Redigerer Bjørkelurvemåler

{{Taksoboks
| navn=Bjørkelurvemåler
| bilde= Biston.betularia.7200.jpg
| bildetekst= hann av den lyse fargevarianten
| norsknavn= Bjørkelurvemåler
| vitenskapsnavn=''Biston betularia'' 
| autor=([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Sommerfugler]]
| familia = [[Egentlige målere|Målere]]
| genus = ''[[Biston]]''

}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=- i Norge nord til Møre og Romsdal<br /> - i [[den palearktiske sone]] og [[Nord-Amerika]]
| habitat=løvskog, hager og parker }}

'''Bjørkelurvemåler''' (''Biston betularia'') er en [[sommerfugler|sommerfugl]] i gruppen av de [[egentlige målere]]  (Geometridae). Denne kraftige arten med smale vinger finnes i to fargevarianter ([[morf]]er), en lys med hvite vinger spraglet med grått, og en ensfarget mørkebrun variant.

== Utseende ==
En middelsstor (vingespenn 40 – 60&nbsp;mm), kraftig måler med lange, smale vinger. Hannen har fjærformede antenner. Vanligvis er kroppen og vingene gråhvite med mørk marmorering, men mørkere individer forekommer. Forvingen har oftest 4-5 kommaformede mørke flekker ved fremkanten. [[Larve]]n er naken, lang og tynn, brunlig på farge, hodet er øverst trukket ut til to spisse knøler.
<gallery mode=packed  heights="160px">
(MHNT) Biston betularia - Lustenice Czech Republic - Male dorsal.jpg|''Biston betularia'' ♂
(MHNT) Biston betularia - Lustenice Czech Republic - Male ventral.jpg|''Biston betularia'' ♂  △
</gallery>

== Levevis ==
Arten lever i løvskog, hager og parker, og larvene kan finnes på en lang rekke løvtrær og busker. De voksne målerne flyr om natten i mai – august og hviler på grener høyt oppe i trekronene om dagen.

[[Fil:Biston.betularia.f.carbonaria.7209.jpg|thumb|left|300px| Den mørke fargevarianten er nesten svart]]

== Utbredelse ==
Arten finnes både i [[den palearktiske sone]] og i Nord-Amerika. I Norge er den temmelig vanlig nord til [[Møre og Romsdal]].

== Betydning i evolusjonsbiologi ==
Den mørke formen er normalt sjelden, men den ble meget vanlig i og rundt engelske [[industri]]byer på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Det ble antatt at dette skyldtes at luftforurensing drepte den lyse [[lav]]en som normalt dekka trærne og at trærne også delvis ble farget svarte av [[sot]] på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Man snakker om [[industriell melanisme]], at den svarte varianten ble favorisert av [[forurensing]], ved at de ble godt kamuflert mot de sotsvarte trestammene, mens normale, lyse individer ble ganske synlige for fugler. Den engelske entomologen [[Bernard Kettlewell]] gjennomførte et berømt studium av dette fenomenet<ref name="Kettlewell_55" />, som har gått inn i svært mange lærebøker i [[biologi]] og [[evolusjon]]. På tidlig 2000-talle ble dette studiet kritisert for svakheter når det gjaldt [[eksperimentdesign]], og påstander om regelrett svindel har fått stor oppmerksomhet blant [[kreasjonist]]er særlig etter en bokutgivelse på 2000-tallet av journalisten Judith Hooper<ref name="Hooper" />. Påstandene i boka ble sterkt imøtegått av evolusjonsbiologer i sentrale tidsskrifter som [[Nature]]<ref name="Coyne_2002" /> og [[Science]]<ref name="Grant_2002" />. Kritikken ledet til at Kettelwells arbeidert ble gått grundig etter i sømmene og både nye eksperiemnter, genetiske arbeider og parallelle eksempler fra andre tilsvarende arter har i ettertid bekreftet den grunnleggende forståelsen av fenomenet.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Majerus, M.E.N.|tittel=Industrial Melanism in the Peppered Moth, 'Biston betularia': An Excellent Teaching Example of Darwinian Evolution in Action|publikasjon=Evolution: Education and Outreach|utgivelsesår=2008|nummer=2|side=63–74|url=https://evolution-outreach.biomedcentral.com/articles/10.1007/s12052-008-0107-y|besøksdato=2022-02-24}}</ref>

