Redigerer Bjørkeslekten

{{Taksoboks
| bilde=StammMoorbirke.jpg
| bildetekst={{byline|[[commons:user:Zirpe~commonswiki|Elke Freese]]}}
| vitenskapsnavn=''Betula''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1753]]
| regnum=[[planteriket]]
| classis=[[tofrøbladete planter]]
| ordo= [[bøkeordenen]]
| familia=[[bjørkefamilien]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler = art
| artstall=ca. 30-60 
| utbredelse=[[Eurasia]] og [[Nord-Amerika]] 
| habitat=[[temperert klima]], terrestrisk}}
* se teksten
{{Taksoboks-slutt}}
'''Bjørkeslekten''' (''Betula''), også kalt '''bjørk''', '''bjerk''' og '''birk''', er en [[slekt (biologi)|slekt]] med [[løvtrær]] og [[busk]]er som inngår i [[bjørkefamilien]]. Det er uenighet om hvor mange arter som skal tas med i [[Gruppe (biologi)|gruppen]]; noen regner med under 30 arter, andre over 60. Det norske navnet har trolig sin opprinnelse i [[norrønt]] og betyr ''det lyse treet'' som viser til bjørkas karakteristiske hvite [[bark]], som hos bjørk kalles [[never]].

== Utbredelse ==
Bjørka forekommer over hele Norge, og danner [[skoggrense]] mot [[fjell]]et og den [[arktis]]ke skoggrensa mot [[tundra]]en. Verdens [[nord]]ligste forekomst av bjørk finnes i [[Oksevågdalen]] i [[Lebesby]] [[kommune]] i [[Finnmark]]. Treet trives med mye lys og lett fuktig jord.

Artene krysser lett seg imellom, og det finnes et utall overgangsformer ([[økotyp]]er eller klimaraser).

[[Allergi]] mot [[bjørkepollen]] er vanlig. Det er [[rakle]]ne som inneholder [[pollen]]et. I Norge foregår pollensesongen for bjørk i lavlandet fra begynnelsen av [[mai]] til omtrent halvveis ut i [[juni]].

== Arter ==
=== Norske arter ===
I Norge er det tre eller fire arter av bjørk:
* [[hengebjørk]] (''Betula pendula''), også kalt lavlandsbjørk
* [[vanlig bjørk]] (''Betula pubescens''), også kalt dunbjørk og libjørk i [[Norge]], og europeisk hvitbjørk i [[Europa]]
* [[fjellbjørk]] (''Betula pubescens'' (tidligere ''tortuosa'') ssp. ''czerepanovii''), også kalt arktisk bjørk, ofte regnet som en variant av vanlig bjørk
* [[dvergbjørk]] (''Betula nana'') er en busk som sjelden blir over én meter høy

=== Andre arter ===
* [[gråbjørk]]
* [[gulbjørk]]
* [[himalayabjørk]]
* [[kamtsjatkabjørk]]
* [[lavbjørk]]
* [[papirbjørk]]
* [[sukkerbjørk]]
* [[svartbjørk]]
== Bruk ==
=== Som trevirke ===
Bjørk gir et middels tungt, hardt og meget seigt [[Treverk|virke]]. Fargen er hvitgul, lyst rødaktig eller lys brun og uten fargeforskjell mellom kjerneved og yteved. Årringene er lite markerte. Bjørka kan ofte ha vakre mønstre. Særlig gjelder det [[flammebjørk]] og [[valbjørk]].

Treet kan lett bli skada av fukt og brukes derfor lite utendørs. Virket er derimot godt egna til å lage [[møbler]], kjøkkeninnredninger og kjøkkenredskap, og i panel og dører. Bjørk egner seg godt til [[finér]]. Fra gammelt av har bjørk vært brukt til tresko, øsekar, selepinner og rivetinder. Fordi bjørkevirke ikke framkaller allergi, egner det seg godt til framstilling av [[leketøy]].

Bjørk setter ikke smak, og brukes derfor til [[emballasje]] for matvarer, ispinner, tannstikkere og spatler.

I senere år har det vært drevet forsøk med og utvikling av [[limtre]]konstruksjoner i bjørk. Bjørka har langt bedre styrkeverdier enn gran og furu; en kan derfor bruke bærende konstruksjoner av bjørk i mindre dimensjoner enn en trenger med tradisjonelle treslag.

Bjørkenever har vært brukt til taktekking ([[torvtak]]) og som kapillærbrytende skikt for å isolerer mot fuktvandring i bygningskonstruksjoner, til innvendig isolasjon, og for øvrig til et stort antall bruksgjenstander, som [[lur]]er, butter, konter og [[øskje]]r. Bjørka inneholder stoffet [[betulin]], som virker [[bakteri]]ehemmende og gjør at [[melk]]eprodukter får lengre holdbarhet når de oppbevares i beholdere av bjørk.<ref name="Grundt & Tollefsrud, 2011"/>

Bjørkebark har vært brukt til [[garving]] og til barking av [[fiskegarn]].

=== I matlaging ===
Bjørkeaske har vært brukt til å framstille [[lut]] til [[lutefisk]]. Mange legger bjørkepinner nederst i gryta når de dampkoker [[pinnekjøtt]]. Bjørkesaft brukes som råstoff for framstilling av [[vin]].

Bjørka inneholder søtstoffet [[xylitol]], som brukes i matvareindustrien som erstatning for sukker. Saften som pipler ut om man borer seg gjennom barken og litt inn i stammen, smaker søtt og forfriskende.<ref name="Carlberg, 1981"/>

== Norsk skogbruk ==
Det samla volumet av bjørk i Norge er i underkant av 100 [[million]]er [[kubikkmeter]], med en [[år]]lig tilvekst på ca. tre millioner kubikkmeter. 96&nbsp;[[%]] av volum og tilvekst er vanlig bjørk eller fjellbjørk, resten er hengebjørk.

Mellom 15 og 20 millioner kubikkmeter regnes å være tilgjengelig som skurtømmer eller massevirke. Bjørka er svært ettertrakta som [[ved]], og det hogges årlig et stort kvantum bjørkeved.

I forhold til [[Sverige]] og [[Finland]] er det få [[sagbruk]] som skjærer bjørk i Norge, og treindustrien og byggebransjen bruker i liten grad bjørk. Årlig skjæres under 10&nbsp;000 kubikkmeter.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Carlberg, 1981">{{ Kilde bok
 | etternavn = Carlberg
 | fornavn = Birgitta
 | utgivelsesår = 1981
 | tittel = Nyttevekster i ny og gammel tid
 | isbn = 8202048974
 | utgivelsessted = [Oslo]
 | forlag = Cappelen
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306190
 | side = 125
}}</ref>
<ref name="Grundt & Tollefsrud, 2011">{{Kilde AV-medium
 | etternavn = Grundt
 | fornavn = Hanne Hegre
 | etternavn2 = Tollefsrud
 | fornavn2 = Mari Mette
 | serie = Trær i Norge
 | tittel = Bjørk
 | url = http://hdl.handle.net/11250/2594876
 | opprinnelsesår = 
 | utgiver = NIBIO
 | type = plakat
 | dato = 2019-04-17
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bjørkefamilien]]
[[Kategori:Tresorter]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]