Redigerer Bjørn Østring

{{Infoboks militær person}}
'''Bjørn Østring''' (1917–2012) var en norsk politiker for [[Vidkun Quisling]]s parti [[Nasjonal Samling]] (NS) og [[frontkjemper]] i tysk krigstjeneste på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] under [[andre verdenskrig]]. Han var også leder av [[NS Ungdomsfylking|NS ungdomsfylking]] (NSUF). 

Østring var gift med [[Anne Eline Christie]] (1921–1962) som i 1943 spilte i den nasjonalsosialistiske filmen ''[[Unge viljer (film)|Unge viljer]]''. Etter [[landsvikoppgjøret]] arbeidet Østring som malermester.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1965 | tittel = Studentene fra 1940 | utgivelsessted = no# | forlag = Bokkomiteen for studentene fra 1940 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061906012 | side = }}</ref>

== NS-medlemskap ==
[[File:NSUF Unghirden Møte Stortingsg 20 Oslo 1940-11-26 Bjørn Østring Sigrun Nossum Gerd Herbjørnsen. NTBs krigsarkiv Riksarkivet Norway. WWII Nasjonal Samling NS Nazi Party Youth League UI 198Fo30141702150014 CC BY.jpg|thumb|NSUF-leder Bjørn Østring (stående i [[unghirden|unghirduniform]]) og  landsleder i [[Jentehirden]] [[Sigrun Nossum]] (i skjorte) i «Hirdens hus» i Stortingsgata 20 i Oslo i november 1940. {{byline|[[Riksarkivet]]/[[NTB]]s krigsarkiv}}]]

[[File:WWII German-occupied Norway June 1943 10th anniversary founding of Norwegian Nazi Party Nasjonal Samling NS Bjørn Østring NSUF Unghirden Oslo krets Youth organization uniforms banner Narodowe Archiwum Cyfrowe 3 2 0 - 16235 191620.jpg|thumb|Bjørn Østring som leder i [[Unghirden]] under 10-årsjubileet for Quislings naziparti [[Nasjonal Samling]] (NS) i Oslo i juni 1943. Østring var en fremstående lederskikkelse i [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] (NSUF) og en kjent talsperson for de norske [[frontkjemper]]ne etter andre verdenskrig.{{byline|Polens nasjonale digitalarkiv (Narodowe Archiwum Cyfrowe)}}]]
Østring ble medlem av NSUF i [[1933]], og delte ut bladet ''NS'' på Gjøvik 17. mai 1933.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 459}}</ref> Han ble medlem av NS i [[1935]], og deltok på flere av NS [[arbeidstjeneste]]s prosjekter før krigen. Han ble landsleder for [[NS Ungdomsfylking]] (NSUF) i november [[1940]] og sluttet seg til [[den norske legion]] da den ble opprettet sommeren [[1941]].

