Redigerer Bjørnstjerne Bjørnson

{{Infoboks forfatter
| periode = [[Poetisk realisme]], [[Realisme (litteratur)|realismen]]
| debutarbeid = ''[[Synnøve Solbakken]]''
| påvirkninger = [[Emile Zola]]<ref>[http://muse.jhu.edu/journals/modern_drama/summary/v003/3.1.madsen.html  Project Muse: Bjørnstjerne Bjørnson's Beyond Human Power]</ref>
| påvirket = [[Kristofer Janson]], [[Jacob Breda Bull]], [[Henrik Ibsen]].
| genre = [[Bondefortellinger|Bondefortelling]], [[novelle]], [[roman]], [[historisk drama]], [[samtidsdrama]], [[lyrikk]]
}}
'''Bjørnstjerne Martinius Bjørnson''' (1832–1910) var en norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teaterpersonlighet. Hans produksjon er meget omfattende med [[bondefortellinger]], skuespill, poesi, romaner, artikler, taler og en enorm mengde brev.<ref group="note">Halvdan Koht regnet med rundt {{Formatnum:30000}} brev.</ref> Som dikter og samfunnsaktør agerte Bjørnson både i nasjonal og nordisk ånd.

{{Sitat|Han tilhører ikke bare litteraturhistorien, men vår politiske og kulturelle historie, og hans diktning og hans historiske gjerning lar seg like lite skille som da det gjaldt [[Henrik Wergeland|Wergeland]].|[[Edvard Beyer]] 1975 i ''Norges litteraturhistorie'' , bd. 3, s. 93}}

{{Nobelpristaker|type=Nobelprisen i litteratur|år=1903}}
Mens forfatterens bondefortellinger er forankret i norsk [[nasjonalromantikk]] med hensyn til form, stil og menneskeskildring, beveget Bjørnson seg siden over det moderne sagadrama og det borgerlige samtidsdrama til de første realistiske problemdramaene.

Bjørnson var også en produktiv lyriker, og mange av hans dikt er tonesatt, blant annet av [[Rikard Nordraak]], [[Halfdan Kjerulf]] og [[Edvard Grieg]]. Også andre nordiske komponister har tonesatt hans dikt. En av hans fedrelandssanger, [[Ja, vi elsker dette landet]] med tone av Rikard Nordraak, er blitt Norges nasjonalsang.<ref>http://www.nb.no/bjornson/bjoernsons-beste/maanedens-sang/mai-ja-vi-elsker-dette-landet.</ref><ref group="note">Se også omtale og opptak av «Der ligger et land»: {{kilde www |url=http://nb.no/bjornson/bjoernsons-beste/maanedens-sang |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-01-05 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100131012129/http://nb.no/bjornson/bjoernsons-beste/maanedens-sang |arkivdato=2010-01-31 }}</ref>
 
Stortinget bevilget ham [[Statens kunstnerlønn|kunstnerlønn]] i 1863. I [[1903]] ble han som første norske dikter tildelt [[Nobelprisen i litteratur]].<ref>{{Kilde www
| url=http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/1903/bjornson-bio.html
| tittel=Bjørnstjerne Bjørnson - Biographical
| utgiver=[[Nobelstiftelsen]]
| besøksdato=5. februar 2014
}}</ref> Han er også kjent som [[Riksmålsforbundet]]s grunnlegger. Sammen med [[Henrik Ibsen]], [[Jonas Lie (1833)|Jonas Lie]] og [[Alexander Kielland]], ble Bjørnson i mellom- og etterkrigstiden markedsført av [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]] forlag som en av [[de fire store]] norske dikterne.

== Barndom og ungdom ==
[[Fil:Bjørgan by Gerhard-Munthe.png|thumb|[[Bjørgan prestegård|Bjørgan]], hvor Bjørnson ble født, tegnet av [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]].]]
Bjørnstjerne Bjørnson og [[Rikard Nordraak]], komponisten som skulle sette tone til flere av Bjørnsons sanger, var søskenbarn. Dikterens mor Inger Elise, var født Nordraak (1808–1897) og var søster av komponistens far, malermester Georg Marcus Nordraach ([[1811]]-91).<ref>[https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/10238 Gravstein]</ref> I likhet med Nordraak nedstammet Bjørnson fra [[Skogfinner|skogfinnen]] Mads Mikkelsen Finne i Land.<ref>«Den ukjente [[Finnskogen]] i [[Oslomarka]]», ''[[Dagbladet]]'' 18. september 1994</ref> Dikterens far [[Peder Bjørnson]] (1798–1871) var av storbondeslekt, men måtte i ung alder gi opp slektsgården Skje i [[Land (landskap)|Land]]. Han begynte å studere, tok teologisk [[embetseksamen]] i 1829, og fikk kall i 1831. Han kom da til fjellbygda Kvikne, som på den tid var egen kommune. På den avsidesliggende prestegården [[Bjørgan prestegård|Bjørgan]] ble den første sønnen, Bjørnstjern (senere Bjørnstjerne), født. 

Peder Bjørnson søkte seg etter hvert vekk, og i 1837 fikk han [[Nesset]] prestedømme i [[Romsdal]]. Det var i «Romsdalens stride land»<ref group="note">Jf. diktet ''Romsdalen'', ''Samlede digter-verker'' b. VIII, s. 369-73</ref> Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp og kjente seg hjemme. Ifølge biografen Christen Collin var han som barn en vilter krabat med et stort hjerte og utpreget fortellerevne, «især var det bøndenes verden, han levet sig ind i». Også tjenestefolkene ble hans fortrolige i barndommen: «Han foretrak stadig borgstuen og de steder, der arbeidsfolkene var».<ref>Chr. Collin 1923, ''Bjørnstjerne Bjørnson : Hans barndom og ungdom'', b. 1 s. 40</ref> At han ikke lenge etter at han var fylt ni år måtte overvære henrettelsen av [[Per Hagbø]], kan muligens forklare hans engasjement mot dødsstraff senere i livet.<ref group="note">Dommen over den unge Per Hagbø som sto anklaget for å ha myrdet sin gravide kjæreste, ble bekreftet i Overretten i Trondheim 15. mars 1841. Henrettelsen fant sted vinteren etter.</ref><ref>Edvard Hoem: ''Faderen'' s. 112 i paperbackutgaven fra 2009.</ref><ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/litteratur/oratxtprod.cgi?tabell=bjoernson&id=1bbbind6737&frames=Nei&offset=46&lengde=13#sted «Et stygt barndomsminde»]</ref>

I fem år gikk han på [[Molde videregående skole|middelskolen]] i [[Molde]], som var den nærmeste byen. I det selvbiografiske diktet «Gamle Heltberg» omtales middelskolen som «en liden, meget pyntelig skole» som både kirke og stat kunne stole på, men som sjelden ble smurt av «åndens talg». Og videre: «Vi ''måtte'' gå der, til vi blev store. / Jeg gik der også, – men læste Snorre.» Hans første publiserte dikt, ''Frihetens tale'', om [[Februarrevolusjonen 1848|februarrevolusjonen]] i Frankrike i 1848 ble utgitt samme år.<ref>
{{Kilde www
| url=http://www.nationaltheatret.no/no/om_oss/om_nationaltheatret/nationaltheatrets_historie/historie/Bj%C3%B8rnstjerne-Bj%C3%B8rnson.b7C_wJfUYg.ips
| tittel=Bjørnstjerne Bjørnson
| utgiver=[[Nationaltheatret]]
| besøksdato=6. februar 2014
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140222010115/http://www.nationaltheatret.no/no/om_oss/om_nationaltheatret/nationaltheatrets_historie/historie/Bj%C3%B8rnstjerne+Bj%C3%B8rnson.b7C_wJfUYg.ips
| arkivdato=2014-02-22
| url-status=død
}}
</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.nb.no/bjornson/Bjornson/Liv-og-verk/Hvilket-aar-hvor-og-hva-hendte
| tittel=Bjørnson for vår tid
| utgiver=[[Nasjonalbiblioteket]]
| besøksdato=6. februar 2014}}</ref>

I 1850, da Bjørnson var 17 år gammel, ble han sendt til [[Heltbergs studentfabrikk]] i [[Oslo|Christiania]] for å avlegge eksamen og studere ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]]. Her kom han sammen med blant annet [[Jonas Lie]], [[Henrik Ibsen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]], og tok, ikke minst, sterke inntrykk av [[Henrik Anton Heltberg|Heltberg]] selv. Bjørnson ga ham følgende attest:<blockquote>Hvær tolkning, han gav, blev som syn, vi havde haft:

det øget vor unge personlige kraft.»<ref>Bjørnstjerne Bjørnson 1920: ''Samlede Digter-verker'' b. VIII, v. Francis Bull s. 338</ref></blockquote>Bjørnson fullførte [[examen artium]] i [[1852]], men kom aldri til å begynne på noe fagstudium. I likhet med Ibsen og Vinje var han opptatt av [[Marcus Thrane]]s arbeiderbevegelse. Han begynte å virke som [[journalist]], skrev litteratur- og teateranmeldelser og ivret for [[Fornorsking (språk)|fornorsking]] av scenekunsten.<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/6zO2O/bjoernson-stoerre-som-politiker-enn-dikter] «Bjørnson større som politiker enn dikter», ''[[Aftenposten]]'' 1. november 2009</ref> I sin første litteraturanmeldelse, omtalen av ''En Nytaarsbog'', trykt i ''[[Morgenbladet]]'' 15. januar 1854, spår han en kommende ny norsk «digterslegt», og gir innblikk i sin egen poetikk, idet han etterlyser ekthet, friskhet og sannhet. Han tar avstand fra lyrikk som betjener seg av «færdiglavet poetisk [[terminologi|Tærminologi]]», og advarer mot hulhet, falske følelser, motepregede måneskinnsvermerier og «den evige Lamenteren over Verdens og Tidernes pinagtighed».<ref>http://www.dokpro.uio.no/litteratur/bjoernson/art/1854/bb_sakprosa000012.html</ref> 
[[Fil:Søgne gamle kirke.jpg|thumb|Bjørnstjerne og Karoline giftet seg i [[Søgne gamle kirke]] 11. september 1858. Kirken er fra 1600-tallet og er i dag [[fredning|fredet]].]]
I 1856 stilte han seg i spissen for et [[teaterslag]] i [[Christiania Theater]] for å markere et krav om norske skuespillere ved teateret, og ble støttet av bl.a. Jonas Lie og A. O. Vinje.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.uio.no/studier/program/estetisk/tyrifjord08/innlegg/aaslund.pdf
| tittel=Om pipekonserten i kritikkens, dømmekraftens og intervensjonens perspektiv under stadig hensyntagen til Bjørnstjerne Bjørnson
| forfatter=Arnfinn Åslund
| dato=mai 2008
| besøksdato=6. februar 2014}}</ref> I juni samme år kom han med på et studentertog til [[Kalmar]], [[Uppsala]] og [[Stockholm]]. Her ble han tilhenger av [[skandinavismen]],<ref>[[Norgeshistorie.no]], Ruth Hemstad: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1412-skandinavisme-og-skandinavisk-samarbeid.html «Skandinavisme og skandinavisk samarbeid»]. Hentet 19. des. 2016.</ref> og så for seg en frigjøring av [[Slesvig-Holstein]] fra [[Preussen]], der mellom fem og ti tusen bondesoldater skulle stille for å vinne grenseområdet tilbake til Danmark.<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/6zO2O/bjoernson-stoerre-som-politiker-enn-dikter] «Bjørnson større som politiker enn dikter», ''Aftenposten'' 1. november 2009</ref> Etter hjemkomsten skrev han [[skuespill]]et ''Mellem Slagene''. Deretter dro han til København der han skrev bondefortellingen ''Synnøve Solbakken'', det første verket han fikk trykt. Sagadramaet ''Halte-Hulda'', ble påbegynt i København våren 1857 og fullført samme sommer.

