær kommersielt i Norge, men innrømmet at det ville være utfordrende å oppnå god økonomisk avkastning, på grunn av høye lønnskostnader og vanskelig tilgjengelige marker.<ref name="Nestby"/> Finske selskaper kjøper mellom seks og åtte millioner kilo innhøstede blåbær fra finske sankere hvert år, og bortimot halvparten eksporteres.<ref name="arcticbilberry"/> I svenske skoger ble det høstet 4,8&nbsp;millioner tonn blåbær i år 2000.<ref name="svanberg"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="ahokas-1971">{{kilde artikkel |forfatter = Ahokas, Hannu |tittel = Notes on polyploidy and hybridity in ''Vaccinium'' species |publikasjon = Annales Botanici Fennici |bind = 8 |nummer = 3 |utgivelsesår = 1971 |sider = 254–256 |jstor = 23724628}}</ref>
<ref name="arcticbilberry">{{kilde www |url = https://www.arcticbilberry.fi/en/products/ |tittel = Products |verk = arcticbilberry.fi |besøksdato = 2022-08-29}}</ref>
<ref name="bama">{{kilde www |url = https://www.bama.no/ravarer/bar/blabar/ |tittel = Blåbær | verk = bama.no |utgiver = BAMA Gruppen AS |besøksdato = 2022-08-29}}</ref>
<ref name="høeg1974s662-665">{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 662–665}}</ref>
<ref name="høeg1984s343-348">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Våre medisinske planter | isbn = 8270101567 | utgivelsessted = xx | forlag = Det Beste | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748611 | side = 343, 348}}</ref>
<ref name="frontiers">{{kilde artikkel |publikasjon = Frontiers in Pharmacology |tittel = Bilberries: curative and miraculous – a review on bioactive constituents and clinical research |dato = 29. juni 2022 |doi = 10.3389/fphar.2022.909914 |språk = engelsk |forfatter1 = Zuzana Vaneková |forfatter2 = Judith M. Rollinger}}</ref>
<ref name="fægri">{{ Kilde bok | forfatter = Fægri, Knut | utgivelsesår = 1970 | tittel = Norges planter | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060108049 | side = 119}}</ref>
<ref name="gbif">[https://www.gbif.org/species/2882833 ''Vaccinium myrtillus'' L.] i GBIF Secretariat (2022). GBIF Backbone Taxonomy. [https://doi.org/10.15468/39omei Sjekklistens] datasett besøkt  hos ''GBIF.org'' den 12. desember 2022.</ref>
<ref name="kk">{{Kilde www |url=http://www.kk.no/livsstil/derfor-er-bl%C3%A5b%C3%A6rene-hvite-inni-26790 |tittel=Derfor er blåbærene hvite inni |besøksdato=2014-06-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140423014106/http://www.kk.no/livsstil/derfor-er-bl%C3%A5b%C3%A6rene-hvite-inni-26790 |arkivdato=2014-04-23 |url-status=død }}</ref>
<ref name="Lagerberg(1956)">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1956 | tittel = Våre ville planter | forlag = Tanum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022101110 | side = 137–140}}</ref>
<ref name="linnean">{{kilde www |url = https://linnean-online.org/5408/#?s=0&cv=0 |tittel = LINN 497.1 ''Vaccinium myrtillus'' (Herb Linn) |verk = The Linnean Collections |besøksdato = 2022-12-10}}</ref>
<ref name="lektotype">[https://doi.org/10.5281/zenodo.291971 Jarvis C, admin (2007). Kapittel 7: Linnaean Plant Names and their Types (del V)]. Plazi.org taksonomisk database. [https://www.gbif.org/occurrence/2611984428  Sjekklisten] besøkt hos GBIF.org den 10. desember 2022.</ref>
<ref name="matportalen-1">{{kilde www |url = https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/gronnsaker_frukt_og_bar/ville_baer__sunt_og_gratis | tittel = Ville bær – sunt og gratis |verk = matportalen.no |utgiver = Mattilsynet |besøksdato = 2022-08-29}}</ref>