== Frontkjemper ==
<!--[[Fil:Vidkun Quisling hos norske frivillige på østfronten. (8615082717).jpg|miniatyr|Fra venstre bataljonsjef Quist, [[Sverre Riisnæs|minister Riisnæs]] og [[Vidkun Quisling|ministerpresident Quisling]] hilser på kaptein og bataljonsadjutant Gottenborg, løytnant Braset, fenrik Bjørn Østring og ''[[Oberscharführer]]'' Arne Nielsen.<ref>Svein Blindheim: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020606076 Nordmenn under Hitlers fane : dei norske frontkjemparane]'' (1977)</ref>]]-->
[[File:Norwegian Waffen-SS volunteer in winter uniform on the WW2 Eastern Front 1943 Bjørn Østring Narodowe Archiwum Cyfrowe 3 2 0 - 1515 53403 Public domain.jpg|thumb|Østring i tjeneste for Hitler-Tyskland som frontkjemper på [[østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]], trolig i januar 1943. Østring var ''[[Hauptscharführer|Legion-Hauptscharführer]]'' i [[Den norske Legion]]. Etter krigen ble Østring talsmann for frontkjemperne og drev [[Stiftelsen norsk okkupasjonshistorie]].<ref>[https://www.nrk.no/skole/?page=search&q=Bjørn+Østring Videoklipp om Og med Bjørn Østring i NRK Skole]</ref>{{byline|Freckmann/Polens nasjonale digitalarkiv}}]]
Østring meldte seg snart til tjeneste som [[frontkjemper]] på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] i [[Den norske legion]], som av tyskerne ble kalt ''Freiwilligen-Legion Norwegen'' og var en avdeling innenfor ''[[Waffen-SS]]'' med norske soldater. De var opprinnelig forespeilet å bli satt inn i [[Finland]], men ble i stedet sendt til [[beleiringen av Leningrad]] i Sovjetunionen, en beleiring som i [[St Petersburg]]s byrett i oktober 2022 ble funnet å være [[folkemord]]erisk.<ref>[https://yle.fi/a/3-12664441 ''St Petersburg court finds Finland guilty of genocide during 1940s Leningrad siege]</ref> Østring var troppssjef i legionen, opprinnelig med graden ''[[Hauptscharführer|Legions-Hauptscharführer]]'' (også kalt «oversersjant»), men ble utnevnt til ''[[Untersturmführer|SS-Untersturmführer der Reserve]]'' i [[1942]] da han returnerte til Norge. Han ble tildelt [[Jernkorset]] av 2. klasse, [[Østfrontmedaljen]] og [[Frontkjempermerket]] for sin krigsinnsats. 

Da han kom tilbake til Norge i 1942, ble han tildelt en leilighet i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]. Imidlertid ville han heller bo i den nyoppførte bygningen [[Dunkers gate (Oslo)|Dunkersgate 4b]] der også [[Knut Rød]] bodde, og henvendte seg direkte til frontkjemperen som hadde fått tildelt leiligheten tatt fra den unge [[jødisk]]e familien Laksov. Østring fikk byttet til seg boligen i Dunkersgate i januar 1943,<ref>[[Bård Larsen]]: «Om å gå over streken», ''Humanist'' 1/2008</ref> omtrent på den tid da eieren, [[jurist]] og sekretær i [[Det Mosaiske Trossamfund]] Håkon Laksov, ble drept i [[Auschwitz]]. I dag er en [[snublestein]] for Håkon Laksov lagt i fortauet utenfor.<ref>[https://www.snublestein.no/p=158/ «Håkon Laksov (1911-43)», ''snublesteiner.no]</ref> 

Østrings forlovede gikk straks gjennom [[innbo]]et som stod tilbake etter Laksov-familien, og hentet inn privat [[takstmann]] for å få en lavere takst. Østring prutet i «underhånden» kontakt med [[likvidasjonsstyret]] kjøpesummen ned i kr 4.469 (tilsvarende kr 115.021,06 i 2022,<ref>[[Bård Larsen]]: «Om å gå over streken», ''Humanist'' 1/2008</ref> jfr en prisstigning fra 1943 til 2022 på 2.473,75 %, ifølge SSBs priskalkulator).<ref>[https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Priskalkulator/ SSBs priskalkulator]</ref> Bjørn Østring hevdet i [[Arvid Bryne]]s bok ''Vi sloss for Norge - frontkjemper og motstandsmann - fiender i krig, venner i fred'' at han ikke var klar over at han flyttet inn i et [[jødebo]], og at leiligheten var tom ved overtakelse, «bortsett fra et skap». [[Guri Hjeltnes]] offentliggjorde da sine funn i artikkel i ''[[Aftenposten]]'': At taksten Østrings brukte for å reforhandle prisen, ble kalt «det jødiske bo Laksov», og navnet Laksov stod på dokumenter om overtakelsen. Annonsering av jødeleilighetene med proklamafrist stod trykt i avisene med eiers navn og boligens adresse. Først etter Hjeltnes' artikkel frisknet Østrings minne såpass til at han mente det <u>kan</u> ha vært et jødebo. Under okkupasjonen solgte han noe av Laksovs innbo for nesten det dobbelte av hva han selv hadde betalt for det. Høsten 1945 nektet ekteparet Østring å fortelle enken Amalie Laksov hvor tingene hennes hadde tatt veien.<ref>Bård Larsen: «Om å gå over streken», ''Humanist'' 1/2008</ref>

