Redigerer Biologisme

'''Biologisme''' betegner [[ideologi]]sk bruk eller misbruk av [[biologi]]ske funn eller [[teori]]er. Ifølge en vanlig definisjon brukes ''biologisme'' om forsøk på å tolke biologien på en [[normativ etikk|normativ]], heller enn en deskriptiv måte.<ref name="hanno">{{Kilde artikkel
| forfatter=Sandvik, H.
| utgivelsesår=2003
| tittel=Biologismen finnes (men ikke der Svendsen leter)
| publikasjon=Biolog
| bind=21
| nummer=2
| side=29&ndash;30
| url=http://www.evol.no/hanno/03/Biolog.htm
}}</ref> I&nbsp;motsetning til [[biologisk determinisme]] hevder ikke biologismen at man ''må'', men at man ''bør'' handle i tråd med biologien: Ifølge biologisk determinisme er vi ikke i besittelse av [[frihet]]en til å handle annerledes enn biologien vår bestemmer; biologismen derimot forutsetter en slik frihet, men tilkjenner biologiske [[forklaring]]er en funksjon som [[moral]]sk rettesnor.

Biologisme følger ikke av biologi og har per i dag praktisk talt ingen uttalte tilhengere blant biologiske eller [[filosofi]]ske fagpersoner. Selv om det historisk har funnets enkelte biologer som har argumentert biologistisk, kan ikke biologismen ''[[begrunnelse|begrunnes]]'' gjennom biologi. Biologisme bruker biologi normativt; men hvorvidt denne bruken er legitim, er ikke et biologisk, men et [[metaetikk|metaetisk]] spørsmål.

== Ulike definisjoner ==
En utbredt definisjon av ''biologisme'' er «biologi brukt normativt»<ref name="linda">{{Kilde artikkel
| forfatter=Kolmannskog, H.
| tittel=Meiningslause mytar
| publikasjon=Klassekampen
| utgivelsesår=2002
| dato=8. november 2002
| kommentar=[intervju med Linda M. Rustad]
}}</ref><ref name="astrid">{{Kilde www
|url=http://astridmeland.wordpress.com/2009/09/29/driver-eia-med-sosiobiologi-biologisme/
|tittel=Driver Eia med sosiobiologi? Biologisme?
|besøksdato=17. mars 2010
|forfatter=Astrid Meland
|forfatter_url=http://astridmeland.wordpress.com/about/
|utgivelsesdato=29. september 2009
}}</ref><ref name="hanno" />, men bredere definisjoner er også i bruk, f.eks. om biologi som «totalforklaring på tilværelsen»:
* «Biologien glir over i biologisme når den strekker seg ut over sitt eget, legitime område og forsøker å bli en universalforklaring.»<ref>{{Kilde bok
| forfatter=[[Lars Fr. H. Svendsen|Svendsen, L.F.H.]]
| utgivelsesår=2001
| tittel=Mennesket, moralen og genene. En kritikk av biologismen
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Universitetsforlaget
| kommentar=sitat fra s.&nbsp;14
}}</ref>
* «Å forklare grunnleggende ikke-biologiske forhold med biologi.»<ref name="astrid" />

I tråd med denne definisjonen har begrepet ''biologisme'' historisk blitt brukt for å betegne bestemte varianter av [[scientisme]], men også bl.a. [[vitalisme]]n. Slike strøminger var kjennetegna av bruken av biologiske forklaringer på fenomener der disse ikke har noen forklaringsverdi.

Ulempen med slike definisjoner er at de nødvendigvis forblir uskarpe. Mens grensen mellom deskriptive og normative utsagn er entydig, er det ikke like entydig hva som er biologiens «legitime område». Grensen for fagfeltet biologi har for det første endra seg over tid, og er for det andre ikke på noe tidspunkt skarpt definert. Således vil enkelte kunne oppfatte [[mennesket|human]] [[sosiobiologi]] som en form for biologisme (i&nbsp;vid forstand), mens dette fagfeltet for andre er en selvskreven del av biologien.

== Eksempler på biologismer ==
Tida rundt offentliggjøringen av [[Charles Darwin|Darwins]] bok ''[[Artenes opprinnelse]]'' ([[1859]]) og frem til [[1940-tallet]] var rik på ulike former for biologisme.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Sandvik, H.
| utgivelsesår=2013
| tittel=Hvor sosial er darwinismen?
| publikasjon=Naturen
| bind=137
| side=13&ndash;24
| url=http://www.evol.no/hanno/13/Naturen.htm
}}</ref> De mer konservative av disse sammenfattes ofte som ''[[sosialdarwinisme]]'' (selv om de verken utgjorde noen sammenhengende strømning eller hadde spesielt mye overlapp med den vitenskapelige [[darwinisme]]n). Kjennetegn for flere av disse biologismene var at [[konkurranse (økologi)|konkurransen]] i naturen («[[kampen for tilværelsen]]») ble opphøyd til et samfunnsideal.

Det fantes også en rekke andre strømninger, som bl.a. forsøkte å begrunne [[sosialisme]], [[feminisme]], [[anarkisme]] eller [[pasifisme]] med biologiske argumenter. Selv om disse var like biologistiske, har de aldri blitt omtalt som «sosialdarwinisme».

[[Rasebiologi]]en, slik den ble brukt av [[nasjonalsosialisme]]n for å begrunne noen [[menneskeraser]]s overlegenhet, kan betegnes som en [[rasisme|rasistisk]] form for biologisme. Også noen varianter av [[eugenikk]]en hadde klart biologistiske trekk.

== Begrepshistorie ==
Begrepet ''biologisme'' ble først brukt av filosofen [[Heinrich Rickert]]. Den første trykte referansen til ordet ser ut til å være fra [[1911]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Rickert, H.
| utgivelsesår=1911
| tittel=Lebenswerte und Kulturwerte
| publikasjon=Logos
| bind=2
| side=131&ndash;166
| url=http://www.digizeitschriften.de/dms/img/?PPN=PPN51032052X_1911-12_0002&DMDID=dmdlog22
}}</ref>

== Litteratur == 
* [[Lars Fr. H. Svendsen]] ''Mennesket, moralen og genene - En kritikk av biologismen'', 2001 ISBN 9788215001784

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Behaviorisme]]
* [[Eugenikk]]
* [[Genetisk determinisme]]
* [[Sosialdarwinisme]]
* [[Sosiobiologi]]
* [[Sosiologisme]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Biologi]]
[[Kategori:Sosiologi]]
[[Kategori:Etologi]]
[[Kategori:Filosofi]]