Redigerer Biomateriale

'''Biomaterialer''' er en stor gruppe av spesialiserte materialer som brukes til kunstige kroppserstatninger. De mest kjente anvendelsene er som tannerstatninger (tannrestaureringsmaterialer), kunstige [[hofteledd]], [[hjerteklaff]]er, øyelinser og [[Stent|karstenter]] (f.eks. for blodkar på hjertet). Biomaterialprodukter som er helt eller delvis inne i kroppen, og som skal fungere der over tid, kalles [[implantat]]er.

==Definisjon==
Det er mange definisjoner på begrepet biomaterialer. Den vanligste i dag er basert på en konsensusdefinisjon fra Consensus Conference i [[Chester]] fra 1992:<ref>[http://www.esbiomaterials.eu European Society for Biomaterials]'' i 1992 (Consensus definition, 2nd Biomaterials Consensus Conference, 1992, Chester, UK]</ref>
:''”Et naturlig eller syntetisk materiale beregnet på å samvirke med biologiske systemer for å undersøke, behandle, bygge opp eller erstatte vev, organer eller kroppsfunksjoner.”''

Det anvendes en rekke uttrykk i forbindelse med forskning på biomaterialer, f.eks. «biomimetiske materialer», «nanomaterialer», «molekylært biokonstruerte materialer», «smarte materialer» og «funksjonelle materialer».

==Utviklingen av materialer==
{{refforbedreavsnitt}}
Materialer som brukes til kunstige kroppsdelserstatninger har vært brukt i årtusener, men var neppe i utstrakt bruk. De første kunstige materialene som ble brukt på mennesker var trolig tannerstatninger laget av naturlig forekommende materialer, f.eks.  dyre- eller mennesketenner.

Odontologi har lang tradisjon for å anvende ulke typer materialer, noe som har gjort at fagfeltet er ledende på flere områder i biomaterialforskning. Tannfyllingsmaterialer var i rutinemessig bruk allerede rundt 1900. De var også de første biomaterialene som ble dekket av formelle kravspesifikasjoner (standarder). Rundt 1900 ble de første metallplatene for behandling av [[beinbrudd]] introdusert. [[Leddproteser]] ble forsøkt på 1930-tallet, men disse ble først videreutviklet for klinisk bruk på 1960-tallet da mer egnede materialer og produksjonemetoder ble tilgjengelige.

De første kunstige biomaterialene var kjente konstruksjonsmaterialer som stål og andre [[metall]]er, f.eks. [[gull]]. Senere ble det brukt [[Keramiske materialer|keramer]] og syntetiske [[polymer]]er. [[Komposittmateriale]] (blandingsmaterialer) er spesielt aktuelt som tannfyllingsmaterialer. I dag er utviklingen rettet mot spesialtilpassede materialer, gjerne bygget fra grunnen av med tanke på spesifikke egenskaper som trengs i kroppsmiljøet. [[Nanoteknologi]] gir muligheter for å utvikle materaler med egnede egenskaper. Det blir også aktuelt å benytte styrt vevsbygging, enten i eller utenfor kroppen. «tissue engineering», eller «biomedical engineering». Da brukes et vekststativ av et biomateriale («scaffold») der celler kan vokse inn under påvirkning av [[vekstfaktor]]er, og slik danne et nytt vev med ønsket form. Dette visker ut grensene mellom biologi og tradisjonell materialteknologi.<ref>Binyamin G, Shafi BM, Mery CM. Biomaterials: a primer for surgeons. Semin Pediatr Surg 2006;15:276-83.</ref><ref>Ratner BD, Bryant SJ. Biomaterials: where we have been and where we are going. Annu Rev Biomed Eng 2004;6:41-75.</ref>

==Biokompatibilitet==
Det ble snart tydelig at materialer som skulle fungere inne i kroppen måtte ha andre egenskaper utover de ingeniørsmessige. De må i tillegg kunne fungere i et biologisk miljø. Dette kalles materialene er ''biokompatible''. Dette ble et forskningsfelt først på 1950-tallet. Den vanligste definisjonen på biokompatibilitet er:
:''«Et materiales evne til å opptre med en hensiktsmessig biologisk respons i en spesifikk anvendelse».<ref>Williams DF. “The Williams’ Dictionary of Biomaterials”. Liverpool University Press, UK,1999.</ref>''
Det er foreslått justeringer av definisjonen for å tilpasse seg nye klasser av materialer, f.eks. slike som er basert på styrt vevsbygging.<ref>Williams D. Revisiting the definition of biocompatibility. Med Device Technol 2003;14:10-3.</ref>

==Standarder og kravspesifikasjoner==
[[ISO]] – ''International Organization for Standardization'' – utvikler og publiserer standarder også innen det medisinsk/odontologiske fagområdet («Health care techology»). ISO gir ut både produktstandarder for spesifikke produkttyper og prosedyrestandarder, f.eks. for testing av biokompatibilitet (ISO 10993-serien). For odontologiske materialer er det i tillegg en egen standard for biologisk testing (ISO 7405).

