Redigerer Bilaterier

{{Taksoboks| navn=Bilaterier | bilde=Nerr0328.jpg | bildetekst=[[Flerbørstemarker|flerbørstemark]] (protostomier) | norsknavn=bilaterier, <br />bilateralsymmetriske dyr, <br />tosidig symmetriske dyr | vitenskapsnavn=Bilateria, <br />Triploblastica |
| regnum = [[Dyreriket]]
| unranked_subregnum = [[Vevsdyr]]}}
{{Taksoboks-gruppe| artstall=1&nbsp;200&nbsp;000 | utbredelse=hele verden | habitat=marint, limnisk og terrestrisk}}
* [[Acoela]]
* [[deuterostomier]]
* [[Nemertodermatida]]
* [[protostomier]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Bilaterier''' eller '''tosidig symmetriske dyr''' er kjennetegnet ved en [[Bilateral symmetri|tosidig symmetrisk]] kropp. Den store majoriteten av [[dyr]] hører til i denne gruppen, inkludert [[menneske|oss selv]]. Kroppen hos bilaterier har en distinkt for- og bakende, slik at det bare er et enkelt symetriplan langs lengdeaksen, med venstre og høyre side som speilbilder av hverandre. Symmetrien er ikke nødvendigvis fullstendig (nesten alle dyr har [[innvoller]] som ikke følger midtaksen, slik som vårt eget [[hjerte]]) eller synlig i alle livsstadier (slik som [[larve]]ne hos [[pigghuder]]).

Det er bare en liten del av dyreriket som ikke er tosidig symetrisk. Disse er [[nesledyr]], [[kammaneter|ribbemaneter]], [[svamper]] og [[placozoer]]. Også blant disse forekommer bilateral symmetri, f.eks. nesledyrenes [[planula]]larver. Med unntak av de mikroskopiske placozoene dekker kroppsvevet til de nevnte dyregrupper et geleaktig midtre lag, kalt mesoglea hos nesledyrene og ribbemanetene, og mesenkym hos svampene, som bl.a. gjør det mulig for dem å øke i størrelse på en enkel og lite energikrevende måte. Et slikt lag er fraværende hos bilaterier.

== Utviklingen av tosidig symmetri ==
Tosidig symmetri oppstod som et resultat av at [[stamart|forløperen]] til denne dyregruppen begynte å leve et mer aktivt liv. Hvorvidt forfedrene levde fritt i vannmassene (''pelagisk'') eller var fastsittende [[filterspiser]]e er usikkert, men begge disse måtene å leve på fungerer fint med [[asymmetri|asymetrisk]] kropp slik vi finner hos svamper, eller med [[radiærsymmetri|radiærsymmerisk]] bygning slik vi finner hos [[maneter]] og [[koraller]]. Med et krypende eller gravende levesett vil kroppen nødvendigvis ha en del som er «foran» og en som er «bak». De primitive [[placozoa|placozoene]] har en kropp der hva som er foran og bak skifter etter hvilken vei dyret kryper. Dette fungerer hos så enkle dyr, men hos dyr mer mer kompleks bygning er det en fordel å ha for eksempel [[Sansesystem|sanseorganer]] og [[munn]]en foran, og å slippe ut avfallstoffer bak.

== Anatomi ==
=== Gjennomgående tarm ===
Hos de aller mest primitive bilateriene har [[fordøyelsessystem]]et bare en enkel åpning som fungerer både som munn og anus. Dette finnes hos [[flatormer]], mens alle høyere bilateralier har en gjennomgående tarm med munn og en separat anus. Denne måten å organisere dyret på gjorde at dyrene kunne bryte ned maten sekvensielt, og ta opp næring som på et samlebånd. Fordi eieren av tarmen beveget seg ved å krype, fikk tarmen såkalte [[peristaltiske bevegelser]] (bevegelse gjennom vekselvis sammentrekning og utstrekning) som pumpet maten bakover fra munnen til anus, styrt av hormoner.<ref>{{cite journal |last1=Brunet |first1=T. |last2=Fischer |first2=A.H.L. |last3=Steinmetz |first3=P.R.H. |last4=Lauri |first4=A. |last5=Bertucci |first5=P. |last6=Arendt |first6=D. |title=The evolutionary origin of bilaterian smooth and striated myocytes |journal=eLife |date=1. desember 2016 |volume=5 |doi=10.7554/eLife.19607 |url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5167519/ |accessdate=30. juli 2019}}</ref> En annen egenskap som oppstod i denne stamarten, var [[protonefridium|protonefridiet]], som er et enkelt bygd ekskresjonsorgan.

