Redigerer Bjørnøya

{{Infoboks øy
|navn = Bjørnøya
|høyestepunkt =[[Miseryfjellet]]
|høyde = 535
|land = Norge
|landstørsteby = Herwighamna
|landstørstebybefolkning = Den meteorologiske stasjon i Herwighamna er den eneste faste virksomheten på øya og har normalt ni ansatte
}}
'''Bjørnøya''' er ei øy i grensen mellom [[Norskehavet]] og [[Barentshavet]]. Den er på 178&nbsp;km². Øya er gjennom [[Svalbardtraktaten]] en del av øygruppa [[Svalbard]]. 

Øya ble oppdaget av den [[nederlandske]] oppdagelsesreisende [[Willem Barents]] i 1596. På vei inn til land møtte hans folk en svømmende [[isbjørn]], og han gav derfor øya navnet Bjørnøya (på [[nederlandsk]]: ''Bereneiland'').  

Øya er på grunn av sin beliggenhet siden 1900-tallet blitt stadig mer strategisk interessant, både fra en militær, økonomisk og ressursmessig synsvinkel. Farvannene rundt Bjørnøya har vært ett av de områdene hvor omlasting av overfisket [[torsk]] har foregått.

== Historie ==
[[Fil:Noaa-polar28.jpg|thumb|left|Et møte med en svømmende [[isbjørn]] i 1596 har gitt øya navn.]]
[[File:Pho-4230.jpg|thumb|right|Tobiesens hus (til venstre) og Hammerfesthytta på Bjørnøya. Hammerfesthytta er Svalbards eldste (1822) bygning som fortsatt er i god stand. Fra tiden hvalross var det viktigste fangstobjektet.{{Byline|Per Harald Olsen}}]]
På 1600- og 1800-tallet ble det drevet intens fangst av [[hvalross]] på Bjørnøya og flere andre steder i [[Arktis]] som medførte at bestanden ble utryddet. Mange fangstfolk frøs eller sultet i hjel. Funn i en del graver tyder også på voldsbruk mellom de forskjellige fangstekspedisjonene.{{tr}}

Man har også drevet jakt på isbjørn. Dessuten har det også vært norsk og russisk [[hvalfangst]] og [[selfangst]] i havområdene omkring øya. Rester av en hvalstasjon fra 1905&ndash;08 finnes på øya.{{tr}}

Bjørnøyas status som ble fastslått ved [[Svalbardtraktaten]] av 9. februar 1920. Undertegnelsen fant sted i [[Paris]]. Signatarstatene var, foruten Norge, [[USA]], [[kongeriket Storbritannia og Irland]], kongeriket [[Danmark]], [[Frankrike]], kongeriket [[Italia]], keiserriket [[Japan]], kongeriket [[Nederland]] og kongeriket [[Sverige]]. Blant de land som senere tiltrådte avtalen var [[Sovjetunionen]] (selv om sovjeterne i 1944 forestilte seg en annen løsning, se lengre ned).{{tr}}

Ikke bare nordmenn, men også [[Sverige|svensker]] har gjennomført geografiske ekspedisjoner for å utforske øya. En svensk ekspedisjon gjennomførte de første undersøkelsene i [[Ellasjøen]], en innsjø som ligger på den sørlige delen av øya. I perioden frem til 1930-tallet var det flere ekspedisjoner som både beskrev [[geologi]], [[flora (botanikk)|flora]] og [[fauna]].{{tr}}

Helt siden 1609 har man vært kjent med at øya hadde forekomster av [[kull]]. Gruveanlegget ved Tunheim ble etter hvert etablert med 25 hus, og i perioden 1915&ndash;40 ble det gjort optimistiske, men mislykkede forsøk på lønnsom [[gruve]]drift. Rester av [[jernbane]]linjen fra gruvene til utskipningshavnen på øya er fremdeles synlig.{{tr}}