==Formell regulering av biomaterialer==
Biomaterialer inngår i begrepet [[medisinsk utstyr]], slik det er definert i [[EU-direktiv|EUs direktiv]] for medisinsk utstyr.<ref>[http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00003/R_dsdirektiv_93_42_E__3778a.pdf Rådsdirektiv 93/42/EØF]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Direktivet omfatter de aller fleste biomaterialer som ikke er definert som legemidler eller kosmetikk. Direktivet har primært en handelsteknisk innretning, som omhandles på [[EU]]s nettsider for industri og virksomheter.<ref>[http://europa.eu/comm/enterprise/medical_devices Enterprise and Industry – Medical Devices Sector]</ref>

Direktivet hjemler overvåkning og kvalitetskontroll av produktene, noe som er tillagt produsentene via godkjenning fra et [[teknisk kontrollorgan]] (varslet organ, «notified body») og en overordnet fagmyndighet («competent authority»). I Norge er det [[Helsedirektoratet (2008)|Helsedirektoratet]] som er overordnet fagmyndighet for medisinsk utstyr.<ref>''[http://www.helsedirektoratet.no/medisinskutstyr ''Helsedirektoratet:'' Medisinsk utstyr] {{Wayback|url=http://www.helsedirektoratet.no/medisinskutstyr |date=20090504092935 }}</ref>
I USA har Center for Devices and Radiological Health lignende funksjoner som regulatorisk myndighet.<ref>[http://www.fda.gov/cdrh Food and Drug Administration – Center for Devices and Radiological Health]</ref>

==Forskningsvirksomhet==
Forskning innen biomaterialer er utpreget tverfaglig og involverer f.eks. fag innen [[biologi]], [[Materialvitenskap|materialteknologi]], [[toksikologi]], materialprøving og klinisk [[medisin]] og [[odontologi]].

''[[Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer]] (NIOM)'' forsker på og tester odontologiske materialer. Det er et datterselskap av Unirand, som igjen er eid av Universitetet i Oslo.<ref>[http://www.unirand.uio.no/ Unirand]</ref>

Ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved [[Universitetet i Bergen]] finnes forskningsgruppen «Biomaterial Research Cluster».<ref>[http://www.uib.no/fg/biomaterial «Biomaterial Research Cluster»]</ref> Gruppen samarbeider med fagmiljø ved helseforetakene, bl.a. [[Haukeland universitetssykehus]] og  [[Nasjonalt register for leddproteser]] som overvåker den kliniske varigheten av ulike leddproteser. «Ortopediske biomaterialer» er et samarbeidsprosjekt innen kliniske biomaterialer.<ref>[http://www.uib.no/orthopmat/ Ortopediske biomaterialer] {{Wayback|url=http://www.uib.no/orthopmat/ |date=20101204105303 }}</ref> Også bivirkninger av odontologiske materialer inngår i forskningsfeltet, via «Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer»<ref>[http://www.bivirkningsgruppen.no Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer]</ref>

Avdeling for biomaterialer på Det odontologiske fakultetet ved [[Universitetet i Oslo]] har den største forskergruppen innen biomaterialer i Norge.<ref>[http://www.odont.uio.no/iko/english/about/organization/units/biomaterials/ Avdeling for Biomaterialer]</ref> Denne gruppen har utstrakt samarbeid med en rekke universiteter i Norge, Skandinavia, Europa og USA. Samtidig samarbeider gruppen med industrien, og har fokus på klinikknær forskning. Denne gruppen forsker spesielt på bengraftsmaterialer, regenerasjon og biomineralisering.<ref>[http://www.biomaterials.no Avdeling for Biomaterialer]</ref> er blitt tildelt en rekke forskningsmidler både fra [[Norges forskningsråd]] og fra forskningsrådet i EU.{{tr}}

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ([[NTNU]]) og [[St. Olavs hospital]] driver Nasjonalt kompetansesenter for ortopediske implantat <ref>[http://www.stolav.no/StOlav/Virksomhet/Behandling/Ortopedi+og+revmatologi/Enheter/Ortopedi/forskning+og+utvikling/Ortopediske-implantater/ Nasjonalt kompetansesenter for ortopediske implantat]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>, som bl.a. arbeider med individuelt tilpassede hofteproteser, og NOBIPOL (The Norwegian Biopolymer Laboratory), som har arbeidet med biokompatible hydrogeler som  alginater og chitosan i en årrekke. I tillegg finnes det gruppen til professor Sikorski som også forsker på hydrogeler.<ref>[http://www.ntnu.edu/employees/pawel.sikorski Prof Sikorski]</ref>
==Industrielle aktører==
{{refforbedreavsnitt}}
Det er mange store, oftest flernasjonale firma som utvikler og markedsfører produkter der biomaterialer inngår. De fleste firma har egne, store utviklingsmiljø innen biomaterialbaserte produkter, og de samarbeider ofte med akademiske forskningsmiljø. Mange firma som er spesialiserte innen [[ortopedisk kirurgi]] (f.eks. leddproteser, utstyr for bruddbehandling) og innen odontologi (f.eks. tannimplantater, fyllingsmaterialer).

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.biomaterials.no/ Avdeling for biomaterialer (UiO)]
* [http://www.scsb.eu/ Scandinavian Society for Biomaterials (ScSB)]
* [http://www.biomaterials.org/ Society for Biomaterials]
* [http://www.esbiomaterials.eu/ European Society for Biomaterials]
* [http://ec.europa.eu/enterprise/medical_devices/ EU Enterprise and Industry: Medical Devices]
* [http://www.fda.gov/cdrh/ Food and Drug Administration (USA)]
* [http://www.niom.no/ Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Materialer]]
[[Kategori:Medisinske behandlinger]]
[[Kategori:Medisinsk utstyr]]
[[Kategori:Odontologi]]