Redigerer Bjørvika

{{Infoboks strøk
| bilde = Barcode and Oslo Opera house seen from Ekeberg.JPG
| bildetekst = Bjørvika sett fra Ekeberg september 2013. {{Byline|Helge Høifødt}}
| navn = Bjørvika
| bydel = Sentrum og [[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]]
| kommune = Oslo
| kommunenr = 
| naboområder = [[Vippetangen]], [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]], [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]
| innbyggere = 10&nbsp;000 (anslag) / 5&nbsp;000 boliger
| arbeidsplasser = 20&nbsp;000
| dato = 
| navnebakgrunn = Byvika
|zoom = 13
}}
'''Bjørvika''' (gammelnorsk ''Bǿjarvík'', «Byvika») er et område øst i [[Oslo|Oslo sentrum]]. Området ligger dels i det administrative området [[Sentrum (Oslo)|Sentrum]] og dels i bydel [[Bydel Gamle Oslo|Gamle Oslo]], og grenser mot [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i øst, [[Akershus slott|Akersneset]] og [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] i vest og [[Grønland (strøk)|Grønland]] i nord. Det er også navn på landområdene som tidligere utgjorde byvika av [[indre Oslofjord]]: Siden [[middelalderen]] har Bjørvika blitt stadig mer utfylt og utbygd. Utfyllingene har blant annet resultert i buktene Bjørvika og Bispevika. 

Siden byggestart på [[Operahuset i Oslo|Operahuset]] i 2003 har det pågått en storstilt anleggsaktivitet i Bjørvika, med bygging av [[Barcode]] og diverse næringsbygg, [[Bjørvikatunnelen]], boligkompleksene på [[Sørengautstikkeren]], det nye [[Deichman bibliotek]] og det nye [[Munchmuseet]]/[[Stenersenmuseet]]. Området vil når det er ferdig utviklet være et nytt kulturelt og urbant senter i Oslo.

== Historie og utvikling ==
=== Middelalderbyen ===
{{utdypende|Middelalderbyen Oslo}}
[[Fil:Oslo havn. Palibryggen - NB MS G4 0393.jpg|thumb|Palébryggen omkring 1900]]
Bjørvika er et av Norges tre viktigste historiske steder.{{referanse}} Middelalderparken i Bjørvika/Bispevika er ved siden av [[Bryggen i Bergen]] og [[Nidarosdomen]] i Trondheim et utpreget kulturminne og av nasjonal verdi. Her ble Oslo grunnlagt i år 1050 av Harald Hårdråde.{{referanse}} Det var vikinger som grunnla byen, men det er rester fra den kristne middelalderbyen vi har igjen der i dag. I middelalderen var det seks kirker og tre klostre i stein og en trehusbebyggelse der, som huset rundt 3000 mennesker rundt år 1300. Etter kong [[Eirik II Magnusson|Eirik i Bergen]]s død, ble Oslo rikshovedstad under broren [[Håkon V Magnusson]] i 1314. Håkon lot for øvrig Akershus festning bygges fra 1299 og fremover. 

Ruinene og restene i Bjørvika er [[Nonneseter kloster]], [[Bispeborgen i Oslo|Bispeborgen]], [[St. Hallvardskatedralen]], [[Olavsklosteret]], [[Korskirken (Oslo)|Korskirken]], [[Clemenskirken i Oslo|Clemenskirken]], [[Nikolaikirken i Oslo|Nikolaikirken]], [[Fransiskanerklosteret i Oslo|Fransiskanerklosteret]], [[Kongeborgen i Oslo|Kongeborgen]] og [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]]. En modell av det gamle Bjørvika står i [[Bymuseet (Oslo Museum)|Oslo Bymuseum]]. Etter den store bybrannen i 1624 ble byen flyttet under Akershus festning av kong [[Christian IV]], til området som nå er kjent som Kvadraturen. Byen skiftet navn til Christiania, senere Kristiania. Etter brannen i 1624 ble det murtvang for nybygg i Oslo. 

Middelalderbyen eller Gamlebyen kalles også Nordens Pompeii, fordi man her fra 1860-årene og fremover kunne fjerne jordlagene og finne igjen den gamle bystrukturen.<ref>[http://middelalder.no/om-foreningen/arrangementer-og-medlemsfordeler/157-uncategorised/242-visjon ''Nordens Pompeii: En visjon for Oslo middelalderby'' Middelalder-Oslos hjemmeside] (besøkt 14. august 2016)</ref> Middelalderparken, som nasjonalt kulturminne eldre enn 1537, er automatisk fredet.