I november 1857 overtok han som kunstnerisk leder ved [[Ole Bull]]s teater i Bergen etter Henrik Ibsen. I løpet av Bergensoppholdet, som varte i knappe to år, gjorde han seg gjeldende som teaterleder og dikter, men også som redaktør og politiker. I [[1858]] giftet han seg med [[Karoline Bjørnson|Karoline Reimers]]. Bryllupet sto i [[Søgne gamle kirke|Søgne]] der faren var sogneprest fra [[1853]] til [[1869]]. Ekteskapet ble livsvarig.<ref group="note">[http://www.nb.no/bjornson/aktuelt2010/oktober-mit-foelge Jf. diktet «Mit følge», månedens sang for oktober]</ref>

== Bondefortellinger ==
Bjørnstjerne Bjørnsons [[bondefortellinger]] er preget av nasjonalromantiske strømminger, som var typiske for den kulturelle samtiden, imidlertid er forfatteren også opptatt av å skildre mørkere sider ved norsk folkeliv, slik som for eksempel alkoholisme i ''[[Synnøve Solbakken]]''. Bildet Bjørnson gir av bønder og fattigfolk er mangfoldig og slett ikke entydig idyllisk. En skikkelse som Aslak i ''Synnøve Solbakken'' peker fram mot naturalismen.<ref name="SNL">{{Kilde www
| url = http://snl.no/Bj%C3%B8rnstjerne_Bj%C3%B8rnson
| tittel= Bjørnstjerne Bjørnson
| utgiver= [[Store norske leksikon]]
| besøksdato = 11. februar 2014
}}</ref> . De første mindre bondefortellingene kom på trykk anonymt i ''[[Illustreret Folkeblad]]'' som Bjørnson selv utga i årene 1855–57. ''Thrond'' (1857), en kort kunstnernovelle, ble først trykt i København, og siden i Folkebladet. I [[1857]] publiserte han ''Synnøve Solbakken''. Før fortellingen kom i bokform, hadde den gått som fortsettelsesfortelling i ''Illustreret Folkeblad''. ''Synnøve Solbakken'' ble i de to første år etter utgivelsen den oversatt til svensk, engelsk, tysk og nederlandsk.<ref>E. Beyer ''Norges litteraturhistorie'' b. 3, s. 105</ref>

''Synnøve Solbakken'' ble etterfulgt av ''[[Arne (roman)|Arne]]'' i [[1859]] og i [[1860]] av ''[[En glad Gut]]''.

Første kapittel anslår hovedtemaet i boka. Det handler om hvordan Arne Kampen (fra plassen, senere ''gården'', Kampen) modnes og finner sin livsoppgave. Han velger å sette kreftene inn – også som kunstner – for bidra til å dyrke opp og videreutvikle Kampen.<ref>Jf. http://www.nb.no/bjornson/aktuelt2010/bjoernson-foredrag-i-p2-akademiet</ref>

''[[En glad gut]]'' (1860) er en prosafortelling med barneskildringer. Samme året utkom også novellen ''[[Faderen (novelle)|Faderen]]''.

Bondefortellingene sett under ett er ikke først og fremst «folkelivsbilder», men «karakterstudier».<ref>''Norsk litteraturhistorie''ved Beyer og Beyer, s. 205.</ref>

=== Tidlige sagadramaer ===

Bjørnson ønsket å «lage en ny saga i lys av bøndene,» som han sa, og han trodde dette kunne gjøres, ikke bare i prosa, men og i nasjonale drama eller ''folkestykker''. Det første av dem var ''Mellem Slagene'', en énakter der handlingen dreier seg om konflikten mellom birkebeinere og baglere i det [[12. århundre]]. Skuespillet ble skrevet i [[1856]], altså ''før'' ''Synnøve'', men oppført og trykt senere. [[Sverre Sigurdsson|kong Sverre]], spiller en sentral rolle i dette stykket. Ekteskapskonflikten peker fram mot skuespillet ''[[De Nygifte]]'' (1866).

''Mellem Slagene'' ble skrevet i København. Stykket gjorde suksess da det ble oppført på Christiania Theater i 1857.<ref>{{Kilde www
| url=http://ibsen.uio.no/REGINFO_peBB.xhtml
| tittel=BJØRNSTJERNE [MARTINIUS] BJØRNSON 
| utgiver = [[Universitetet i Oslo]]
}}</ref> Samme år ble det trykt.

Han fulgte opp med ''Halte-Hulda'' i [[1858]]. Det er skrevet på [[blankvers]], men har likevel en slags sagastil, ispedd lyriske partier.

== Teatersjef i Bergen og Christiania ==
Etter invitasjon fra [[Ole Bull]]<ref>
{{Kilde www
| url=http://www.olebull2010.no/artikler/ole-bull-og-teateret-1
| tittel=Det norske teater
| forfatter=Tove Jensen Holmås
| dato=4. januar 2010
| utgiver=Ole Bull-jubileet
| besøksdato=11. februar 2014
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170728094327/http://www.olebull2010.no/artikler/ole-bull-og-teateret-1
| arkivdato=2017-07-28
| url-status=død
}}
</ref>
ble Bjørnson kunstnerisk leder ved ''Det norske Theater'' i Bergen i snaue to år, fra november 1857 til september 1859. Han spedde på økonomien med journalistarbeid. Han drev politisk kamp som redaktør av ''Bergensposten'' og klarte å få nye representanter inn på Stortinget.{{Tr}} Dette førte til at han ble ønsket som redaktør i ''Aftenbladet'' i Christiania. Han vendte tilbake til hovedstaden i september 1859, og han ble  teatersjef på [[Teater Neuf|''Studentersamfundets Theater'']] ved [[Det Norske Studentersamfund]].

Den 1. oktober 1859 sto «Norsk Fædrelandssang, tilegnet Norges Konge, Hs. M. Kong Carl» anonymt på trykk i ''Aftenbladet''. Det var den første versjonen av det som siden skulle bli [[Ja, vi elsker dette landet|Norges nasjonalsang]], «Ja, vi elsker». Diktet var skrevet i Bergen sommeren 1859. Da ble også ''Arne'' fullført og ''En glad Gut'' påbegynt. Bjørnson ble snart medredaktør i ''Aftenbladet''. Han skrev politiske artikler til støtte for [[Reformforeningen]], en forening som på den tid ble stiftet av [[Johan Sverdrup]] og [[Johannes Steen]] i allianse seg med et flertall av stortingsbøndene under [[Ole Gabriel Ueland]]s ledelse.<ref>
{{Kilde www
|url=https://stortinget.no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historiske-biografier/Johan-Sverdrup/
|utgiver=[[Stortinget]]
| tittel=Johan Sverdrup – «parlamentarismens far»
| besøksdato=12. februar 2014
| dato= 1. oktober 2009
}}</ref>

Midt under [[stattholderstriden]] inviterte Ibsen og Bjørnson stiftelsen av ''[[Det Norske Selskab (1859)|Det Norske Selskab]]''. Det ble etablert 29. november 1859, og Bjørnson ble formann. Målet var å fremme nasjonale verdier, men synes tildels å ha vært av personlig art, slik som å få oppført forfatternes egne stykker.<ref>
{{Kilde www
| url=http://www.aftenposten.no/kultur/litteratur/Henrik-Ibsen-som-ung-teaterdirektor-6588917.html#.Uvvl6M6PNpU
| tittel=Henrik Ibsen som ung teaterdirektør
| utgiver=[[Aftenposten]]
| dato=26. november 2003
| besøksdato=12. februar 2014
}}</ref>

Bjørnson holdt imidlertid så høy profil i stattholderstriden at han ble presset ut av Aftenbladet alt midt i januar 1860.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hoem, Edvard | utgivelsesår = 2009 | tittel = Villskapens år | isbn = 9788249502882 | isbn = 9788252573954 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oktober | url = | side = 229-230}}</ref> Han fortsatte å skrive innlegg i avisen, men av upolitisk karakter. Blant annet gikk flere kapitler av ''En glad Gut'' som føljetong senhøstes 1859 og i vårhalvåret 1860. Nederlaget som redaktør var årsak til at han søkte stipendium for å komme seg utenlands.{{Tr}}

== Til København og Roma ==
[[Fil:Bjørnstjerne Bjørnson, 1860.jpg|thumb|En 28 år gammel Bjørnstjerne Bjørnson{{Byline|Budtz Müller & Co/Nasjonalbiblioteket (1860)}}]]
Etter et opphold i Søgne hos foreldrene sammen med Karoline og den førstefødte<ref>Sønnen Bjørn, født 15. november 1859</ref> fra midt i mai 1860, der han fullførte ''En glad Gut'', forlot han Norge i juni og dro utenlands, i første omgang til København. Dit kom også Karoline og Bjørn etter i september. Da stipendpengene kom i november, dro han videre til Roma. Karoline og Bjørn oppholdt seg hos familie på [[Als]], men omsider kom også de etter til Roma. Da hadde familien vært adskilt i ca. syv måneder.

