Redigerer
Bispestav
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Crozier.svg|50px|thumb]] '''Bispestav''', også kalt ''krumstav'', er en stav som brukes som et verdighetstegn av en [[biskop]] eller annen [[prelat]]. Forskjellige slike staver brukes i flere kirker. I [[Den katolske kirke]] og visse andre kirker brukes den spesielle krumstaven. Den er et av kjennetegnene til den katolske biskop, sammen med [[bispelue]]n, [[bispering]]en og [[brystkors]]et. Staven har tradisjonelt ofte en nærmest spiralformet utsmykning, men mange nye staver er svært enkelt utsmykket. Den skal ligne på en gjeterstav og være et symbol på biskopens hyrdegjerning. I den katolske kirke kan også [[abbed]]er bære bispestav (den kalles da heller «hyrdestav»), men de skal bære den med kroken bakover, og hodet skal være tildekket når en biskop er til stede. Enkelte erkebiskoper bruker en stav med et kors på toppen i stedet for kroken. ==Symbolikk== [[Fil:Rennesøy komm.svg|thumb|100 px|Det norske [[kommunevåpen]]et for [[Rennesøy]], fra 1981, har to krumstaver til minne om [[abbed]]en på [[Utstein kloster]]]] Bispestaven er et symbol på autoritet og jurisdiksjon – det er sagt at bispestaven er for biskopene hva [[scepter]]et er for kongene. Den bæres som et symbol på retten til å korrigere det som er galt og stimulere til det som er godt. Som en hyrde skal biskopen styre mildt når alt går godt, og strengt når det er behov for det. Det har blitt sagt at den nedre enden er skarp så man kan dytte igang de late, midten er rett og viser til det rettferdige styre, og enden er bøyd så man kan trekke folk til Gud. I [[våpenskjold]] for prelater innenfor den katolske kirken, er det ofte bispestaver eller rene hyrdestaver. Disse kan være [[figur]]er i [[skjold (heraldikk)|skjold]]ets felter eller stilt utenfor og inntil skjoldet som verdighetstegn. I Norge har vi [[Trondheim]]s [[kommunevåpen|byvåpen]] der det er bl.a. en biskop med en krumstav og motivet går tilbake til et by[[segl]] som antas å være fra 1200-tallet.<ref> [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]] og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]]: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987, side 179-180</ref> I [[Rennesøy]]s [[kommunevåpen]] fra 1981 er det på [[blå]] bunn to [[oppvoksende]] [[sølv]] krumstaver rygg mot rygg (såkalt [[Adossert|adosserte]]) som minne om [[abbed]]en på [[Utstein kloster]].<ref> ''Norske kommunevåpen'', side 138</ref> ==Historie== [[Fil:Isidor von Sevilla.jpeg|thumb|Bispestaven slik den fikk sin vanligste form i den katolske kirke]] Opprinnelsen til bispestaven spores ofte tilbake til hyrdenes staver, spesielt hvis en legger vekt på den religiøse sammenhengen, der Jesus er omtalt som hyrde. Men det er hevdet at det er svært tvilsomt om det er noen direkte forbindelse, spesielt med tanke på at de eldste stavene ikke hadde form som hyrdestaver.<ref>''Oxford Encyclopedia of the Christian Church'': «Crosier»</ref> Dette kan hevdes dersom en velger å ikke legge vekt på at hyrdestaver med en krok ytterst, er til å fange inn sauer; slik er formen bl.a. til den staven som er holdt av [[abbed]]isse Helga i hennes middelalder[[segl]] fra [[Gimsøy kloster]] ved [[Skien]]. Tilsvarende form kjennes fra andre geistlige segl og [[våpenskjold]], bl.a. tegnet av den katolske erkebiskop Bruno Heim i vår tid. Forbindelsen til hyrdestav blir svakere dersom en legger vekt på at kroken ytterst ofte har form av en [[spiral]]. En annen teori er at den stammer fra de romerske [[augur]]enes stav, dvs. et rent maktsymbol, mens den som kanskje har mest støtte er at den er utviklet fra vandrestaven som ble brukt under reiser og som støtte i kirkene før man innførte kirkebenker<ref>Se [http://www.newadvent.org/cathen/04515c.htm ''Catholic Encyclopedia'': «Crosier»]</ref> Staven ble tidlig et av biskopenes verdighetstegn, på linje med andre tilsvarende symboler for fyrster og andre verdslige makthavere. I [[liturgi]]sk sammenheng er bispestaven kjent fra det [[5. århundre]], og den hadde da allerede vært i bruk i andre sammenhenger i lang tid. I [[katakombe]]ne har man funnet bispestaver datert til [[4. århundre]], dvs. dengang da kristendommen ble offisielt godtatt i det romerske keiserdømmet. ==Utvikling av formen== Den tidligste kjente formen hadde bøyd hode og spiss nedre ende. Den gikk under navnet ''pedum'', hvilket antyder at det dreier seg om en vandrestav. Neste stadium var en stav med en kule som hode; det kunne også være et [[kors]] eller [[krusifiks]] på toppen av denne. En slik stav ble kalt ''ferula'' eller ''cambuta''. Den tredje formen hadde et T-formet kors på toppen, og ble kalt ''crocia''. Den ble særlig utbredt i øst. Armene på korset kunne være snodd, slik at det ofte så ut som om det var to slanger som lå mot hverandre. Det opprinnelige materiale for stavene var helst [[sypress]]tre, gjerne innlagt med [[gull]] eller [[sølv]]. Man kan ved hjelp av de gamle stavene som er bevart, og ikke minst fra malerier i kirker, se at det foregikk en stadig utvikling i utsmykningen, særlig ved at det ble lagt til mer edle metaller og edelstener. Staven til St. Malo ([[6. århundre]]) er bevart i [[katedral]]en i [[Brugge]], og denne er lagt at [[elfenben]] satt sammen med [[kobber]]striper. I [[11. århundre|11.]] og [[12. århundre]] nådde utsmykningen et høydepunkt, med svært foreseggjorte hoder. Kroken endte ofte i en drage spiddet av et kors, eller en annen symbolsk figur. Det ble også vanlig å fylle kroken med blomsterdekorasjon, og fra [[13. århundre]] med religiøse scener eller helgenbilder. ==Pavens stav== [[Pave]]n bruker tradisjonelt ikke en vanlig bispestav, men har i stedet en stav med et krusifiks på toppen. == Andre kirker == [[Fil:Crosier.jpeg|thumb|Bispestav brukt i den russisk-ortodokse kirke]] I [[Den ortodokse kirke]] bruker biskopene staver som kan ha flere forskjellige former. En vanlig type er en stav som er formet som en T, ofte med et kors på toppen. Stavene kan i tillegg ha flere forskjellige ornamenter. I lutherske kirker bruker gestlige noen ganger en enklere, kort stav ved visse anledninger. I [[Den anglikanske kirke]] og noen andre kirker bæres en krumstav som ligner på den som brukes av i den katolske kirke. ==Referanser== <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kristne verdighetstegn]] [[Kategori:Heraldikk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon