Redigerer Bildeforbudet i Det gamle testamentet

[[Fil:The adoration of the golden calf 1633-36.jpg|thumb| [[Nicolas Poussin]]s maleri ''Tilbedelse av [[gullkalven (avgudsbilde)|Gullkalven]]'' henviser til fortellingen om en avgudstatue i Bibelens [[Andre Mosebok]]. Poussons tolkning er inspirert av gresk-romerske [[Bacchus]]-fester. I det andre av [[De ti bud]] i [[Den hebraiske bibelen]], som [[Moses]] presenterte for [[israelittene]] like etter Gullkalven, påbød [[Jahve|Gud]] folket å tjene bare én guddom, og forbød dem å lage gudebilder.<ref name="2 Mos 20,4">[https://www.bibel.no/Nettbibelen.aspx?submit=Vis&parse=2+Mos+20%2c4&type=and&book2=-1&searchtrans= Andre Mosebok om de ti bud]</ref><ref name="SNL De ti bud">Stordalen, Terje: De ti bud i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 26. oktober 2020 fra https://snl.no/De_ti_bud</ref> [[Martin Luther]] fulgte den vestlige kirkens tradisjon, som i den gammelhebraiske versjonen i 2. Moseboks kapittel 20, og oppfattet forbudene mot flere guder og mot gudebilder som deler av samme bud.<ref name="SNL De ti bud"/>]] 
'''Billedforbudet''' er i [[Det gamle testamentet]] et religiøst forbud mot å lage [[bilde]]r av [[gud]]er eller skaperverket, eller å tilbe slike bilder. I det andre av [[De ti bud]] i [[Den hebraiske bibelen]] påbyr [[Jahve|Gud]] [[israelittene]] å tjene kun én guddom, og forbyr dem samtidig å lage gudebilder:<ref name="SNL De ti bud"/> ''«Gud talte disse ordene (...) Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under.»''<ref name="2 Mos 20,4"/>

Forbudet mot bilder av guddommen overholdes fortsatt innen [[jødedommen]]. Mens [[den ortodokse kirken]] lærer at bildeforbudet ikke omfatter [[kirkekunst]]en, praktiserer ikke [[Den katolske kirken]] forbudet, og protestantiske kirkesamfunn har i stor grad gått bort fra forbudet.<ref>Groth, Bente: bildeforbud i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 26. oktober 2020 fra https://snl.no/bildeforbud</ref>

Dyrking av [[symbol]]er og avbildninger av en guddom, eller forbud mot eller fravær av representasjoner av levende eller [[hellig]]e vesener, kan kalles anikonisme.{{tr}}

==Dekalogen==
Forbudet har sin konkrete form som et av De ti bud (''Dekalogen''), ofte regnet som det andre bud. Budet lyder (her sitert sammen med innledningen og det første bud) i Andre Mosebok 20<ref name="2 Mos 20,4"/> (den eldre parallellteksten finnes i [[Femte Mosebok]], kaptittel 5, vers 7-8):<ref name="5 Mos 5,7-8">[https://www.bibel.no/Nettbibelen.aspx?submit=Vis&parse=5+Mos+5%2c+7-8&type=and&book2=-1&searchtrans= Femte Mosebok om de ti bud]</ref>
:''Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.''
:''Du skal ikke ha andre guder enn meg.''
:''Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.''
Det er vanlig å se det første bud som det viktigste av alle budene, dvs. setningen om at israelsfolket ikke skal ha andre guder enn [[JHWH]] (Jahve). Og innledningen leses som en integrert del budene, fordi innledningen viser hvem som taler. Den talende Gud er israelsfolkets frelsende Gud. Budene vil i så måte leses ut ifra et teosentriske fokus, som utledet av det første bud.

Følgene blir at i Det gamle testamentet vil alle sfærene i folkets liv kunne sees i sammenheng med troen på den ene Gud. Den ene Gud fører alt sammen ifølge Det gamle testamentets ideologi. Dermed blir det en logisk sammenheng mellom det første bud og det andre bud. Å lage og tilbe andre gudebilder er å bringe splittelse inn i den ene Guds sammenheng. Det er å avvise av hans frelsergjerning, hans herredømme og ikke minst det han har føyd sammen (familie, ætt, folk og land). Å overholde det andre bud er å overholde det første bud.