Karoline fikk [[barselfeber]] etter fødselen. Hun overlevde, men det tok tid å komme fullt til krefter igjen. Det oppsto også komplikasjoner i ekteskapet. Ikke desto mindre innfant hun seg etter en stund i Roma. Ekteskapet ble tydeligvis bedre etter krisen.<ref group="note">Jf. diktet «Til min hustru», som hun mottok på fødselsdagen 1. desember 1861, «med et sæt romerske perler».</ref><ref group="note">Bjørnson hadde forelsket seg i [[Magda von Dolcke|Rosalinde Thomsen]] (eg. Magda von Dolcke), en ung kvinne med skuespillerambisjoner. Hoem antar at et mer intimt forhold sannsynligvis har vart i en knapp måned. Bjørnson selv oppfattet snart det hele som et feiltrinn, ville helst ha saken ut av verden og ønsket brevene brent. Det skjedde ikke; de var imidlertid lenge klausulerte. I 1990 ble de gitt ut av Bodil Nævdal under tittelen ''God morgen, Rosalinde''. Rosalinde-episoden er behandlet i bind én av Edvard Hoems Bjørnsonbiografi.</ref> 

=== Sigurd Slembe === 

Under oppholdet i Roma skrev Bjørnson sagadramet ''Kong Sverre'' (1861), men framfor alt fullførte han trilogien om ''Sigurd Slembe''. Den ble publisert i [[1862]]. Litteraturhistorikeren [[Edvard Beyer]] hevder at trilogien om Sigurd Slembe griper langt ut over sin egen tid tematisk og psykologisk.<ref group="note">«Sigurd Slembe kan fremdeles leses og spilles som et skarpsynt og nærgående diktverk om makt og lederskap, om mål og midler, om de glidende overganger og lumske forvekslinger mellom personlige og ideelle motiver, nidkjærhet og maktbegjær, hevntørst og hellig vrede – i den politiske kamp og i andre forhold mellom mennesker.» Edvard Beyer 1975, i ''Norges litteraturhistorie'' b. 3 s. 133.</ref>

Mens Bjørnson var i utlendighet, gjorde han forarbeider også til ''Arnljot Gelline'' og skrev mye av dramaet om Maria Stuart. Dertil kom historiske dikt som «[[Olav Trygvason (dikt)|Brede Seil over Nordsjø gaar]]» og monologen «Bergliot».

== Tilbake i Norge i 1863 ==
Familien var på reisefot i Europa fram til 1863. ''Sigurd Slembe'' bidro avgjørende til at Bjørnson, ikke minst etter pådriv fra [[Ole Bull]], fikk dikterlønn i 1863.{{Tr}} Bjørnson var dermed den første norske dikter som fikk en egentlig diktergasje. Først i oktober 1863, etter et nytt opphold i Søgne, bosatte familien Bjørnson seg igjen i Christiania.

=== Bjørnsons renessansedrama ===
[[Fil:Bjørnson blds 01569.jpg|thumb|upright|Bjørnson, 1862.{{Byline|H. Mathaus / Nasjonalbiblioteket}}]]

I 1863, etter hjemkomsten, fullførte han ''Maria Stuart i Skottland'', et drama i fem akter som er blitt karakterisert<ref>{{Kilde bok
| forfatter = Amdam, Per (1921-1986)
| utgivelsesår = 1979
| tittel = Bjørnstjerne Bjørnson: han som ville dikte et nytt og bedre Norge
| isbn = 8202043689
| utgivelsessted = [Oslo]
| forlag = Cappelen
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060301005
| side =133-134 }}</ref> som et utpreget [[Renessansens litteratur|renessansedrama]].  I sentrum for handlingen står dronning [[Maria I av Skottland|Maria Stuart]]. Hun er omgitt av menn som både er forelsket i henne, og som vil utnytte henne for egne, ærgjerrige formål, og som hun derfor aldri kan være helt trygg på. Bjørnson har tatt inntrykk av både [[William Shakespeare]] og [[Friedrich Schiller|Schiller]]s drama ''[[Maria Stuart (skuespill)|Maria Stuart]]'', men handlingen er lagt lengre tilbake i Marias liv enn det som er tilfelle i Schillers drama.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.mnc.net/norway/bjorn.htm
| tittel=Bjørnstjerne Bjørnson
| forfatter= [[Edvard Beyer]]
| språk=en
| besøksdato=12. mars 2014
}}</ref>

Ved nyttår [[1865]] overtok han ledelsen av [[Christiania Theater]]. Han fikk da anledning til å sette opp ''Maria Stuart i Skottland''.

=== Samtidsskuespill ===
I 1865 satte Bjørnson også opp sitt eget skuespill ''[[De Nygifte]]'' som utkom samme år. Det var et borgerlig samtidsskuespill med ekteskapet som problem.

=== ''Christiania Theater'' ===
Bjørnson var sjef ved teatret fra 1865 og fram til sommeren 1867.

::«Av danske skuespillere var det bare få tilbake; det ble Bjørnsons oppgave å legge grunnen til en norsk scenekunst. Skuespillerne utviklet seg under hans samlende og inspirerende instruksjon, publikums teaterinteresse vokste, og han gjennomførte et overordentlig rikt og vekslende repertoar. [...] For teatret var det et tap at han etter en langvarig dragkamp med styret om makten forlot sin sjefsstilling sommeren 1867.»<ref>Francis Bull i ''Norsk litteraturhistorie'' fjerde bind, annen del, MCMLXIII s. 559.</ref> 

Bjørnson hadde fått vide fullmakter da han tiltrådte. Gjennom repertoarvalg, gjerne stykker oversatt og tilrettelagt av ham selv, instruksjon og rollebesetninger, høynet han det kunstneriske nivået.{{Tr}} Da han valgte å fratre, var også teatrets økonomi god.<ref>«Den store inntekta vitnar om det enorme arbeidet Bjørnstjerne Bjørnson la ned på Christianie Theater. At han slutta, var ikkje noka ulykke for han personleg, men for norsk teater var det ei ulykke.». Edvard Hoem ’’Villskapens år’’ s. 406</ref> Tross de gode arbeidsbetingelser han hadde fått, opplevde han rett som det var at det foregikk ansettelser og annet bak hans rygg.{{Tr}}

== ''Fiskerjenten'' ==
Bjørnson dro med hustru og barn til København der han skrev ''[[Fiskerjenten]]'', som kom ut i april (1868). Det er en roman om jenta fra folkedypet som viser seg å bære i seg en talentfull skuespiller. Boka viderefører kunstnerproblematikken fra «Thrond» og ''Arne''.{{Tr}} Den er i slekt med bondefortellingen, men regnes også som en kunstnerroman.<ref>[http://www.nb.no/bjornson/aktuelt2010/fiskerjenten-vaar-foerste-kunstnerroman Vår første kunsterroman]</ref> [[Nasjonsbygging]]smotivet er eksplisitt uttrykt på denne måten i en fedrelandssang som en av personene i boken fremfører:
:::Jeg vil værge mit Land,
:::jeg vil bygge mit Land
::jeg vil elske det frem i min Bøn, i mit Barn,
:::jeg vil øge dets Gavn,
:::jeg vil søge dets Savn
::ifra Grænsen og ud til de drivende Garn.

== 1868–1873 ==
Fra sommeren 1868 til sommeren 1873 var Bjørnson bosatt i Christiania. I 1870 brøt en del skuespillere ut fra Christiania Theater, og da oppsto det såkalte «Bjørnsonske streiketeater» som holdt det gående halvannet års tid.<ref>{{Kilde bok
| forfatter = Bull, Francis (1887-1974)
| utgivelsesår = 1982
| tittel = Bjørnstjerne Bjørnson
| isbn = 8203108229
| utgivelsessted = Oslo
| forlag = Aschehoug
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112208013 | side = 114}}</ref> Da skuespillerne igjen søkte tilbake til hovedscenen, hadde Bjørnson et visst håp om å komme tilbake til Christiania Theater som leder,{{Tr}} men så skjedde ikke, og han kom aldri mer til å styre et teater.

I 1869 ble «Jeg vælger mig april» trykket for første gang.<ref>{{Kilde www| url=http://www.klassekampen.no/article/20150401/ARTICLE/150409999 | tittel=Lederen - Jeg vælger mig april | utgiver=[[Klassekampen]] | dato=1. april 2015 | besøksdato=3. april 2015}}</ref>

=== ''Digte og Sange'' ===
I [[1870]] redigerte og publiserte han sine ''Digte og Sange''. Samlingen inneholdt frittstående dikt og tekster som tidligere var publisert i fortellinger og dramatikk. ''Digte og Sange'' kom ut i flere utgaver, og dikttilfanget økte for hver gang. Blant hans dikt og sanger kan nevnes følgende:

* «Synnøves sang» («Nu tak for alt, ifra vi var små») fra romanen ''[[Synnøve Solbakken]]''
* «[[Og reven lå under birkerot|Ingrids vise]]» («Og ræven lå under birkerod») fra ''Synnøve Solbakken''<ref group="note">[http://www.nb.no/bjornson/bjoernsons-beste/dikt-og-sanger/dikt-og-sanger/og-reven-laa-under-birkerot-bortved-lynget-ingrids-vise Lydopptak av «Og ræven lå under birkerod»]</ref>
* «Over de høje fjælde» («Undrer mig på hva jeg får at se»)<ref group="note">[http://www.nb.no/bjornson/bjoernsons-beste/maanedens-sang/februar-over-de-hoeje-fjaelde Lydopptak av «Undrer mig på hva jeg får at se»]</ref>
* «Ingerid Sletten» fra romanen ''[[Arne (roman)|Arne]]''
* «Træet» («Træet stod færdigt med blad og med knop») fra ''Arne''
* «Tonen» («I skogen smågutten gik dagen lang») fra ''[[Arne (roman)|Arne]]''
* «Øyvinds sang» («Løft dit hoved»)<ref group="note">[http://www.nb.no/bjornson/bjoernsons-beste/maanedens-sang/mars-loeft-dit-hoved Lydopptak og tekst av «Løft dit hoved»]</ref> fra ''[[En glad gut]]''
* «Marits vise» («Holder du af mig»)<ref group="note">http://www.nb.no/bjornson/aktuelt2010/juli-holder-du-af-mig</ref> fra ''En glad gut''
* «Dans, ropte felen» fra ''En glad gut''
* «Bård skolemesters vise» («Elsk din næste») fra ''[[En glad gut]]''
* «[[Det første Møde|Det første mødets sødme]]» fra ''[[Fiskerjenten]]''
* «Jeg vil værge mitt land» fra ''Fiskerjenten''. 

Blant de andre tekstene i utgivelsen fra 1870 er «Prinsessen», «Søvnens engler» («Da barnet sov in») og «Salme II» («Ære det evige forår»). I 1870 utkom også den episke syklus ''[[Arnljot Gelline]]'', som blant annet inneholder diktet «Arnljots længsel mof havet».

