Redigerer Bjarne Friis Baastad

{{Infoboks biografi
| navn = Bjarne Friis Baastad
| bilde = 
| bildetekst = 
| født = [[16. februar]] [[1886]]
| død = {{Dødsdato og alder|1980|06|25|1886|02|16}}<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/92938 Gravferdsetaten i Oslo kommune]</ref>
| beskjeftigelse = [[Arkitekt]]
| nasjonalitet = Norsk
}}
[[Fil:Sandvika Railway station TRS 070407 001.jpg|mini|Baastad tegnet det karakteristiske stillverkshuset på Sandvika stasjon.]]
[[Fil:Veggli stasjon Numedalsbanen.jpg|mini|Varianter av Veggli-typen fra Numedalsbanen er oppført en rekke steder i landet.]]
[[Fil:Atna stasjon.jpg|mini|Atna stasjon på Rørosbanen fikk ny bygning i 1935, en av mange stasjonsbygninger tegnet av Bjarne Friis Baastad sammen med Gudmund Hoel.{{Byline|Mahlum}}]]

'''Bjarne Friis Baastad''' (født [[1886]], død [[1980]]) var en norsk [[arkitekt]]. Han er mest kjent for sine bidrag til norsk jernbanearkitektur gjennom arbeid ved [[NSB Arkitektkontor|Jernbanens Arkitektkontor]], der han var ansatt fra 1913 til han gikk av med pensjon i 1956. <ref>{{Kilde bok |ref= |forfatter= Hanne Therese Thorp-Larsen |type= Mastergradsoppgave i kunstvitenskap, Universitetet i Tromsø| utgivelsesår= 2011 | tittel= Vern av industriarkitektur etter krigsødeleggelser og gjenoppbygging – en undersøkelse av verneverdien knyttet til NSBs lokstaller og lokverksted i Narvik |utgivelsessted= Tromsø| url=https://munin.uit.no/handle/10037/161/browse?value=Thorp-Larsen%2C+Hanne+Therese&type=author}}</ref>

==Veggli-typen==
Typen er den mest utbredte stasjonstypen i Norge, og er signert av Bjarne Friis Baastad og Gudmund Hoel. Stasjonsbygningen på Veggli ble tegnet i 1923 og bygget i 1925. Bygningen er en toetasjes trebygning med kjeller og tilbygg med godsrom. Den er reist i bindingsverk kledd med stående vekselpanel helt opp i gavlen. Saltaket er tekt med skifer. Dei første utgavene av bygningen hadde ikke stillverksutbygg. Inngangen til venterommet var fra plattformsiden.

Stilen er nyklassistisk, med få utsmykninger, men med halvmåneformede vinduer i gavlen, som var populært på 1920-talet. Gesimsen var profilert og vinduene var smårutete. I første etasje var det ekspedisjonskontor, venterom, telegrafistkontor og varmegodsrom. I andre etasje var det tjenestebolig med stue, kjøkken, soverom og pikeværelse, som senere ble gjort om til baderom. Inngangen var fra baksiden.

Flere stasjoner langs Numedalsbanen, Sørlandsbanen og Kragerøbanen fikk bygninger av Veggli-typen, senere ble det satt opp en rekke stasjoner av samme type langs Nordlandsbanen. 

=== Senere utgaver ===
Senere utgaver av typen hadde inngangsdør på siden av bygningen. Bygningene var lengre enn originalen og hadde en annen planløsning, med godsrom inkorporert i bygningskroppen. I kjelleren var det moderne innendørs toaletter for de reisende, med trapp ned fra venterommet. Flere stasjoner langs Nordlandsbanen var av den større typen, for eksempel [[Harran stasjon|Harran]] (revet) og [[Svenningdal stasjon|Svenningdal]] (revet 2013). 

Enkelte av de nyere utgavene fikk et mer funksjonalistisk preg med slakere takvinkel og vinduer i hjørnene, for eksempel [[Drevvatn stasjon|Drevvatn]] og [[Krokstrand stasjon|Krokstrand]]. Noen av stasjonene ble utført med stillverksutbygg, som [[Skonseng stasjon|Skonseng]] og [[Lønsdal stasjon|Lønsdal]], mens andre fikk dette bygd på i ettertid.
Den opprinnelige typen hadde stående vekselpanel på veggene, men flere av de nyere stasjonene fikk liggende panel, som for eksempel [[Bolna stasjon|Bolna]].