[[Fil:Bjørvika map 1917.jpg|thumb|right|Kart over Bjørvika fra 1917]]
[[File:4230. Kristiania - no-nb digifoto 20140314 00035 bldsa FA0832.jpg|thumb|Utsyn over aktiviteter i Bjørvika, trolig før 1900{{Byline|[[Olaf Martin Peder Væring]] (1837–1906) / [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
Et strekk av middelalderens strandlinje er gjenskapt i øst mot [[Middelalderparken]], og markerer middelalderens grense mot Gamlebyen. I nord markerer Grønlandsleiret den gamle strandlinjen og Bjørvikas nordgrense; i vest omtrentlig [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]]. Så sent som i etterkrigstiden gikk sjøen nesten helt inn til [[Østbanen]].

Inntil slutten av 1800-tallet frøs Bjørvika til om vinteren, og isen ble blant annet brukt til travløp. [[Hurtigløp på skøyter|Skøyteløp]] ble arrangert ved [[Vippetangen]]. To slag ble utkjempet på isen i Bjørvika i middelalderen: i [[1161]] (da kong [[Inge Krokrygg]] falt) og i [[1200]].

=== Industri og samferdsel ===
[[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]], [[Oslo sentralstasjon]], [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], deler av [[Grønland (Oslo)|Grønland]], og de tidligere kaiområdene syd for jernbanens sporområder er utfyllinger av tidligere sjøbunn. Øst for [[Akerselva]]s utløp lå tidligere ''Paulsenkaia'' med kullageret som tilhørte forretningsmannen og byoriginalen «[[Køla-Pålsen]]» (H.A.H. Paulsen).

Bjørvika var lenge en del av Oslos havneområde, og [[Nylands mekaniske verksted]] lå også her. I dag er havneområdet begrenset til østre og vestre del, blant annet med lagring og utkjøring av skrapjern på Grønlikaia i øst, og anløpshavn og terminal for [[Stena Line]] ved Vippetangen i vest.

I løpet av 1960-årene ble [[Europavei 18]] lagt som fire- til åttefelts motorvei over Bjørvika. I 1967 sto [[trafikkmaskin]]en [[Bispelokket]] ferdig, midt i Bjørvikas kystlinje, og ble startstedet til [[Riksvei 4]]. Bjørvika var blitt et trafikknutepunkt både for vei, skipsfart og jernbane, noe som stengte sentrums østlige del fra sjøen.

=== Som en del av Fjordbyen ===
[[Fil:Oslo August 2009 010.JPG|thumb|Hotell Opera og Oslo Atrium ble ferdig først. Her sett fra Operaen, som selv åpnet i 2008.]]
[[File:Bispevika Oslo.JPG|thumb|Bispevika, juni 2014, sett fra Rostockgata 7 i Barcode.{{Byline|Helge Høifødt}}]]

Etter århundreskiftet er området mellom [[Oslo sentralstasjon|Sentralstasjonen]] og den nåværende strandlinjen blitt Oslos største byutviklingsprosjekt. En arkitektkonkurranse om utformingen av bebyggelsen mellom jernbaneanlegget og den nye hovedgaten [[Dronning Eufemias gate (Oslo)|Dronning Eufemias gate]] ble vunnet (i 2003) av det nederlandske arkitektfirmaet MVRDV, som sammen med firmaet DARK tegnet en bygningsmasse kalt [[Barcode]] – «strekkode». Prosjektet var omdiskutert, og alternative planer ble lansert.<ref>[http://www.dagsavisen.no/innenriks/article332847.ece Dagsavisen 29. jan. 2008: «Kampen om Bjørvika»] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article332847.ece |date=20080130170529 }}</ref> Etter mye diskusjon sto likevel PwC-bygget (PricewaterhouseCoopers) ferdig i 2007, som det første i Barcode-rekken, og det siste bygget lengst mot øst («The Wedge») sto ferdig ni år etter, i 2016. Oslo Atrium og [[Olav Thon]]s Hotel Opera vest for Barcode ble oppført allerede tidlig på 2000-tallet, og sør for [[E18]] ble [[Operahuset i Oslo]] åpnet i 2008. I 2008 ble det også klart at [[Munchmuseet]], [[Stenersenmuseet]] og [[Deichman bibliotek]] skulle flyttes til tomter tvers overfor operaen.