Hele Bjørnøya var i privat eie fra [[Bjørnøen]] AS ble stiftet i 1918 fram til 1932 da staten overtok alle aksjer. Bjørnøen AS eksisterer fortsatt som et statlig [[aksjeselskap]]. Styret for [[Kings Bay]] AS er også styre for Bjørnøen AS. Styret er underlagt eierskapsseksjonen i [[Nærings- og handelsdepartementet]].{{tr}}

I 2002 ble store deler av Bjørnøya med sjøområdet ut til fire [[nautisk mil|nautiske mil]] fredet som [[Bjørnøya naturreservat]].{{tr}}

== Strategisk betydning ==
=== Millitært ===
I svalbardtraktaten fra 1920 §&nbsp;9 forpliktet Norge seg til ikke å opprette eller tillate opprettet flåtebaser eller anlegge noen befestning som kunne nyttes i krigsøyemed.<ref>Traktat mellem Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen [Svalbardtraktaten] - https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1920-02-09?q=svalbard.</ref>

Både under [[annen verdenskrig]] og under [[den kalde krigen]] hadde farvannene rundt Bjørnøya stor militærstrategisk betydning. Selv om militær&shy;installasjoner eller havner på selve øya ikke gir meget mening, har det vært av stor betydning hvilke land eller allianser som har behersket denne delen av Barentshavet.

Under [[annen verdenskrig]] kom verken Bjørnøya eller det øvrige Svalbard under tysk militær kontroll, men i september 1941 plasserte [[Kriegsmarine|den tyske marine]] en automatisk radiostasjon på øya.

[[De arktiske konvoiene|De vestallierte forsyningskonvoiene med militærutstyr]] til [[Sovjetunionen|russerne]] seilte fra Atlanterhavet og forbi Bjørnøya (sør eller nord for øya) på sin vei til [[Murmansk]] og andre havner på [[Kolahalvøya]], og den tyske [[Kriegsmarine|krigsmarines]] og [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]s angrep på konvoiene var særlig intense i nettopp dette farvannet. For eksempel hadde [[Konvoi PQ-17|konvoien PQ-17]], den som ble gjenstand for de kraftigste angrepene, sine største tap i området nord for Bjørnøya i juli [[1942]]. De nesten like dramatiske angrepene på konvoien JW 51B fant sted nyttårsaften 1942 øst for Bjørnøya.

Sjøslaget ved Nordkapp mellom den britiske og den tyske marine pågikk over et stort sjøområde sørøst for Bjørnøya julen 1943 og begynte nokså nær Bjørnøya. Her mistet tyskerne slagskipet [[«Scharnhorst» (slagskip)|«Scharnhorst»]].
[[Fil:Molotov.jpg|thumb|left|Sovjetunionens utenrikskommissær [[Vjatsjeslav Mikhajlovitsj Molotov|Vjatsjeslav M. Molotov]].]]
I november [[1944]] foreslo [[Sovjetunionen]]s utenrikskommissær [[Vjatsjeslav Mikhajlovitsj Molotov|Vjatsjeslav M. Molotov]] overfor Norges utenriksminister [[Trygve Lie]] (London-regjeringen) at Svalbardtraktaten skulle annulleres, eller «kastes i papirkurven», som han sa. Molotov foreslo at hovedøygruppen med Spitsbergen skulle gjøres til et norsk-sovjetisk [[kondominium]] med en felles norsk-sovjetisk administrasjon. Bjørnøya skulle derimot overføres til sovjetisk suverenitet. Senere, i april [[1945]] var «forslaget» justert: Nå mente russerne at man skulle enes om at «forsvaret av Svalbard-øygruppen er et fellesanliggende for Norge og Sovjet-Samveldet.» Til gjengjeld unngikk de begrepet «kondominium», og det ble sagt intet om at Bjørnøya skulle overføres til sovjetisk suverenitet.