Østring var med i Quislings indre vaktkorps kalt «Gjestene»,<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/angrep-under-beltestedet/66395643] [[Arvid Bryne]]: «Angrep under beltestedet»,] ''[[Dagbladet]]'' 22. oktober 2007</ref> i samarbeid med [[Førergarden]] som bevoktet NS-føreren [[Vidkun Quisling|Quislings]] bolig [[Villa Grande|Gimle]] (opprinnelig kalt [[Villa Grande]]) i Oslo. I tillegg var han ungdomsleder i FO 2 Stor-Oslo. Fra [[1944]] ble han sjef for «Gjestene» og fikk et nært forhold til [[Maria Quisling]]. I mai 1945 er det Østring som oppga Gimle til [[hjemmefronten]].<ref>[https://www.nrk.no/kultur/vidkun-quisling-_-edleste-mennesket-1.3920424 Tale Tveterås: «Vidkun Quisling – edleste mennesket jeg har kjent», NRK 2. november 2007]</ref>

== Etter krigen ==
Bjørn Østring ble dømt til sju års fengsel i [[landssvikoppgjøret]] etter krigen, men sonet bare to år. Familien var nå syv personer i en toroms leilighet, og Østring satte seg til å lage barneseler for salg av et parti fargede bånd han fikk til rimelig pris. Selene fikk navnet «Villbass» og solgte godt. I den første [[etterkrigstiden]] var Østring på farten med salg av barneseler, fremstilt av 7–8 familier i Oslo.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/vidkun-quisling-_-edleste-mennesket-1.3920424 Tale Tveterås: «Vidkun Quisling – edleste mennesket jeg har kjent», NRK 2. november 2007]</ref> Han ble [[benådning|benådet]] i [[1949]], tok [[svennebrev]] som [[maler]] og arbeidet siden i dette faget. Han ble Østring talsmann for frontkjemper- og NS-miljøet og bygde opp et rikholdig [[arkiv]] over NS-historien. Store deler av disse samlingene er overført til [[Riksarkivet]].<ref>{{Kilde www|tittel = NS-mannen og straffen — Video — NRK Skole|url = http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/360929|verk = www.nrk.no|besøksdato = 2015-12-07}}</ref>

I 2005 skrev ''Aftenposten'' at Østring «har i flere tiår vært kontaktperson mellom det tidligere NS-miljøet og forfattere og forskere».<ref>{{Kilde www|tittel = Livvaktsjefen: Quisling ville ha fredelig slutt på krigen.|url = http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1035055.ece|verk = Aftenposten|besøksdato = 2015-12-07}}</ref> Han var blant frontkjemperne og «[[Nasjonalsosialisme|gammelnazistene]]» som oftest ble intervjuet av norske medier.

Han er omtalt i flere bøker, blant annet i [[Lars Borgersrud]]s bok ''Unngå å irritere fienden'' (1981),<ref>{{Kilde bok| forfatter = Borgersrud, Lars (1949-) | utgivelsesår = 1981 | tittel = "Unngå å irritere fienden -": krigen i Norge 1940 : eventyr og virkelighet | isbn = 8270942502 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oktober | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071300042 | side = }}</ref> [[Per Hansson]] og Jan O. Jensens ''Den farlige våren'' (1983),<ref>{{Kilde bok| forfatter = Hansson, Per (1922-1982) | utgivelsesår = 1983 | tittel = Den farlige våren | isbn = 8205130078 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081304022 | side = }}</ref> og Chr. Christensens ''Den andre siden'' (1988).<ref>{{Kilde bok| forfatter = Christensen, Christian (1922-1994) | utgivelsesår = 1988 | tittel = Den andre siden | isbn = 8202112281 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110500036 | side = }}</ref> I Christensens bok er Østring omtalt som Knut Knutsen.

