Redigerer Bien Sparebank

{{Infoboks firma
| firmanavn = Bien Sparebank ASA
| selskapsform = [[Allmennaksjeselskap]]
| organisasjonsnummer = 991853995
| bilde = 
| etablert = 8. juni [[1885]]
| morselskap = 
| datterselskap = 
| hovedkontor = [[Oslo]]
| bransje = [[Bank]], [[finans]], [[forsikring]]
| produkt = 
| nøkkelpersoner = 
| styreleder = Bendik Falch-Koslung
| admdir = Lena Jørundland
| salgsinntekter = 
| omsetning = 
| Årsresultat = 
| webside = [https://www.bien.no/ www.bien.no]
| fotnoter = 
}}
'''Bien Sparebank ASA''', tidligere Spareforeningen Bien, er en selvstendig aksje[[sparebank]] som holder til i Dronning Mauds gate 11 i [[Vika (Oslo)|Vika]] i [[Oslo]]. Banken ble etablert i [[1885]], og er den eldste selvstendige sparebanken i Oslo.<ref>[http://bien.no/om-oss/om_oss_toppmeny/biens_historie Biens historie] {{Wayback|url=http://bien.no/om-oss/om_oss_toppmeny/biens_historie |date=20150225150858 }} - Bien.no</ref> Banken er notert på hovedlisten, Oslo Børs. Banken er en alliansebank i [[Eika Gruppen]].<ref>[https://eika.no Eika]</ref>

Banken har 30 heltidsansatte (per 1. mars 2024).<ref>Side 8,14: [http://bien.no/om-oss/om_oss_toppmeny/rapporter Årsrapport 2013] {{Wayback|url=http://bien.no/om-oss/om_oss_toppmeny/rapporter |date=20150225150724 }} – Bien sparebank, skrevet 11. 2 2014, hentet 10. oktober 2014</ref> Per 2024 har banken i overkant av 9000 personkunder og 1000 næringskunder.
==Navn og symbol ==
Navnet og symbolet spiller på «et velordnet samfunn bygget på flid og sparsommelighet».<ref name="Biens historie">[http://bien.no/om-oss/om_oss_toppmeny/biens_historie Biens historie] {{Wayback|url=http://bien.no/om-oss/om_oss_toppmeny/biens_historie |date=20150225150858 }} - Sparebanken Bien, hentet 6. oktober 2014</ref> Logoen til Bien Sparebank er i [[sort]] og [[oransje]] skrift, fargene til en [[europeisk honningbie]].

==Historie==
[[Fil:NIC 9328.jpg|miniatyr]][[Fil:NIC 9359.jpg|miniatyr]]
Bien Sparebank ble grunnlagt som en spareforening, og bygget konseptet på innhenting av faste månedsbeløp fra medlemmene. I lang tid var foreningen opptatt av ikke å være en bank. I 1924 krevde en lovendring at Bien måtte søke om å bli en sparebank, men forskjellene var begrenset. Da banken skiftet navn i 1985 til Sparebanken Bien markerte det også et skifte i driften av banken da banken nå kunne tilby alle tjenester som var vanlig i banker, deriblant betalingsformidling og lønnskonto. I 2008 ble Bien omdannet til aksjesparebank.

===Oppstart og utvikling (1885-1910)===
Bien Sparebank startet som en spareforening, og tok utgangspunkt i spareforeningen Fortuna. Fortuna var opprinnelig et tippelag til [[Klasselotteriet|Det Kongelige Kjøbenhavnske Klasselotteri]] som etter dalende interesse ble en spareforening.<ref>Side 17-20, Leif B. Lillegaard: «Spareforeningen Bien 100 år : 1885-1985», Spareforeningen Bien, 1985</ref> Den 28. februar ble Fortuna dannet ved en «Indbydelse» til møte den 5. april samme år. De 12 stifterne som sendte innbydelsen var inspektør A. Bjerregaard, stasjonsmester J. Jacobsen, fullmektig O.A. Nordlie, kasserer H. Chr. Enderud, skomaker A. Johansen, kjøpmann Emil Olsen, Birger Foss, Martin Hanssen (senere Kverum), fullmektig Joh. M. Staff, stasjonsmester H. Jacobsen, grosserer Peder Lunde og kasserer M. H. Styren.<ref>Side 62, Leif B. Lillegaard: «Spareforeningen Bien 100 år : 1885-1985», Spareforeningen Bien, 1985</ref><ref>Side 7, Axel Winge Simonsen: ’’Spareforeningen Bien : i anledning av 50 års jubileet 8. juni 1935’’. Oslo, Foreningen, 1935</ref>

