Redigerer Bibelen

[[Fil:P52 recto.jpg|thumb|Det eldste bevarte fragmentet av [[Det nye testamentet]], [[Rylands Papyrus]], datert til begynnelsen av det andre århundret.]]
[[Fil:Norwegian Bible.jpg|thumb|Detalj fra omslaget til en utgave av [[Bibelen i Norge|1978-oversettelsen til norsk]].]]
'''Bibelen''' ([[gresk|gr.]] βιβλία ''biblia'' «bøker»<ref>{{Kilde www |url=http://leksikon.religion.dk/Bibelen, |tittel=''Gads religionsleksikon'' |besøksdato=2009-11-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190408100154/https://leksikon.religion.dk/Bibelen, |arkivdato=2019-04-08 |url-status=død }}</ref>) er betegnelsen for de grunnleggende [[Bibelens kanon|kanoniske skrifter]] i blant annet [[jødedom]]men og [[kristendom]]men, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt [[Tanakh]], ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her. Dessuten er det innenfor kristendommen variasjoner i antallet og innholdet av [[Bøker i Bibelen|Bibelens bøker]].

Den kristne bibel er inndelt i to hoveddeler. Den første del, [[Det gamle testamentet]], er nesten identisk med den hebraiske bibel, og ble opprinnelig inndelt i tre hoveddeler; [[Torah]] (Loven), [[Nebiim]] (Profetene) og [[Ketubim]] (Skriftene). Den andre hoveddelen, [[Det nye testamentet]], inneholder de kristne skriftene og er skrevet i de to første århundrene e.Kr.

Bibelen inneholder skrifter av mange forskjellige [[Sjanger|sjangrer]], som for eksempel [[jus|lovtekster]], [[poesi]], [[historie]] og [[profeti]]. Bibelens bøker inndeles i protestantisk tradisjon i to testamenter, 66 bøker, 1&nbsp;189 kapitler og 31&nbsp;173 vers. Denne oppdeling er ikke å finne i de opprinnelige tekstene, men er kommet til senere, etter som det på grunn av tekstenes religiøse bruk ble nødvendig å kunne henvise mer nøyaktig til steder i tekstene.

Bibelen er den boken i verden som er oversatt til flest [[språk]]. Den [[31. desember]] [[2008]] var hele Bibelen oversatt til 451 forskjellige språk og deler av Bibelen oversatt til i alt 2&nbsp;479 språk.<ref>[http://biblesociety.org/index.php?id=22 De forente Bibelselskaper]</ref>

== Etymologi ==
Det norske ordet ''bibel'' stammer opprinnelig fra det [[gresk]]e ordet ''biblía'' (flertallsformen av biblíon ''liten bok''<ref name=riksmaalOrdb1/><ref name=OrdbDansk/> som formodentlig stammer fra det greske ''bíblos'' eller ''býblos'' som betyr [[papyrus]], [[skriftrull]]er eller [[bok]], og kommer fra den [[Fønikia|fønikiske]] havnebyen [[Byblos]], hvorfra papyrus ble eksportert.<ref name=BruelNielsen/> Det greske uttrykket ''ta biblia'' brukes om den kristne kirkes kanoniske skrifter så tidlig som 223 e.Kr.<ref name=OnlineEtymol/> Ordet ble på [[latin]] brukt i uttrykket ''biblia sacra'' (De hellige skrifter).

== Opprinnelse ==
Bibelens innhold og opprinnelse har vært gjenstand for granskning og tolkning gjennom [[århundre]]r, og er det fortsatt. Bibelen ble ikke skrevet som et samlet bokverk, men består av 66-73 (avhengig av trosretning) ulike små bøker (skrifter) som er inndelt i to distinkte deler; [[Det gamle testamentet]] (GT) og [[Det nye testamentet]] (NT). Samlet utgjør disse [[Bibelens kanon]].

=== Originalmanuskriptene ===
[[Fil:Codex Vaticanus B, 2Thess. 3,11-18, Hebr. 1,1-2,2.jpg|thumb|right|[[Codex Vaticanus]], fra ca. år [[350]]]]
Ingen originalmanuskripter til de bibelske skrifter har overlevd, men man har en rekke mer eller mindre nøyaktige avskrifter. De eldste skriftene ble skrevet på [[skriftrull]]er og kunne derfor ikke anta bokform (bli samlet til et verk). Disse ble brukt i [[synagoge]]ne, men kun fragmenter er bevart. De nest eldste tekstene er bevart i såkalte [[kodeks]]er, en tidlig bokform som ikke ble benyttet i synagogene. Kodeksene var [[romere|romernes]] navn for [[bok]]. Etter hvert ble også ordet kodeks brukt om bøker skrevet på [[papyrus]], [[pergament]] eller [[papir]] når arkene var lagt sammen som i våre bøker og ikke i en skriftrull. Kodeks ble således det vanlige mediet for skrift i de første århundrene etter Kristi fødsel.

Det eldste håndskrift som finnes til hele GT, er skrevet på [[hebraisk]] og stammer fra år [[1008]]/[[1009]] (årstallet varierer med kildene, noen hevder også ca. år [[1010]]) og kalles [[Codex Leningradensis]] eller ''Leningradkodeksen'' (norsk). Originalen befinner seg i ''Saltykov-Sjtsjedrin'' (nasjonalbiblioteket) i [[St. Petersburg]] (tidligere [[Leningrad]]) i [[Russland]], der det har blitt oppbevart siden midten av [[1800-tallet]]. Man tror at det opprinnelig ble skrevet i [[Kairo]].<ref>[http://www.usc.edu/dept/LAS/wsrp/educational_site/biblical_manuscripts/LeningradCodex.shtml Marilyn J. Lundberg. «The Leningrad Codex». West Semitic Research Project.]</ref>

Blant de såkalte [[Dødehavsrullene]], som ble funnet mellom [[1947]] og [[1956]], er det bevart tallrike dokumenter og fragmenter av tekster, blant annet fra Det gamle testamente. Ved [[paleografi]] og kjemiske tester, [[C14]], har man funnet enkelte av tekstene til å være fra ca. år 250 f.Kr. til ca. år. 65 e.Kr. Alt i alt er det funnet mer eller mindre intakte rester etter ca. 825-870 tekstruller, og omkring en tredjedel av fragmentene er bibelske. I hovedsak inneholder da en rull én bok fra GT, eksempelvis 1. Mosebok eller Jesaja, i noen sjeldnere tilfeller to bøker. Funnet har på mange måter revolusjonert bibelforskningen, da man med dette funnet fikk manuskripter til bibelske tekster som var rundt tusen år eldre enn dem man kjente fra før. I skriftsamlingen var det blant annet en rull med [[Jesajaboken|Jesaja]] som ligger svært tett opp til den versjonen man finner i manuskriptene som er tusen år yngre.

