Redigerer Bigamiloven

'''Bigamiloven''',  eller '''Lex Nygaardsvold''', er begge kallenavn for en midlertidig endring i den norske [[ekteskapsloven]] som gjaldt under [[andre verdenskrig]]. [[Provisorisk anordning]] om forandring i lov av 31. mai 1918 nr. 2, om inngåelse og oppløsning av ekteskap ble vedtatt av [[Johan Nygaardsvold]]s [[Johan Nygaardsvolds regjering|eksilregjering i London]] 15. april 1942.<ref name="snl">[https://snl.no/bigamiloven «Bigamiloven» i ''Store norske leksikon''] (fra papirutgaven 2005–2007, fri gjenbruk)</ref> Anordningen åpnet for adgang til [[skilsmisse]] ved [[bevilling]] (administrativ beslutning) når en av ektefellene søkte om det, og det på grunn av krigen eller andre særlige forhold ikke var mulig å få forbindelse med og varsle den andre ektefellen.<ref name="snl"/> Den muliggjorde altså [[skilsmisse]] og [[gjengifte]], men tillot ikke [[bigami]].

Etter krigen tok representanten [[Ragnhild Hartmann Varmbo|Ragnhild Varmbo]] opp den provisoriske anordningen i en [[interpellasjon]] i Stortinget, hvor saken ble behandlet 27. september 1945.<ref>Stortinget: [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1935-1945&mtid=45&vt=a&did=DIVL32860 Fra repr. Ragnhild Varmbo om den provisoriske anordning om inngåelse og oppløsning av ekteskap]</ref> Hun kritiserte blant annet at endringen ikke ble gjort kjent for det norske folk.

Det var ikke først og fremst sjøfolk som benyttet seg av loven, men oftest nordmenn i administrative posisjoner i Storbritannia, USA og Sverige.<ref name="aftenposten">[https://www.aftenposten.no/norge/i/BJkR0/gjenforeningslykken-var-stor-i-1945-men-for-noen-hustruer-ble-fredsd Aftenposten.no 9. mai 2015: ''Gjenforeningslykken var stor i 1945 - men for noen hustruer ble fredsdagene en katastrofe'']</ref> 

Den provisoriske endringen av ekteskapsloven § 43 medførte ingen endring i betingelsene for når skilsmisse kunne innvilges. Endringen gjaldt  behandlingsmåten for skilsmissesaker, og besto i at departementet kunne innvilge en søknad om skilsmisse fra den ene ektefeller når det på grunn av krigstilstand eller av andre særlige forhold ikke var mulig å komme i forbindelse med den annen ektefelle.<ref>Justisminister [[Johan Cappelen]] i Stortinget 27. september 1945. ([https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1945&paid=1&wid=O&psid=DIVL541&pgid=O_0699 Stortingstidende 1945 side 143.)]</ref>

Denne endringen gjeninnførte en ordning som gjaldt frem til 1937,<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1911-1924&mtid=28&vt=a&did=DIVL31406 Lov 31. mai 1918 nr. 2] om indgaaelse og opløsning av egteskap.</ref> <ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1935-1945&mtid=17&vt=a&did=DIVL12909 Lov 25. juni 1937 nr. 13] om forandringer i ekteskapslovgivningen.</ref> da domstolsbehandling av skilsmissesaker ble den ordinære ordning og departementsbehandling krevde samtykke fra begge ektefellene. Frem til 1937 kunne departementet etter ekteskapsloven av 1918 § 44 i visse tilfelle innvilge skilsmisse etter begjæring fra kun en av partene.<ref>[[Andreas Støylen]]: Separasjon og skilsmisse etter norsk rett (2. utg., 1948) side 130–131.</ref>

Anordningen er trykket i blant annet [[Norsk lovtidend]] 1. og 2. avdeling («Londonutgaven») 1940–1945 s. 143 med rettelse inntatt på side 161. Anordningen medførte en tilføyelse til ekteskapsloven 1918 § 43 tredje ledd (det som er nytt står etter [[semikolon]]et):

<blockquote>
Skilsmissen skjer ved dom, medmindre ektefellene er enige om å overlate avgjörelsen til departementet; dette kan også treffe avgjörelse i saken når en av ektefellene söker om det og det på grunn av krigstilstand eller andre særlige forhold ikke er mulig å få forbindelse med den annen ektefelle.
</blockquote>