[[Fil:Oslo E18 bjørvika.jpg|thumb|E-18 (her fra 2007) ble lagt i tunnel fra 2010.]]
E18 ble lagt i [[Operatunnelen|senketunnel]] i 2010. Den frigjorte plassen er brukt til oppføring av nye bygninger og anlegging av Dronning Eufemias gate, som er trasé for buss og trikk. Mellom Operahuset mot sør og Hotell Opera/Oslo Atrium nord for gateløpet ligger det nye Deichman hovedbibliotek, mot vest, og Diagonale. Sistnevnte er to bygg, østlige bygg er kontorarealer, med blant annet TV2 og Vinmonopolets hovedkontor som leietakere, og nærmest Deichman studentboliger. Videre østover langs Dronning Eufemias gates sørside ligger Clarion Hotel Oslo, boligkompleksene Dronninglunden, Eufemias hage og Eufemias plass. Lengst øst ligger kontorbygget Eufemia, som også er del av Bjørvikas fasade mot Kong Håkon 5.s gate.

== Planlagt utbygging ==
Når Bjørvika er ferdig utbygget, vil det nye strøket ha ca. 5&nbsp;000 boliger og ca. 20&nbsp;000 arbeidsplasser. Man antar at rundt 30&nbsp;000 mennesker vil ha en tilhørighet til Bjørvika enten som arbeidsplass eller bolig, samt at det på grunn av dette vil bli 100&nbsp;000 nye kollektivreisende daglig.<ref>[http://www.bjorvikautvikling.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=14&I=31&mids=a5a Bjørvika Utvikling]   {{Wayback|url=http://www.bjorvikautvikling.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=14&I=31&mids=a5a |date=20080521070933 }} - Bjørvika - den nye byen i byen</ref> [[Bjørvika skole]] er planlagt ferdigstilt i 2023 som en 1-10-skole, med to paralleller på barnetrinnene og fire paralleller på ungdomstrinnene.<ref>[[Aftenposten]] (31. mars 2018): [https://www.aftenposten.no/osloby/i/WLeMBg/Vil-rive-videregaende-skole-for-a-bygge-barneskole-Her-er-Oslos-nye-skolekart?spid_rel=2. ''Vil rive videregående skole for å bygge barneskole. Her er Oslos nye skolekart.''] Hentet 9. april 2018</ref>

=== Reguleringsplan og grunnforhold===
Grunnet nærheten til Oslo S er Bjørvika, sammen med nabostrøket [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], det eneste området i Oslo hvor det er lov å bygge høyhus som er over 42 meter<ref>«Kommuneplanen innfører ingen ny høyhuspolitikk for Oslo. Tvert imot videreføres bystyrets vedtak i forbindelse med utredningen Høyhus i Oslo, som Belsnes peker på som et forseggjort arbeid. Her defineres høyhus som bygg over 42 meter, samtidig som 42 meter også defineres som maksimal byggehøyde i Oslo, med unntak for Bjørvika, Oslo S og Vaterland». Ellen S. de Vibe, direktør, Plan- og bygningsetaten i [http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Byutvikling-med-kvalitet-7542031.html Aftenposten] 22. april 2014.</ref>. Reguleringsplanen ble vedtatt mot Riksantikvarens innsigelse i 2003. Miljøverndepartementet ved miljøvernminister [[Børge Brende]] godkjente senere planen.

Det har vært usikkerhet om grunnforholdene i Bjørvika tåler en så stor utbygging. Kombinasjonen av leirmasse, sjøbunn og utfylling gir stedvis svært ustabilt underlag for bygg og gatenett, og det er flere steder i bydelen påvist setningsskader. I 2013 viste en rapport fra [[Norges geologiske undersøkelse]] at Bjørvika synker med mellom fem og ti millimeter i året, på enkelte områder så mye som 13 millimeter. Selv om alle bygg og hovedgaten Dronning Eufemias gate er pælet i fast grunn, synker terrenget omkring, noe som på sikt kan føre til omfattende vedlikeholdsarbeid på gate- og rørnett.<ref>[http://www.aftenposten.no/osloby/Bjorvika--en-kjempe-pa-leirfotter-86658b.html ''Bjørvika – en kjempe på leirføtter.'' Aftenposten, 15. juni 2014] (besøkt 25. august 2016)</ref>

=== Omfang og avgrensning ===
Det nye ''strøket'' Bjørvika består av de gamle ''områdene'' [[Sørengautstikkeren]], [[Sørengkaia]] og [[Grønlia]] samt vikene Bjørvika, Bispevika og Lohavn med sine respektive nærområder. Ingen av de nevnte områdene var del av noe strøk tidligere, siden de var uten boliger og/eller kontorbygg, og de havnet under en felles plan fra kommunens side (Reguleringsplanen for Bjørvika – Bispevika – Lohavn, vedtatt i bystyret 27. august 2003) for en total forandring av området.