De eldste håndskrifter til hele Det nye testamente er [[Codex Sinaiticus]] og [[Codex Vaticanus]] fra [[300-tallet]] og [[Codex Alexandrinus]] fra [[400-tallet]], alle på gresk. Disse inneholder også greske oversettelser av GT. Det er dessuten bevart en rekke fragmenter til nytestamentlige tekster, det eldste fra tidlig på [[100-tallet]].

[[Fil:Aleppo Codex (Deut).jpg|thumb|En side fra Femte mosebok i [[Codex Aleppo]].]]
De eldste komplette utgaver av GT på hebraisk er [[Codex Aleppo]] (fra 920 e.Kr.) og [[Codex Leningradensis]] (fra 1008 e.Kr.), men med funnet av [[Dødehavsrullene]] rykket man et årtusen tilbake i tid med kildetekster. Hele GT (unntatt Ester og Nehemja) kan med funnet av Dødehavsrullene sies å foreligge i stort sett endelig form i de siste århundrer f.Kr., men utover dette er det særdeles vanskelig å si noe sikkert om tidfestelsen av de bibelske bøkene. Langt de fleste skriftene fra [[Dødehavsrullene|Qumran]] er fragmenter og dokumenterer derfor ikke hele GT. En del avsnitt i GT har likevel en eldre datering, blant annet den [[aronittiske velsignelse]] (4 Mos 6,4-26), som kan dateres til perioden like før [[Jerusalem]]s ødeleggelse i 586 f.Kr. Nedskrivingen av GT har foregått over en periode på omkring 1000 år, noe som blant annet er synlig i den store språklige utviklingen i tekstene. Tekstene kan være skrevet mellom 1400-200 f.Kr.

NT er representert med over 5&nbsp;000 tekstfunn på gresk fra [[antikken]], og over 8&nbsp;000 på andre språk. Den bibelske teksten er dermed mer rikholdig bevart enn for eksempel [[Homer]]. Det er vanskelig å datere det tidligste tekstvitnet til NT, men det er bred enighet om at den såkalte [[Rylands Papyrus (P52)|John Rylands-papyrus]] eller P<sup>52</sup>, som inneholder et stykke av [[Johannesevangeliet]], kan dateres til ca. 125 e.Kr., noe som gjør den til det tidligste allment anerkjente tekstvitnesbyrd til NT. Kan P<sup>52</sup> dateres til denne tiden, må selve Johannesevangeliet nødvendigvis være skrevet før, og Johannesevangeliet regnes vanligvis for det seneste av de fire [[evangeliene]]. [[Markusevangeliet|Markus-]], [[Matteusevangeliet|Matteus-]] og [[Lukasevangeliet]] dateres normalt til perioden 60-90 e.Kr., Johannesevangeliet til 90-100, mens [[Paulus|Pauli]] brev normalt dateres til tiden omkring år 50. Resten av brevene dateres normalt til mellom 60 og 100, og noen daterer de siste skriftene til 135 e.Kr.

== Det gamle testamentet ==
:''Utdypende artikler: [[Det gamle testamentet]] (kristen resensjon)<!-- som er hva? --> og [[Tanákh]] (jødisk resensjon).''

''Det gamle testamentet'' er [[jødedommen]]s hellige skrift, og som den eldste del av Bibelen også del av [[kristendom]]mens hellige skrift. Den består av flere bøker skrevet over en lang periode, som kan deles inn boksamlingene ''lov'', ''profeter'' og ''skrifter'' ([[jødedommen|jødisk]] tradisjon) eller i temaene ''lov'', ''historie'', ''[[poesi]]'' og ''[[profeti]]'' ([[kristendommen|kristen]] tradisjon). Antall bøker varierer; jøder regner tradisjonelt 24, mens kristne deler dem opp annerledes og derfor teller 39 (eller flere, om de apokryfe eller deuteronomiske skrifter regnes med).

=== Den hebraiske bibel ===
Den hebraiske bibel ([[hebraisk|hebr.]] {{Hebraisk|תנ"ך}} ''tanakh'') inneholder 39 skrifter og er nesten identisk med Det gamle testamentet, opprinnelig skrevet på hebraisk og hovedsakelig av og til hebreere. Tanakh (TaNaKh) er et [[initialord]] for de tre delene i den hebraiske bibelen: [[Torah]] (''Loven''), [[Nebiim]] (''Profetene'') og [[Ketuvim]] (''Skriftene''). Teksten var opprinnelig hele den kristne bibel, og blir flere steder i Det nye testamentet referert til som «skriften» eller «skriftene».<ref>For eksempel 2 Tim 3,15 og Rom 15,4</ref> Den hebraiske bibelen er en viktig kilde til det [[teologi]]ske studiet av Bibelen, og teologistudenter undervises i hebraisk for å kunne studere teksten på originalspråket.

Der skriftene i den jødiske Tanakh inndeles i de tre hovedinndelingene, Loven, Profetene og Skriftene, har man i kristen tradisjon arrangert Det gamle testamentets skrifter i overensstemmelse med [[Septuaginta]] (LXX), som i stedet deler Bibelens bøker i historiske skrifter, visdomsskrifter og profetiske skrifter. Dette kan sies å gi et mer [[eskatologi]]sk preg som peker frem mot en fremtidig forløsning, idet samlingen dermed slutter med den [[Messias|messianske]] profetien sist i [[Malaki (GT)|Malaki]] – i motsetning til Tanakh som slutter med oppfordringen til å bygge et nytt [[tempel]] i slutten av [[Andre krønikebok]].

I den jødiske tradisjonen delte man rundt [[400-tallet f.Kr.]] de fem Mosebøkene inn i 54 ukentlige avsnitt som leses høyt som [[torahlesning]] hver [[sabbat (jødisk)|sabbat]]. Syklusen ender ved den jødiske festen [[Sukkot]] og begynner på nytt. Disse inndelingene tilsvarer dog ikke de nåværende kapitler.