=== Signalfeiden ===
Etter [[den fransk-prøyssiske krig]]en ga han i 1872 uttrykk for sitt standpunkt under en vennefest i Danmark til minne om den nylig avdøde [[N.F.S. Grundtvig|Grundtvig]]. Bjørnson var kommet til at Tyskland sto Norden nærmere enn Frankrike, og at Norden derfor burde orientere seg mot seierherren, Tyskland. Dette ble ikke forstått i Danmark, og Bjørnson kom på kant med sine grundtvigianske venner. Ibsen skrev et dikt som sluttet på denne måten. 
:''Der er omslag i vente! Klem på med talerne!''
:''[[Værhane]]n på fløjen har forandret signalerne.''<ref>[[Gorgus Coward]]: ''Diktere og diktekunst'' (s. 140), Fabritius & sønners forlag, Oslo 1962</ref> 
Bjørnson møtte også motbør i Norge, og fant det best å forlate landet for en tid.<ref>Innlegg i signalfeiden [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/bjoernson/art/1872/bb_sakprosa000069.html]</ref>
[[Fil:Bjørnson statue.jpg|mini|Statuen av Bjørnson utenfor [[Nationaltheatret]] i [[Oslo]] ble avduket i 1899. Bjørnson var svært misfornøyd med kunstneren [[Stephan Sinding]]s arbeid, og uttalte at «dette er en permanent bakvaskelse!»<ref name="Andersen" />{{Byline|Aigars Mahinovs}}]]

=== Turnévirksomhet ===
Bjørnson vant et stort ry som taler, foredragsholder og oppleser. I 1869 var han kommet så langt nord som til Finnmark. Han turnerte ikke bare i Norge, men også i nabolandene. Samme år døde datteren Dagny bare 1 år gammel.<ref group="note">Karoline og Bjørnstjerne fikk senere en datter som de også kalte Dagny, og som giftet seg til etternavnet Sautreau. I dødsannonsen skrev Bjørnson: «Vor deilige lille Dagny døde igår. Karoline og Bj.Bjørnson.»</ref>

== Frivillig eksil ==
Fra [[1874]] til [[1876]] var han i utlandet. Blant annet oppholdt familien seg en lengre periode i Roma. Han skapte de realistiske problemdramaene ''Redaktøren'' og ''[[En Fallit]]'', som ble fullført i [[1875]]. [[August Strindberg]] oppfattet spesielt ''Redaktøren'' som en «signalrakett» om at noe nytt var i emning i skandinavisk litteratur.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.klassekampen.no/23484/article/item/null/den-radikale-folkeoppdrageren
|tittel=Den radikale folkeoppdrageren
|dato=13. august 2003
|forfatter=Thomas Berg
|besøksdato=24. februar 2013
|utgiver=[[Klassekampen]]
}}</ref>''En Fallit'' fokuserer på forretningsmoral, ''Redaktøren'' problematiserer presseetiske spørsmål.

== Aulestad ==
I 1874 kjøpte Bjørnson [[Aulestad]] i [[Gausdal]] usett.{{Tr}} Fra  1875 var Aulestad hans faste hjem i Norge. Men det ble fortsatt mange og lange utenlandsopphold i årene som fulgte.<ref>Maihaugen.no: [http://www.maihaugen.no/no/Aulestad/Hagen/Historeien-om-hagen/ Historien om hagen] {{Wayback|url=http://www.maihaugen.no/no/Aulestad/Hagen/Historeien-om-hagen/ |date=20100806185508 }}</ref> I [[1877]] ga han ut romanen ''[[Magnhild (roman)|Magnhild]]''. Hovedpersonen lever i et uverdig ekteskap og velger å bryte ut. Bjørnsons roman kom to år før Ibsens lot sin Nora gjøre noe tilsvarende i ''Et dukkehjem''. Han ga uttrykk for sine [[Republikanisme|republikanske]] tanker i det polemiske teaterstykket kalt ''Kongen''. I en senere utgave av dette tok han med et innledende essay «Om Åndsfrihed», som nærmere forklarte hans standpunkt. ''Kaptejn Mansana'', som er en episode fra den italienske frigjøringskrigen, kom i [[1878]].

Dramaet ''[[Leonarda]]'' ([[1879]]), utløste full storm.{{Tr}} Det ble imidlertid overstrålt av Ibsens ''Et dukkehjem'', som kom like etterpå. Det satiriske skuespillet ''Det nye System'' kom bare få uker etter ''Leonarda''. 

=== Salmer ===
På slutten av 1870-tallet gjennomgikk Bjørnson en religiøs utvikling.{{Tr}} Han leste blant annet bibelkritikk, filosofi og moderne litteratur. Dette medvirket til store omkalfatringer i hans syn på kristendommen, og det er vanlig{{Av hvem}} å hevde at Bjørnson gjennomgikk en religiøs krise. Han fjernet seg fra dogmene, oppfordret til fri tenkning og kom i feide med kirke og teologer. Dette kostet ham både venner og lesere.{{Tr}} I 1877 holdt han foredraget «Om at være i Sandhed», hvor det blant annet heter «Prøv at være sande, snak helt ud hvadsomhelst, I bliver ikke værre ved det, men meget bedre, og den, I snakker til, hjelper I, selv om han forarges. Han faar Tanker, han hidtil ikke har havt, og han faar Mod.»<ref>http://virksommeord.uib.no/taler?id=222</ref>

Det er i denne perioden han skriver sine tre «Salmer». Han gikk styrket ut av den religiøse striden{{Tr}}, og tapte ikke sin Gudstro: «Å, men vær, hvem du vil; / ti jeg ved, du er til /som det evige rop, i min sjel – det er dig –» (Salme III). ''Salme II'' slutter slik:

::Bland dig i livs-fryden, du, som fik være / blomst i dens vår.
::nyde et døgn til det eviges ære / i menneskekår;
::::yde din skjærv / in til det eviges hværv,
::::liden og svag / ånde et eneste drag / in av den evige dag.

[[Gerhard Gran]] skriver dette om Bjørnsons utvikling: «hans horisont havde udvidet sig, han aandede under en høiere himmel med færre fordomme og større rettfærdighed og forstaaelse.»<ref>''Normænd i det 19de Aarhundrede b. III'' 1914, s. 172.</ref> Da Bjørnson utga sine ''Digte og sange'' på nytt i 1880, var samlingen supplert med nye dikt, bl. a. de tre salmene.

Bjørnson var på foredragsturne da meldingen om [[Ole Bull]]s død nådde ham i august 1880. Han avbrøt straks for å være til stede ved gravferden, der han holdt en tale.<ref>Talen: [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/bjoernson/art/0000/bb_sakprosa000096.html «Om at være i Sandhed»]</ref>

=== Amerika ===
Talen ved Ole Bulls gravferd resulterte i at Bjørnson ble invitert til Amerika{{Tr}} som gjest hos Ole Bulls enke og hennes familie i [[Boston]]. Der ble han imidlertid ikke lenge. Han dro snart ut på en større foredragsturne i [[Midtvesten]] der han fikk møte norsk-amerikanere. Han fikk innsyn i samfunnsforholdene og opplevde et religiøst trangsyn som overgikk det han kjente til hjemmefra,{{Tr}} men han møtte også religiøs åpenhet og toleranse.{{Tr}}

=== Tilbake i Norge. Wergelandtalen ===
[[Fil:Wergelandsmonumentet OB.F01934.jpg|thumb|Fra avdukingen av Wergelandsmonumentet i Kristiania i 1881.]]
Under det åtte måneder lange Amerika-oppholdet tiltok hjemlengselen.{{Tr}} Han savnet kone og barn, og hans grunnfestede fedrelandskjærlighet ble utdypet.{{Tr}} Dette kom blant annet til uttrykk i Wergelandtalen i Kristiania 17. mai 1881. Etter hissig strid{{Tr}} var han valgt til å tale ved avdukingen av Wergelandmonumentet på [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]. Dette ble oppfattet som en stor seier for venstresiden i norsk politikk.{{Tr}} Han la vekt på å vise Wergeland som den store såmannen, og sa blant annet dette:

::«Wergeland var i vor Barndom vor eneste literære Kjærlighed og siden altid vor dybeste, og det var af ham, vi først lærte at elske Fædreland og Frihed, og det igjennem at elske ham.»<ref>http://www.dokpro.uio.no/litteratur/bjoernson/art/0000/bb_sakprosa000098.html</ref>

== Utenlandsopphold 1882-1887 ==
=== ''En hanske'' ===
Bjørnson bodde i Paris i fem år, fra 1882-87. Her bodde også Jonas Lie, som han jevnlig hadde kontakt med. Somrene tilbrakte han gjerne i [[Schwaz]] i [[Østerrike]].

Han hadde mange planer, men det første arbeidet han fullførte, var et sosialrealistisk drama, ''[[En Hanske]]'', i [[1883]]. Det går rett inn i tidens [[Sedelighetsdebatten|sedelighetsdebatt]]. Bjørnson problematiserer at det hersker én moral for menn og en annen for kvinner, og lar det framstå en ung kvinne, Svava, som forfekter at det samme renhetskrav bør gjelde for menn som for kvinner også før ekteskapet. Hun blir ulykkelig da hun oppdager at hennes forlovede har en såkalt «fortid» og at han endog forsvarer det. Det bidrar til fortvilelsen da det går opp for henne at heller ikke hennes far, som hun alltid har trodd så godt om, har et tvilsomt rulleblad. Slutten åpner imidlertid for forsoning. Ingen teaterdirektør ville sette opp stykket,{{Tr}} og Bjørnson skrev de to siste aktene fullstendig om og skjerpet tendensen,{{Tr}} samtidig som han la helheten nærmere opp til lystspillet. Hansken kastes i denne versjonen til slutt i siste akt, og ingen forsoning er å øyne. I denne form gjorde stykket lykke på scenen.{{Tr}} Første oppførelse fant sted i Kristiania 1886. ''[[En Hanske]]'' ble også oppført i Bergen, København, Stockholm og Helsingfors. Den omarbeidede versjonen ble imidlertid aldri trykt i dikterens levetid. Det ble derimot den første versjonen som i liten grad er blitt oppført.

=== ''Over Ævne'' ===
Høsten 1883 utkom ''Over Ævne I''. Det tar opp brennbare religiøse spørsmål. Er det kristendommen i seg selv som er over evne? Er troen på underet forførerisk og farlig?

''Over Ævne I'' har ry som Bjørnsons beste scenearbeid.{{Tr}} Det hadde urpremiere i Stockholm i 1886, men i Norge ble det ikke spilt før i [[1899]]. Det var dikteren selv som hadde regien på det nyåpnede [[Nationaltheatret]], der hans sønn, skuespilleren Bjørn Bjørnson, var teatersjef og [[Johanne Dybwad]] spilte Klara Sang. 

