Redigerer Bima

'''Bima''', '''bimah''' eller '''bema''' er en opphøyet plattform. I det gamle [[Athen]] ble den brukt som  en talers (en orators) [[podium]]. I [[jødedommen]] er det navnet på plattformen med bord som [[Tora-rullene]] legges på når man leser fra dem.<ref>[http://www.dmt.oslo.no/no/jodedom/hverdagen/synagoge_og_gudstjeneste/ Det Mosaiske Trossamfund: Synagoge og gudstjeneste]</ref> I en ortodoks synagoge er en bima et opphøyet område rundt [[aron kodesh]], eller som et alter. I antikken ble den laget av sten, nå er den vanligvis en rektangulær plattform laget av trematerialer med trapper.<ref>''Britannica Concise Encyclopædia'': «bema»</ref>

==Jødedommen==
[[Fil:SPAmster.JPG|thumb|Interiør i [[Amsterdam Esnoga|synagogen i Amsterdam]]: bema (eller ''tebáh'') foran og ''Hekhál'' ([[Ark (synagoge)|arken]]) i bakgrunnen]]

''Bimah'' ([[hebraisk]] flertall: ''bimot'') i [[synagoge]]n er den også kjent som  ''almemar'' eller ''almemor'' blant [[askenasiske jøder]]<ref>''almemar'' [ælˈmiːmɑː], ''Collins English Dictionary''</ref> (fra arabisk ''al-[[minbar]]'', som betyr ‘plattform’<ref>{{cite web|url=http://jewishencyclopedia.com/articles/1283-almemar|work=Jewish Encyclopedia (1906)|title = Almemar in Jewish Encyclopedia (1906)|accessdate=2013-11-13}}</ref>). I det gamle hebraiske bibelspråket var ''bima'' ({{lang|he|בּימה}}), en «plattform» eller «prekestol», det kommer enten fra bibelsk hebraisk ''bama'' ({{lang|hbo|בּמה}}) «opphøyd plattform», eller det gamle greske ordet for en opphøyd plattform: ''bema'' ({{lang|grc|βῆμα}}); likevel i det gamle greske språk ''kan'' det være lånt fra [[semittisk]] via [[fønikisk]]).<ref>{{cite web|url=http://www.balashon.com/2006/10/bamah-and-bimah.html|work=According to William Albright. |title=Hebrew Language Detective |accessdate=2013-11-10}}</ref>

Blant [[sefardiske jøder]] er det kjent som en ''tevah'' (bokstavelig «boks» eller «kasse» på hebraisk)<ref name="Steinmetz">{{cite book|last=Steinmetz|first=Sol|authorlink=Sol Steinmetz|title=Dictionary of Jewish Usage|url=http://books.google.com/books?id=Nk_RFL9LYg0C&pg=PA5|date=2005|publisher=Rowman & Littlefield|isbn=978-0-7425-4387-4}}</ref> eller ''migdal-etz''<ref>{{cite book|author=Joseph Gutmann|title=Iconography of Religions: The Jewish sanctuary|url=http://books.google.com/books?id=0_KHFd6bDHoC&pg=PA15|year=1983|publisher=Brill|isbn=90-04-06893-7|page=15}}</ref> («tretårn»).<ref>{{cite book|last=Wischnitzer|first=Rachel|title=The architecture of the European synagogoue|url=http://books.google.com/books?id=6TdUAAAAMAAJ|year=1964|publisher=Jewish Publication Society of America|page=34}}</ref>

Den typiske bima har to eller tre trappetrinn som ''bimah'' i [[tempel|templer]]. Under feiringen av [[sjabuót]], pinsehelgen da synagogene er pyntet med blomster har mange synagoger spesielle blomsterdekorerte buer over ''bimah''. Det viktigste med en ''bimah'' er at det er å lettere å lese fra [[tora]]rullene på en 'bima'. Den har vanligvis et [[gelender]]. Dette var et religiøst krav knyttet til sikring. Gelenderet skulle være mer enn ti [[tefach]] (håndsbredder) høyt (mellom 83 og 127&nbsp;cm). Et lavere bima (med bare en trapp) har også gelender som praktisk foranstalting mot å trå feil.

Bima ble standard innretning i synagoger hvor det skulle leses [[perikope]], det vil si et utsnitt, fra Torah-rullene. I [[Ortodoks jødedom|ortodokse jøders]] synagoger er bima plassert midt i sentrum, atskilt fra arken. I andre grener av jødedommen er bimah og arken samlet.

