Redigerer Bjarne Kolbeinsson

{{infoboks biografi}}
'''Bjarne Kolbeinsson''' (født ca. 1150, død [[15. september]] [[1223]] i Norge)<ref>Mundal, Else: [http://nbl.snl.no/Bjarne_Kolbeinsson «Bjarne Kolbeinsson – utdypning» (NBL-artikkel)]</ref> var [[Orknøyenes bispedømme|biskop på Orknøyene]] fra [[1188]] og fram til sin død. Han var av både norsk og [[Orknøyene|orknøysk]] ætt, han var både [[skald]], geistlig og politiker, og deltok ofte i politiske forhandlinger i [[Norge]]. 

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Bjarne tilhørte makteeliten på Orknøyene.  Hans foreldre var den norsk-orknøyske høvdingen Kolbein Ruga og Herborg, datterdatters datter til orknøyjarlen [[Pål Torfinnsson]]. 

=== Biskop, skald, forfatter ===
Bjarne var mer enn utelukkende biskop. Også hans samtid forsto ham som [[skald]]. ''[[Orknøyingenes saga]]'' i kapittel 84 tiltaler ham som skald. Han diktet ''Jómsvikingadrápa'' om [[slaget i Hjørungavåg]], hvor store deler er bevart, og hans dikt er en av de fremste kildene til dette slaget og [[jomsvikingene]]. I spørsmålet når dette diktet ble skrevet heller forskeren John Megaard, grunnet den uhøytidelige og erotiske tonen i diktet, at det må ha blitt gjort av en ung mann. Kanskje så tidlig som rundt 1188. Det er den samme tid som da han ble biskop.<ref>Megaard, John (1999): [http://userpage.fu-berlin.de/~alvismal/9slaget.pdf Hvor sto «Slaget i Hjorungavágr»? Jomsvikingeberetningens stedsnavn og Sæmundr fróði] (PDF)</ref> 

Det er mulig at han også var forfatter av ordspråkdiktet ''[[Málsháttakvæði]]''.<ref>Jónsson, Finnur (1912-1915): [http://www.heimskringla.no/wiki/Málsháttakvæði_(B2)_(Anonyme_digte_og_vers_13._århundrede) ''Málsháttakvæði (B2) (Anonyme digte og vers 13. århundrede)''], i original og dansk oversettelse.</ref> Begge er bevart i en håndskrift av [[Snorre Sturlason]]s ''[[Edda]]'' (''GkS 2367 4to'') uten at han nevnes ved navn som forfatter, men han nevnes som kilde i en del andre håndskrifter. Det finnes derimot ingen kilder som bekrefter at han er forfatter av ''Málsháttakvæði''. Det bygger utelukkende på antagelse ved moderne forskere.<ref name="Jesch"> Jesch, Judith: [http://www.dur.ac.uk/medieval.www/sagaconf/jesch.htm «Norse Myth in Medieval Orkney»] {{Wayback|url=http://www.dur.ac.uk/medieval.www/sagaconf/jesch.htm |date=20100324112231 }}</ref>

''Jómsvíkingadrápa'' er et dikt om heltedåder av legendariske helter fra et slag da nordmenn slo tilbake et angrep fra dansker, inkludert de farlige jomsvikingene. Det er tidvis bruk av [[mytologi]]ske navn og vendinger. ''Málsháttakvæði'' er et blandet og ujevnt dikt. Det består hovedsakelig av [[ordtak]], mange som har paralleller utenfor den [[norrøn]]e verden, og har dessuten en rekke hentydninger til legendariske helter og en rekke [[myte]]r. Av de mytologiske mytene nevnes [[gull]] som [[Frøya (gudinne)|Frøya]]s tårer, [[skaldeskap]] som [[Odin]]s [[mjød]] og lignende.<ref name="Jesch"/>

I [[1192]] fikk Bjarne satt i gang helgenerklæringen av [[Ragnvald Orknøyjarl|Ragnvald Kale Kollson]], skald og jarl. Som en del av helliggjøringen av Ragnvald medvirket Bjarne til det andre byggetrinnet av [[St. Magnuskatedralen]] i [[Kirkwall]] på Orknøyene. Den ble først oppført av Ragnvald Kale Orknøyjarl til ære for hans onkel [[Magnus Orknøyjarl]]. Byggearbeidet startet i [[1137]]. Katedralen har store likhetstrekk med [[Nidarosdomen]]. Bjarne fremmet en ambisiøs overgangsstil mellom [[Romansk arkitektur|romansk]] og [[Gotisk kunst|gotikk]] for katedralen hvor koret ble utvidet til dobbel størrelse, krysset bygget om og reisningen av et massivt tårn. Da han døde i 1223 var transeptkapellene og arkadene i krysset fullført.

Som deltager i det politiske spillet mellom [[Orknøyene]], [[Shetlandsøyene]] og Norge fulgte Bjarne Kolbeinsson med på sjøreisen til jarl [[Harald Maddadsson]] til Norge for å forhandle med kong [[Sverre Sigurdsson]] i tiden [[1194]]–[[1195]] i henhold til både ''Orknøyingenes saga'' og ''[[Sverres saga]]''. I henhold til ''[[Baglersagaene|Saga om birkebeinere og baglere]]'' (''Bǫglunga sǫgur'') hadde han også vært i Bergen i [[1208]] for å forhandle fram en fredsavtale for orknøyjarlene Jon og David, og i [[1210]] fulgte han disse to på nytt på sjøreisen til Norge for ytterligere forhandlinger om forlik. I tillegg deltok han i [[riksmøte]] i Bergen i både [[1218]] og [[1223]]. Fra sistnevnte møte kom han aldri tilbake, men døde i Bergen. Fra tiden før han ble biskop finnes det ingen informasjon.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Bugge, Sophus (1875): «Biskop Bjarne Kolbeinssøn og Snorres Edda» i: ''Annaler for nordisk Oldkyndighed og Historie'', s. 209–246
* Stefánsson, Jón (1907): «Bjarni Kolbeinsson, the Skald, Bishop of Orkney, 1188–1223» i: ''Orkney and Shetland Miscellany'', s. 43–47
* Jónsson, Finnur (red.) (1912–1915): ''Den norsk-islandske skjaldedigtning'', København (Utgave av ''Jómsvíkingadrápa'' og ''Málsháttakvæði'': IIA (tekst etter handskrifta), s. 1-10 og 129-136; IIB (rettet tekst), s. 1-10 og 138-145)
* Holtsmark, Anne (1937): «Bjarne Kolbeinsson og hans forfatterskap», i: ''Edda'' '''37'', s. 1-17

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmenn fra norrøn tid]]
[[Kategori:Skalder]]
[[Kategori:Biskop av Orknøyene]]
[[Kategori:Norske katolske biskoper]]
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1223]]
[[Kategori:Norske geistlige fra middelalderen]]
[[Kategori:Nordmenn på 1100-tallet]]
[[Kategori:Nordmenn på 1200-tallet]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]