Sovjetunionen frafalt deretter i all stillhet sin pågående interesse for justeringer av ''status quo''.
[[Fil:Lockheed P-3C (JMSDF)02.jpg|thumb|Elektronisk utstyr i halen til [[333 skvadron]]s P-3C Orion-fly gjør dem til gode ubåtjegere.]]
Under [[den kalde krigen]] var farvannene mellom [[Finnmark]] og [[Svalbard]] av stor militær interesse. Den sovjetiske nordflåten måtte gjennom disse farvannene for å nå ut i Nord-Atlanteren. Dette gjaldt ubetinget alle overflateskipene, og selv om ubåtene kunne benytte seg av ruter nord for Svalbard ville de likevel vanligvis passere mellom det norske fastland og Bjørnøya, eller mellom Bjørnøya og Spitsbergen, ettersom dette var den korteste og letteste kurs. [[NATO]]s overvåkning av farvannene var intens, både med skip, fly (som fra den norske [[333 skvadron]]), satellitter og for eksempel lytteutstyr på havbunnen.

Den 7. april 1989 brøt det ut brann på den sovjetiske [[Undervannsbåt|atomubåten]] [[«K-278 Komsomolets»]], og den sank 74&nbsp;km sør-sørøst av Bjørnøya. Av mannskapet på denne angrepsubåten omkom 42, mens 25 ble reddet. Andre episoder av lignende (men muligens mindre alvorlig) karakter skjedde i samme periode i farvann noe lengre unna Bjørnøya. Norske analyser av prøver tatt i 1994 på havbunnen ved «Komsomolets» har vist at radioaktivt [[plutonium]] lekker eller har lekket ut av de to [[torpedo|atomtorpedoene]] i vraket.{{tr}}

=== Fiskeriressurser ===
Den norske Kystvakten og Luftforsvarets [[337 skvadron]] og [[333 skvadron]] er fremdeles{{når}} engasjert i overvåkning av farvannene, men nå er hovedbegrunnelsen for overvåkningen knyttet til forvaltningen av de store fiskeriressurser i havområdene. Det gjelder å forhindre overfiske og tjuvfiske. Det har vært, og til dels er, særlige vanskelige konflikter med utenlandske fiskere, blant annet med [[island]]ske og med [[Russland|russiske]] fiskebåter.{{tr}}

I slutten av oktober 2005 sa sjefen for kystvakten, Geir Osen, at man i 2004 dokumenterte et uregistrert fiske i Barentshavet på 100.000 tonn [[torsk]]. Det tilsvarer fisk for én milliard kroner. Det utgjør en femdel av det lovlige fisket i området. Det er i hovedsak russiske fiskefartøyer som står bak tjuvfisket, mente Osen. På sikt kan overfiske føre til at man ikke når målet om en [[bærekraftig utvikling]].{{tr}}

Kystvakten har registrert at det skjer omfattende omlasting av fisk til havs. Omlasting betyr at et fiskefartøy leverer fangsten til et transportfartøy som bringer fiskeproduktene til land, for eksempel en havn i Europa. Kystvakten mente at mye tyder på at en del av fisken som omlastes, aldri rapporteres til norske myndigheter. Dermed blir kvotene overfisket. Overfisket er en trussel spesielt mot torskebestanden i Barentshavet.{{tr}}

Bjørnøya og [[Hopen]] har tradisjonelt vært de områdene hvor omlastingen har foregått. I 2004 ble det registrert økt omlasting også i [[Gråsonen]], [[Smutthullet]] og [[Smutthavet]].

== Geografi ==
Mesteparten av øya er vernet som [[Bjørnøya naturreservat]]. Midtpunktet på øya ligger omkring 74°26′&nbsp;N 19°04′&nbsp;Ø. Bjørnøya [[naturreservat]] ble opprettet ved kongelig resolusjon den [[16. august]] [[2002]]. Naturreservatet omfatter hele øya og tilhørende sjøområder ut til fire nautiske mil, med unntak av et mindre landareal (1&nbsp;200 [[dekar|daa]]) omkring stasjonen i nord.{{tr}}

