Redigerer Bispegården i Stavanger

'''Bispegården''' i Stavanger var omtrent midt på dagens [[Domkirkeplassen (Stavanger)|Domkirkeplassen]]. Eiendommen tilsvarer middelalderens [[sankt Annas gård]]. Den er også kjent som Hotel de Nord-bygget. Bygningen ble revet i 1957, og stedet ble omgjort til en åpen plass. 

== Bispegården ==
Bispegården var bosted for biskopene i Stavanger fra og med biskop [[Laurits Clausen Scabo|Laurits Clausen Scavenius (Scabo)]]. Den eldste kilden som knytter ham til Bispegården er fra 15. juli 1612.<ref>Brandrud, 1901, side 474. {{kilde www |url=http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=stavdomkap&sideid=478&innhaldid=2&storleik= |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-02-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160306025040/http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=stavdomkap&sideid=478&innhaldid=2&storleik= |arkivdato=2016-03-06 }}</ref> Biskop [[Thomas Kortsen Wegener]] overtok etter ham. I bybrannen i [[20. september]] 1633 brant bygningene, og nye ble satt opp igjen like etter. 

På 1700-tallet var det stort sett geistlige i byen som hadde eiendommen. I 1783 kjøpte lagmann Hans Knoph eiendommen, og solgte den videre til den neste lagmannen Jakop Hveding i 1787. [[Laugmannsgata]] har navnet etter lagmennene i Bispegården.

Eiendommen lå i grensen til [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirkegården]], og ved den midterste risten (inngangen) til kirkegården. Øst for Bispegården gikk hovedveien fra broa over [[Skolebekken (Stavanger)|Skolebekken]] og til [[Brattegata]] (dagens [[Torgterassen]]), som førte til [[Torget  i Stavanger|Torget]].

== Bygningene ==
I 1765<ref>Næss, 1971, side 414-415.</ref> hadde huset en gårdsplass midt inne i bygningen, og med to etasjer i nordvest. Det var to små stuer, to små kammers, to kjøkkener, "folkestue", studerkammer, og ovenpå to kammer til. Alt var bygget i tømmer. Det var et langt sidehus som var innredet til ildhus, vedhus og stallrom.

Bispegården besto i 1807<ref>Næss, 1971, side 540.</ref> av fem bygninger alle med steintak, som var bygd rundt en gårdsplass:
* Gården (hovedbygningen) en tømmerbygning i to etasjer (13,2*8,8m), med fire værelser, 18,5 vinduer med fire kakkelovner samt kjøkken. 
* Sidebygningen i øst i en etasje av tømmer (11,3*10,7m) med fire værelser, 14 vinduer og to kakkelovner.
* En tømmerbygning i sør i to etasjer (15,7*3,8m) med tre værelser, sju vinduer og to kakkelovner.
* Et bindingsverks tilbygg i sør i en etasje med bryggeri, hestestall og kufjøs, og med en innmurt kobberskjele.
* Et bindingsverks halvtak i øst (13,2*1,9m), som ble brukt til vedhus.

Innvendig er bygget ombygd mange ganger, og det har ikke vært mulig å lage en klar historikk av endringene. 

Det var to Louis XVI-dører fra omkring 1810, og er laget av snekkeren [[Niels Juel]]. Bygningen hadde en teatersal med smale barokke blyinnfattede vinduer.

== Stavanger klubbselskap, Hotell du Nord og Brannvakt==
5. juni 1810 kjøpte Stavanger klubbselskap eiendommen med ni kakkelovner og øvrige herligheter herunder ålefisket i Skolebekken. Klubbselskapet flyttet da ut av [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]]. Til eiendommen hørte "Klubbhagen", der en i dag finner [[Handelens hus]]. 

I 1841 ble eiendommen solgt og tatt i bruk som hotel av Johannes Olsen – [[Hotel de Nord]]. I 1882 ble bygningen solgt.

Da Rådhuset skulle brukes som brannvakt, ble det på 1860-tallet laget en vei over kirkegården mellom [[Mariakirken i Stavanger|Rådhuset]] og Hotel de Nord.

20. februar 1883 hadde brannvakten flyttet over fra [[Mariakirken i Stavanger|Rådhuset]] til Hotel de Nord-bygningen (Bispegården). Rådhuset ble revet for å gjøre det enklere for utrykningskjøretøyene å komme fram. En rekke kontorer fra Rådhuset ble også overført til Brannvaktbygningen, slik at bygningen i praksis ble byens nye kommunehus. Den var i bruk til ulike kommunal formål til den ble revet i 1957.

== Referanser ==
* [[Andreas Brandrud]]: "Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630", utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901 - se https://web.archive.org/web/20070606195542/http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=stavdomkap.
* Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi fra St. Annas bro til Korbrødregården, Stavanger Museums årbok 2011.
* [[Hans Eyvind Næss]]: "Samlinger til Stavangers historie", Stavanger, 1971.
* [[Rogalands avis]]: Tapetene på Brannvakta forteller by-historie, 2. juli 1957
* [[Aftenavisen Stavangeren|Stavangeren]]: "Brandvakten", 20. februar 1883.
* [[Stavanger Aftenblad]]: Bispegården – byens brannstasjon siden 1882, 14. mai 1946.
* Stavanger Aftenblad: Rokokkoportalen, 14. august 1946.
* Stavanger Aftenblad: 1600-talls dekor fra Brannvakta, 4. august 1957.
* [[Sverre Heskestad]]: Skredsvig på gamle hotell de Nord, udatert utklipp fra Stavanger Aftenblad, 1971 eller 1972.
* Otto Waitz: "Indkjøb af "Hotel de Nord, indstillinger med Bilage, forelagte Stavanger Repræsentantskab", 1882, side 163ff.
* [[Trygve Wyller (1950)|Trygve Wyller]]: "Det Stavangerske klubbselskab og Stavanger by i 150 år", Dreyer grafiske anstalt, Stavanger, 1934.

==Noter==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Stavanger]]