==Bema i det gamle Hellas==
[[Fil:Pnyx albumen.jpg|thumb|Bema, eller møteleders platform, ved [[Pnyx]] i [[Aten]].]]
Det gamle greske ordet ''bema'' ({{lang|grc|βῆμα}}) betyr både «plattform» og «bratt», som kommer fra ''[[wikt:βαίνω|bainein]]'' ({{lang|grc|βαίνειν}}, dvs.: «å gå»).<ref name="Steinmetz"/><ref>Henry George Liddell, Robert Scott, Roderick McKenzie. ''A Greek-English Lexicon.'' Oxford: Clarendon, 1940, s.v. ''[http://logeion.uchicago.edu/index.html#βῆμα βῆμα]''.</ref><ref>Hjalmar Frisk. ''Griechisches etymologisches Wörterbuch.'' Heidelberg: Carl Winter, 1960, s.v. ''βαίνω'' (p. 208).</ref><ref>Pierre Chantraine. ''Dictionnaire étymologique de la langue grecque.'' Paris: Klincksieck, 2009 [1968], s.v. ''βαίνω'' (p. 157).</ref><ref>Robert Beekes and Lucien van Beek. ''Etymological Dictionary of Greek.'' Leiden: Brill, 2010, s.v. ''βαίνω'' (p. 192).</ref> Den opprinnelige bruk av bema i Athen var som en tribune hvor taleren kunne henvende seg til borgerne, så vel som for eksempel i de greske rettssalene [[pnyx]], hvor de to parter under en debatt presenterte sine argumenter fra separate bemaer.

Etter [[metonym|språklig sammenheng]] kan bema brukes i forbindelse med møblering i rettssaler, hvor bema er dommersetet, slik det er beskrevet flere bøker i [[Det nye testamentet]], blant annet i [[Evangeliet etter Matteus]] 27,19, og [[Evangeliet etter Johannes]] 19,13, og videre om [[trone]]n til [[liste over romerske keisere|romerske keisere]] omtalt i [[Apostlenes gjerninger]] 25,10, og om Guds trone i [[Romerbrevet]] 14,3, når Gud taler på [[Dommens dag]].

==Kristendommen==
[[Fil:Gorskii 03982u.jpg|thumb|Bema i en øst-ortodoks kirke med tre trappetrinn opp til plattformen. Katedralen i [[Smolensk]] i [[Russland]].]]
Den [[seremoni]]elle bema har kristendommen arvet fra jødedommen med den tidlige kristne [[kirkearkitektur]]. Opprinnelig var det en opphøyd plattform, brukt som lesepult og stoler for presteskapet hvor presten leste dagens tekst fra [[Bibel]]en og holdt sin [[preken]]. I vestlig kristendom har bema over tid utviklet seg til [[prekestol]].

[[Fil:Chotyniec4.jpg|thumb|Rikt dekorert og utskåret [[Hellig Dør]] som representerer [[Livets tre]], (Gammel trekirke i [[Chotyniec]], [[Polen]]).]]

I østlig kristendom består ''bema'' både av bildeveggen [[ikonostasis]] hvor [[Ikon (kristendom)|ikon]]er er plassert og plattformen foran hvor [[diakon]]en leser [[litani]]et på en liten lesepult, og den flyttbare talerstol ([[ambon]]) hvor presten holder sin preken og deler ut [[nattverd]]. Bema omfatter med andre ord både [[alter]]et, billedveggen samt området bak billedveggen, ''[[soleas]]'' (en forhøyd plattform foran bildeveggen) og ambo (området foran [[den hellige dør]] som leder mot (vest) til [[kirkeskip]]et. I ortodokse kirker ([[lalia]]) er det ikke vanlig å gå opp til bema uten å ha mottatt nattverd.

==Se også==
* [[Templer]]
* [[Tribune]]
* [[Liturgi]]
* [[Pnyx]]

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Liturgi]]
[[Kategori:Kirkearkitektur]]
[[Kategori:Katolisisme]]
[[Kategori:Matteusevangeliet]]
[[Kategori:Johannesevangeliet]]
[[Kategori:Apostlenes gjerninger]]
[[Kategori:Romerbrevet]]
[[Kategori:Synagoger]]