[[Fil:Uria lomvia 2.jpg|thumb|left|Fra fuglefjellet Stappen på sørspissen av Bjørnøya.]]
Øya er omtrent trekantet av form, med en spiss omtrent rett mot sør, og måler ca. 20&nbsp;km fra nord til sør. Den er ca. 15&nbsp;km på det bredeste. Den stikker opp fra et undervannsplatå med dyp på mindre enn 100 meter. Øya er sterkt påvirket av bølgeaktivitet, og er derfor nesten overalt omgitt av bratte klippekyster. Landskapet kan naturlig deles i et sørlig fjellområde og et nordlig lavlandsområde. Fjellområdet utgjør ca. 1/3 av øyas areal, mens lavlandsområdet utgjør 2/3. Lavlandsområdet ender oftest i en 10&ndash;30 meter høy, bratt kant mot sjøen, noe som de fleste steder gjør landing med båt vanskelig. Det finnes enkelte [[vik (landform)|viker]] med sandstrender og sandbunn, men heller ikke disse er særlig godt beskyttet mot vind og sjø. Kystlinja er overalt svært eksponert, og havet graver seg stadig innover, særlig i de yngre, løse bergartene der [[erosjon]]en går raskt.

Den sørlige delen av øya domineres av fjellmassiver. ''[[Miseryfjellet]]'' med de tre toppene ''Urd'' (536&nbsp;m), ''Verdande'' (462&nbsp;m) og ''Skuld'' (454&nbsp;m), og ''[[Antarcticfjellet]]'' på 360&nbsp;m preger sørøstkysten. Fra sørspissen og fem km oppover langs vestkysten reiser ''Fuglefjellet'' (411&nbsp;m), ''Hambergfjellet'' (440&nbsp;m) og ''[[Alfredfjellet]]'' (420&nbsp;m) seg som høye kystklipper fra havet. Rundt den sørligste delen av øya finnes loddrette stup på mer enn 400&nbsp;m som går rett i havet. Høye, frie fjellvegger nær kysten finnes også i Miseryfjellets østside. Nær sørspissen har bølgenes erosjon sammen med oppsprekkingen i bergartene formet trolske oppstikkende [[staur (geologi)|staur]], som ''Sylen'' og ''Stappen''. Mindre staurer finnes også på nordøst- og vestsiden av øya. På sørøya finnes også kysthuler, blant annet den kjente ''Perleporten'' hvor det er mulig å passere med småbåt.

Bjørnøya har over 700 små innsjøer, som dekker omkring elleve prosent av arealet. De største av innsjøene er ''Øyangen'' midt på øya og ''Laksvatnet'' i nord. I sør ligger ''[[Ellasjøen]]'', som fikk sitt navn etter fornavnet til kona til lederen for en svensk forskningsekspedisjon på [[1920-tallet]]. Blant andre vann kan nevnes ''Spælvatnet'', ''Vomma'', ''Helin'', ''Kalven'', ''Lomvatnet'' og ''Hausvatnet''.

[[Fil:Bjørnøya Location Map-nb.svg|thumb|Bjørnøyas plassering]]

== Meteorologisk forhold ==
{{Klimatabell|
   |sted=Bjørnøya (16 m o. h.)
   |dataperiode=1961−90
   |Jan normal C= −8.1<!-- Middeltemperatur -->
   |Feb normal C= −7.7
   |Mar normal C= −7.6
   |Apr normal C= -5.4
   |Mai normal C= -1.4
   |Jun normal C= 1.8
   |Jul normal C= 4.4
   |Aug normal C= 4.4
   |Sep normal C= 2.6
   |Okt normal C= -0.5
   |Nov normal C= -3.7
   |Des normal C= −7.1
   |Jan maks C= −5.0 <!-- Midlere maksimumstemperatur -->
   |Feb maks C= −4.7
   |Mar maks C= -4.8
   |Apr maks C= -2.9
   |Mai maks C= 0.3
   |Jun maks C= 3.6
   |Jul maks C= 6.6
   |Aug maks C= 6.3
   |Sep maks C= 4.2
   |Okt maks C= 1.2
   |Nov maks C= -1.7
   |Des maks C= −4.3
   |Jan min C= −11.4 <!-- Midlere minimumstemperatur -->
   |Feb min C= −10.9
   |Mar min C= −10.5
   |Apr min C= -8.0
   |Mai min C= -3.0
   |Jun min C= 0.4
   |Jul min C= 2.8
   |Aug min C= 3.0
   |Sep min C= 1.3
   |Okt min C= -2.3
   |Nov min C= −6.0
   |Des min C= −9.9
   |Jan nedbør mm= 30 <!-- Nedbør -->
   |Feb nedbør mm= 33
   |Mar nedbør mm= 28 
   |Apr nedbør mm= 21 
   |Mai nedbør mm= 18 
   |Jun nedbør mm= 23 
   |Jul nedbør mm= 30 
   |Aug nedbør mm= 36 
   |Sep nedbør mm= 44 
   |Okt nedbør mm= 44 
   |Nov nedbør mm= 33 
   |Des nedbør mm= 31
   |kilde= [http://eklima.met.no eklima]<!-- kilde (valgfri) -->
  }}{{tr}}