Hovedkonklusjonene til Kettlewell har vist seg å være holdbare også etter seinere grundige etterprøvinger.<ref name="Majerus_98" /><ref name="Grant_99" /> I seinere år, etter at sotforurensinga er borte og trærne igjen er dekka av lys lav, har det vist seg at den svarte formen er blitt sjelden igjen. Endring i frekvenser av lys og mørk form av bjørkelurvemåler er fortsatt et av de klareste eksempler på at effektene av [[naturlig seleksjon]] er direkte observerbare.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Hooper">{{Kilde bok
  |forfatter=Hooper, J.
  |utgivelsesår=2002 
  |tittel= On Moths and Men: An Evolutionary Tale
  |forlag= Norton
  |utgivelsessted=New York
}}</ref>
<ref name="Majerus_98">{{Kilde bok
  | forfatter= Majerus, M.E.N. 
  | tittel= Melanism - Evolution in Action  
  |forlag= Oxford University Press
  |utgivelsessted=Oxford
| dato= 1998 
  }}</ref>
<ref name="Grant_99">{{Kilde artikkel
  |forfatter= Grant, B.S.
  |tittel= Fine Tuning the Peppered Moth Paradigm 
  |publikasjon = Evolution 
  |bind=53  
  | nummer= 3 
  |side=980-984 
  |url=http://bsgran.people.wm.edu/melanism.pdf
|dato= 1999 
  }}</ref>
<ref name="Kettlewell_55">{{Kilde artikkel
  |forfatter=Kettlewell, H B D
  |år= 1955
  |tittel=Selection experiments on industrial melanism in the Lepidoptera
  |publikasjon= Heredity 
  |nummer=9
  |bind=3
  |side= 323–342
  |doi=10.1038/hdy.1955.36
}}</ref>
<ref name="Coyne_2002">{{Kilde artikkel
  |forfatter= Coyne, J. 
  |utgivelsesår= 2002
  |tittel= Evolution under pressure. Review of Judith Hooper: "Of Moths and Men: Intrigue, Tragedy and the Peppered Moth
  |publikasjon= Nature
  |nummer= 418 
  |bind= 6893
  |side= 19–20
  |doi= 10.1038/418019a
}}</ref>
<ref name="Grant_2002">{{Kilde artikkel
  |forfatter=Grant, B.
  |utgivelsesår=2002
  |tittel= Sour Grapes of Wrath
  |publikasjon=Science
  |nummer= 297 
  |bind=5583
  |side=940–941
  |doi=10.1126/science.1073593
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* [[Leif Aarvik|Aarvik, Leif]], Berggren, Kai, [[Lars Ove Hansen|Hansen, Lars Ove]]. 2000. ''Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum  Norwegiae.'' [[Norsk entomologisk forening]]. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
* [[Leif Aarvik|Aarvik, Leif]], [[Lars Ove Hansen|Hansen, Lars Ove]], Vladimir Kononenko. 2009. ''Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere.'' [[Norsk entomologisk forening]], [[Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo]]. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www2.nrm.se/en/svenska_fjarilar/b/biston_betularia.html Nettsiden ''Svenska Fjärilar'', med bildegalleri]
* [http://www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler] – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
* [http://www.lepidoptera.no/arter/?or_id=5601&view=galleri  www.lepidoptera.no Bjørkelurvemåler] - Norske bilder av bjøreklurvemåler.
* [http://www.kolumbus.fi/silvonen/lnel/g2/Bisbetul.htm Bilde av larven, fra Kimmo's Lep site] {{Wayback|url=http://www.kolumbus.fi/silvonen/lnel/g2/Bisbetul.htm |date=20190722095150 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ennominae]]
[[Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]