==== Torah ====
[[Fil:Torah (The S.S. Teacher's Edition-The Holy Bible - Plate X).jpg|thumb|250px|Torahrull på [[hebraisk]], åpnet så den viser [[Andre mosebok]] 15,1-19.]]
Torahen, eller «loven» forstått som «instruksjon», er grunnlaget for de religiøse jødiske regler og forskrifter, og består av:
* [[Første mosebok]] (hebr. {{Hebraisk|בראשית}} ''Bereshit'', gr. Γένεσις ''Génesis'', latin Genesis)
* [[Andre mosebok]] (hebr. {{Hebraisk|שמות}} ''Shemot'', gr. Έξοδος ''Éxodos'', latin Exodus) 
* [[Tredje mosebok]] (hebr. {{Hebraisk|ויקרא}} ''Vayikra'', gr. Λευιτικόν ''Leuitikón'', latin Leviticus)
* [[Fjerde mosebok]] (hebr. {{Hebraisk|במדבר}} ''Bamidbar'', gr. Άριθμοί ''Arithmói'', latin Numeri)
* [[Femte mosebok]] (hebr. {{Hebraisk|דברים}} ''Devarim'', gr. Δευτερονόμιον ''Deuteronómion'', latin Deuteronomium)

Den hebraiske tittelen kommer fra det første ordet i den respektive boken, bortsett fra Fjerde mosebok, hvor det er det femte ordet. Bøkene inneholder 613 ''mitzvot'' eller bud fra Gud, noe som danner basis for den religiøse jødiske loven ([[Halakha]]).

Torahen beskriver tre perioder i forholdet mellom Gud og mennesker. Første mosebok 1-11 beskriver menneskehetens generelle historie med [[skapelsen]], [[syndefallet]] og menneskets forfall etter dette. Heretter følger de siste 39 kapitlene i Første mosebok, hvor [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] blir utvalgt til stamfar for et tallrikt folk hvorigjennom verden skal velsignes.<ref>1 Mos 12,1-3</ref> Så blir Abraham kalt av Gud til å dra til [[Kanaan]], hvor løftet blir gjentatt til hans etterkommere, [[Isak]], [[Jakob (stamfar)|Jakob]] og [[Josef (stamfar)|Josef]]. I de siste fire bøkene fortelles historien om [[Moses]], som levde i [[Egypt]] flere hundre år etter patriarkene. De forteller om [[israel]]ittenes [[Andre mosebok|utvandring]] fra Egypt, ørkenvandringen og fornyelsen av pakten med Gud ved [[Sinai (fjell)|Sinaifjellet]]. Torahen slutter med Mose død.

==== Nebiim ====
[[Nebiim]], eller «profetene», innbefatter også noen av de skriftene man ofte henviser til som de historiske skriftene i Bibelen. Bøkene beskriver [[dommertiden]], opprettelsen av det israelittiske [[monarki]], delingen i to kongeriker og profeter som, på Guds vegne, advarer og dømmer kongene og folket i Israel. Skriftene slutter med [[babylon]]ernes erobring av Sørriket [[Juda]]. Ifølge jødisk tradisjon blir Nebiim inndelt i åtte bøker, en inndeling som normalt ikke følges i norske bibler:

* ''[[Josva]]'' (hebr. {{Hebraisk|יהושע}} ''Yehoshua'')
* ''[[Dommernes bok|Dommerne]]'' (hebr. {{Hebraisk|שופטים}} ''Shoftim'')
* ''Samuel'', [[Første Samuelsbok|Første]] og [[Andre Samuelsbok]] (hebr. {{Hebraisk|שמואל}} ''Shemuel'')
* ''Kongene'',[[Første kongebok|Første]] og [[Andre kongebok]] (hebr. {{Hebraisk|מלכים}} ''Melakhim'')
* ''[[Jesaja]]'', (hebr. {{Hebraisk|ישעיהו}} ''Yeshayahu'')
* ''[[Jeremia]]'', (hebr. {{Hebraisk|ירמיהו}} ''Yirmiyahu'')
* ''[[Esekiel]]'', (hebr. {{Hebraisk|יחזקאל}} ''Yekhezkel'')
* ''Tolvprofetboken'', (hebr. {{Hebraisk|תרי עשר}} ''Tre Asar''), inkluderer de tolv små profetene: [[Hoseas bok|Hosea]], [[Joels bok|Joel]], [[Amos (bok)|Amos]], [[Obadja (bok)|Obadia]], [[Jonas bok|Jona]], [[Mikas bok|Mika]], [[Nahums bok|Nahum]], [[Habakkuk (bok)|Habakkuk]], [[Sefanja (bok)|Sefania]], [[Haggai (bok)|Haggai]], [[Sakarjas bok|Sakarja]] og [[Malaki (GT)|Malaki]]

==== Ketuvim ====
[[Ketuvim]], eller «skriftene» på norsk, er elleve bøker skrevet av forskjellige [[forfatter]]e, og som inneholder den israelittiske visdomslitteratur. Ifølge rabbinsk tradisjon er mange av [[Salmene]] skrevet av [[Kong David|David]]. Kong [[Salomo]] formodes å ha forfattet [[Høysangen]] i sin ungdom, [[Ordspråkene]] ved midten av sitt liv og [[Forkynneren]] i sin alderdom. [[Ruts bok]] er den eneste bibelske bok som omhandler en ikke-jøde.

Fem av bøkene, kalt «De fem skriftruller» (Megilot), blir lest opp under de jødiske festene: Høysangen ved [[Pesach|påske]], Ruths bok ved [[Sjabuót|shavuot]], [[Klagesangene]] ved [[tisha b'av]], Forkynneren ved [[Løvhyttefest|sukkot]] og [[Esters bok]] ved [[purim]]. Overordnet sett inneholder «skriftene» [[poesi]], [[filosofi]]ske refleksjoner over livet og profetenes og andre israelittiske lederes liv under det [[babylonske fangenskap]]. Det ender med det persiske dekretet som tillater jødene å vende tilbake til [[Jerusalem]] og gjenoppbygge [[Templet i Jerusalem|templet.]]

* ''[[Salmene]]'' (hebr. {{Hebraisk|תהלים}} ''Tehillim'')
* ''[[Ordspråkene]]'' (hebr. {{Hebraisk|משלי}} ''Mishlei'')
* ''[[Job]]'' (hebr. {{Hebraisk|איוב}} ''Iyyov'')
* ''[[Høysangen]]'' (hebr. {{Hebraisk|שיר השירים}} ''Shir ha-Shirim'')
* ''[[Ruts bok|Rut]]'' (hebr. {{Hebraisk|רות}} ''Rut'')
* ''[[Klagesangene]]'' (hebr. {{Hebraisk|איכה}} ''Eikhah'', også kalt קינות ''Kinot'')
* ''[[Forkynneren]]'' (hebr. {{Hebraisk|קהלת}} ''Kohelet'')
* ''[[Esters bok|Ester]]'' (hebr. {{Hebraisk|אסתר}} ''Ester'')
* ''[[Daniels bok|Daniel]]'' (hebr. {{Hebraisk|דניאל}} ''Daniel'')
* ''[[Esras bok|Esra]]'', inkluderer [[Nehemjas bok|Nehemja]] (hebr. {{Hebraisk|עזרא}} ''Ezra'')
* ''Krønikeboken'', inkluderer [[Første krønikebok|første]] og [[Andre krønikebok]] (hebr. {{Hebraisk|דברי הימים}} Divrei ha-Yamim)

[[Etiopia|Etiopiske]] jøder aksepterer også [[de deuterokanoniske bøker]] som del av den jødiske Bibelen.

