Redigerer Birlinn

'''Birlinn''' er et rofartøy videreutviklet fra norrøne båtbyggingstradisjoner i [[middelalderen]] siden 1100-tallet. Disse åredrevene fartøyene med 12–18 årer var benyttet som krigsfartøyer for de lokale makter på [[Hebridene]] og [[West Highlands]] i landet [[Skottland]]. Betegnelsen kom antageligvis av den norrøne betegnelsen ''[[byrding]]r'', dvs. en type frakteskip med høye sidebord fra slutten på [[vikingtid]]en.

== Historien ==
Birlinnen skal ha blitt videreutviklet som et eget design av båtbyggere på midten av 1100-tallet, etter initiativ fra hærføreren [[Somerled]], som opptrer for første gang i året 1140 som en lokal konge for området [[Kintyre]] i vestlige Skottland. De lokale skotske skipene som betegnes som '''birlinn''' har blitt ansett for å være direkte etterkommere av [[vikingskip]]ene med en relativ liten størrelse og høye sidebord, samt høye stevner. Muntlige fortellinger ga Somerled æren for å ha «oppfunnet» den nye fartøytypen med flere forbedringer, deriblant et [[stevnror]]. Birlinnen ble benyttet som et krigsskip i møte med [[langskip]]et og som et fraktefartøy med betydelig lasteevne.

Somerled, som hadde kommet inn i en konflikt med sin svoger [[Goraidh mac Amhlaibh]] om herredømmet over [[Man]] i årene mellom 1143 og 1158, tok i bruk den nye skipstypen med suksess under [[slaget på Caol Isla]] i januar 1156. Goraidh hadde store langskip kjent som ''«nyvaig»'' under sjøslaget mot den fiendtlige flåten på 80 skip, men led allikevel et alvorlig nederlag. I motsetning til Goraidh bandt ikke Somerled skipene sammen, og dermed fikk de gjort nytte av deres større bevegelsesfrihet under kampene. To år senere kom Somerled tilbake til Man med 53 skip og beseiret Goraidh for andre gang ved å gå på land fra birlinnene.

Birlinnene ble tatt i bruk som krigsskip av de lokale makthavere langs [[Irskesjøen]] mellom [[Skottland]], [[Irland]] og nordlige [[England]] med øya [[Man]] deriblant de [[norrøn-gæliske]] herskere på øyene og den skotske vestkysten som var kjent som [[lord of the Isles|lords of the Isles]] i middelalderen. De kontrollerte på det meste et territorium som besto av Hebridene, [[Skye]], [[Ross]], [[Knoydart]], [[Ardnamurchan]] og [[Kintyre]]halvøya. Deres fremste instrument for å etablere og forsvare deres makt var deres flåter, som for det meste besto av birlinner.

Engelskmennene på vestkysten rettet lite oppmerksomhet mot Irskesjøen. I birlinnen hadde de skotske herskerne et meget anvendelig og fleksibelt fartøy for fredelige sysler som handel og kommunikasjon. Birlinn, som hadde deltatt i flere sjøslag gjennom historien som et krigsskip, var også en del av den maritime virksomheten på Irskesjøen. Birlinn hadde foruten god lasteevne, fordeler av å ha lite dypgang som ga adgang til langt flere områder (grunne fjorder og elver), og også gjorde at besetningen kunne dra deres farkoster over land til mindre innsjøer.

En bemerkelsesverdig hendelse i den skotske historien var bryllupet mellom John av Islay med tittelen Lord of Isles og kongedatteren Margaret Stewart, datter av kong [[Robert Bruce]], i 1350. I forbindelse med bryllupet seilte alle stormenn med deres slektninger fra hele den skotske vestkysten til stedet der bryllupet fant sted. Opptil 108 fartøyer, betegnet som langskip og birlinn, var samlet på ett sted under fredelige omstendigheter.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070625134953/http://www.clansinclairusa.org/articles/march2001/thebirlinngalley.php Clan Sinclair]
* [https://web.archive.org/web/20091015032347/http://www.birlinn.org/macaulay.htm Birlinn.org]
* [http://www.sundayherald.com/18369 Stormy seas ahead in boat battle]
* [http://www.galgael.org GalGal.org]
* [https://web.archive.org/web/20060510010157/http://www.mallaigheritage.org.uk/exhibit/galleys.htm Mallaig Galleys]

[[Kategori:Skip]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]