<ref name="matportalen-2">{{kilde www |url = https://www.matportalen.no/matsmitte_og_hygiene/tema/smittestoffer/kan_jeg_faa_harepest_av_aa_spise_ville_baer | tittel = Kan jeg få harepest av å spise ville bær? |verk = matportalen.no |utgiver = Mattilsynet |besøksdato = 2022-08-29}}</ref>
<ref name="matportalen-3">{{kilde www |url = https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/gronnsaker_frukt_og_bar/kor_lenge_kan_baer_frysast | tittel = Kor lenge kan bær frysast? |verk = matportalen.no |utgiver = Mattilsynet |besøksdato = 2022-08-29}}</ref>
<ref name="matportalen-4">{{kilde www |url = https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/gronnsaker_frukt_og_bar/trygt_aa_spise_norske_baer |tittel = Trygt å spise norske bær |verk = matportalen.no |utgiver = Mattilsynet |besøksdato = 2022-08-29 |arkiv-dato = 2022-08-29 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20220829165205/https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/gronnsaker_frukt_og_bar/trygt_aa_spise_norske_baer |url-status = yes }}</ref>
<ref name="mattradisjoner-1">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Mattradisjoner fra Akershus | isbn = 8299487900 | forlag = Bondekvinnelaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121700027 | side = 100}}</ref>
<ref name="mattradisjoner-2">{{ Kilde bok | forfatter = Notaker, Henry |forfatterlenke = Henry Notaker |utgivelsesår = 1995 | tittel = Ganens makt | isbn = 82-03-26117-5 |  |forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021703001 | side = 297}}</ref>
<ref name="naturen87">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Naturen | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110381129_001 | side = 190-194 | forfatter = Øyvind M. Andersen | artikkel = Naturens palett 2 : om antocyaner, deres funksjon, anvendelse og analyse}}</ref>
<ref name="nibio">{{kilde artikkel |forfatter = Aspholm, Fongen, Myking |tittel = Innhold av tungmetaller i multer og blåbær i Sør-Varanger kommune i 2020 |utgiver = NIBIO Rapport, 6(178) |side = 16 |dato = 2021-02-15 |url = https://www.nibio.no/publikasjoner?page=8#publication--5bb7f09d4-761f-4b90-ad51-ef73a92507b6-collapse |url-tilgang = begrenset}}</ref>
<ref name="Nestby">{{kilde artikkel |fornavn1 = Rolf |etternavn1 = Nestby |fornavn2 =Inger |etternavn2 = Martinussen |fornavn3 = Tore |etternavn3 = Krogstad |fornavn4 = Eivind |etternavn4 = Uleberg |tittel = Effect of fertilization, tiller cutting and environment on plant growth and yield of European blueberry (''Vaccinium myrtillus'' L.) in Norwegian forest fields |publikasjon = Journal of Berry Research |bind = 4 |år = 2014 |sider = 79–95 |doi = 10.3233/JBR-140070}}</ref>
<ref name="NSRC-review">{{kilde artikkel |forfatter1=Ulbricht C |forfatter2=Basch E |forfatter3=Basch S |forfatter4=Bent S |forfatter5=Boon H |forfatter6=Burke D |forfatter7=Costa D |forfatter8=et al. |tittel=An evidence-based systematic review of bilberry (''Vaccinium myrtillus'') by the Natural Standard Research Collaboration |publikasjon=Journal of Dietary Supplements |årgang=6 |hefte=2 |måned=juni |år=2009 |sider=162–200 |doi=10.1080/19390210902861858}}</ref>
<ref name="ofg">{{kilde www |url = https://www.frukt.no/ravarer/bar/blabar/ | utgiver = Opplysningskontoret for frukt og grønt | verk = frukt.no |tittel = Blåbær |besøksdato = 2022-11-01}}</ref>
<ref name="plantarum">{{kilde bok |forfatter = [[Carl von Linné]] |tittel = Species plantarum |utgivelsesår = 1753 |bind = 1 |side = 349|url= https://www.biodiversitylibrary.org/item/84235#page/363/mode/1up |doi = 10.5962/bhl.title.37656 |språk = latin}}</ref>
