Redigerer Bilde

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{forveksles|Avbilding (matematikk)}}
[[Fil:Menschliches auge.jpg|thumb|300px|Et bilde er det man [[syn|ser]], enten det er stort eller lite, flatt eller tredimensjonalt. I overført betydning kan et bilde også være en [[idé|forestilling]] en «ser inne i seg». ]]
{{andre betydninger}}

Et '''bilde''' er et [[syn]]sinntrykk, altså det vi ser. Ordet brukes særlig om '''avbildninger''', det vil si gjengivelser eller etterlikninger av den synlige [[virkelighet]]en eller av uvirkelige eller tenkte visuelle forestillinger. Slike bilder gjengis vanligvis på et plant, to-dimensjonalt underlag, enten det er et [[papir]], en [[fresko|vegg]], en [[TV|TV-skjerm]] eller [[datagrafikk|dataskjerm]]. Bilder kan altså omfatte alt fra abstrakte [[symbol]]er og enkle [[Tegnekunst|tegning]]er til [[malerkunst|maleri]]er, [[fotografi]]er og levende [[film]]bilder, men det kan også være sterke synsopplevelser eller imaginære stjernebilder på nattehimmelen.

==Andre betydninger==
Ordet ''bilde'' kan brukes på mange måter på [[norsk]]. Bilde kan i overført betydning betegne noe konkret som anskueliggjør noe abstrakt. Det kan således være språklige symboler, [[metafor]]er eller lignelser, bildeskapende skildringer, framstillinger og beskrivelser eller ''indre bilder'', altså konkrete forestillinger, ideer og oppfatninger. At ''[[Gud]] skapte menneske i sitt bilde'' betyr at han hadde seg selv som forbilde. ''Helhetsbilde'', ''det politiske bildet'', ''sykdomsbilde'', ''lydbilde'' eller ''å regne med i bildet'' er andre uttrykk. Ordet bilde kan også brukes om en scene i et teaterstykke, det vil si et tablå eller opptrinn.

I [[avis]]språk og andre steder blir ofte ''bilde'' feilaktig brukt bare om [[fotografi]] i motsetning til for eksempel [[Tegnekunst|tegning]].

[[Etymologi]]sk stammer ordet ''bilde'' fra [[norrønt språk|oldnordisk]] ''bilæti'' som igjen kommer fra gammelsaksisk ''biliþi'' eller [[nedertysk]] ''bilde'' eller ''belde'', visstnok med grunnbetydninga «noe som svarer til eller er lik med noe annet»

==Bildenes psykologi og egenskaper==
Synet er menneskets viktigste sans, og vi oppfatter bilder og synsinntrykk raskere og mer effektivt enn de fleste andre dyrearter. Dette viser seg særlig i vår evne til å kjenne igjen andre mennesker og å tolke ansiktsuttrykk. Bildenes sterke [[psykologi]]ske virkning gjenspeiles ellers blant annet i effekten av farlige og sterke bilder, for eksempel i [[pornografi]] eller gjennom [[bildeforbudet i kristendommen]] og [[bildeforbudet i islam|islam]]. Å selv lage bilder tilfredsstiller vårt behov for å skape og lage noe [[estetikk|vakkert]], men også ønsket om å [[kommunikasjon|kommunisere]], bli sett og sette spor etter oss.

Som andre [[kunst]]uttrykk og kommunikasjonsmidler formidler også bilder både tanker og følelser. I motsetning til [[tekst]], som ofte uttrykker noe abstrakt, er bilder konkrete og kan romme håndfast informasjon. De fleste bildene krever dessuten ingen opplæring for å kunne forstås, men virker umiddelbart, og kan derfor appellere lettere til følelsene våre. I tillegg har en alltid kunnet lagre bilder på en eller annen måte, og de egner seg derfor godt som [[informasjon]]s- og kommunikasjonsbærere, for eksempel i form av [[kart]] eller indirekte som visuelle symboler for [[lyd]]er og ord, det vil si som [[bokstav]]er.

==Bilder i samfunnet==

===De eldste bildene===
De eldste avbildningene vi kjenner, er [[bergkunst]] som [[hulemaleri]]er og [[helleristning]]er. De kan ha hatt [[religion|religiøse]] og kultiske funksjoner, men ble også lagd for å fortelle historier og minne om tidligere tider. Siden har bilder blitt brukt i stadig flere sammenhenger. De første har antakelig hatt en slags [[magi]]sk kraft og autoritet som siden ble overført til utsmykking av byggverk som i seg selv var uttrykk for makt. De [[estetikk|estetiske]] egenskapene ved bildene har vært en naturlig del av opplevelsen til alle tider, men fikk først i moderne tid en egenverdi som [[kunst]] for kunsten egen skyld. På samme måte må en regne med at bilder alltid har vært [[psykologi]]sk motivert ut fra et personlig uttrykksbehov, selv om navngitte [[bildekunst]]nere er et forholdsvis nytt fenomen i historien.