I det [[3. århundre f.Kr.]] laget jødiske lærde en oversettelse av [[Mosebøkene]] til [[gresk]], kjent som [[Septuaginta]]. Septuaginta ble senere utvidet til også å inkludere de øvrige deler av den hebraiske Bibelen og [[de deuterokanoniske bøker]], og er rettesnor både for den [[den katolske kirke|katolske]] og den [[den ortodokse kirke|ortodokse]] versjonen.

=== Kristen tradisjon ===
I [[Den katolske kirke]] og [[Den ortodokse kirke]] består Det gamle testamentet av 46 bøker; 39 som tilsvarer den jødiske kanon og de syv [[de deuterokanoniske bøker|deuterokanoniske bøker]].

I [[protestantisme|protestantiske]] kirker består det av 39 bøker, tilsvarende den jødiske kanon. I en periode etter [[reformasjonen]] var det vanlig å trykke de apokryfiske (deuterokanoniske) bøker i en egen seksjon i protestantiske bibler, da blant annet [[Martin Luther]] hadde anbefalt at dette ble gjort. Selv om de ikke ble regnet som kanoniske av reformatorene, ble de likevel ansett som oppbyggelig litteratur.

Det gamle testamentet er innholdsmessig identisk med den hebraiske bibel, men har fått betegnelsen fordi den i kristen sammenheng representerer «[[Den gamle pakt]]». Det var den [[pakt]]en [[Gud]] sluttet med [[Moses]] på [[Sinai (fjell)|Sinai]], men allerede i [[Jeremia]] 31,31 snakker [[profet]]en om en «ny pakt» som skal erstatte den gamle pakt. I begynnelsen av [[kirke]]ns historie var den greske oversettelsen av den hebraiske bibelen, [[Septuaginta]], kirkens bibel. Etterhvert ble flere skrifter som representerte den kristne fortolkningen av Tanakh kanonisert og ble «[[Den nye pakt]]». [[Jesus Kristus]] er den nye pakts representant, og Det gamle testamentet leses av kristne i lys av Jesus som oppfyllelse av [[messias]]profetiene.

[[Hebreerbrevet]]s forfatter skriver: «Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem.» (Hebr. 9,15). Jesus blir dermed en fortolkningsnøkkel og får avgjørende betydning for forståelsen av den hebraiske bibelen.<ref name="Den nye pakt"/>

== Det nye testamentet ==
{{Utdypende|Det nye testamentet}}
[[Fil:Bibel Kirkwall.jpg|miniatyr|Bibelen i [[St. Magnuskatedralen]] [[Katedral|katedralen]] i [[Kirkwall]] katedralen er på norsk]]
''Det nye testamentet'' er den andre delen av Bibelen og består av 27 [[gresk språk|greske]] skrifter forfattet av de eldste [[kristendom|kristne]]. Skriftene omhandler [[Jesus Kristus]] og den tidligste kristne lære og forkynnelse, og utgjør den spesifikt kristne del av den bibelske kanon (normativ skriftsamling).

Disse skriftene kommer i tillegg til den del av den bibelske kanon som også godtas innen [[jødedommen]], og som kristne ofte omtaler som [[Det gamle testamentet]].

=== Evangeliene ===
De fire evangeliene forteller historien om Jesus Kristus. [[Evangeliet etter Markus]] er skrevet omkring år [[60]]-[[90]], Evangeliene etter [[Evangeliet etter Matteus|Matteus]] og [[Evangeliet etter Lukas|Lukas]] år [[80]]-[[135]] og [[Evangeliet etter Johannes]] omkring år [[95]]-[[120]]. Det finnes også om lag 30 andre mer eller mindre fullstendige skrifter som forteller om Jesus, fra omkring år 80 til 250,<ref>Paul Verhoeven: Jesus of Nazareth, Seven Stories press, New York, 2008, side 14.</ref> men de er ikke tatt med i Bibelen.

De som tradisjonelt har vært holdt som evangelienes forfattere, er nevnt bak evangeliene (som "Evangeliet etter Markus"). Om dette er de virkelige forfatterne, er i omdiskutert:
* [[Evangeliet etter Matteus]], ikke skrevet av disippelen Matteus, men en av hans etterfølgere. Matteus selv var muligens en viktig bidragsyter da evangeliet skulle nedskrives.
* [[Evangeliet etter Markus]], skrevet etter tradisjonen av [[Markus]], disippelen Peters tolk.
* [[Evangeliet etter Lukas]], skrevet av legen [[Evangelisten Lukas|Lukas]], en av Paulus' følgesvenner.
* [[Evangeliet etter Johannes]] skal være skrevet av disippelen [[Evangelisten Johannes|Johannes]], men er nok skrevet vesentlig senere.

[[Det synoptiske problem]] omhandler de store likhetene man finner mellom de tre første evangeliene, hvor Markus kun har 35 vers som ikke finnes i Matteus og/eller Lukas. I tillegg har Lukas og Matteus mye felles stoff. Den vanlig forklaringen er at Markusevangeliet er skrevet først. Matteus og Lukas har så bygget på Markusevangeliet og på [[Q-kilden]], som nå er tapt.

=== Apostlenes gjerninger ===
[[Apostlenes gjerninger]] forteller den videre historien om disiplene etter at Jesus forlot Jorden. Boka er en fortsettelse til [[Evangeliet etter Lukas]], og har samme forfatter, tradisjonelt legen [[Evangelisten Lukas|Lukas]]. Lukas skrev evangeliet og Apostlenes Gjerninger til sin unge elev Teofilus.