Skuespillet, som består av to akter, er i slekt med den klassiske hybris-tragedie, om mennesket som av overmot («[[hybris]]») vil overskride de grenser som er satt for det. Troen på at den lamme og tvilende Klara Sang skal kunne reise seg og gå igjen når hennes mann, den edle presten Sang, ber inderlig om det, griper om seg og omfatter til slutt både tvilende og troende. Spenningen kulminerer da Klara mot slutten av akt to virkelig reiser seg og går sin mann i møte, og presten omfavner sin hustru. Men katastrofen inntrer umiddelbart, og overanstrengelsen fører til døden. Professor Gerhard Gran som opplevde premieren, skrev: «Det er den eneste gang jeg har vært i teatret, hvor et fuldtallig publikum i sin sterke grebethed ganske glemte at løfte en haand til applaus.»<ref>''Nordmænd i det 19de. Aarhundre'' b. III, 1914 s. 116.</ref>

''Over Ævne I'' overbeviste Ibsenbeundrere som Georg Brandes og Gunnar Heiberg. Den første har uttalt: «Bjørnson har aldrig skrevet noget bedre skuespill – Ibsen heller ikke».<ref>''Norsk litteraturhistorie'' b. 4, del 2, s. 653.</ref> Francis Bull skriver: «de to aktene som stykket består av rommer en menneskeviten og følelsesfylde, en tankedybde og kunstnerisk rikdom som sikrer dem rang blant det største i det 19.århundres dramatikk.»<ref>Francis Bull i ''Norsk litteraturhistorie'' b. 4 del 2 s. 654.-</ref> Både i samtid og ettertid har lekfolk og teologer ivrig diskutert Bjørnsons over-evne-problematikk, og teologen [[John Nome]] (1904–1980) har utgitt en avhandling om emnet.<ref>''Bjørnsons dikterproblem. Studier omkring “Over Ævne”-ideen'', 1934</ref>

=== Romangenren === 
Den omfangsrike romanen ''Det flager i byen og paa havnen'' kom i [[1884]]. Her legger han i dikterisk form fram sine tanker om nedarvede egenskaper og muligheten til å kultivere dem gjennom bevisst påvirkning, især gjennom opplæring og utdannelse.

== Tilbake på Aulestad ==
[[Fil:Dinner at Aulestad by P S Krøyer.png|thumb|Bjørnson som midtpunkt ved middagsbordet på [[Aulestad]]. Tegning av [[Peder Severin Krøyer|P. S. Krøyer]] (1901).]]
[[Fil:Bjørnson bldsa BB0786.jpg|thumb|Bjørnson og kona [[Karoline Bjørnson|Karoline]] i stua på Aulestad, 1908.{{Byline|[[Anders Beer Wilse|Wilse]]}}
Ekteparet fikk seks barn:<br />
[[Bjørn Bjørnson|Bjørn]] (1859&ndash;1942)<br />
[[Einar Bjørnson|Einar]] (1864&ndash;1942)<br />
[[Erling Bjørnson|Erling]] (1868&ndash;1959)<br />
[[Bergliot Ibsen|Bergliot]] (1869&ndash;1953), gift med [[Sigurd Ibsen]]<br />
Dagny (1871&ndash;1872)<br />
[[Dagny Bjørnson|Dagny]] (1876&ndash;1974)]]
Fra 1887 og til han døde, bodde han på Aulestad i sommerhalvåret, men i vintermånedene reiste han gjerne ut en periode, til Italia, München eller Paris. I 1887-88 dro han på turné i Norden med foredraget «Engifte og mangegifte». På samme tid førte han kamp mot [[Arne Garborg]] om målsak, kom i opposisjon til [[Johan Sverdrup]], og sammen med rektor Steen bidro han til å splitte partiet Venstre.{{Tr}} Fra 1889 hevdet han konsekvent Norges rett til likestilling med unionspartneren, Sverige. I begynnelsen av 1890-årene var han så politisk aktiv at det ble mindre tid til diktning.{{Tr}}

=== Noveller og skuespill ===
Et par år etter at han var kommet tilbake til Norge, utkom romanen ''Paa Guds veje'' (1889) som, likesom ''Det flager'', kommer inn på ungdom og oppdragelse. Men først og fremst handler den om religiøse motsetninger og toleranse. Sentralt i handlingen står en prest og en lege som har kjent hverandre fra skoledagene. Det er presten som får siste ord og formulerer toleransebudskapet: «Der bra folk går, der er guds veje!» Samme år kom komedien ''[[Geografi og Kærlighed|Geografi og kjærlighet]]'' som fra første stund har vært en scenesuksess.{{Tr}} I [[1894]] utga han en samling av noveller med overveiende [[didaktikk|didaktisk]] preg.

Av senere arbeider for scenen kan nevnes ''[[Over Ævne II]]'' ([[1895]]), den politiske tragedien ''[[Paul Lange og Tora Parsberg]]'' ([[1898]]), ''[[Laboremus]]'' ([[1901]]), ''[[På Storhove]]'' ([[1902]]), og ''[[Daglannet]]'' ([[1904]]).

== Mot dødsstraff og for fredssak ==
Bjørnson var hele livet en motstander av [[dødsstraff]],<ref>http://www.nb.no/bjornson/aktuelt2010/bloedgjoere-de-haarde-hjerter</ref> og ved begynnelsen av 1890-årene ble han mer og mer opptatt av fredssaken. Dette satte spor i lyrikk, artikler og taler (jfr [[oratorium|oratoriet]] ''Fred''). Bjørnson ble medlem av [[Nobelkomiteens medlemmer|den første Nobelkomiteen]], oppnevnt i 1897, og gjenvalgt i [[1900]].<ref>[https://www.daria.no/skole/?tekst=6696 «Bjørnstjerne Bjørnson»]</ref>
::«''Fredstankerne vedblev [...] for Bjørnson at gi grundlaget for hans syn på unionspolitikken, og for dem ofret han så meget av sin tid og sin popularitet at det kom som en velfortjent belønning da han i sine senere år blev medlem av den norske stortings Nobel-komité til utdeling av fredsprisen.''»<ref>[[Francis Bull]] i 1920, i innledningen til ''Samlede digter-verker'' b. VIII, s. XX-XXI.</ref> 
Bjørnson engasjerte seg sterkt i [[Dreyfus-saken]], til fordel for den uskyldig dømte franske hæroffiser [[Alfred Dreyfus]].<ref>[http://nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/1934/press.html «A single man against millions - the proudest sight to be seen.»], fra Nobelprize.org</ref> Bjørnson fikk nobelprisen i litteratur, men det er de som mener at han burde hatt [[Fredsprisen]].<ref>[http://www.nb.no/bjornson/Bjornson/Litteraturen/Bjoernson-og-nobelprisen/Senere-vurderinger-av-tildelingen Senere vurderinger av tildelingen]</ref> Han arbeidet utrettelig for internasjonale fredsavtaler og støttet undertrykte folks kamp. Mest kjent er nok hans engasjement for [[Slovakia|slovakene]]. Han var først ute med å tale deres sak, møtte mye motstand, men hans stemme ble hørt i Europa.<ref>[https://tidsaand.no/tidslinjen/1897/januar/1/bjornstjerne-bjornson-blir-medlem-av-den-forste-nobelkomiteen-og-arbeider «Bjørnson i nobelkomiteen». ''Tidsaand.no]</ref> Alt i 1904 hadde han omtalt undertrykkelsen av slovakene, og våren 1907 mottok han et brev fra den tsjekkisk-[[jødisk]]e advokaten Eduard Lederer (født i 1859, død i 1944 i [[Theresienstadt]])<ref>[https://yivoencyclopedia.org/article.aspx/lederer_eduard «Eduard Lederer»]</ref> som ba Bjørnson ta opp slovakenes sak og tvangs-[[madjarer|madjaniseringen]] de ble utsatt for under [[Ungarn|ungarsk]] herredømme. Slovakene ble fratatt sitt [[morsmål]], og skolene deres stengt som følge av en skolelov innført av undervisningsministeren Albert Apponyi (1846-1933)<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Holm-Hansen, Jørn: «Albert Apponyi» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 14. august 2023 fra [https://snl.no/Albert_Apponyi]</ref> i 1907. Slovakene var kjent med Bjørnsons engasjement for [[rutenere]] i [[Galicja]], og Lederer skrev: «''Det som den store dikter [[Emile Zola|Zola]] gjorde for en urettferdig undertrykt enkeltperson, det har De, like stor som dikter og som menneske, gjort for en urettferdig underkuet nasjon!''» Bjørnson gikk snart til angrep på grev Apponyi i et åpent brev som vakte stor oppsikt. De store europeiske avisene fulgte striden mellom de to, og slovakeme fattet nytt håp nå som Bjørnson talte deres sak. «''Det lød som en englestemme'',» skrev en avis. Slovakenes frender, tsjekkerne, gjenopptok den [[Tsjekkoslovakia|tsjekkoslovakiske]] samarbeidstanken, og avisen ''Naródni Politika'' skrev at Bjørnsons interesse for slovakene «''minnet oss sviende nok om vår plikt overfor dem''». Bjørnson forelå i tsjekkisk oversettelse alt i 1874. I 1907 ble de viktigste av Bjørnsons verker utgitt i samlet utgave på tsjekkisk.<ref>[[Lars Roar Langslet]]: «Bjørnstjerne Bjørnson», ''Mennesker og milepæler'' (s. 26-30), Cappelens forlag, ISBN 82-02-112427</ref> I oktober samme år kom [[massakre]]n i landsbyen Cernová, der ungarske [[gendarm]]er drepte 15 personer og såret mange under [[vigsling]]en av en slovakisk kirke.<ref>[https://enrs.eu/news/cernova-massacre-day Massakren på slovaker i Cernová, 1907]</ref><ref>[https://visit.ruzomberok.sk/en/kam-ist/historicke-pamiatky/place-of-the-tragic-event-in-cernova/ Cernová der massakren fant sted]</ref> Bjørnson fortsatte å skrive om overgrepene, og sa til Lederer da de møttes i Roma i mai 1908: «''Denne kamp har kostet meg meget tid, som jeg ellers kunne ha viet litteraturen. Jeg lever av min penn, men oppga alt arbeid for å ofte meg helt for de undertrykte folk i deres interesse og for fredens store sak. Jeg er glad for dette offer, for jeg tok meg av en rettferdig sak.''»<ref>Lars Roar Langslet: «Bjørnstjerne Bjørnson», ''Mennesker og milepæler'' (s. 31)</ref> Bjørnson holdes fremdeles i levende erindring i Slovakia,<ref>{{Kilde www |url=https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/2010/10/27/119615/bjornson-hylles-i-slovakia?redirect=true |tittel=«Bjørnson hylles i Slovakia», 27. oktober 2010 |besøksdato=2023-08-14 |arkiv-dato=2023-08-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230814090538/https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/2010/10/27/119615/bjornson-hylles-i-slovakia?redirect=true |url-status=yes }}</ref><ref>[https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=163082&sek=26939#:~:text=Bj%C3%B8rnstjerne%20Bj%C3%B8rnsons%20store%20engasjement%20for,statsbes%C3%B8k%20til%20Slovakia%20i%202010. «Bjørnson i slovakisk tapning», 5. juni 2018 ''kongehuset.no]</ref> og gater og plasser er oppkalt etter ham.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Holm-Hansen, Jørn: «Albert Apponyi» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 14. august 2023 fra [https://snl.no/Albert_Apponyi]</ref>