I 1972 kom han i kontakt med [[Milorg]]mannen [[Svein Blindheim]] fra [[Kompani Linge]]. De ble senere naboer på [[Høvik]] utenfor Oslo. Journalisten [[Arvid Bryne]] brukte dette som bakteppe da han i 2007 utgav boka ''Vi sloss for Norge''. Der intervjuet han Østring og Blindheim om deres roller som fiender under krigen og seinere forsonte krigsveteraner.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Bryne, Arvid (1938-) | utgivelsesår = 2008 | tittel = Vi sloss for Norge: frontkjemper og motstandsmann : fiender i krig, venner i fred | isbn = 9788202282882 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012206037 | side = }}</ref> Det vakte en viss debatt at forfatteren omtalte Østring som «krigshelt» i boken.<ref>{{Kilde www|tittel = Krigen mot forsoning|url = http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Krigen-mot-forsoning-6498778.html|verk = Aftenposten|besøksdato = 2015-12-07}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = – Ei grenselaus skjønnmaling|url = http://www.klassekampen.no/48204/article/item/null/-ei-grenselaus-skjonnmaling|verk = Klassekampen|besøksdato = 2015-12-07}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Ei bok å bli støtt av - Litteratur - Dagbladet.no|url = http://www.dagbladet.no/kultur/2007/10/31/516737.html|verk = www.dagbladet.no|besøksdato = 2015-12-07}}</ref>

«Er det noe du beklager?» spør Arvid Bryne i boken. Bjørn Østring svarer: 
<blockquote>«Nei, jeg er stolt av min egen innsats under og etter krigen. Jeg føler ingen trang til å angre på noe som helst. Jeg tror ikke jeg har gjort noe som er galt etter mine begreper. Jeg har spilt og spiller fortsatt med åpne kort. Jeg har fortalt og forteller gjerne om det jeg har vært med på.»<ref>{{Kilde bok| forfatter = Bryne, Arvid (1938-) | utgivelsesår = 2008 | tittel = Vi sloss for Norge: frontkjemper og motstandsmann : fiender i krig, venner i fred | isbn = 9788202282882 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012206037 | side = 157}}</ref></blockquote>

Østring uttrykte i flere sammenhenger, blant annet i radiointervjuet «Vidkun Quisling – edleste mennesket jeg har kjent» som ble sendt i [[NRK]] i 2006, sin livslange beundring for Vidkun Quisling.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
<!-- * [http://www.nrk.no/programmer/radio/radiodokumentaren/5761776.html Intervju i forbindelse med radiodokumentar «Vidkun Quisling – edleste mennesket jeg har kjent»] Dette programmet er borte -->
* {{Kilde www|tittel = Livvaktsjefen: Quisling ville ha fredelig slutt på krigen.|url = http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1035055.ece|verk = Aftenposten|besøksdato = 2015-12-07|kommentar=Østring om livvaktarbeidet ved Gimle}} 
* {{Kilde www|url=http://sno.no/files/documents/103805.pdf|tittel= Gjelder landssviksak mot Bjørn Østring|forfatter=Einar Johannes Rustad|dato=26. september 1948|sted=Trondheim}}
* {{Kilde www|tittel = - Historien er aldri svart-hvitt|url = http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2051840.ece|verk = Aftenposten|besøksdato = 2015-12-07|kommentar = Om Arvid Brynes intervjubok ''Vi sloss for Norge''|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20110822010807/http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2051840.ece|arkivdato = 2011-08-22|url-status=død}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Østring, Bjørn}}
[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Norske frontkjempere]]
[[Kategori:Norske Waffen-SS-offiserer]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]