=== Paulus' brev ===
Disse brevene har tradisjonelt samme forfatter, [[Apostelen Paulus|Paulus]], men moderne bibelforskning har reist tvil omkring noen av brevene.<ref>Reidar Hvalvik og Terje Stordalen. 1999. «Den store fortellingen». s 275. Det Norske Bibelselskap. ISBN 82-541-0545-6</ref> Sju av brevene er det allmenn enighet om at er forfattet av Paulus selv, [[Paulus' brev til romerne|Romerbrevet]], [[Paulus' første brev til korinterne|første]] og [[Paulus' andre brev til korinterne|andre Korinterbrev]], [[Paulus' brev til galaterne|Galaterbrevet]], [[Paulus' brev til filipperne|Filipperbrevet]], [[Paulus' første brev til tessalonikerne|første Tessalonikerbrev]] og [[Paulus' brev til Filemon|Filemonbrevet]]. De andre seks brevene har et mer omdiskutert opphav, særlig gjelder dette [[Paulus' første brev til Timoteus|første]] og [[Paulus' andre brev til Timoteus|andre Timoteusbrev]] og [[Paulus' brev til Titus|Titusbrevet]]. Når det gjelder opphavet til disse brevene går en teori ut på at disse er skrevet av Paulus disipler, altså personer som stod Paulus nær og som etter hans død ønsket å føre hans teologi og lære videre. Brevene har nemlig et klart preg av Paulinsk teologi.
* [[Paulus' brev til romerne]]
* [[Paulus' første brev til korinterne]]
* [[Paulus' andre brev til korinterne]]
* [[Paulus' brev til galaterne]]
* [[Paulus' brev til efeserne]]
* [[Paulus' brev til filipperne]]
* [[Paulus' brev til kolosserne]]
* [[Paulus' første brev til tessalonikerne]]
* [[Paulus' andre brev til tessalonikerne]]
* [[Paulus' første brev til Timoteus]]
* [[Paulus' andre brev til Timoteus]]
* [[Paulus' brev til Titus]]
* [[Paulus' brev til Filemon]]

=== Andre brev ===
* [[Brevet til hebreerne]]
* [[Jakobs brev]]
* [[Peters første brev]]
* [[Peters andre brev]]
* [[Johannes' første brev]]
* [[Johannes' andre brev]]
* [[Johannes' tredje brev]]
* [[Judas' brev]]

=== Åpenbaringen ===
* [[Johannes' åpenbaring]]

== Apokryfene ==
{{Utdypende|De deuterokanoniske bøker}}
Sondringen mellom apokryfe (''skjulte'' eller ''av tvilsom opprinnelse'') og kanoniske skrifter stammer fra oversettelsen av Tanakh i Septuaginta. Kanon var ikke endelig avgjort ved denne oversettelsen, og oversetterne tok med flere avsnitt og skrifter som ifølge jødiske skriftlærde ikke hørte med.<ref>Holm-Nielsen, Noack og Achen red., ''Bibelens kulturhistorie bd. 2'', Politikens Forlag 1979, side 286.</ref> Generelt hadde man i [[diaspora]]en en mer flytende kanon. Omkring 90 e.Kr. avviste jødiske [[rabbiner]]e på et møte i [[Jamnia]] de daværende apokryfene.<ref>Peter Olsen, 2007, side 25.</ref> Da GT skulle oversettes til latin fulgte apokryfene med fordi det ble bestemt på to kirkemøter at man skulle følge Septuagintas oversettelse, altså den greske og ikke originaltekstene på hebraisk. Derfor inkluderte middelalderkirken de gammeltestamentlige apokryfene i kanon. De bestod av [[Tobits bok|Tobit]], [[Judits bok|Judit]], [[Den greske Ester-boken]] (telles ikke som egen bok, men som tillegg til [[Esters bok|Ester]]), [[Første Makkabeerbok|Første-]] og [[Andre Makkabeerbok]], [[Visdommens bok]], [[Siraks bok|Sirak]], [[Baruks bok|Baruk]] og [[Tillegg til Daniels bok]] (telles ikke som egen bok, men som tillegg til [[Daniels bok|Daniel]]). Den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirke anser disse bøkene for kanoniske, til forskjell fra reformerte og lutherske kirker.

Bortsett fra disse finnes det en del antikke-jødiske skrifter som kalles [[Gammeltestamentlige Pseudepigrafer|De gammeltestamentlige pseudepigrafer]] som er skrevet mellom gammeltestamentlig og nytestamentlig tid. Av navnet fremgår det at skriftene er skrevet under [[pseudonym]] og utgir seg for å være eldre enn de er.

== Kanonisering ==
{{Utdypende|Bibelens kanon}}
Ordet «kanon» betyr egentlig ''strå/rør'' eller ''målestokk''. I den tidlige kirke betegnet ordet samlingen av De hellige skrifter til bruk i menigheten. Betegnelsen ble raskt ensbetydende med en lukket gruppe bøker med [[autoritet]] i betydningen regel eller retningslinje. Disse bøkene representerte Guds autoritative ord til menigheten på jorden. Bøker som ikke fantes på denne listen, omtaltes som «apokryfe», dvs. skjulte.<ref name="Stagg"/>

=== Kanoniseringen av den hebraiske bibelen ===
I Det nye testamentet refereres det til den trefoldige delingen av den hebraiske bibelen: Loven, profetene og skriftene. I Luk 24,44 henviser [[Jesus]] til det «som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene», noe som er en tidlig henvisning til den tredelte hebraiske teksten som formodentlig ble kanonisert i disse tre stadiene. Loven, før eksilet i Babylon i 586 f.Kr., profetene, omkring den [[Syria|syriske]] forfølgelsen av jødene, og skriftene etter Kristi fødsel. Der er ikke konsensus i saken blant teologer, og det er vanskelig å avgjøre dette endelig.

I den siste halvdelen av det første århundret ble tidlige kristne skrifter akseptert som autoritative av enkelte grupper. Dette medvirket formodentlig til at jødene «lukket» sin kanon, som ellers av natur hadde stått åpen på grunn av de profetiske skrifters natur. De tok med en mindre gruppe skrifter enn det som tidligere var blitt oversatt til gresk i Septuaginta. Denne kanon refereres det til av [[Filon av Aleksandria|Filon]], [[Josefus]], Det nye testamentet og [[Talmud]].<ref name="Stagg" />

De nytestamentlige forfatterne henviste til Det gamle testamentet som inspirert av Gud, tidligst i 2 Tim 3,16: «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd.»

=== Kanoniseringen av den kristne bibelen ===
Den gammeltestamentlige kanon ble brukt i de kristne menigheter i [[Septuaginta|den greske oversettelsen]], Septuaginta{{Tr}}. Etter hvert tilføyde menighetene flere og flere skrifter som siden ble samlet til det nåværende NT. Ettersom øyenvitnene til det som hadde skjedd døde, fikk man bruk for å skrive ned det man visste om Jesu liv og lære. Dessuten veiledet og underviste [[Apostel|apostlene]] de nye menighetene i læren. Det resulterte i at en grunnstamme av historiske beretninger og oppbyggelige brev ble samlet før år 200 e.Kr.<ref>Müller, 2004, side 15.{{tr|ikke mulig å se hva det henvises til}}</ref><ref>Olsen, 2007, side 11.{{tr|ikke mulig å se hva det henvises til}}</ref> Drøftelser omkring noen skrifter fortsatte inn i det 3. og 4. århundre på flere [[Synode|kirkemøte]]r, men de fire evangeliene, [[Apostlenes gjerninger]], en samling av Paulus' brev og andre brev og til sist det apokalyptiske skriftet [[Johannes' åpenbaring]] var det ikke uenighet om.<ref>Müller 2004, side 11.{{tr|ikke mulig å se hva det henvises til}}</ref> Rekkefølgen varierer litt mellom forskjellige bibelutgaver, og det er fremdeles mindre variasjoner i kanon mellom forskjellige kirkesamfunn.