Enda en utgave av Veggli-typen fantes på [[Helldalsmo stasjon|Helldalsmo]] på Sørlandsbanen, som hadde en firkantet, kubisk bygningskropp og valmet tak.

== Verker i utvalg ==
* [[Bergensbanen]]. Lokstall på [[Ål stasjon]] (1914)<ref>{{Kilde bok |ref= |forfatter= Eivind Hartmann, Øistein Mangset, Øyvind Reisegg | utgivelsesår= 1997 | tittel= Neste stasjon |side=| utgivelsessted=Oslo | isbn=82-05-25294-7 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081200033}}</ref>
* [[Bratsbergbanen]]. [[Skien stasjon|Skien nye stasjon]] (1920); (med Gudmund Hoel og [[Ragnvald Utne]])
* [[Raumabanen]]. Flere stasjonsbygninger med G. Hoel, f.eks. [[Bottheim stoppested|Bottheim]] (1921; revet 1990-tallet) , [[Verma stasjon|Verma]] (1923, vernet), [[Flatmark stoppested]] (1924, revet 1984) og [[Lesja stasjon|Lesja]] (1921, vernet)
* [[Drammenbanen]]. Stillverkshus på [[Sandvika stasjon]] (1923)
* [[Numedalsbanen]]. Flere stasjonsbygninger med G. Hoel, ikke minst [[Veggli stasjon|Veggli]]-typen som ble brukt en rekke steder på denne banen samt på Sørlandsbanen, Kragerøbanen og Nordlandsbanen.
* [[Nordlandsbanen]]. [[Agle stasjon|Agle]] (1929), [[Majavatn stasjon|Majavatn]] (1939) og [[Elsfjord stasjon|Elsfjord]] (1936)<ref>{{Kilde bok| ref= | forfatter= Eivind Hartmann, Øistein Mangset og Øyvind Reisegg | utgivelsesår= 1997 | side= 203| tittel= Neste stasjon | utgivelsessted=Oslo | isbn=82-05-25294-7 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081200033}}.</ref>)
* [[Namsosbanen]]. Lokstall ved [[Namsos stasjon|Namsos]] (1933). Baastad skal ha signert flere av bygningene langs banen.<ref>{{Kilde bok| ref= | forfatter= Eivind Hartmann, Øistein Mangset og Øyvind Reisegg | utgivelsesår= 1997 | side= 202| tittel= Neste stasjon | utgivelsessted=Oslo | isbn=82-05-25294-7 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081200033}}</ref>
* [[Rørosbanen]]. Ny bygning på [[Atna stasjon]] (1935) (Med G. Hoel)
* [[Gjøvikbanen]]. Stasjonsbygningen på [[Movatn stasjon|Movatn]] (1936, revet 1973) (med G. Hoel), ny stasjonsbygning på [[Stryken stasjon|Stryken]] (1937) (med G. Hoel), utvidelse av restauranten på [[Jaren stasjon]] (1918), ekspedisjonshus på [[Hennung stoppested|Hennung]] (1938, revet 2016) (med G. Hoel)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| ref=  | forfatter= Eivind Hartmann, Øistein Mangset og Øyvind Reisegg | utgivelsesår= 1997 | tittel= Neste stasjon | utgivelsessted=Oslo | isbn=82-05-25294-7 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081200033}}
* {{Kilde bok| ref= | forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom | utgivelsesår= 2004 | tittel= Banedata 2004 | utgivelsessted= Hamar/Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb og Norsk Jernbanemuseum | isbn=82-90286-28-7 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010}}
* {{Kilde bok |ref= |forfatter= Hanne Therese Thorp-Larsen |type= Mastergradsoppgave i kunstvitenskap, Universitetet i Tromsø| utgivelsesår= 2011 | tittel= Vern av industriarkitektur etter krigsødeleggelser og gjenoppbygging – en undersøkelse av verneverdien knyttet til NSBs lokstaller og lokverksted i Narvik | utgivelsessted= Tromsø| url=https://munin.uit.no/handle/10037/161/browse?value=Thorp-Larsen%2C+Hanne+Therese&type=author}}</ref>
* {{Kilde bok| ref= | forfatter= Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen og Øyvind Reisegg | utgivelsesår= 2009 | tittel= Gjøvikbanen | utgivelsessted=Oslo | isbn=978-82-91448-48-0 }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Båstad, Bjarne Friis}}
[[Kategori:Bjarne Friis Baastad| ]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Norges Statsbaner]]