Uavhengig av de gamle grensene før utfyllingene og industrialiseringen kan det nye strøket avgrenses slik:
* Nord: [[Oslo S]] og dets sporområde. Adskillelsen er så sterk at [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Grønland (strøk)|Grønland]] på den andre siden ikke kan sees på som tilgrensende strøk. Disse blir likevel tilkoblet området med lange broer, hvorav to nye, og for Sentralstasjonens del en planlagt ny gjennomgående hall.
* Vest: [[Langkaia (Oslo)|Langkaia]] gir et skille mot [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]
* Øst: [[Kong Håkon 5.s gate (Oslo)|Kong Håkon 5.s gate]] danner grensa mellom Bjørvika og Gamlebyen, og er selv en del av [[Ring 1]].
* Sør: I all hovedsak Oslofjorden, men langs land i sørøst vil grensa ligge et sted sør for utløpet av [[Alnaelva]].

For å binde sammen Bjørvika med nabostrøkene på en naturlig måte er anlagt syv byrom (allmenninger). Den største av disse er [[Operaallmenningen]], som er et sammenhengende bredt byrom med åpen siktlinje mellom [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] fra [[Karl Johans gate]]s sluttpunkt til [[Operahuset]]. Operaallmenningen knytter Bjørvika sammen med det øvrige Oslo sentrum.

=== Bjørvikas gatenett ===
I 2007 ble navnene på de fremtidige gatene og plassene i Bjørvika fastsatt. Noen av gateløpene er videreføring av godt etablerte gateløp, andre nyanlegges i forbindelse med utvikling av Bjørvika. 

==== Øst-vestgående gater ====
* [[Dronning Eufemias gate (Oslo)|Dronning Eufemias gate]] er anlagt som Bjørvikas hovedgate. Den går fra [[Kong Håkon 5.s gate]] i øst til [[Strandgata (Oslo)|Strandgata]] i vest. I øst er den en fortsettelse av [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]], en av [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyens]] sentrale gater. Vest for Bjørvika fortsetter den som [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]], et av [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturens]] viktigste gateløp. 
* [[Operagata (Oslo)|Operagata]] går sør for Dronning Eufemias gate. En parsell langs nordveggen av [[operahuset i Oslo|Operahuset]] ble åpnet i april 2008.

==== Syd-nordgående gater ====
* [[Kong Håkon 5.s gate (Oslo)]] (tidligere Sørenggata)
* [[Rostockgata (Oslo)|Rostockgata]] har fått navn etter Hansabyen [[Rostock]] som Oslo hadde utstrakt handelsforbindelse med fra [[middelalderen]].
* [[Wismargata (Oslo)|Wismargata]], samme navneforklaring som Rostockgata.
* [[Robert Levins gate (Oslo)|Robert Levins gate]] har fått navn etter pianist [[Robert Levin]], og går fra Operagata i sør til Trelastgata i nord, mellom Diagonale og Deichman bibliotek.
* [[Nylandsveien (Oslo)|Nylandsveien]], går fra Bjørvikautstikkeren og nordover til [[Tøyen]]. Veien og navnet er en videreføring av dagens.

==== Plasser ====
* [[Kirsten Flagstads plass (Oslo)|Kirsten Flagstads plass]] ligger ved operaen. 

=== Havnepromenaden ===
Bjørvika inngår i planene for [[Havnepromenaden (Oslo)|Havnepromenaden]], som ble vedtatt i 2008. Langkaia, som åpnet i 2013, var den første parsellen som ble bygget som del av den nye promenaden. Promenaden vil komme fra Vippetangen, gå på utsiden av Operaen, krysse over Paulsenkaia og følge strandlinjen i Bispevika til Sørenga og videre til Alnas utløp.<ref>[http://www.prosjekt-fjordbyen.oslo.kommune.no/getfile.php/fjordbykontoret%20%28FJORDBYEN%29/Internett%20%28FJORDBYEN%29/Dokumenter/rapport/Forslag%20til%20prinsipp-%20og%20strategiplan_h%C3%B8ringsrapport.pdf  ''Havnepromenaden i Oslo. Forslag til prinsipp- og strategiplan.'' Utarbeidet av Rodeo Arkitekter AS og White Arkitekter AB. Fjordbykontorets hjemmeside, 18. november 2013, pdf, side 133] (besøkt 12. desember 2013)</ref>