Da man trengte en felles norm for hvilke autoritative skrifter man hadde, kom man frem til tre kriterier et skrift måtte oppfylle. For det første skulle det være skrevet av, eller på vegne av, et førstehåndsvitne (antikvitets-prinsippet), for det andre skulle det være anerkjent i hele kirken (katolisitets-prinsippet), og for det tredje måtte skriftet ikke inneholde ny eller motstridende lære i forhold til De hellige skrifter (ortodoksi-prinsippet).<ref>Bruce, 1988, side 255ff.{{tr|ikke mulig å se hva det henvises til}}</ref>

Under [[reformasjonen]] foreslo flere reformatorer nye lister av kanoniske bøker. Ikke uten debatt forble kanon nesten den samme. De gammeltestamentelige apokryfer gikk ut av de protestantiske kirkenes kanon, i motsetning til den katolske kirke. Det protestantiske GT har derfor 39 skrifter, og NT har 27 skrifter. Katolikker og protestanter har de samme bøkene i NT.

== Bibeloversettelser ==
[[Fil:Gutenberg bible Old Testament Epistle of St Jerome.jpg|left|thumb|[[Jeronimus brev]] på første side av [[Gutenbergbibelen]], den første trykte utgave av Bibelen.]]
[[Fil:BiblenCh ubt.jpeg|left|thumb|[[Christian 3.|Christian III]]s bibel. Den første danske bibeloversettelse. Trykt i [[København]] i [[1550]] i 3000 eksemplarer.]]
{{Utdypende|Bibelen i Norge}}
Fra [[antikken]] har vi bevart noen primære oversettelser som har dannet grunnlaget for en lang rekke av senere oversettelser. På et tidspunkt i det 2. eller 3. århundre f.Kr. ble torahen oversatt til [[gresk]]. Denne oversettelsen kalles [[Septuaginta]] (LXX) og var vidt utbredt blant gresktalende jøder, og senere blant kristne. Oversettelsen ble tradisjonelt tilskrevet 70 uavhengige oversettere, derav navnet som betyr søtti. Ifølge legenden opplevde oversetterne at da de møttes for å sammenligne tekstene, var de alle helt identiske. Oversettelsen avviker en del fra den standardiserte hebraiske bibelen. Foruten denne fins det en [[syrisk]] oversettelse kalt [[Peshitta]], hvis opphav er ukjent.

Den siste gamle oversettelsen er den [[latin]]ske [[Vulgata]] (4. århundre), som stammer fra en kristen kontekst. Den ble oversatt av [[Hieronymus]] og har hatt stor innflytelse på [[den katolske kirke]]. Allerede i oldtiden ble Bibelen oversatt til [[koptisk]], [[Gotisk (språk)|gotisk]], [[amharisk|etiopisk]], [[armensk]], [[georgisk]], [[arabisk]] og [[Slaviske språk|slavisk]].<ref name="gad8991"/>

Fra [[reformasjonen]] skjedde det nye ting i oversettelsen av Bibelen, idet man i Vesten ikke lenger brukte Vulgata som grunnlag, men forsøkte å finne tilbake til de hebraiske og greske grunntekstene. Det var en fornyet tro på Bibelens autoritet, og boktrykkerkunsten gjorde distribusjonen av bibler lettere. Luthers oversettelse av Bibelen til tysk (1522) fikk stor innflytelse på oversettelser til mange andre språk. I England ble [[William Tyndale]] opphavsmann til en [[engelsk]] oversettelse av NT (1526), men ble brent på bålet for kjetteri før han rakk å gjøre ferdig en GT-oversettelse. På grunn av en konflikt mellom to andre bibeloversettelser ([[Bishops' Bible]] (1539) og [[Geneva Bible]] (1560)), nedsatte man en konvensjon som skulle oversette Bibelen fra grunnspråkene. Det resulterte i [[King James-bibelen]] (1611). Det har siden kommet et utall av bibeloversettelser. De langt fleste av disse blir oversatt ut fra to tekstkritiske utgaver av grunntekstene, henholdsvis [[Biblia Hebraica Stuttgartensia]] (GT) og [[Novum Testamentum Graece]] (NT).<ref name="gad8991" />

Den første bibeloversettelsen på et norsk språk var «[[Stjórn]]», en oversettelse av deler av GT til gammelnorsk, gjort en gang på 1200-tallet. Etter [[reformasjonen]] kom det flere oversettelser på [[dansk]]. Oversettelsen som fikk navn etter kong [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] og kom ut i 1550, ble den dominerende oversettelsen i [[Danmark-Norge]] i lang tid. Oversettelsen går også under navnet «Reformasjonsbibelen». En annen oversettelse som fikk stor innflytelse i kongeriket, var oversettelsen teologiprofessor [[Hans Poulsen Resen]] gav ut i 1607. Den ble senere revidert av [[Hans Svane]], og revisjonen, som fikk navnet «Den Resen-Svaningske Bibel» og kom ut i 1647, ble den offisielle kirkebibelen i Danmark-Norge. Senere reviderte utgaver av denne ble utgitt frem til 1853.

Den første oversettelsen fra grunntekstene til [[norsk]] ble gjort til [[landsmål]] og var [[Ivar Aasen]]s oversettelse av historien om den bortkomne sønnen. Denne kom ut i 1859. Miljøet rundt [[Det Norske Samlaget]] fortsatte arbeidet med bibeloversettelse, og gav ut NT på landsmål i 1889. På [[bokmål]] kom NT først i 1904. Den første hele oversettelsen av Bibelen på nynorsk ble utgitt av Studentmållaget i Oslo i 1921. Bibelselskapets oversettelse av hele Bibelen til bokmål i 1930 og nynorsk i 1938 ble svært viktige for norsk kirke- og fromhetsliv. Den var stort sett enerådende, helt frem til Bibelselskapet gav ut nye oversettelser til både bokmål og nynorsk i 1978. Senere har Bibelselskapet gitt ut en ny oversettelse av NT i 2005 og i 2011 en helt ny utgave av hele Bibelen.

