Redigerer Bitynia

[[File:Ancient Anatolia nor.png|thumb|Kart over Anatolia med Bitynia avmerket.]]
'''Bitynia''' (gresk: Βιθυνία) var en region i oldtiden, et kongedømme og [[romersk provins]] i nordvestlige [[Anatolia]], tilgrensende til [[Marmarahavet]], [[Trakia|trakiske]] [[Bosporos]] og Euxine ([[Svartehavet]]).

Bitynia nevnes i ''[[Bibelen]]'' i forbindelse med [[apostelen Paulus]]' annen reise. Det var et område hvor [[kristendom]]men i tidlig tid vant innpass, selv om det ikke nevnes som et sted hvor [[Apostel|apostlene]] besøkte på sine reiser. Da [[Trajan]] var keiser, fremgår det av den brevveksling som stattholderen [[Plinius den yngre]] hadde med ham, at kristendommen hadde spredd seg «ikke bare til byene, men også til landsbyene og bondelandet».

== Geografisk beskrivelse ==
[[Fil:View of Bursa from the hills of Mount Uludag.jpg|thumb|Utsikt over Bursa fra fjellet [[Uludağ]], antikkens «mysiske Olympos»]]
[[File:Sakaryariver.JPG|thumb|Elven Sakarya]]
Flere betydelige byer lå langs de fruktbare kystene av Propontis ([[Marmarahavet]]): [[Nikomedia]], [[Khalkedon]], [[Prusa]] (Prusias ad Hypium) og [[Apamea (Bitynia)|Apameia]]. Bitynia inneholdt også [[İznik|Nikea]], kjent for å være stedet for [[konsilet i Nikea]].

I henhold til [[Strabon]] grenset Bitynia i øst til elven Sangarios (dagens [[Sakarya]]), men mer vanlig omfattet inndeling strakte området seg til Parthenios som delte det fra [[Paflagonia]], således utgjorde distriktet en befolkning kalt for ''mariandyni''. I vest og sørvest var delt fra [[Mysia]] av elven Rhyndakos (dagens [[Mustafakemalpaşa]]) og i sør lå det tilstøtende til [[Frygia]] og [[Galatia]].

Landet er preget av fjell og skoger, men har daler og områder langs kysten med stor fruktbarhet. De viktigste fjellrekken er (den såkalte) «mysiske Olympos» (rundt 2500 meter høyt) som tårner opp over [[Bursa]] og er synlig så langt unna som i [[Istanbul]], 113&nbsp;km unna. Dets fjelltopper er dekket av snø store deler av året.

I øst strekker denne seg mer enn 160&nbsp;km fra Sakarya til Paflagonia. Begge disse fjellrekkene er deler av grensefjellene som avgrenser det store bordlandet [[Anatolia]] (Tyrkia). Den brede trakten som strekker seg vestover så langt som til kysten av [[Bosporos]], kupert og skogkledt, er tyrkiske [[Ağaç Denizi]] («skoghavet») og ikke krysset av en fjellkjede. Vestkysten er innskåret av to dype bukter, den nordligste İzmitbukten (i antikken bukten Astakos), går rundt 65–80&nbsp;km inn i innlandet så langt som til [[İzmit]] (i antikken Nikomedia), delt av en landtange på kun rundt 40&nbsp;km lang fra Svartehavet; og Marmarahavet, rundt 40&nbsp;km lang. Ved dens ende er den lille byen [[Gemlik]] (i antikken kalt Prusa, Prusias ad Hypium eller Cius) som ligger ved munningen av en dal, som kommuniserer med innsjøen til [[İznik]] (i antikken Nikea).

