Redigerer Birger Knudsen

{{infoboks biografi}}
'''Birger Knudsen''' (1891–1967) var direktør for [[Norsk Telegrambyrå]] fra han overtok etter [[Per Wendelbo]] i 1937 til [[Rolv Werner Erichsen]] etterfulgte ham i 1961. Under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]] fulgte Knudsen regjeringen til [[London]], og opprettholdt en nyhetstjeneste der.

Knudsen var [[lensmann]]ssønn fra [[Idd]], og tok [[artium]] i [[Halden]] i 1909. I 1914 fikk han jobb i Marinens Intendanturkorps. Her tjenestegjorde han under den [[første verdenskrig]]en, dels på fartøyer, dels på [[Karljohansvern]].

Etter oppholdet i marinen reiste han til [[Frankrike]] et par år og studerte språk. 

==Fra journalist til direktør==
Språkkunnskapen kom godt med da han i 1922 begynte i NTB som journalist. Men også intendanturefaringen var med på å bringe ham til topps i NTB. Da regnskapsjef [[Peter Helgevold]] i 1929 ble alvorlig syk kunne Knutsen uten videre ta over bokholderiet. Da Helgevold døde fikk Knudsen stillingen som kontorsjef.

Han fikk utstrakt tillit og utvidede oppgaver fra NTB-direktør Per Wendelbo, og da denne døde brått i 1937 hadde Knudsen den oversikten som skulle til for å  aksle leder-stillingen.

Som ny direktør fikk Knudsen en rekke problemer i fanget. Opptakten til den annen verdenskrig innebar en stadig mer hektisk nyhetsstrøm. Samtidig måtte han takle et akutt lokalspørsmål, da huseieren sa opp NTBs kontrakt i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 3 i Oslo. Til slutt satset ledelsen alt på de to øverste etasjene i [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] 5, - et bygg som ennå ikke var ferdig.

==Fem år i eksil==
Dette ble imidlertid småtterier, sett i forhold til det som kom. Da tyskerne inntok landet innebar det full omveltning i Knudsens NTB. Han selv og mye av staben fulgte den norske regjeringen på en kaotisk flukt nordover, og forsøkte underveis å opprettholde en slags nyhetstjeneste. Til slutt endte Knudsen opp i [[Bodø]], dernest i [[Tromsø]], før han fulgte [[Haakon VII|Kongen]] og regjeringen på krysseren [[HMS «Devonshire» (1927)|«Devonshire»]] til eksil i [[England]]. 

I [[London]] ble Knudsen sittende som et slags «enmanns-NTB». Han fikk imidlertid en viktig funksjon. Hans forbindelser med byrået [[Reuters]] fra før krigen, hans kontaktnett og arbeid ble av stor betydning for den norske regjeringen. Etter hvert fikk han også romsligere arbeidsforhold og mer hjelp i arbeidet.

I Oslo jobbet de gjenværende NTB-medarbeiderne med å holde hjula i gang. Mer eller mindre motvillig justerte de kursen etter de nye makthaverne. Den ikke fullt 29 år gamle [[Paul de Glasenapp]] tok over ledelsen, og sørget raskt for å sikre seg et bekvemt [[Nasjonal Samling|NS]]-medlemskap. Høsten 1940 rykket byrået inn i de nye lokalene på St. Olavs plass og ble snart et effektivt redskap for tyskerne.

==Langvarig tjeneste==
Da krigen endte rammet [[landssvikoppgjøret]] og [[Norsk Presseforbund]]s gransking mange av de som hadde ledet an i NTB i denne lite ærerike epoken. Men byrået hadde vokst kraftig under krigen, til mer enn 100 medarbeidere. Selv etter oppryddingen var det derfor mye arbeidskraft tilbake. Da Knudsen nådde Oslo-kontoret på kvelden 10. mai 1945 kunne han ta over et nyhetsbyrå med hektisk virksomhet.

Knudsen ble sittende som direktør helt til 1961. Han var blitt 70 år da han gikk av, og hadde vært leder for byrået lenger enn noen annen NTB-sjef.

==Kilder==
* [[Helge Giverholt]]: ''Nyhetsformidling i Norge : 1867 - 1967'', NTB Oslo 1967


{{STANDARDSORTERING:Knudsen, Birger}}
{{NTBs ledere}}
{{Autoritetsdata}} 

[[Kategori:NTB]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]