== Idrett ==
Den første [[Travsport i Norge|travløpet i Norge]] ble kjørt i [[1832]] på fjordisen i Bjørvika.<br />
Bjørvika sportsklubb ble stiftet 1. oktober 2009 og er en sportsklubb som startet opp med fotball og med tilhørighet i Bjørvika. På sikt skal det være en klubb som vil drive med flere idretter og tilby disse til Bjørvikas stadig voksende befolkning.<ref>{{Kilde www |url=https://www.nettavisen.no/sport/satser-med-bjorvika/s/12-95-3422887407 |tittel=Satser med Bjørvika |verk=Nettavisen |forfatter=Are Kolstad |dato=2010-04-09 |besøksdato=2023-08-09 }}</ref><ref>[http://www.bjorvikasportsklubb.no/index.php/fotball/historikk Bjørvika sportsklubb]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Bildegalleri ==
<gallery>
Fil:Bjørvika Oslo.jpg|Bjørvika i 2007
Fil:Barcode from west Trelastgata.JPG|[[Barcode]] sett fra Trelastgata og vest mai 2010, PWC-bygget nærmest{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Bjørvika Snelda Sukkerbiten.JPG|Den nå landfaste, tidligere holmen «Snelda», «[[Sukkerbiten (Oslo)|Sukkerbiten]]» ytterst på Bjørvikautstikkeren, fra sommeren 2010 brukt til kulturaktiviteter i regi av [[Øyafestivalen]]{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Dronning Eufemias gate mai 2014.JPG|Dronning Eufemias gate, mai 2014, sett mot øst{{Byline|Helge Høifødt}}
Fil:Air opera barcode.jpg|Operaen og Barcode (flyfoto 2015)
Fil:Bjørvika2016Opera.JPG|Panoramabilde fra Bjørvika i august 2016. Barcode-rekka og kraner på Deichman/Diagonale-tomta til venstre for Operahuset, og ny bebyggelse på Sørengautstikkeren til høyre
Fil:Bjørvika Sørenga.JPG|Bjørvika og Sørenga i februar 2017. Betongkjernen til det nye Munchmuseet til høyre i bildet. På den såkalte Tomtebrygga nærmest til venstre er anleggsarbeidet i gang på Clarion Hotel Oslo, som åpnet i august 2019
Fil:Barcode i barenjpg.jpg|Nye boligblokker i vannkanten
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.prosjekt-fjordbyen.oslo.kommune.no/delomrader/article18820-5743.html Bjørvika. Fjordbykontoret, Oslo kommune, 10. februar 2008] (lest 22.  april 2008)
* [http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/plan-%20og%20bygningsetaten%20(PBE)/Internett%20(PBE)/Dokumenter/arsberetning/Bjorvikabrosjyre_norsk.pdf ''Bjørvika. Den nye byen i byen.'' Plan- og bygningsetaten, 2008] (pdf, 36 sider) (besøkt 7. juni 2009)
* [https://web.archive.org/web/20140421101046/http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/Bjorvika Vegvesen] – Prosjektside for veibyggingen og gateutviklingen i Bjørvika
* [https://web.archive.org/web/20091128093106/http://www.vegvesen.no/binary?id=176596 Vegvesen] - ''Detaljbeskrivelse for etappe 2''. Utgitt 5. mai 2009. Planer, kart og illustrasjoner for gatene i det nye Bjørvika.
* [http://www.bjorvikautvikling.no/ Bjørvika Utvikling] – Utbyggernes side
* [https://osu.no/ Oslo S Utvikling AS] – Utbygger sin side
* [https://bjørvika.no/ Bjørvika boliger] – Samleside for boliger i området
* [http://niku.no/index.asp?strurl=//applications/system/publish/view/showObject.asp?infoobjectid=1000626&channelid=1000051&menuid=1000520&rightbox= Petter B. Molaug: ''Bjørvika - middelalderbyens havn og en ny opera.'' Oslo, Norsk institutt for kulturminneforskning, 2002.]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Beskriver blant annet strandlinjens historiske utvikling. 

{{Fjordbyen}}
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bjørvika|*]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Fjordbyen]]
[[Kategori:Bukter i Oslo]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]