De viktigste elvene er Sakarya som går gjennom provinsen fra sør til nord, Rhyndakos (Mustafakemalpaşa) som skiller provinsen fra Mysia, og [[Billaios]] (Filiyas), en elv som antagelig er identisk med elven Nymphaios (som også var navnet på en lokal elvegud).<ref>[http://www.theoi.com/Potamos/PotamosNymphaios.html «Nymphaios»], ''Theoi.com''</ref> Sistnevnte elv kom fra Aladağ, omtrent 80&nbsp;km fra havet og etter at den har strømmet forbi dagens by [[Bolu]] (antikkens Bithynion-Claudiopolis) renner den ut i Svartehavet, rett ved ruinene av antikkens [[Tius]] eller Tium, rundt 64&nbsp;km nordøst for [[Herakleia Pontike]] (dagens [[Karadeniz Ereğli]]) etter et løp på mer enn 160&nbsp;km. Byen Parthénios (dagens [[Bartın (by)|Bartın]]) og elven av samme navn som er en langt mindre, er den østlige grensen til provinsen.

Dalene mot Svartehavet har mange ulike frukttrær, blant annet [[appelsin]]er, mens dalene i Sangarios og slettene ved Bursa og İznik (Nikea) er fruktbare og godt kultiverte. Omfattende plantasjer med [[Morbærslekten|morbærtrær]] gir [[silke]] som Bursa i lang tid har kultivert og som bli fabrikkert der i stor stil.

== Historie ==
[[Fil:Funerary stele Louvre Ma4498.jpg|thumb|Gravrelieff fra Nikomedia, hvit marmor, ca. 120 f.Kr. Inskripsjon: «Thrasōn, sønn av Diogenes, reiste denne gravstelen for sine to sønner, Dexiphanes, 5 år, og Thrasōn, 4 år, og for Hermēs, 25 år, som fostret dem opp. I jordskjelvet holdt han dem i sine armer.»]]
I henhold til skribenter i [[antikken]] som blant annet [[Herodot]],<ref>Herodot, VII. 75</ref> [[Xenofon]], [[Strabon]] og andre, var bitynerne en innvandrende [[Trakia|trakisk]] stamme. Eksistensen av en stamme kalt ''[[Thyniere|thyni]]'' i ''Trakai'' er godt dokumentert, og de to beslektede stammene ''thyni'' og ''bithyni'' synes å ha bosatt seg samtidig i de tilstøtende områdene i [[Lilleasia]] og hvor de forviste eller undertrykte [[Mysia|myserne]], [[Kaukonere|kaukonerne]] og andre mindre stammer, mens ''mariandyni'' hold seg for seg selv i nordvest. Herodot nevner at stammene ''thyni'' og ''bithyni'' som eksisterende side ved side, men til sist må sistnevnte ha blitt viktigere ettersom det var de som ga navn til området. De ble av kong [[Krøsus]] underlagt kongedømmet [[Lydia]], og da sistnevnte rike ble erobret av [[Persia]] i [[546 f.Kr.]], ble det også skjebnen til Bitynia. De ble inkludert inn under [[satrap]]en i [[Frygia]], noe som utgjorde alle landene opp til [[Dardanellene|Hellespont]] og [[Bosporos]].

=== Kongedømmet Bitynia===
Selv før Bitynia ble erobret av [[Aleksander den store]], synes bitynerne å ha sikret sin uavhengighet, og ble med hell styrt av innfødte fyrster, [[Bas av Bitynia|Bas]] og [[Zipoites I av Bitynia|Zipoites]], sistnevte tok tittelen som [[konge]] (''[[basileus]]'') i [[297 f.Kr.]]. Hans sønn og etterfølger, [[Nikomedes I av Bitynia|Nikomedes I]], grunnla [[Nikomedia]], som snart vokste seg opp til stor framgang og velstand, og i løpet hans lange styre, (ca. [[278 BC|278]] &ndash; c.[[255 BC]]), foruten også de til hans etterfølgere, [[Prusias I av Bitynia|Prusias I]], [[Prusias II av Bitynia|Prusias II]] og [[Nikomedes II]] ([[149 f.Kr.|149]] &ndash; [[91 f.Kr.]]), fikk kongedømmet Bitynia en betydelig posisjon blant de mindre monarkiene på [[Anatolia]]. Men den siste kongen, [[Nikomedes IV av Bitynia|Nikomedes IV]], var ikke i stand til å stå imot [[Mithridates VI av Pontos]], og etter å ha fått tronen tilbake av det [[Romerriket|romerske]] [[Det romerske senatet|senatet]], lot han sin kongedømme gå i arv til [[den romerske republikk]] ([[74 f.Kr.]]). Myntene til disse kongene viser deres regale portretter som tenderte å bli gravert å bli utført i en meget komplisert [[Hellenisme|hellenistisk]] stil.<ref>{{Kilde www |url=http://www.asiaminorcoins.com/gallery/thumbnails.php?album=31 |tittel=Asia Minor Coins - regal Bithynian coins |besøksdato=2012-06-27 |arkiv-dato=2016-08-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160811112140/http://www.asiaminorcoins.com/gallery/thumbnails.php?album=31 |url-status=død }}</ref>