Nærmere studier har forøvrig vist at billedforbudet trolig er et innskudd i de ti bud.<ref>Levin, C. (2003): «Der Dekalog am Sinai», i: ''Fortschreibungen. Gesamelte Studien zum Alten Testament (BZAW 316)'', Berlin, s. 60-80.</ref> 5 Mosebok 5:7 begynner «Du skal ikke ha andre guder (flertall) i mitt sted!» - vers 9 fortsetter: «Du skal ikke tilbe dem (flertall) og ikke gjøre tjeneste for dem (flertall)». Følgende grunner kan gis til at vers 8 er et innskudd: [1] Gudebildet som er omtalt i vers 8 står i entall. [2] «Tilbe» og «gjøre tjeneste for» er aldri ellers i ''Det gamle testamentet'' knyttet til et bilde, men alltid til en eller flere guder. [3] Guds sjalusi er også naturlig knyttet til de andre gudene, og ikke til bildet (videre i vers 9). Følgelig synes billedforbudet i Israel å være en relativt sen tradisjon.<ref>Köckert, M. (2007): «Die Entstehung des Bildverbots», i: ''Die Welt der Götterbilder'', redigert av Brigitte Groneberg, Hermann Spieckermann and Frauke Weiershäuser, Berlin: Walter de Gruyter, s. 272-290.</ref> Den videre utviklingen av dette budet i 5 Mosebok 4 virker følgelig også å være et tillegg som hører til samme tekstsjikt. De mange gudestatuettene som er funnet i Judea fra 600-tallet f.Kr. tyder også på at det først var på denne tiden at presteskapet i Jerusalem gjorde innsats for å fjerne praksisen med tilbedelse av gudebilder.<ref>Kletter, Raz (1996): ''The Judean pillar-figurines and the archaeology of Asherah''.</ref>

==''Locus Classicus'': Gullkalven==
I hele Det gamle testamentet er det en fortelling som veldig tydelig setter billedforbudet i fokus, fortellingen om [[Gullkalven (avgudsbilde)|gullkalven]] i [[Andre Mosebok|2. Mosebok]] 32 ({{hebraisk|חטא העגל}}).

Selve fortellingen har tydelig [[Det deutronomistiske historieverk|deutronomistisk]] bakgrunn og det gjør at forskere gjerne leser fortellingen sammen med kong [[Jereboam]]s helligdommer i [[Betel]] og [[Dan]]. Jereboam fikk, ifølge [[Første Kongebok|1. Kongebok]] 12, laget to gullkalver som han plasserte lengst nord og lengst sør i Nord-riket ([[Israel]]), Gud lar et domsord falle mot helligstedene.

Dermed kan fortellingen i 2. Mosebok leses som en sterk reaksjon mot helligstedene i Betel og Dan. I den deutronomistiske teologi er tanken om [[Jerusalem]]s stilling som helligsted sterk, Jerusalem er utvalgt av Gud ([[Kulten i Det gamle testamentet|Kult]]). Der lar Gud sitt navn bo.

Fortellingen om gullkalven i 2. Mosebok 32 viser tydelig at å lage et gudebilde og tilbe en ting er å avvise Guds frelsende gjerninger. Symbolsk nok knuser Moses lovtavlene som han har mottatt fra Gud på fjellet. Fortellingen er i seg selv grusom og viser på mange måter alvoret i det å avvise Guds frelsergjerning og herredømme.

==[[Jesajaboken|Deutero-Jesaja]]==
Hos deutero-Jesaja, «den andre Jesaja» (Jes 40-55), møter vi en polemikk mot avgudsbilder. Deutero-Jesaja dateres vanligvis til sen eksiltid og er preget av tro på at JHWHs vil gripe inn og frelse folket sitt – et slags andre [[Exodus|eksodus]].
Bildet som tegnes er avgudene til [[Bel]] og [[Nebo]] som må bæres bort av lastedyr når katastrofen rammer. Avgudsbildene er maktesløse og havner selv i fangenskap. JHWH, som Gud har båret like fra de var i mors mage, han skal i sin velde bære og berge Israels folk. Deutero-Jesaja viser her at Guds unikhet er ikke bundet til et bilde som må bæres bort i katastrofer, men at han bærer folket gjennom katastrofer.

==Se også==
<!--* [[Jahve]]
* [[Utvelgelse(GT)|Utvelgelse]]
* [[Synd (GT)|Synd]]-->
* [[De ti bud]]
* [[Avgudsdyrkelse]]
* [[Bildeforbudet i islam]] ([[Tawhid]]/[[Shirk]])
* [[Ikonoklasme]], billedødeleggelser

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
- Holter, Knut (2010): «Bildeforbudet i Det Gamle Testamentet», i: ''Din - tidsskrift for religion og kultur'' 2/4, Novus Forlag

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20070927213104/http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=%2F20060210%2FOAKTUELT003%2F102100059 «I Guds bilde»], ''[[Morgenbladet]]'', 10. februar 2006. Kobler sammen billedforbudet i jødedom, kristendom og islam.


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Det gamle testamente]]
[[Kategori:Bibelteologi]]
[[Kategori:Selvsensur]]