På møtet den 5. april i Hotell Union ble det utnevnt en lovkomité med Enderud, Hansen, Staff og Olsen som medlemmer og Styren som suppleanter. Det ble også avtalt et konstituerende møte den 8. juni. På dette møtet ble dr. med. Harald Holm inkludert og fungerte som møteleder. Den 8. juni 1885 ble Spareforeningen Bien etablert på konstituerende generalforsamling, og Holm kom med navnet «Bien».<ref>Side 8, Simonsen. Lillegaard (s. 49) har foreslått at Peder Olsen, som drev med birøkting på Ormøya, kan ha vært opphavet.</ref> Holm, B. Hansen og Martin Hanssen, Styren og lærer H. Johansen ble valgt til styret, og tre dager senere ble Holm valgt som formann.<ref name="Side 8, Simonsen">Side 8, Simonsen</ref>

I begynnelsen var dette først og fremst en spareforening, og banken drev ikke med utlån eller innlån på tradisjonelt vis.<ref name="Biens historie"/> Den grunnleggende idé for virksomheten var sparing, og enda det fantes mange grunner til å spare, som forretning, utenlandsopphold eller videre utdannelse, var det pensjonssparing som var vanligst.<ref>Side 6 og 35, Axel Winge Simonsen: ’’Spareforeningen Bien : i anledning av 50 års jubileet 8. juni 1935’’. Oslo, Foreningen, 1935</ref><ref>[http://bienibyen.no/blogg/pensjonssparing-er-det-bien-ble-skapt-for/ Pensjonssparing er det bien ble skapt for] {{Wayback|url=http://bienibyen.no/blogg/pensjonssparing-er-det-bien-ble-skapt-for/ |date=20150225150857 }} – Bien i byen, 18. januar 2011, hentet 10. oktober 2014</ref> Dette ble finansiert gjennom «de faste månedlige innskudd og innkreving av disse hos innskyteren». Investeringene ble i stedet lagt til panteobligasjoner i eiendom eller til stats- og kommuneobligasjoner.<ref>[https://snl.no/Bien_sparebank Bien Sparebank] - Store norske leksikon</ref>

Spareforeningen og banken hadde under oppstarten 132 medlemmer som betalte en kontingent på 50 øre hver, i tillegg til innskudd på til sammen 540 kroner, der minstebeløpet var to kroner og femti øre.  Man kunne sette inn større beløp om ønskelig, så lenge det var delelig med 2,50.<ref>Simonsen, side 6</ref> Pengene ble hentet av et bud, kjent som «Bienmannen», hos medlemmene. Det første budet var Hans Røed, som fikk 4 kroner i måneden for jobben.<ref name="Side 8, Simonsen"/> Betalingen ble gjort gjennom et kupongsystem som ble innført 13. november 1885.<ref>Side 21, K.V. Hammer, ’’Spareforeningen Bien : i anledning av 25 aars jubilæet 8. juni 1910’’, Kristiania: Emil Mostue, 1910. Kupongene i tillegg. I 1910 var systemet lagt opp slik at en blå kupong var verd 50 øre, en grønn 5 kroner og en oransje 20 kroner.</ref>

Størsteparten av medlemmene var arbeidere og funksjonærer i offentlig og privat tjeneste, som forpliktet seg til å spare et bestemt beløp hver måned. Antall medlemmer steg jevnt fra de 132 i 1885 til 2858 ved århundreskiftet. Forvaltningskapitalen lå da rundt 750 000 kroner. Spareforeningen Bien gjorde noen forsøk på å etablere seg i Bergen og Arendal samtidig, men forsøkene ble droppet i 1901.<ref name="Store norske leksikon">Store norske leksikon</ref> I 1904 passerte Bien 1 million, og i 1901 var kapitalen nådd 1 703 681 kroner.<ref>Simonsen</ref>

Allerede fra tidlig av definerte Spareforeningen Bien seg som en spareforening, og ikke en bank. Fra skriftet i anledning 25-årsjubileet i 1910 heter det at 
: ''««Bien» er ingen bank. Den handler ikke med penger og værdier. Skjønt den vistnok er kommet i besiddelse av en tilstækkelig stor forvaltningskapital til, at den meget vel kunde drive bankvirksomhet, gjør den ikke dette, har ialfald aldrig hittil gjort det.»''
og
: ''«Enhver hazard, enhver spekulation er derfor utelukket fra dens forretningsførsl. Den setter sin ære i ikke at risikere noget for sine medlemmers regning. Den foretrækker den større sikkerhet fremfor den større fortjeneste.»''<ref>Side 6, K.V. Hammer, ’’Spareforeningen Bien : i anledning av 25 aars jubilæet 8. juni 1910’’, Kristiania: Emil Mostue, 1910</ref>