En annen fordel var at tarmen kunne gjøres mer effektiv ved å bli lengre, uten at dyret vokste i tykkelse. Dermed oppsto en [[orm]]eformet kroppsbygning med [[hudmuskelsekk]]. En ''hudmuskelsekk'' består av to [[muskel]]lag under [[epidermis]]en (huden): Ett lag med [[ringmuskel|ringmuskler]] trengs for å strekke kroppen, og ett lag med lengdemuskler trengs for å trekke kroppen sammen. En slik hudmuskelsekken finnes i flere dyregrupper, særlig [[leddormer]] og [[fløyelsdyr]], og fantes altså også stamfedrene til virveldyrene.

=== Avanserte kroppsvev ===
Et fellestrekk ved alle bilaterier er et tredje [[kimlag]] som dannes under [[fosterutvikling]]en. I tillegg til [[ektoderm|ekto-]] og [[endoderm|endo-]] dannes det et [[mesoderm]] mellom de to foregående. Mesodermen utvikler seg til flere [[organsystem]]er, spesielt [[muskel|muskler]] og [[bindevev]]. Den [[plesiomorfi|opprinnelige]] mesoderm ble dannet hos de tidlige vevsdyrene ser ut til å ha vært at enkelte [[celle]]r i nærheten av [[urmunn]]en i løpet av «vandret» inn mellom ekto- og entoderm etter [[gastrulasjon]]en. Denne dannelsesmåten av mesodermen finnes fortsatt hso en del [[Protostomier|protostome]] grupper, men har blitt endret flere ganger innenfor bilateriene.

=== Hode og hjerne ===
For en organisme som har et bentisk levevis og en rettet bevegelse, er det videre en fordel å både samle og bearbeide sanseinntrykk ved kroppens forende. Resultatet var at sanseorganene ble liggende i foran i dyret. I umiddelbar nærhet av de viktigste sanseorganene, særlig [[øye|øynene]], ble de delene av nervesystemet som tok seg av tolkning av sanseinntrykk og de avgjørelser dyret tok på grunnlag av dem liggende. Det er slik [[hjerne]]n oppstod i dyrenes evolusjon. Denne bygningen finnes hos alle bilaterier med unntak av de primitive [[Acoela]] og [[Nemertodermatida]], som mangler hjerne.

== Indeling ==
De to gruppene Acoela og Nemertodermatida er såpass primitive at de de greinet av bilaterienes [[Stamtre (evolusjon)|stamtre]] før de fleste typiske bilaterale trekkene ble utviklet. De mer avanserte bilateriene utgjør en gruppe som kalles '''Eutriploblastica'''.<ref>J. Zrzavy, S. Mihulka, P. Kepka, A. Bezdek, and D. Tietz. (1998): Phylogeny of the Metazoa based on morphological and 18S ribosomal DNA evidence. ''Cladistics'' '''14''', s 249-285</ref>. Denne gruppen deles videre inndeles i to store grupper, [[deuterostomier]] og [[protostomier]]. Deutrostomiene er en mindre gruppe som omfatter [[virveldyr]], [[pigghuder]] og [[Hemichordata|hemichrodater]]. Flesteparten av bilateriene (ca. 95&nbsp;% av artene) er derimot protostomier.

Det eldste kjente eksempelet på Bilateria er den lille organismen ''[[Vernanimalcula]]'', som på tross av sin beskjedne størrelse ser ut til å være i besittelse av et såpass avansert trekk som en [[sekundær kroppshule]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dyr]]