Også andre norske oversettelser har blitt utgitt. I det konservative kristen-Norge vakte Bibelselskapets 1978-oversettelse reaksjoner. En laget da en alternativ utgave. I bresjen for dette sto teologene [[Carl Fredrik Wisløff]] og [[Arthur Berg]] og Thoralf Gilbrant fra [[Pinsebevegelsen]]. I 1988 kom så utgaven fra Norsk Bibel på bokmål (en oversettelse til nynorsk på grunnlag av bokmålsversjonen kom i 1994). Norsk Bibel 1988 er i stor grad en revisjon og modernisering av den gamle 1930-oversettelsen fra Bibelselskapet.

[[Jehovas vitner]] har sin egen fullstendige oversettelse til norsk fra 1996. Det nye testamentet ble utgitt i 1992. Denne oversettelsen bygger på deres oversettelse til engelsk fra 1960. Oversettelsen legger seg ofte svært tett på formuleringsmåten på grunnspråkene, og har mindre grad tekster basert på hva utgiverne har ment var intensjonen med teksten. Samtidig kommer deres standpunkter til syne på en rekke steder i oversettelsen, som at Gud gjengis konsekvent som ”Jehova”.

På [[nordsamisk]] kom det ut en fullstendig oversettelse av Bibelen i 1895. Dette er den eneste hele bibeloversettelsen til samisk i Norge.

== De forente Bibelselskaper ==
Flere bibelselskaper har blitt dannet i de siste århundrene, og de har som hovedoppgave å oversette og utgi Bibelen. De har også revidert eldre bibeloversettelser, ved å fornye [[språk]]et og innarbeide resultater fra nyere bibelforsking.

Det er 143 uavhengige bibelselskaper i verden, med arbeid i omtrent 200 land. [[Det Norske Bibelselskap]] er et av disse. Disse samarbeider i fellesskapet [[De forente Bibelselskaper]], som arbeider ut fra målsetningen [[Visjon 2025]]: At alle verdens mennesker har deler av Bibelen på sitt eget språk innen år [[2025]].

Ifølge De forente Bibelselskaper er hele eller deler av Bibelen utgitt på 2 479 språk per 31. desember 2008.<ref>[http://biblesociety.org/index.php?id=22 De forente Bibelselskaper (Besøkt 16. november 2009)]</ref> Dette tallet rommer 451 oversettelser av Bibelen i sin helhet, 843 oversettelser av deler av Bibelen og 1 185 oversettelser av enten hele GT eller hele NT. Det finnes over 6&nbsp;500 språk i verden, men ifølge De forente Bibelselskaper kan 95 prosent av jordens befolkning nå, teoretisk sett, lese hele eller deler av Bibelen på et språk de forstår.<ref>[http://www.biblesociety.org/latestnews/latest390.pdf United Bible Societies. «Latest News #390». January 23, 2007] PDF-format</ref><ref>[http://www.biblesociety.org/latestnews/latest390-slr2006stats.html United Bible Societies. «Latest News #390 - A STATISTICAL SUMMARY OF LANGUAGES WITH THE SCRIPTURES». January 23, 2007]</ref>

== Spesielle utgaver ==
[[Fil:Gutenberg Bible.jpg|thumb|[[Johann Gutenberg|Gutenbergs]] første trykte bibel]]
Bibelen har blitt utgitt i en rekke versjoner. De eldste biblene var håndskrevet og ofte rikt illustrerte. Bibelen var også den første boken i verden som ble masseprodusert (trykt). Det skjedde da [[Johann Gutenberg]] oppfant trykketeknikken og trykte Bibelen i ca. [[1455]]. Denne bibelen ble kjent under navn som «Biblia Latina Vulgata», «[[Gutenberg-bibelen]]» og «42-linjersbibelen».

Selv om innholdet i Bibelen stort sett har vært det samme, har både omfanget, tolkningene og språket variert. Mange bibeloversettelser har blitt særlig verdsatt og brukes, selv om de er meget gamle.

* [[Septuaginta]]
* [[Vulgata]]
* [[Codex Gigas]]
* [[King James Version]] 
* [[Lutherbibelen]]

=== Aslak Bolts bibel ===
[[Aslak Bolts bibel]] er [[Norge]]s eneste bevarte liturgiske middelalderhåndskrift, skrevet som en Vulgata. Forskere anslår at den ble skrevet ca. [[1250]]. Første gang man med sikkerhet hører om Bolts bibel er i [[1428]], samme året som [[Aslak Bolt]] selv ble utnevnt til [[erkebiskop]] (1428–1450) i [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]].

Bibelen, som er 26&nbsp;cm høy, 17&nbsp;cm bred og 8&nbsp;cm tykk, er håndskrevet på hvitt kalveskinnspergament og teksten er skrevet over to spalter. Den har over 70 ornamentale og figurrike initialer. Motivene er mennesker og dyr og illustrerer den bibelske tekst. Fargene domineres av blått, rødt, rosa og grått, mens gult er erstattet med bladgull.

Aslak Bolt døde i [[1450]] og Bolts bibel ble trolig levert tilbake til domkapitlet, men den forsvant engang før [[1550]]. I [[1710]] fant imidlertid [[magister]] [[Hans Schanke]] en bibel gjemt i et hull i [[Nidarosdomen]]s nordvegg. Permene var ødelagt, men ellers var den i god forfatning. Schanke sørget for ny innbinding. Schankes sønn John arvet den etter farens død, og han ga den i sin tid videre til biskop [[Frederik Nannestad]]. Etter hans død ([[11. august]] [[1774]]) ble bibelen solgt på auksjon til [[Carl Deichman]] for 43 [[riksdaler]]. Deichman testamenterte boksamlingen sin til [[Oslo kommune]], noe som førte til opprettelsen av [[Deichmanske bibliotek]] i [[1785]]. Siden da har Aslak Bolts bibel vært en del av bibliotekets samlinger.<ref>[http://www.deichmanske-bibliotek.oslo.kommune.no/getfile.php/deichmanske%20bibliotek/Internett/Dokumenter/AslakBolt.pdf Brosjyre: «I begynnelsen var ordet – Aslak Bolts bibel – fra ca. 1250». Deichmanske bibliotek. 2000]</ref>

=== Andre Bibelutgaver ===

* [[Hamburgbibelen]]''': '''håndskrevet praktbibel i tre bind fra ca. 1255. Bibelen er listet på UNESCOs verdens dokumentarv fra Danmark.
* [[Praha-Bibelen|Prahabibelen]]: Fra 1488. Den eldste trykte tsjekkiske [[bibel]] og samtidig den eldste trykte bibel på et [[slavisk språk]].