Allerede fra tidlig av fikk Bien gode skussmål av avisene. Den 11. oktober anbefalte Aftenposten sparing i Bien, som de sa ga gjennomsnittlig bedre rente de siste 13 år enn sparebankene.<ref>Lillegaard, side 67</ref>

===Fra spareforening til sparebank (1910-1935)===
Delvis på grunn av trygg investering fortsatte Spareforeningen Bien å øke omsetning, også i den vanskelige tiden under og rett etter første verdenskrig. Etter å ha leid lokaler i Akersgaten 35 fram til 1897, i Prinsens gate 22 via et opphold i Bøndernes hus, bestemte Bien seg i 1917 for å kjøpe lokaler i Teatergaten 9.<ref>Simonsen, side 11; Lillegaard, side 71-72</ref>

Spareforeningen fikk rykte på seg å være en «frøkenbank», og daværende direktør William Munthe-Kaas skrev selv i Aftenposten at kvinnene hadde en bred plass blant medlemmene.<ref>Lillegaard, side 79</ref> Spareforeningen gjorde det skarpt, og de ble i [[Norges Offentlige Utredninger]] i 1924 omtalt som en «uautorisert sparebank», og den av dem med høyest omsetning, på 6 722 000 kroner.<ref>Side 12, Norges Sparebanker 1924, Norges Offentlige Utredninger VII, 12, 1924</ref>

Tidligere samme år ble banken berørt av Lov om sparebanker av 4/7 1924, og måtte søke om autorisasjon som sparebank.<ref>[http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-24-1 Lov om sparebanker &#91;sparebankloven&#93; ] - Lovdata.no</ref> Finansdepartementets bestemmelse av 27. oktober 1926 gjorde Bien autorisert, men den reelle forskjellen var begrenset til offentlig tilsyn og en oppdatering av Biens lovverk, en oppdatering som uansett var nødvendig.<ref>Side 30-31, Axel Winge Simonsen: Spareforeningen Bien : i anledning av 50 års jubileet 8. juni 1935. Oslo, Foreningen, 1935</ref>

I 1930 var medlemstallet 8170, og den samlede forvaltningskapital 8,6 millioner kroner, og banken slapp unna krisene som rammet norske banker både rundt århundreskiftet, første verdenskrig og børskrakket på slutten av 1920-tallet.

===Videre utvikling (1935-)===
Etter en nedtur under den andre verdenskrig, hadde foreningen ved 75-årsjubileet i 1960 hele 11 607 medlemmer med en forvaltningskapital på drøyt 37 millioner kroner. Det ble bestemt at bygget i Teatergaten 9 skulle utvides med suksessen. Etter mye byråkrati ble det bestemt å rive Teatergaten 7-9 og sette opp et nytt bygg. Bien leide lokaler i Haakon VIIs gate 5, 2. etasje, i 25 år fra 1962 til 1987.<ref>Lillegaard, side 103-105</ref> Suksessen og budsjettet økte til 100-årsjubileet i 1985 til rundt 10 000 medlemmer. Rundt da ble også banken forandret slik at vanlige banktjenester som innlån og utlån ble tilbudt. Det var også da navnet ble skiftet til Bien Sparebank.<ref name="Store norske leksikon"/>

Fem år senere, 1990, ble ordningen med «Bienmannen» avskaffet. Rundt 1990 var det også en [[Bankkrisen i Norge (1987–1991)|bankkrise]] som medførte at flere banker i Oslo ble satt under administrasjon eller overtatt av staten, men Biens forsiktige forretningsførsel gjorde at de ikke trengte dette. Ved tusenårsskiftet hadde Bien rundt 100 millioner i egenkapital.

Bien Sparebank søkte den 27. mars 2007 [[Finansdepartementet (Norge)|Finansdepartementet]] om å bli omdannet fra ren sparebank til aksjesparebank, og fikk konsesjon den 1. oktober samme år.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/andre/konsesjoner/sparebanken-bien-gis-tillatelse-til-omda.html?regj_oss=1&id=482235 Sparebanken Bien gis tillatelse til omdanning til aksjesparebank] - regjeringen.no (udatert), hentet 9. oktober 2014</ref> Den 1. januar 2008 ble Bien omdannet til aksjesparebank, for dermed å kunne hente inn egenkapital fra eksterne investorer.<ref>[http://project.vbook.no/project.asp?version_id=895&page=8 Obos satser på bank]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Obosbladet, nr. 9 2012</ref>Den 14. desember 2022 ble Bien Sparebank tatt opp til handel på Oslo Børs, og er notert på hovedlisten med ticker BIEN. 

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
{{Selskaper notert på Oslo Børs}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske banker]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1885]]