=== Den romerske provins ===
[[Fil:Nicaea theatre 990.jpg|thumb|Teateret i Nikea, restaurert av [[Plinius den yngre]], men siden igjen forfalt.]]
Som en [[romersk provins]] ble grensene til Bitynia hyppig endret, og det ble forent grunnet administrative grunner med provinsen [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]]. Det var slik forholdene var på tiden til keiser [[Trajan]], da [[Plinius den yngre]] ble utpekt til guvernør av de kombinerte provinsene ([[109]]/[[110]] &ndash; [[111]]/[[112]]), en omstendighet som gjorde at historikerne har fått verdifull informasjon for administrasjonen av romersk provins. Under [[Østromerriket|Det bysantinske rike]] ble Bitynia igjen delt i to provinser, delt av elven Sakarya (Sangarios), og området i vest fikk navnet Bitynia.

Bitynia synes å ha tiltrukket seg mye oppmerksomhet ettersom dets veger og dets strategiske posisjon mellom grensene av Donau i nord og Eufrat i sørøst. For å sikre kommunikasjonene med de østlige provinsene, ble den monumentale broen over elven Sakarya bygget en gang rundt 562. Soldater ble hyppig lagt i vinterleir i byen Nikomedia.

De viktigste byene var [[Nikomedia]] og [[İznik|Nikea]]. De to var lang tids rivaler over hvem av dem som var hovedstad. Begge var blitt grunnlagt etter Aleksander den store, men ved en langt tidligere periode hadde grekerne etablert ved kysten koloniene med [[Prusa]] (Prusias ad Hypium, dagens Gemlik); [[Khalkedon]] (dagens Kadıköy), ved innløpet til Bosporus, nær motsatt av [[Bysants]] (dagens [[Istanbul]]) og Herakleia Pontike (dagens [[Karadeniz Ereğli]]), ved Euxine (Svartehavet), rundt 190&nbsp;km øst for Bosporus.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{EB1911|Bithynia}}
* Bekker-Nielsen, Tønnes (2008): [https://web.archive.org/web/20120301120432/http://www.pontos.dk/publications/books/black-sea-studies-7 ''Urban Life and Local Politics in Roman Bithynia: The Small World of Dion Chrysostomos''] (PDF), Aarhus University Press
* Bekker-Nielsen, Tønnes (2002): ''Antikkens historie: høvdingdømme, bystat, imperium'', ISBN 9788202218454
* Storey, Stanley Jonathon (1999) [1998]: [http://amicus.collectionscanada.ca/s4-bin/Main/ItemDisplay?coll=19&rsn=S_WWWfcagPDevs&all=1 ''Bithynia: history and administration to the time of Pliny the Younger'']{{Død lenke|dato=juni 2019 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF). Ottawa: National Library of Canada. ISBN 0-612-34324-3.

{{Romerske provinser 120}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lilleasia]]
[[Kategori:Tyrkias historie]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 290-årene f.Kr.]]
[[Kategori:Etableringer i 297 f.Kr.]]
[[Kategori:Tidligere stater i Midtøsten]]