Det er tidvis mye [[tåke]] på Bjørnøya.

== Virksomhet på Bjørnøya i dag ==
Som på [[Jan Mayen]] er det ikke permanent bosetning på øya, men på nordsiden av øya ligger Bjørnøya meteorologiske stasjon som har bemanning året rundt. Stasjonen ligger i Herwighamna og er den eneste faste virksomheten på øya. Her er det normalt ni ansatte med halvårskontrakter fra [[Meteorologisk institutt]]. Det er også tidvis en radiotekniker fra [[Telenor]].

=== Bjørnøya meteorologiske stasjon ===
Arbeidet på Bjørnøya meteorologiske stasjon består i hovedsak av telekommunikasjon (Bjørnøya meteo) og meteorologiske observasjoner. I tillegg betjener besetningen en del forskningsinstallasjoner for norske og utenlandske forskningsinstitusjoner. En ny stasjonsbygning ble tatt i bruk i [[1968]].

=== Bjørnøya radio ===
Bjørnøya radio (LJB) ble opprettet i [[1919]] og sender både over [[VHF]] og mellombølge ([[HF]]). Høsten [[1996]] ble ekspedisjonen fjernstyrt over [[kunstig satellitt]] og styres fra [[Telenor Maritim Radio]]s bemannede stasjon ved [[Bodø radio]]. Lokalet til gamle Bjørnøya radio ble senere innredet som et museum. Denne radiobygningen ble bygd på [[1940-tallet]].{{tr}}

=== Forskning i dag ===
[[Norsk Polarinstitutt]] gjennomfører årvisse ekspedisjoner til Bjørnøya, for det meste i [[ornitologi]]sk forskningsøyemed. Utsiktene til oljeleting i farvannene sør for Bjørnøya har økt viktigheten av forskning og observasjoner. Dette var bakgrunnen for at Polarinstituttet i 1986 etablerte et program for overvåking av sjøfugl&shy;bestandene på Bjørnøya.{{tr}}

Det vektlegges i økende grad også forskning på klimaendringer og på miljøforgiftning.{{tr}}

I de senere år har natur- og miljøforskningen gjennomført på øya frembrakt resultater som vekker internasjonal oppsikt.{{tr}} På 1980-tallet ble det funnet døde [[polarmåke]]r på Bjørnøya. Funn av miljøgifter i det arktiske miljøet og en begynnende forståelse for at miljøgifter kan langtransporteres med luft- og havstrømmer resulterte i at overvåkningsprogrammet AMAP ''(Arctic Monitoring and Assessment Programme)'' ble startet i [[1991]]. Miljøgiftene på øya er langtransportert og kommer fra de industrialiserte landene lengre sør. Organiske miljøgifter konsentreres i de fettrike arktiske næringsskjedene og flere undersøkelser har vist at miljøgiftene kan påvirke dyrelivet negativt.{{tr}}