== Åpningen av Nationaltheatret i 1899 ==
I forbindelse med åpningen av Nationaltheatret i [[1899]] mottok Bjørnson en stor hyllest. En sammensatt [[Ludvig Holberg|Holberg]]-forestilling var komponert for første aften, annen aften var det Ibsens ''[[En folkefiende]]'' og tredje aften sagadramaet ''Sigurd Jorsalfar'' av Bjørnstjerne Bjørnson med [[Edvard Grieg]]s musikk som sto på programmet. Senere samme år ble ''Over Ævne I'' satt opp.<ref>Francis Bull: ''Tradisjoner og minner'' (s. 138-40)</ref>

== Unionsoppløsningen i 1905 ==
I [[1905]], idet Norge skulle velge statsform etter [[unionsoppløsningen]], ble den tidligere bastante republikaner{{Tr}} overbevist om at [[monarki]] var det riktige for Norge.{{Tr}} Først og fremst var dette viktig fordi det innebar sterkere bånd til [[Storbritannia og Irland]], Norges viktigste handelspartner og allierte, men også fordi det var på linje med statsformene i [[Sverige]] og [[Danmark]].{{Tr}}

== Landsmål og riksmål ==
Bjørnson interesserte seg sterkt for spørsmålet om hvordan norsk skriftspråk skulle utvikles. Han hadde siden tidlig ungdom arbeidet for norsk talemål på norske scener og fikk støtte av sin gamle skolekamerat fra gymnaset, A. O. Vinje. Han hadde stor sympati med [[Ivar Aasen]]s innsamlingsarbeid,{{Tr}} men han mente lenge at utviklingen måtte følge [[Knud Knudsen]]s moderate linje. Senere distanserte han seg fra Knud Knudsen og samtidig kritiserte det såkalte ''maalstrævet'', det vil si Aasens, [[Aasmund Olavsson Vinje|Vinje]]s og Garborgs [[Nynorsk|landsmål]]s-linje. Riksmålet skulle etter Bjørnsons mening være det offisielle språk i Norge. Dette var årsaken til at han grunnla den språkpolitiske organisasjonen [[Riksmålsforbundet]], i 1907.<ref>Lomheim, Sylfest (27. april 2010): [http://www.bt.no/meninger/kronikk/Korleis-bokmal-og-nynorsk-vart-til-2340008.html#.U4xmXz6bVtU «Korleis bokmål og nynorsk vart til»], Bergens Tidende</ref>

== Naar den ny vin blomstrer ==
Bjørnsons siste skuespill, ''Naar den ny vin blomstrer'', ble skrevet i 1909. Hans siste bidrag som lyriker var kantaten til 100-årsjubileet for ''[[Det Kongelige Selskap for Norges Vel|Selskabet for Norges Vel]]''. Den er datert 29. desember 1909. Selskapet skulle vise seg å få mye å si i årene etter 1814, da landet skulle gjenoppbygges materielt og kulturelt etter Napoleonskrigene. I sitt hyllingsdikt valgte Bjørnson å gå i dialog med regnskildringen i Wergelands «Skaaltale for et godt Aar for Norge»,{{Tr}} når han skildrer regndråper som synger og danser og gir vekst til et tørstende landskap (det vil si Norge fra 1809 og framover):{{Tr}}

:::Og så kom regnet –
:::ikke med torden og styrtende skrål,
:::som var et hærverk dets eneste mål.
:::Nej, i det spinkle og vare begynnende
:::hørtes melodisk og småmuntert nynnende -
:::som til en dans. Og føræn en sanset det,
:::mere kom til, og så sang det og danset det.
:::[...]
:::Men under sin jubel slet intet de glemme
:::de hører den sagteste klagende stemme,
:::og frælser det usleste græsstrå i klemme,
:::går in i det innerste hjærteblads gjæmme,
:::og ned, hvor de tynneste rottrævle-fingre
:::sig tørstig og bleke om jordklumpen slingre.<ref>Samlede digter-verker 1920 b. VIII s.  412-15)</ref>

== Død og begravelse ==
[[Fil:HNoMS Norge, with Bjørnson's coffin on board.jpg|thumb|Panserskipet [[«Norge» (panserskip) (1901-1940)|«Norge»]] med kisten av Bjørnstjerne Bjørnson i 1910. {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]

[[Fil:Bjørnstjerne Bjørnson on board Norge.jpg|thumb|Bjørnsons båre ombord i «Norge» {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
Bjørnstjerne Bjørnson døde [[26. april]] [[1910]] i [[Paris]]. Professor Johan Aarli ved nevrologisk avdeling, Haukeland sykehus, har gått inn i Bjørnsons sykehistorie, som mot slutten av livet omfattet diagnosene [[angina pectoris]], [[tromboflebitt]] i høyre bein, vaskulært insult og venstresidig lammelse.<ref name="Aarli">{{Kilde artikkel|forfatter=Aarli, Johan A.|tittel=Medisinsk behandling i utlandet : hvorfor Bjørnstjerne Bjørnson døde i Paris 1910|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|utgivelsesår=1995|bind=115|nummer=30|side=S. 3740-3744}}</ref>  Bjørnson ville til Paris for å få behandling, og ble fraktet dit i den danske kongens jernbanevogn. Han ble mottatt som den franske republikkens gjest, og på hotell Wagram ble det opprettet en sykestue for ham.  Behandlingen han ønsket, var elektroterapi – dengang en moteretning – hos legen d'Arsonval, til tross for at Bjørnsons venn, distriktslege Carl Mathiesen, påpekte at dette var ren bløff.  d'Arsonvals elektriske kur kunne da heller ikke hjelpe Bjørnson. 

Hans levninger ble hentet til København i kong [[Haakon VII]]s salongvogn og ble fraktet hjem med panserskipet [[«Norge» (panserskip) (1901-1940)|«Norge»]] – for Bjørnson hadde ønsket å komme «seilende til hjemlandet, med ansiktet vendt mot Norge».<ref>[http://www.digitaltmuseum.no/things/fra-bjrnstjerne-bjrnsons-begravelse-april/NTM/NTM%20UWP%2036622 «Fra Bjørnstjerne Bjørnsons begravelse»], Digitalt Museum</ref> Han ble stedt til hvile på [[Vår Frelsers gravlund]] i Kristiania [[3. mai]] 1910 under enorm deltakelse.

== Bjørnson i samtid og ettertid ==
[[Edvard Beyer]] oppsummerer Bjørnsons betydning på denne måten i ''Norges litteraturhistorie'': «Han var politiker, folkelærer, redaktør og teatersjef, rådgiver og hjelper for kjente og ukjente, nasjonal samvittighet, forkjemper for internasjonal rett og fred. [...] Fra først til sist var han i pakt med store folkegrupper og dyptliggende tendenser i den historiske utvikling. Og han hadde en forgjenger i Wergeland, som hadde etterlatt seg et tomrom og skapt et forbilde Bjørnson vedkjente seg fra første ferd.»<ref>Edvard Beyer i ''Norges litteraturhistorie'' b. 3, s. 93.</ref>

=== Forsømt dramatiker ===
Bjørnsons dramatikk ble jevnlig spilt både i Norge og i utlandet i hans levetid, men har hatt en varierende skjebne gjennom 1900-tallet. Ingen av de store institusjonsteatrene i Norge hadde hans dramatikk på spilleplanen i Bjørnsonåret 2010.  

I Aftenposten 30. april 2010 skrev [[Therese Bjørneboe]] at «det er vanskelig å vurdere kvaliteten og potensialet i dramatikk som ikke blir spilt». Hun henviser til Bjørnsonforskeren Arnfinn Aaslund som med utgangspunkt i nye oversettelser av Bjørnsons skuespill til italiensk har påpekt at Bjørnson anses som en interessant dramatiker i Italia, mens norske teatre ligger under for uheldig mytedannelse.<ref>Therese Bjørneboe i Aftenposten 30. april 2010: «Klassikere og kanondannelse».</ref>

Hvert år siden 1992 avvikles den internasjonale [[Bjørnsonfestivalen]] i Molde og Nesset.

== Bibliografi ==
{{columns-list|
* ''[[Synnøve Solbakken]]'' (1857)  
* ''[[Mellem Slagene]]'' (1857)  
* ''[[Halte-Hulda]]'' (1858)  
* ''[[Arne (roman)|Arne]]'' (1859)  
* ''[[En glad gut]]'' (1860) 
* ''Smaastykker'' (1860)  
* ''[[Kong Sverre (drama)|Kong Sverre]]'' (1861)  
* ''[[Sigurd Slembe (drama)|Sigurd Slembe]]'' (1862)  
* ''[[Maria Stuart i Skottland]]'' (1864)  
* ''[[De Nygifte]]'' (1865)  
* ''[[Fiskerjenten]]'' (1868)  
* ''Digte og Sange'' (1870)  
* ''[[Arnljot Gelline]]'' (1870)  
* ''Fortællinger I-II'' (1872)  
* ''[[Brude-Slaatten]]'' (1872)  
* ''[[Sigurd Jorsalfar (drama)|Sigurd Jorsalfar]]'' (1872) 
* ''[[Kong Eystejn]]'' (1873)  
* ''[[En Fallit]]'' (1875)  
* ''[[Redaktøren (skuespill)|Redaktøren]]'' (1875)  
* ''[[Magnhild (roman)|Magnhild]]'' (1877)  
* ''[[Kongen (drama)|Kongen]]'' (1877)  
* ''[[Kaptejn Mansana]]'' (1879)  
* ''[[Det ny System]]'' (1879)  
* ''[[Leonarda]]'' (1879)  
* ''[[Støv (Bjørnson)|Støv]]'' (1882) 
* ''[[En Hanske]]'' (1883)  
* ''[[Over Ævne I|Over Ævne. Første Stykke]]'' (1883) 
* ''[[Det flager i Byen og paa Havnen]]'' (1884)  
* ''[[Geografi og Kærlighed]]'' (1885)  
* ''[[Paa Guds Veje]]'' (1889)  
* ''[[Nye Fortællinger]]'' (1894)  
* ''[[Over Ævne II|Over Ævne. Andre Stykke]]'' (1895)  
* ''Lyset'' (1895)  
* ''[[Paul Lange og Tora Parsberg]]'' (1898)  
* ''To Fortællinger'' (1901)  
* ''[[Laboremus]]'' (1901)  
* ''[[På Storhove]]'' (1902)  
* ''[[Daglannet]]'' (1904)  
* ''[[Mary (Bjørnson)|Mary]]'' (1906)  
* ''[[Når den ny vin blomstrer]]'' (1909) <!--- årstall ifølge odin.dep.no -->
}}