<ref name="seflora">{{Kilde www | url=https://denvirtuellafloran.se/flora/di/erica/vacci/vaccmyr.html | tittel=Blåbär | besøksdato=2017-03-01 | utgiver=Den virtuella floran | arkiv-dato=2022-07-12 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220712160614/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/erica/vacci/vaccmyr.html | url-status=yes }}</ref>
<ref name="snl">Vik, Unni: [https://snl.no/bl%C3%A5b%C3%A6r blåbær] i [[Store norske leksikon]] på snl.no. Hentet 29. august 2022</ref>
<ref name="snl-antocyaniner">Aarnes, Halvor: [https://snl.no/antocyaniner antocyaniner] i [[Store norske leksikon]] på snl.no. Hentet 28. juli 2022</ref>
<ref name="svanberg">{{kilde artikkel |url = |forfatter = Ingvar Svanberg |tittel = The use of wild plants as food in pre-industrial Sweden |publikasjon = Acta Societatis Botanicorum Poloniae |bind = 81 |hefte = 4 |år = 2012 |doi = 10.5586/asbp.2012.039 |issn = 2083-9480 |sider = 317–327}}</ref>
<ref name="Ulltveit95">{{ Kilde bok | forfatter = Ulltveit, Gudrun | utgivelsesår = 1995 | tittel = Ville bær | isbn = 8251204534 | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042803043 | side = 21-23}}</ref>
<ref name="usdagov">{{Kilde www|url=https://plants.usda.gov/core/profile?symbol=VAMY2|tittel=Plants Profile for ''Vaccinium myrtillus'' (whortleberry)|besøksdato=2017-02-28|verk=plants.usda.gov}}</ref>
<ref name="WFO">{{kilde www|verk=WFO |utgivelsesår=2022 |tittel=''Vaccinium myrtillus'' L. |url=http://www.worldfloraonline.org/taxon/wfo-0000422209 |besøksdato=2022-03-14}}</ref>
<ref name="Laine-1987">{{kilde artikkel |forfatter = Laine, Kari M. og Heikki Henttonen  |tittel = Phenolics/nitrogen ratios in the blueberry ''Vaccinium myrtillus'' in relation to temperature and microtine density in Finnish Lapland |publikasjon = Oikos |bind = 50 |nummer = 3 |utgivelsesår = 1987 |sider = 389–395 |jstor = 3565500}}</ref>
<ref name="tromsømuseum-1988">
{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Rypa | forlag = Tromsø museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042705057 | side = 25}}
</ref>
<ref name="elgmork-1979">
{{ Kilde bok | forfatter = Elgmork, Kåre | utgivelsesår = 1979 | tittel = Bjørn i naturen | isbn = 82-05-11252-5 | utgivelsessted = no | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015030606066 | side = 61}}
</ref>
<ref name="waage-1993">
{{ Kilde bok | forfatter = Waage, Per Eirik | utgivelsesår = 1993 | tittel = Europalatin | isbn = 82-99-28300-0 | forlag = Waage PROPRIUM forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061005031 | side = 166}}
</ref>
<ref name="snl-myrtefamilien">
Grindeland, John Magne: [https://snl.no/myrtefamilien myrtefamilien] i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 18. januar 2023.
</ref>
<ref name="kew">
{{Kilde www
| url=https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30006039-2
| tittel=''Vaccinium myrtillus''
| besøksdato=2023-05-09
| verk=Plants of the World Online
| utgiver=Kew Science}}
</ref>
<ref name="lars94" >{{Kilde bok
| forfatter=Larsson, John Y., Johan Kielland-Sund og Svein M. Søgnen
| utgivelsesår=1994
| tittel=Barskogens vegetasjonstyper
| forlag=Landbruksforlaget
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091738039
| isbn=82-529-1626-0}}</ref>
<ref name="fna">
{{Kilde www
| url=http://floranorthamerica.org/Vaccinium
| tittel=''Vaccinium''
| besøksdato=2023-05-09
| verk=Flora of North America}}
</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Wikibøker|Sankewikiboken/Blåbær|Blåbær i Sankewikiboka}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Lyngfamilien]]
[[Kategori:Bær]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Røde blomster]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
{{anbefalt}}