=== Turisme ===
Turiststatistikken for Bjørnøya er begrenset. Dette skyldes bl.a. at en del båter anløper Bjørnøya på tur nordover, uten først å ta kontakt med [[Sysselmesteren på Svalbard]]. Dermed blir de ikke notert i statistikken. Det ble omkring årtusenskiftet likevel registrert en noe økende frekvens av turister som besøkte øya. Det er kun registrert turistferdsel i månedene fra juni til september.{{tr}}

Ut fra hvor det er mulig å komme i land og kjennskapen til hvor folk går i land, vet man at det er i Sørhamna, Kvalrossbukta, Russehamna og Herwighamna (stasjonen) det oftest går folk i land fra båter. Ved gode vær- og landgangsforhold blir også Tunheim år om annet besøkt. I tillegg må nevnes at flere av båtene som passerer Bjørnøya, går opp mot land ved fuglefjellene sør på øya med turister.

== Fauna ==
=== Fugler ===
Det er sjøfuglene som dominerer dyre- og fuglelivet på Bjørnøya. De hekker i klippeveggene rundt hele øya, men spesielt store er koloniene rundt sørspissen. Samlet sett regnes Bjørnøya for å ha en av de største [[sjøfuglkoloni]]ene på den nordlige halvkule. En av grunnene til opprettelsen av Bjørnøya som naturreservat var at torvavsetningen på toppen av fuglefjellene er sårbare, og ville kunne påføres betydelig skade eller bli ødelagt uten et tilstrekkelig vern.

Hele 126 fuglearter er registrert på eller ved øya, noen av dem riktignok antatt tilfeldige besøk av fugl med leveområder lengre sør. 33 arter er registrert hekkende. 
[[Fil:3puffins.jpg|thumb|Lunde.]]
Blant de mange fuglearter som hekker på øya kan nevnes [[alkefugl]] (som [[lomvi]], [[polarlomvi]], [[alkekonge]], [[lunde (fugl)|lunde]], [[teist]] og [[alke]]), [[måkefugl]] (som [[krykkje]], [[polarmåke]], [[svartbak]] og [[rødnebbterne]]), vannfugler som [[andefugl]]er og [[lommer]], og andre sjøfugl som [[havhest]], [[tyvjo]] og [[storjo]]. [[Snøspurv]]en er eneste [[spurvefugl]] som er vanlig på Bjørnøya, skjønt noen få [[steinskvett]] også formodes å hekke der.

Om høsten er Bjørnøya viktig rasteplass og beiteområde for trekkende [[gås|gjess]] på vei sørover til vinterområdene fra Spitsbergen og andre deler av Svalbard. Dette gjelder først og fremst [[hvitkinngås]], der så godt som hele bestanden mellomlander på Bjørnøya. Også [[kortnebbgås]] og [[ringgås]] benytter Bjørnøya til mellomlanding på vei sørover. Noen få par av kortnebbgås og hvitkinngås hekker på øya.

Andre polare fugler som er observert er [[svalbardrype]] og [[snøugle]].{{tr}}

=== Pattedyr ===
Av [[pattedyr]] er det en beskjeden bestand av [[fjellrev]] på øya, og det er også jevnlige besøk av isbjørn.

=== Ferskvann ===
[[Fil:Bear-island pho.jpg|thumb|Røyeforskere på Bjørnøya. Miseryfjellet i bakgrunnen.{{Byline|Per Harald Olsen}}]]
Ferskvannsfaunaen beskrives som svært fattig. Mange ellers viktige grupper av [[virvelløse dyr]], som [[svamper]], [[flatormer]], [[leddormer]], [[bløtdyr]], [[døgnfluer]], [[steinfluer]], [[øyenstikkere]], [[stikkmygg]] og [[amfipoder]] mangler helt. Blant [[krepsdyr]]ene er [[Skjoldkreps (art)|skjoldkreps]] (''Lepidurus arcticus'') en dominerende art. Det finnes flere arter av [[vannlopper]], [[hoppekreps]] og [[muslingkreps]]. Den viktigste insektgruppen er [[fjærmygg]], og i Ellasjøen er det gjort ett funn av vannkalven ''[[Hydroporus|Hydroporus striola]]''.<ref name="klemetsen" >{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Klemetsen m.fl.
| tittel=Bear Island charr
| publikasjon=Reports from the Institute for Freshwater Fishery Research Drottningholm
| utgivelsesår=1985
| bind=62
| side=98–119
| url=https://www.researchgate.net/publication/315700676/download
| issn=0082-0032}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=I. Dimante-Deimantovica, B. Walseng, E.S. Chertoprud og A. Novichkova
| tittel=New and previously known species of Copepoda and Cladocera (Crustacea) from Svalbard, Norway – who are they and where do they come from?
| publikasjon=Fauna norvegica
| utgivelsesår=2018
| bind=38
| side=18–29
| doi=10.5324/fn.v38i0.2502 
| issn=1891-5396}}</ref>