== Kritikk ==

Bibelen er blitt kritisert for å inneholde folkemord og rasisme,<ref>[https://www.nordlys.no/bibelen/kristendom/dette-er-de-javligste-tingene-som-star-i-bibelen/s/5-34-354959 «Dette er de jævligste tingene som står i Bibelen»], Magnus Blaker, innlegg i avisen Nordlys, 24. januar 2016</ref>
faktafeil,<ref>[https://www.nrk.no/livsstil/full-av-feil-1.896428 «Full av feil»], Helge Helgheim, innlegg hos NRK, 11. februar 2005</ref>
selvmotsigelser,<ref>[https://www.nettavisen.no/her-er-bibelens-selvmotsigelser/s/12-95-315283 «Her er Bibelens selvmotsigelser»], Nettavisen, 14. desemeber 2004</ref>
vold,<ref>[https://www.nettavisen.no/artikkel/det-er-mer-vold-i-bibelen-enn-i-koranen/s/12-95-3423190743 «- Det er mer vold i Bibelen enn i Koranen»], Nettavisen, 2. oktober 2016</ref><ref>[http://bibelguiden.no/drap.shtml «Drap og grusomheter»], Bibelguiden</ref>
polygami,<ref>[https://skepticsannotatedbible.com/says_about/polygamy.html «What The Bible says about ... Polygamy»], SKeptics Annotated Bible</ref>
lover og regler som ikke godtas i Norge idag,<ref>[http://bibelguiden.no/regler.shtml «Regler og straff»], Bibelguiden</ref>
og kvinneundertrykking.<ref>[http://bibelguiden.no/kvinnehat.shtml «Kvinnehat»], Bibelguiden</ref><ref>[https://bandoli.no/norsk_christianityandsex.html «Kvinnesyn og Seksualitet»], Bandoli.no</ref>

Bibelen er også blitt kritisert for å ha vært en del av inspirasjonen til 
korstog,<ref>[https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2020/11/27/ikke-undervurder-det-religiose-engasjementet-i-terror-og-korstog/ «Ikke undervurder det religiøse engasjementet i terror og korstog»], 27. november 2020</ref>
heksebrenning,<ref>[https://www.nrk.no/trondelag/xl/heksejegernes-blodige-bibel-1.12996730 «De måtte brennes»], NRK, 26. juni 2016</ref>
slaveri,<ref>[https://www.apollon.uio.no/artikler/2008/kirken-slaveriet.html «Kirken velsignet slaveriet»], Forskningsmagasinet Apollon, 1. februar 2012</ref>,
religionskriger (''bellum sacrum''),<ref>[https://www.aftenposten.no/verden/i/zEMGzw/putins-krigerprester-maner-soldatene-til-hellig-krig «Putins krigerprester maner soldatene til hellig krig»], Aftenposten, 24. desember 2022</ref>
voldelig misjonsvirksomhet<ref>[https://www.fafich.ufmg.br/~luarnaut/Letter%20Leopold%20II%20to%20Colonial%20Missionaries.pdf Brev fra Kong Leopold II av Beliga til kolonimisjonærer], 1883</ref>
og Holocaust.<ref>[https://thecjn.ca/perspectives/martin-luther-and-the-holocaust/ «Martin Luther and the Holocaust»], The Canadian Jewish News, 28. oktober 2019</ref><ref>[https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/the-german-churches-and-the-nazi-state «The German churches and the Nazi state»], United States Holocaust Memorial Museum</ref>

Bibelen er forbudt ved noen barneskoler i Utah, USA, begrunnet med at den er upassende lesestoff for barn.<ref>[https://www.nrk.no/urix/usa_-barneskoler-forbyr-bibelen-1.16432298 «USA: Barneskoler forbyr Bibelen»], NRK, 4. juni 2023</ref>

[[Apologetikk]] er en teologisk disiplin som blant annet tar sikte på å begrunne og forsvare bibeltekster.  

== Referanser ==
<references>
<ref name="BruelNielsen">Sven Brüel og Niels Åge Nielsen, ''Fremmedordbog'', 11. utgave ved Lillian Plon, [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]] 1993, side 74. ISBN 87-00-68214-4</ref>
<ref name="Den nye pakt">Müller, 2004, side 10-18 og 368-371.{{tr|ikke mulig å se hva det henvises til}}</ref>
<ref name="gad8991">Gads Bibel Leksikon A-K, 1998, side 89-91.</ref>
<ref name="OnlineEtymol">{{Kilde www|tittel=Bible (n.)|url=http://etymonline.com/?term=bible|verk=Online Etymology Dictionary|utgiver=Douglas Harper|besøksdato=2017-06-07|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="OrdbDansk">{{Kilde www|tittel=Ordbog over det danske Sprog|url=http://ordnet.dk/ods/opslag?id=426163|utgiver=Det Danske Sprog- og Litteraturselskab|besøksdato=2017-06-07 |språk=dansk|postscript=. [fra trykt utgave ODS bind 2, 1920]}}</ref>
<ref name="riksmaalOrdb1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Norsk riksmålsordbok |kapittel=bibel | isbn = 8257307181 |utgave=2 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014011606043 | side = spalte 313}}</ref>
<ref name="Stagg">Stagg., 1962.{{tr|ikke mulig å se hva det henvises til}}</ref>
</references>

== Litteratur ==

* Tobiassen, T. (2004): ''Bibelens første del. Det gamle testamente eller Tanak.'' Fagbokforlaget.
* Tobiassen, T. (2004): ''Les og fortell! Om Bibelens eldste bøker.'' Gyldendal Akademisk.
* Tobiassen, T. (2004/2005): ''"Like til jordens ender." Internettboka om Det nye testamente for lærere.'' Se eksterne lenker nedenfor.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wikiquote|Bibelen}}
* [http://www.bibelen.no/ Bibelen på norsk, søkbar]
* [http://www.wordproject.org/bibles/parallel/h/norwegian.htm Bibelen - Multi parallel]
* [https://web.archive.org/web/20110807142318/http://www2.mf.no/bibel/hentbibel.html Ulike norske og utenlandske fulltekstutgaver av Bibelen som kan lastes ned]
* [http://www.bibelsiden.no/ Bibelsiden]
* [https://web.archive.org/web/20070611154504/http://home.hib.no/ansatte/tto/NT-bok_2000/index.htm ''«Like til jordens ender» .. Det nye testamente .. '']

=== Digitale blakopier av bøker om Bibelen ===
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060103040 Digital bokkopi av ''Lundes bibelleksikon'' (Lunde, 1996)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112101122 Digital blakopi av ''Halley's bibelhåndbok'' (Rex, 1993)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060803026 Digital bokkopi av ''Illustrert nøkkel til Bibelen'' (Grøndahl Dreyer, 1996)]
{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hellige skrifter]]
[[Kategori:Bibelen| ]]
[[Kategori:Kristendom]]
[[Kategori:Jødedom]]