Da ordningen ble kjent i Norge etter krigen, møtte den kritikk for å ta lite hensyn til forlatte kvinner som ikke fikk beskjed og familier som mistet forsørgere.<ref name="aftenposten"/> Den ble opphevet ved anordning 3. oktober 1945.<ref name="snl"/>

[[Josef Terbovens kommissariske statsråder|Okkupasjonsstyret]] innførte en lignende endring av ekteskapsloven 1918 § 43 ved forordning 6. november 1940,<ref>Norsk lovtidend 1940 side 626–627: Forordning om forandring i ekteskapslovens § 43. Tredje ledd lød: «Skilsmisse etter annet og tredje punktum i denne paragraf skjer ved dom, med mindre ektefellene er enige om å overlate avgjørelsen til departementet. Når en av ektefellene er fraværende i utlandet eller hans oppholdssted ikke kjennes kan departementet når særlige grunner tilsier det, gi skilsmisse etter begjæring av en av ektefellene selv om den annen ektefelle ikke har samtykket i å overlate avgjørelsen til departementet.»</ref> og det ble i medhold av den forordningen innvilget rundt 140 skilsmissebevillinger uten at den andre ektefellen ble gitt anledning til å uttale seg.<ref>Statsråd Cappelen i Stortinget 27. september 1945 ([https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1945&paid=1&wid=O&psid=DIVL541&pgid=O_0700 Stortingstidende 1945 side 144.)] Datoen der er feilaktig oppgitt til 6. oktober 1940.</ref> Forordningen falt bort ved [[Frigjøringsdagen|frigjøringen av Norge]].<ref>Forordningen er medtatt i liste nr. 1 over bestemmelser av lovgivningsmessig innhold som går inn under provisorisk anordning om okkupasjonslovgivningen av 26. januar 1945 § 1 nr. 1 a og derfor ikke blir å anvende etter frigjøringen, som er inntatt i Londonutgaven 447 flg.</ref>

<!--[[Fil:A Norwegian sailor and an Oswego girl on a hayride 8d31049v.jpg|thumb|Flere nordmenn som oppholdt seg utenlands under [[andre verdenskrig]], inngikk kjærlighetsforhold dit de kom, noen også selv om de var gift fra før. «Bigamiloven» var en ordning der [[Johan Nygaardsvolds regjering|norske eksilmyndigheter]] innvilget [[skilsmisse]] uten at ektefellen i Norge ble varslet. Bildet viser en [[Kongelig Norsk Marine|norsk matros]] sammen med en ung kvinne fra en småby [[Oswego]] i staten [[New York (delstat)|New York]] i USA under en tilstelning i 1943. {{byline|Marjory Collins/[[Library of Congress]], Washington, D.C.}}]]-->
[[Fil:A Norwegian sailor and an Oswego girl on a hayride 8d31052v.jpg|thumb|Flere nordmenn som oppholdt seg utenlands under [[andre verdenskrig]], inngikk kjærlighetsforhold selv om de var gift fra før. «Bigamiloven» var en ordning der [[Johan Nygaardsvolds regjering|norske eksilmyndigheter]] innvilget [[skilsmisse]] uten at ektefellen i Norge ble varslet. Bildet viser en [[Kongelig Norsk Marine|norsk matros]] sammen med en kvinne fra en småby<!-- [[Oswego]] i staten [[New York (delstat)|New York]]--> i USA under en tilstelning i 1943. {{byline|Marjory Collins/[[Library of Congress]], Washington, D.C.}}]]

{|
|[[Fil:Ole Friele Backer Nygaardsvold Lie.jpg|thumb|left|Statsminister [[Johan Nygaardsvold]] og utenriksminister [[Trygve Lie]] i [[Johan Nygaardsvolds regjering|den norske eksilregjeringen i London]] under krigen.{{byline|[[Ole Friele Backer]], London 1944}}]]
Endringen i loven gjorde det mulig for nordmenn i Storbritannia, USA og Sverige å gifte seg på nytt uten å informere ektefellen i Norge. Skilsmissesøknader kunne innvilges av det norske justisdepartementet i London hvis ektefellene hadde bodd fra hverandre i minst tre år.<ref name="aftenposten"/> Det skal ha blitt inngått mellom 60 og 70 slike giftermål i løpet av de to og et halvt årene ordningen varte. På grunn av manglende kontroll av papirer, giftet også et ukjent antall nordmenn seg på nytt i utlandet uten å ha fått skilsmisse først.<ref name="aftenposten"/>

|}

==Referanser==
<references/>

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Familierett]]
[[Kategori:Norske lover]]