[[Røye]] er den eneste [[ferskvannsfisk]]en og finnes i alle vassdrag unntatt Engelskelva. De bratte kystene gjør at røya ikke kan vandre mellom hav og ferskvann som den gjør på Svalbard og i Nord-Norge, og bestanden er derfor isolert fra andre røyestammer. Det er to former av røye på Bjørnøya som adskiller seg i størrelse, gytefarge og antall [[gjelle]]gitterstaver. Den største formen er vanligst der det er mye skjoldkreps, mens den lille dominerer der det er lite skjoldkreps. I den dype Ellasjøen er begge formene vanlige. Mellomeuropeiske forskere regner den store formen til den [[sirkumpolar]]e arten ''Salvelinus alpinus'', mens den lille betraktes som en [[endemisk]] art, ''Salvelinus salvelinoinsularis''. De fleste norske forskere avviser denne type oppsplitting av laksefisker, og [[Artsdatabanken]] anerkjenner ikke den sistnevnte arten.<ref name="klemetsen" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M. Kottelat og J. Freyhof
| tittel=Notes on the taxonomy and nomenclature of some European freshwater fishes
| publikasjon=Ichthyological Exploration of Freshwaters
| utgivelsesår=2009
| bind=20
| nummer=1
| side=75–90
| url=https://pfeil-verlag.de/wp-content/uploads/2015/05/ief20_1_05.pdf
| issn=0936-9902}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=K.L. Hawley, C.M. Rosten, G. Christensen og M.C. Lucas
| tittel=Fine-scale behavioural differences distinguish resource use by ecomorphs in a closed ecosystem
| publikasjon=Scientific Reports
| utgivelsesår=2016
| bind=6
| nummer=24369
| doi=10.1038/srep24369
| issn=2045-2322}}</ref><ref>{{Artsdatabanken2|42664|2018-09-13|''Salvelinus''}}</ref>

=== Marint liv ===
De viktigste havdyrene er foruten mange arter av [[hval]], den viktige fiskearten [[polartorsk]], og sentrale beitearter av [[hoppekreps]]. På grunn av oppvarming er [[blåskjell]] ''(Mytilus edulis)'' observert på [[2000-tallet]], etter flere tusen års fravær. I varmeperioden som etterfulgte [[yngre dryas]] er blåskjell kjent fra fossilfunn langs hele nordkysten av [[Spitsbergen]] for 9400 år siden, med maksimal utbredelse i et antatt klimatisk optimum for omkring 7250 år siden. De siste funnene før moderne tid daterer seg til 5300 år før vår tid.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=O. Salvigsen
| tittel=Radiocarbon-dated ''Mytilus edulis'' and ''Modiolus modiolus'' from northern Svalbard: climatic implications
| publikasjon=Norsk geografisk tidsskrift
| utgivelsesår=2002
| bind=56
| nummer=2
| side=56–61
| doi=10.1080/002919502760056350
| issn=1502-5292}}</ref>

== Annet ==
Bjørnøya omtales i [[Alistair MacLean]]s spenningsroman «[[Bear Island]]» fra [[1971]]. I [[1979]] ble boken filmatisert ([[Operasjon Bjørnøya]]), med filmstjernene [[Donald Sutherland]], [[Richard Widmark]], [[Vanessa Redgrave]] og [[Christopher Lee]]. Filminnspillingen fant sted i [[Canada]] og [[Alaska]], og landskapsscenene i filmen har slett ingen likhet med virkeligheten på Bjørnøya.

