Redigerer Bjørn Ianke (1919–1991)

:''Se også musikeren [[Bjørn Ianke]] (1948–2002)''
{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Kongeskipet Norge.jpg|thumb|Flere designere og brukskunstnere var involvert da [[KS «Norge»|Kongeskipet]] ble innredet 1947-48: [[Birgit Wessel]], [[Guy Krohg]], Bjørn Ianke, [[Sigrun Berg]], [[Alf Sture]], [[Adolf Relling]], [[Rolf Rastad]].]]
'''Bjørn Enge Ianke''' (født [[1. april]] [[1919]] i [[Etne]] og oppvokst i [[Fredrikstad]], død [[4. oktober]] [[1991]]) var en norsk [[interiørarkitekt]], [[møbeldesigner]] og restaureringarkitekt i eldre bygninger.<ref name="SNL">{{Store norske leksikon|Bjørn_Enge_Ianke}}</ref><ref name="NKL">«Bjørn Ianke» i [[Norsk kunstnerleksikon]]. Oslo, 1982-86</ref>

Etter [[examen artium]] i Fredrikstad 1939 dro han til [[Stockholm]] hvor han gikk i lære som møbelsnekker hos {{Ikkerød|Carl Malmsten}} 1939-43. Han arbeidet i to år hos Malmsten og to år i Oslo før han i 1947 etablerte eget firma i Fredrikstad. 

Hans virksomhet omfattet møbler og innredning til private hjem, mest i Østfold, og til offentlige bygg: [[kongeskipet]]<ref>[[Arne Remlov]]. «Norsk brukskunst ombord i Kongeskipet» I: ''Bonytt'', nr 10, 1948</ref>, andre skip, [[Lysebu]] (1947), ambassader, hoteller og kontorer. 

Som møbelsnekker arbeidet han særlig med håndverksmøbler med høy kvalitet, beregnet på spesialiserte innredningsoppdrag i representasjonsmiljøer.<ref name="LM">Leena Mannila. ''God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957-1995''. Messel forlag / [[Norsk Form]], 1996. ISBN 82-452-0011-5. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120904004 ebok])</ref> Hans «spesialitet var møblering av antikvariske bygninger uten å gå til stiletterligninger»<ref name="SNL" />, og «han komponerte fritt over tradisjonelle stilelementer»<ref name="NKL" />. Han laget gjerne lette, overstoppede møbler i edle treslag som mahogni, men også i bjørk. Han laget mindre serier for håndverksproduksjon, uten forbindelse med møbelindustrien. Det meste av det han laget ble produsert hos Hans Sundt Monrad & Co.<ref name="LM" />

I tillegg til [[Stiftsgården]] (1953/55, sammen med [[Wilhelm Swensen]] og [[Annelise Knudtzon]]) og [[Erkebispegården]] (1967–72) deltok han i restaureringen av [[Østre Fredrikstad kirke]] (1966), [[Krigsskolen|Den gamle krigsskolen]] (1971–75), [[Onsøy kirke]] (1975–76)
{{Sitat|Det er i Iankes grep på de store nyinnrednings- og møbleringsoppgaver at han må betraktes som en fornyer, selv om det skjedde innenfor rammen av det beste i det som er kalt [[Scandinavian Design]]. Allerede i 1948 fikk han i oppdrag å skape møbler til "[[K/S Norge|kongeskipet Norge]]" . Av store statlige oppdrag kan nevnes møbler for de norske ambassader i Stockholm og New Delhi og representasjonsboligen i Parkveien. I Trondheim løste han viktige oppgaver både i [[Stiftsgården]] og i [[Erkebispegården]]. For 25 år siden overtok han et falleferdig hus i [[Gamlebyen (Fredrikstad)|Gamlebyen]] i Fredrikstad. Han restaurerte og innredet det slik at det ble en severdighet og et viktig incitament i hele det antikvariske pleiearbeidet innenfor vollene.|[[Lauritz Opstad]]<ref>Nekrolog i Aftenposten, 11.10.1991</ref>}}
== Utmerkelser ==
Ianke mottok [[Jacobprisen]] 1960 fra [[Foreningen Brukskunst]]. Han har også mottatt sølvmedalje på en håndverksmesse i Stockholm 1943 og en førstepris fra Foreningen Brukskunst i en konkurranse om utforming av hotellmøbler.

I 1979 arrangerte [[Kunstindustrimuseet i Oslo]] en retrospektiv utstilling av hans virksomhet.

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ianke, Bjørn}}
[[Kategori:Norske interiørarkitekter]]
[[Kategori:Norske møbeldesignere]]
[[Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune]]