===Oppfinnelser og massekommunikasjon===
Parallelt med bildekunsten i palasser og kirkebygg, har det alltid vært enklere bilder på bruks- og pyntegjenstander i folkekunsten. Etter at [[boktrykkerkunsten]] ble oppfunnet rundt 1500 ble imidlertid avanserte bilder sakte, men sikkert en massevare tilgjengelig for alle. Dette gjaldt særlig på [[1800-tallet]] da nye oppfinnelser og [[grafikk|reproduserende]] teknikker som  [[litografi]] og [[fotografi]] og ikke minst mye billigere, treholdig [[papir]] la grunnlaget for moderne [[massekommunikasjon]]. Originalbilder ble nå kopiert og spredt i [[illustrasjon|illustrerte]] magasiner og bøker, på [[plakat]]er og [[postkort]], og vi fikk de første [[tegneserie]]ne og enkle [[kamera]]er for folk flest. På [[1900-tallet]] fortsatte veksten med nye, populære bildemedier som [[film]] og etter [[2. verdenskrig]] også [[TV]].

===Det moderne bildesamfunnet===
[[Fil:Joao Vítor.jpg|thumb|Mennesker i den rike delen av verden møter profesjonelle bilder praktisk talt straks de slår øynene opp.]]

I dag er det profesjonelle bilder praktisk talt overalt, og det moderne [[informasjon]]ssamfunnet kan like gjerne kalles et bildesamfunn. Det skyldes flere forhold. Fjernsynet spredte seg raskere og videre enn noe annet da det ble innført for rundt femti år siden. Siden har programtilbudet vokst i takt med stadig økende vareproduksjon, større personlig frihet  og kommersielt press, og TV masseproduserer hver dag bilder i enorme mengder. De siste tiåra har det dessuten kommet nye bildemedier som [[video]], [[datateknologi]], [[internett]], digitale kameraer og [[bildetelefon]]i. Teknologien har også gjort det billigere og enklere å gjengi bilder i stadig flere trykte medier.

Den generelle kulturelle aktiviteten i samfunnet, både når det gjelder tekst, lyd og bilder, er større nå enn noen gang. Bildeproduksjonen er blitt industrialisert og internasjonal, og raske bilder er en forbruksvare for alle. Enkelte mener dette har ført til en hekstisk, overflatisk og utseendefiksert [[bildekultur]] der [[underholdning]] og forbruk går på bekostning av andre verdier og opplevelser. Andre mener både publikum og bildeskaperne har fått økt kompetanse i å forstå bilder, og at synssansen, som alltid har vært menneskets viktigste, blir stimulert mer og bedre enn noen gang.

En av de store bildeteoretikerne er [[Roland Barthes]].

==Bilder i kunsten==
[[Kunstner]]e som arbeider med bilder, er ofte særlig opptatt av komposisjonen, det vil si hvordan de ulike bildeelementene settes sammen, og den [[grafikk|grafiske]] virkninga av linjer og flater. Viktig er også [[farge]]r, teksturer, lys og skygge, romvirkninger og andre effekter og illusjoner for å gjenskape en tredimensjonal virkelighet på et flatt underlag. [[Bildekunst]] er for øvrig en samlebetegnelse som ikke bare omfatter plane bilder, men også [[skulptur]], film, [[performance]] og annet.

Kunstformer som formidles gjennom mer eller mindre flate bilder, er: <br />
[[malerkunst|Maleri]] – [[Tegnekunst|tegning]] – [[grafikk]] – [[collage]] – [[mosaikk]] – [[glassmaleri]] – [[billedvev]] – [[Illuminert manuskript]] – [[graffiti]] – [[fotografi]] – [[film]] – [[lyskunst]] – [[video- og datakunst]] – [[tegneserie]]r – [[fotomontasje]] – [[fotomanipulasjon]]

==Bilder i pressen==
: ''Se utdypende artikkel om [[Fotografi i pressen]] og [[avistegning]]''

Bilder har lenge vært viktige for å formidle [[nyhet]]er og sakopplysninger i [[aviser]] og andre [[massemedier]]. Særlig bruken av [[fotografi]]er har en lang historie i [[pressen]]. De overtok for de mer eller mindre presise [[avistegning]]ene, enten det var reportasjetegninger eller portretter, og gjorde aktuelle saker enda mer levende og virkelighetsnære for leseren. De dokumentariske kvalitetene ved et fotografi gjorde at slike bilder, selv om de til å begynne med svært ofte var kraftig [[retusjert]], ble en slags sannhetsgaranti for innholdet i de redaksjonelle tekstene. Seinere har det også kommet diagrammer, oversikter og annet bildestoff i mange aviser og blader, mens tegnekunsten er blitt begrenset til mer følelsesbetonte og personlige teatterillustrasjoner, [[vitsetegning]]er og ikke minst [[satirisk]]e samtidskommentarer i form av politiske [[karikatur]]er og liknende..

==Se også==
*[[Syn]] – [[optikk]] – [[illusjon]] – [[optisk illusjon|synsbedrag]]
*[[Bildeanalyse]] – [[bildeteori]] – [[semiologi]]
*[[Billedkunst]] – [[portrett]] – [[fantombilde]]
*[[Visuell kommunikasjon]] – [[Illustrasjon]] – [[billedbok]] – [[ikonotekst]]
*[[Symbol]] – [[tegn]] – [[Ikon (kristendom)|ikon]]
*[[Fotografi]] – [[film]] – [[fjernsyn]] – [[bilder i pressen]] – [[bildebyrå]]
*[[Datagrafikk]] – [[bilderedigeringsprogram]] – [[bildemanipulering]]
*[[Bildeforbud]] – [[Ikonografi]] – [[Idol (avgudsbilde)]]
*[[Bilder Nordic School of Photography]]

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Billedkunst]]
[[Kategori:Visuell kommunikasjon]]
[[Kategori:Medier]]