== Se også ==
* [[Liste over norske øyer]]

{{Svalbard}}

== Litteratur ==
* ''Bjørnøya: historie, natur og forskning''. ([[Tromsø museum]], 2004) ('' hefte, 72 s.) (temanr av Ottar ; nr 253)
* ''Willem Barentsz' siste reise'' / etter Gerrit de Veers beskrivelse fra 1598 ; oversatt og med innledning, kommentarer og noter av Inez Boon Ulfsby. (Aschehoug, 1997)
* [[Baltazar Mathias Keilhau|Keilhau, B.M.]] (1797&ndash;1858). ''En reise til Beeren Eiland og Spitsbergen i 1828''. (Skien: Vågemot miniforl., 1997) (''hefte, 48 s.)
* Kjelldahl, Dag Hagenæs. ''Bjørnøya: På utpost i ishavet''. (Grøndahl forlag, 1973)
* Kjelldahl, Dag Hagenæs. ''Bear Island''. (IK Foundation & Company, 2006)
* Stange, Rolf. ''Die Bäreninsel. Grenzstein im Grenzenlosen''. (Tysk. 2011. ISBN 978-3-937903-13-2)
* Worsley, David mfl "The geological evolution of Bjørnøya, Arctic Norway: implications for the Barents Shelf" ''(Norwegian Journal of Geology 81, 195&ndash;234, 2001)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.npolar.no/no/arktis/svalbard/bjornoya/ Norsk Polarinstitutt: Bjørnøya] – Kort om geografi og historie
* Stedets [http://www.polarhistorie.no/geografi/Bjornøya beskrivelse]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} hos den statlige informasjonssiden ''Polarhistorie''.
* [http://toposvalbard.npolar.no/?lat=74.4261&long=19.0459&zoom=5 Detaljert kart over Bjørnøya] – I TopoSvalbard, et interaktivt kart over Svalbard, fra [[Norsk Polarinstitutt]]
* Kart over [https://web.archive.org/web/20070927173108/http://www.sysselmannen.svalbard.no/bjornoya.pdf hele] øya, samt [https://web.archive.org/web/20070927174541/http://www.sysselmannen.svalbard.no/bjornoya%20nord.pdf nordenden] og [https://web.archive.org/web/20070927172533/http://www.sysselmannen.svalbard.no/bjornoya%20syd.pdf sørenden].
* [https://web.archive.org/web/20051029191326/http://www.sysselmannen.svalbard.no/forvpl_sms.pdf Sysselmannen på Svalbard: Forvaltningsplan for Bjørnøya 2003-2008, Administrative plan for Bjørnøya 2003-2008]
* [http://met.no/Om_oss/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=306 Meteorologisk institutt: Bjørnøya]
* [http://bjornoya.org Hjemmeside for besetningen på Bjørnøya meteorologiske stasjon]
* [https://web.archive.org/web/20060615035218/http://geo.phys.uit.no/bjornoya/ Tromsø geofysiske observatorium: Om Bjørnøya]
* [http://maps.unomaha.edu/Maher/svalbard/bjorn.html Harmon D. Maher, University of Nebraska: Geology of Bear Island, Norway] {{Wayback|url=http://maps.unomaha.edu/Maher/svalbard/bjorn.html |date=20060908133541 }}
* [http://lovdata.no/for/sf/md/md-20020816-0903.html Lovdata: Forskrift om fredning av Bjørnøya naturreservat på Svalbard]
* [https://web.archive.org/web/20120208172822/http://www.kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T953488&pageid=2 Kultur på Bjørnøya på kart] fra [[Kulturnett.no]]

{{Utmerket}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bjørnøya| ]]
[[Kategori:Ferdselsforbud på Svalbard]]