=== Samleutgaver ===
* ''Samlede verker'', 11 bd. (Folkeudgave) 1900, 5 bd. (Mindeutgave) <sup>2</sup>1910–1911, 10 bd. <sup>3</sup>1914, 9 bd. <sup>4</sup>1919–1920, 9 bd. <sup>5</sup>1927, 13 bd. (Hundreårsutgave) <sup>6</sup>1932, 5 bd. <sup>7</sup>1941, 5 bd. <sup>8</sup>1953, 5 bd. <sup>9</sup>1960, 5 bd. <sup>10</sup>1975, 1982, 4 bd. <sup>11</sup>1995.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Andersen">{{Kilde www
| utgiver=HovedstadsAksjonen | forfatter=Alf G. Andersen | utgivelsesdato= | tittel= Ibsen om forfatter-statuene: Jeg er ikke bra, men Bjørnson er verre! | url= http://www.hovedstaden.info/news.asp?articleID=137 | besøksdato= 2007-06-18| kommentar=}}</ref>
</references>

== Noter ==
<references group="note" />

== Litteratur ==
* [[Christen Collin|Collin, Christen]] 1923, ''Bjørnstjerne Bjørnson : hans barndom og ungdom''
* [[Christian Gierløff|Gierløff, Christian]] 1932, ''Bjørnstjerne Bjørnson''. Oslo: Gyldendal 
* [[Per Amdam|Amdam, Per]] 1969,''Bjørnson og kristendommen 1832-1875 : Selvhevdelse Selverkjennelse''. Universitetsforlaget
* Amdam, Per: ''Bjørnstjerne Bjørnson : han som ville dikte et nytt og bedre Norge''. Oslo: Cappelen, 1979. ISBN 82-02-04368-9, ISBN 82-02-04367-0
* [[Francis Bull|Bull, Francis]]: ''Bjørnstjerne Bjørnson''. Oslo: Aschehoug, 1982. ISBN 82-03-10822-9, ISBN 82-03-10877-6. Også trykt i Bull, Francis: ''Norges litteratur fra februarrevolusjonen til første verdenskrig''. Oslo: Aschehoug, 1963–65, bind IV av ''Norsk litteraturhistorie'', ny utgave.
* [[Philip Houm|Houm, Philip]]: ''En mann forut for vår tid: Bjørnstjerne Bjørnson og vi''. Oslo: Gyldendal, 1982. ISBN 82-05-14029-4
* Amdam, Per: ''Bjørnstjerne Bjørnson. Kunstneren og samfunnsmennesket, 1832–1880''. Oslo: Gyldendal, 1993. ISBN 82-05-20598-1
* [[Gerd Brantenberg]] 1997: ''Augusta og Bjørnstjerne'' (dokumentarroman med kildetilvisninger)
* [[Aldo Keel|Keel, Aldo]]: ''Bjørnstjerne Bjørnson. En biografi 1880–1910''. Oslo: Gyldendal, 1999. ISBN 82-05-25353-6
* Gatland, Jan Olav 2002: ''Mitt halve liv. Bjørnstjerne Bjørnsons vennskap med Clemens Petersen - og andre menn''. Oslo: Kolofon. ISBN 82-300-0006-9
* [[Jon Gunnar Jørgensen]], [[Anne Jorunn Kydland Lysdahl]] og [[Vigdis Ystad]]: ''Historien om Ja, vi elsker'', 2002. ISBN 82-530-2376-6
* [[Edvard Hoem|Hoem, Edvard]]: 2007: ''Faderen'' (Om dikterens far, [[Peder Bjørnson]])
* Hoem, Edvard: ''Villskapens år. Bjørnstjerne Bjørnson 1832–1875''. Oslo: Oktober, 2009. ISBN 978-82-495-0288-2, ISBN 978-82-525-7395-4
* Hoem, Edvard: ''Vennskap i storm &ndash; Bjørnstjerne Bjørnson 1875-1892'' Oslo: Oktober, 2010. ISBN 978-82-495-0747-4
* Hoem, Edvard: ''Syng mig hjæm : Bjørnstjerne Bjørnson 1890-1899'' 2011 ISBN 978-82-495-0855-6
* Hoem, Edvard: ''Det evige forår. Bjørnstjerne Bjørnson 1899–1910'' ISBN 978-82-495-1062-7
* Herresthal, Anne: ''[https://web.archive.org/web/20150924062223/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%204%20-%202010%20-%20web.pdf Naar han tier, er der tyst - Bjørnstjerne Bjørnsons begravelse] (PDF)'' i: ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'' nr.4-2010, s.48-54

<!--- 
==Spesialstudier==
For studier av Bjørnsons verker, se artiklene om de enkelte verkene.
* [[Jostein Andreassen|Andreassen, Jostein]]: ''Fred er ei det beste: Bjørnstjerne Bjørnson og Søgne''. Mediegruppa, Søgne kommune, 2002. ISBN 82-92079-01-7
* [[Jan Olav Gatland|Gatland, Jan Olav]]: ''Mitt halve liv : Bjørnstjerne Bjørnsons vennskap med [[Clemens Petersen]] – og andre menn''. Oslo: Kolofon, 2002. ISBN 82-300-0006-9
* [[Harald Grieg|Grieg, Harald]]: ''Den ene av de fire''. Oslo: Gyldendal, 1982. ISBN 82-05-14212-2. Om Bjørnsons forhold til forlaget Gyldendal. Også trykt i Grieg, Harald: ''En forleggers erindringer''. Oslo: Gyldendal, 1958.
* [[Jean Lescoffier|Lescoffier, Jean]]: ''Björnson: la seconde jeunesse''. Paris: Les belles lettres, 1932.
* [[Olav Midttun|Midttun, Olav]]: ''Bjørnstjerne Bjørnson og folkehøyskolen''. Oslo: Gyldendal, 1954.
* [[Søren Nordeide|Nordeide, Søren]]: ''Uppsedingsspursmål i Bjørnsons diktverk''. Oslo: Olaf Norlis forlag, 1932.
* [[Bjørn Stigum|Stigum, Bjørn]]: ''Bjørnson og alkoholen : dens betydning som diktermotiv''. Oslo: Gyldendal, 1949.

===Bibliografi===
* ''Bjørnstjerne Bjørnson, 1832–1982 : en filmografi''. Oslo: Norsk filminstitutt, 1982.
* [http://www.nb.no/bibliografi/bjornson/ Bjørnstjerne Bjørnson-bibliografi : avisartikler og taler av Bjørnson 1850–1910; litteratur om Bjørnson 1861–2010]
* [[Øyving Anker|Anker, Øyvind]] og [[Kirsti Grinde|Grinde, Kirsti]]: ''Musikk til Bjørnstjerne Bjørnsons dikterverker''. 1982.
* [[Fritz Meyen|Meyen, Fritz]]: ''Björnstjerne Björnson im deutschen Schrifttum''. Leipzig: Verlag Wilhelm Diebener, 1933.
* [[Arthur Thuesen|Thuesen, Arthur]]: ''Bjørnson-bibliografi''. Småskrifter for bokvenner nr. 76, 78, 79, 82, 85. Oslo: Damm, 1948–1957.

===Aulestad===
* [[Else Bjørnson|Bjørnson, Else]]: ''Aulestad : Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons hjem''. Oslo: Gyldendal, 1957, <sup>3</sup>1962.
* [[Jakob E. Ågotnes|Ågotnes, Jakob E.]]: ''I Bjørnstjernes hus''. Oslo: Stenersens forlag, 1992. ISBN 82-7201-181-6

===Biografiske studier===
* [[Per Amdam|Amdam, Per]]: ''Den unge Bjørnson''. Oslo: Gyldendal, 1960.
* [[Christen Collin|Collin, Christen]]: ''Bjørnstjerne Bjørnson : hans barndom og ungdom''. 2 bd. Kristiania: Aschehoug, 1907. <sup>2</sup>1923.
* [[Helge Dahl|Dahl, Helge]] og [[Jan Haug|Haug, Jan]]: ''Bjørnson i Roma: europeer på klassisk grunn''. Oslo: Messel forlag, 2008. 978-82-7631-099-3

===Bjørnson og verden===
* [[Pavel Fraenkl|Fraenkl, Pavel]]: ''Bjørnson og tsjekkisk litteratur''. Oslo: Gyldendal, 1953.
* [[Aldo Keel|Keel, Aldo]]: ''Bjørnson in Deutschland : ein Materialenband''. Frankfurt a. M.: Peter Lang, 1985. ISBN 3-8204-8915-0
* [[Jean Lescoffier|Lescoffier, Jean]]: ''Bjørnson et la France''. Oslo: Gyldendal, 1936.
* [[Trygve Tonstad|Tonstad, Trygve]]: ''Bjørnstjerne Bjørnson og slovakene''. Oslo: Gyldendal, 1938.

===Familie===
* [[Øyvind Anker|Anker, Øyvind]]: ''Boken om Karoline''. Oslo: Aschehoug, 1982. ISBN 82-03-11075-4. Om [[Karoline Bjørnson]].
* [[Edvard Hoem|Hoem, Edvard]]: ''Faderen: [[Peder Bjørnson]] forsvarer seg''. Oslo: Oktober, 2007. ISBN 978-82-495-0429-9. Om Bjørnsons far.
* [[Asbjørn Øverås|Øverås, Asbjørn]]: ''Bjørnstjerne Bjørnsons foreldre''. Oslo: Aschehoug, 1964.

