Redigerer Bevergjel

[[Fil:Castoreum 01.jpg|miniatyr|Bevergjel (castoreum) etter [[amerikansk bever]]]]
{{Andre betydninger|Gjel}}
'''Bevergjel''' eller '''gjel''' (castoreum) er et [[sekret (biologi)|sekret]] som dannes i [[bevere|bevernes]] '''gjelpung''' (også kalt bevergjelpung og kjertelpung), et [[organ]] som er plassert mellom [[kjønnsorgan]]et og [[Kloakk (zoologi)|kloakkåpningen]]. Gjelpungen kan bli opptil 12 cm lang. Den inneholder et sekret som stammer fra et avfallsstoff (slaggstoff) i [[urin]]en. Beverne bruker dette illeluktende duftstoffet til å markere små hauger av jord på territoriet sitt.<ref name="SNL"/>

== Duftavsetning ==
Sekretet i gjelpungen kalles '''castoreum''' og brukes til kommunikasjon, gjennom duftavsetning. Castoreum oppstår når urinen blir konsentrert gjelpungen, og er egentlig avfallsstoffer som skilles ut fra urinen. Beverne bruker castoreumet, som er et kraftig duftstoff på linje med [[musk]], til å markere territoriet sitt med. Castoreum avsettes fra gjelpungen på såkalte beverhauger som beverhannen bygger på strategiske plasser rundt om i territoriet. Haugene består typisk av jord, løv og annet avfall som beveren henter fra bunnen av dammen og plasserer rundt om i hauger. Disse haugen blir så markert av hannen, som også står for byggingen av dem.<ref name="Pollock et al. (2018)"/>

== Annen utnyttelse ==
Før i tiden trodde folk at bevergjel hadde magiske egenskaper, og derfor har det vært [[handelsvare]] helt siden [[antikken]].<ref name="Bandlien (2011)"/> Gjelpungen med sekretet ble røkt og tørket og brukt i en [[tinktur]] (en spritholdig ekstrakt) eller i pulverform mot alle mulige plager og sykdommer. Etter tørking og røyking får gjelpungen en sprø [[harpiks]]lignende konsistens og kan pulveriseres. Det har bitter smak og en skarp aromatisk lukt. Bevergjel ble blant annet bruk mot leddgikt og hoggormbitt og som beroligende og krampestillende middel, og helt opp til det [[17. århundre]] hadde ekstrakt av bevergjel stor betydning innen [[medisin]]en i [[Europa]]. [[Jeger]]e både drakk ekstrakten og brukte bevergjel som duftstoff på åte. I [[Norge]] ble slik ekstrakt solgt på [[apotek]] til innpå 1800-tallet.<ref name="Bandlien (2011)"/> Det hadde også mange andre anvendelsesområder. En norsk [[svartebok]] fra 1600-tallet sier for eksempel at bevergjel var bra mot [[demon]]er og onde [[ånd]]er.<ref name="Bandlien (2011)"/>

I ettertid har jakten på bevergjel og beverpels fått det meste av skylden for at [[bever|den eurasiske beveren]] nesten ble [[jakt]]et til [[utryddelse]].

== Kjønnsbestemmelse ==
Siden bevere har [[kloakk (zoologi)|kloakk]] og svært lite ellers skiller kjønnene, er det mulig å skille mellom hunner og hanner på fargen viskositeten og duften av bevergjelet. Hunnens gjel er lysere brun, mer rennende og lukter som [[blåmuggost]], mens hannens er mørkere brun, mer tyktflytende og lukter som [[motorolje]]/[[dieselolje]].<ref name="Pollock et al. (2018)"/>
.
== Referanser ==
<references>
<ref name="Bandlien (2011)">Bandlien, Bjørn (2011) [http://www.folkeminner.no/wp-content/uploads/2011/10/Nr58-2011-Bj%C3%B8rn-Bandlien-Bever-med-baller.pdf Bever med baller]. Norsk Folkeminnelag, Nr58-2011. s. 20–23</ref>

<ref name="Pollock et al. (2018)">Pollock, M.M., G.M. Lewallen, K. Woodruff, C.E. Jordan and J.M. Castro (Editors) 2018. The Beaver Restoration Guidebook: Working with Beaver to Restore Streams, Wetlands, and Floodplains. Version 2.01. United States Fish and Wildlife Service, Portland, Oregon. 189 pp. Online at: http://www.fws.gov/oregonfwo/ToolsForLandowners/RiverScience/Beaver.asp {{Wayback|url=http://www.fws.gov/oregonfwo/ToolsForLandowners/RiverScience/Beaver.asp |date=20190805115038 }}</ref>

<ref name="SNL">''bevergjel'' i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. april 2020 fra https://snl.no/bevergjel</ref>
</references>


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gnagere]]
[[Kategori:Dyreanatomi]]
[[Kategori:Kroppsvæsker]]
[[Kategori:Medisin]]