===Politikk===
* [[Astrid Finsland|Finsland, Astrid]]: ''Bjørnstjerne Bjørnson og fredssaken inntil 1900''. Oslo: Gyldendal, 1948.
* [[Bernt Hagtvet|Hagtvet, Bernt]]: ''Hvor gjerne jeg vilde have været i Deres sted – : Bjørnstjerne Bjørnson, de intellektuelle og Dreyfus-saken''. Oslo: Aschehoug, 1998. ISBN 82-03-29091-4
* [[Harold Larson|Larson, Harold]]: ''Björnstjerne Björnson: a study in Norwegian nationalism''. New York: King’s Crown Press, 1944.
* [[Helge Lervik|Lervik, Helge]]: ''Bjørnstjerne Bjørnsons politiske agitasjon 1880–1884''. Oslo: Universitetsforlaget, 1969.
* [[Øystein Sørensen|Sørensen, Øystein]]: ''Bjørnstjerne Bjørnson og nasjonalismen''. Cappelen, 1997. ISBN 82-02-16240-8

===Religion===
* [[Per Amdam|Amdam, Per]]: ''Bjørnson og kristenarven 1875–1910''. Oslo: Universitetsforlaget, 1977. ISBN 82-00-01674-9
* [[Olav Dalgard|Dalgard, Olav]]: ''Bjørnstjerne Bjørnsons forhold til kristendommen og det etiske ansvar''. Oslo: Tiden, 1982. ISBN 82-10-02286-5

===Teater===
* [[Gunnar Heiberg|Heiberg, Gunnar]]: ''Ibsen og Bjørnson paa scenen''. Kristiania: Aschehoug, 1918.
* [[Harald Noreng|Noreng, Harald]]: ''Bjørnstjerne Bjørnsons dramatiske diktning''. Oslo: Gyldendal, 1954.
* [[Harald Noreng|Noreng, Harald]]: ''Bjørnsons skuespill på svensk scene''. Oslo: Gyldendal, 1967.
* [[Wolfgang Pasche|Pasche, Wolfgang]]: ''Skandinavische Dramatik in Deutschland''. Basel: Helbing & Lichtenhahn, 1979. ISBN 3-7190-0750-2

==Erindringer==
* [[Bjørn Bjørnson|Bjørnson, Bjørn]]: ''Aulestad-minner''. Oslo: Aschehoug, 1932.
* [[Else Bjørnson|Bjørnson, Else]] (red.): ''Aulestad-minner''. Oslo: Aschehoug, 1955, <sup>2</sup>1973. ISBN 82-03-05685-7
* [[B. A. Bjørnson-Langen|Bjørnson-Langen, B. A.]]: ''Aulestad tur-retur''. Oslo: Gyldendal, 1981. ISBN 82-05-12929-0, ISBN 82-574-0131-5
* [[Christopher Boeck|Boeck, Christopher]]: ''Soldage paa Aulestad : Minder om Bjørnstjerne Bjørnson''. København: Hagerup, 1910.
* [[Ole Arvesen|Arvesen, Ole]]: ''Samliv med landskjendte mænd''. Kristiania: Cappelen, 1915.
* [[Nulle Finsen|Finsen, Nulle]]: ''Fra Bjørnsons sidste Aar : Erindringer fra Aulestad og Paris''. København og Kristiania: Gyldendal, 1913.
* [[Nulle Finsen|Finsen, Nulle]]: ''Fra Bjørnsons hjem''. Kjøbenhavn og Kristiania: Gyldendal, 1917.
* [[Karl Konow|Konow, Karl]]: ''Bjørnson og Lie : små erindringer om de to store''. Kristiania: Aschehoug, 1919.
* [[Augusta Mjøen|Mjøen, Augusta]]: ''Erindringer om Bjørnstjerne Bjørnson''. Oslo: Gyldendal, 1951.
* [[Harald Vilhelm Sommerfelt|Sommerfelt, Vilhelm]]: ''Minder fra Bjørnson-tiden 1874–1909''. Kristiania: Cammermeyer, 1917.

==Skjønnlitterære behandlinger==
* [[Gerd Brantenberg|Brantenberg, Gerd]]: ''Augusta og Bjørnstjerne''. Oslo: Aschehoug, 1997. ISBN 82-03-17739-5. En bok om [[Augusta Mjøen]] og Bjørnson.
*[[Olav Sletto|Sletto, Olav]]: ''Gildet'', 1932.

==Brevveksling==
* ''Aulestadbreve til [[Bergliot Ibsen]]''. Kristiania: Gyldendal, 1911.
* [[Øyving Anker|Anker, Øyvind]]: «Utrykte brev mellem Bjørnson og Ibsen 1882–98», i ''[[Edda (tidsskrift)|Edda]]'' 38 (1938), s. 105–124.
* [[Øyvind Anker|Anker, Øyvind]]: «Bjørnstjerne Bjørnsons brev til Edvard Grieg», i ''[[Edda (tidsskrift)|Edda]]'' 43 (1943), s. 161–183.
* [[Øyvind Anker|Anker, Øyvind]], [[Francis Bull|Bull, Francis]] og [[Örjan Lindberger|Lindberger, Örjan]] (red.): ''Bjørnstjerne Bjørnsons brevveksling med svenske 1858–1909''. 3 bd. Oslo: Gyldendal, 1960–61.
* [[Øyvind Anker|Anker, Øyvind]], [[Francis Bull|Bull, Francis]] og [[Torben Nilsen|Nilsen, Torben]] (red.): ''Bjørnstjerne Bjørnsons brevveksling med danske 1875–1910''. 3 bd. København og Oslo: Gyldendalske Boghandel, Gyldendal Norsk Forlag, 1953.
* [[Øyvind Anker|Anker, Øyvind]] og [[Edvard Beyer|Beyer, Edvard]]: ''«Og nu vil jeg tale ut», «Men nu vil jeg også tale ud»: brevvekslingen mellom Bjørnstjerne Bjørnson og [[Amalie Skram]] 1878–1904.'' Oslo: Gyldendal, 1982. ISBN 82-05-13896-6
* [[Francis Bull|Bull, Francis]]: ''Bjørnstjerne Bjørnsons breve til [[Alexander L. Kielland]]''. Oslo: Gyldendal, 1930.
* [[Oddvar Grønli|Grønli, Oddvar]] (red.): «Brev til [[Ole Richter]] 1859–1878», i ''[[Edda (tidsskrift)|Edda]]'' 32 (1932).
* [[Oddvar Grønli|Grønli, Oddvar]] (red.): «Björnson og “Aftenbladet” : kontraktar og brev», i ''[[Edda (tidsskrift)|Edda]]'' 34 (1934), s. 175–182.
* [[Eva Lund Haugen|Haugen Eva Lund]] og [[Einar Haugen|Haugen, Einar]] (red.): ''Land of the free : Bjørnstjerne Bjørnson’s America letters, 1880–1881''. Northfield, Minn., 1978.
* [[Aldo Keel|Keel, Aldo]] (red.): ''Bjørnstjerne Bjørnson und [[Maximilian Harden]]: Briefwechsel''. Frankfurt am Main: P. Lang, 1984. ISBN 3-8204-8117-6
* [[Halvdan Koht|Koht, Halvdan]] (red.): ''Gro-tid : brev fra årene 1857–1870''. 2 bd. Kristiania: Gyldendalske Boghandel, 1912.
* [[Halvdan Koht|Koht, Halvdan]] (red.): ''Brytnings-år : brev fra årene 1871–1878''. 2 bd. Kristiania: Gyldendalske Boghandel, 1921.
* [[Halvdan Koht|Koht, Halvdan]] (red.): ''Kamp-liv : brev fra årene 1879–1884''. 2 bd. Oslo: Gyldendal, 1932.
* [[Bodil Nævdal|Nævdal, Bodil]]: ''God morgen, Rosalinde! : brev til [[Rosalinde Thomsen]]'' Oslo: Cappelen, 1990. ISBN 82-02-12708-4. <sup>2</sup>1996. ISBN 82-05-24167-8
* [[Dagny Bjørnson Sautreau|Sautreau, Dagny Bjørnson]] (red.): ''Bjørnstjerne Bjørnsons og [[Christen Collin]]s brevveksling 1889–1909''. Oslo: Gyldendal, 1937.
* [[Dagny Bjørnson Sautreau|Sautreau, Dagny Bjørnson]] (red.): ''Din venn far''. Oslo: Gyldendal, 1956.
* [[Dagny Bjørnson Sautreau|Sautreau, Dagny Bjørnson]] (red.): ''Breve til Karoline 1858–1907''. Oslo: Gyldendal, 1957.
* [[Sigurd Skonhoft|Skonhoft, Sigurd]]: «Bjørnstjerne Bjørnson og Bergens nasjonale scene, september 1858 : breve og dokumenter», i ''[[Edda (tidsskrift)|Edda]]'' 14 (1921), s. 292–304.

-->
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Bibsys|Bjørnson, Bjørnstjerne}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20100312070034/http://nb.no/bjornson Nasjonalbiblioktekets sider om Bjørnson]
* {{språkikon|no}} [http://www.nb.no/bibliografi/bjornson/ Bjørnstjerne Bjørnson-bibliografi : avisartikler og taler av Bjørnson 1850–1910; litteratur om Bjørnson 1861–2010] (Utarbeidet av Nasjonalbiblioteket)
* {{språkikon|no}} [http://onlinebooks.library.upenn.edu/webbin/book/lookupname?key=Bj%26oslash%3brnson%2c%20Bj%26oslash%3brnstjerne%2c%201832%2d1910 Tekster av Bjørnstjerne Bjørnson] fra [[Project Gutenberg]]
* {{Runeberg.org|bjorfort Bjørnstjerne Bjørnsons Fortællinger (Jubilæumsudgave 1907)}}
* {{Runeberg.org|bjornson Samlede værker (5 bd, 1910–1911)}}
* {{språkikon|no}} [https://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=bj%F8rnstjerne+bj%F8rnson&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske fotografier med tilknytning til Bjørnson i Nasjonalbibliotekets arkiv]
* {{språkikon|no}} [https://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/689930.html Bjørnstjerne Martinus Bjørnson] i [[NRK|NRK Forfatter]]
* {{Nbsøk|Bjørnson, Bjørnstjerne|bøker av|bøker med|arkiv}}
{{Nobeltildeling|litteratur|1903|bjornson}}
* {{språkikon|no}} [https://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=118145 Digitalt fortalt: «Syng meg hjem»]{{Død lenke}} (skrevet av Anne Herresthal, Oslo museum, avd Bymuseet) (besøkt 11. mars 2012) 
* {{språkikon|no}} [https://www.oversetterleksikon.no/2023/12/15/bjornstjerne-bjornson-1832-1910/ Bjørnstjerne Bjørnson] hos [[Norsk oversetterleksikon]]
* {{Wikikilden forfatter|Bjørnstjerne Bjørnson}}
* {{Wikiquote|Bjørnstjerne Bjørnson}}

{{Nobelprisvinnere i litteratur 1901-1925}}
{{Formenn for Riksmålsforbundet}}
{{Den norske Nobelkomites medlemmer}}
{{Bjørnstjernes familie}}
{{Autoritetsdata}}
{{Anbefalt}}

{{STANDARDSORTERING:Bjørnson, Bjørnstjerne}}
[[Kategori:Bjørnstjerne Bjørnson| ]]
[[Kategori:Norske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Nobelprismottakere i 1903]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur)]]
[[Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer]]
[[Kategori:Grundtvigianere]]
[[Kategori:Riksmålstematikk]]
[[Kategori:Norske salmediktere]]
[[Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund]]
[[Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Nesset kommune]]
[[Kategori:Personer fra Tynset kommune]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]