Redigerer Beverdemning

[[Fil:BODRUZAL Bobria stavba.jpg|mini|300px|Beverdemninger kan anta anselige dimensjoner og [[oversvømmelse|oversvømme]] store områder. Demningen på bildet ligger i elven [[Bodružalík]] i [[Slovakia]]{{byline|Peter Zelizňák, 2017}}]]
[[Fil:Tama bobrów1.jpg|mini|300px|Beverdemninger fører til økt [[vannstand]] og [[oversvømmelse]]r, som her ved [[Zimna Woda]], [[Polen]]{{byline|Czonek, 2012}}]]
En '''beverdemning''' eller '''beverdam''' er et byggverk i naturen gjort av [[bevere]] (''Castor''), i den hensikt å [[demning|demme]] opp et [[vannløp]] for å skape en egnet [[biotop]] og et [[økosystem]] som tilfredsstiller artens krav til [[habitat]] for å overleve og trives. Demninger etter [[bever]] (''C. fiber'') er automatisk [[fredning|fredet]] i [[Norge]] og kan bare fjernes etter søknad til lokale myndigheter – [[kommune]]n. Kommunen kan videre bare gi tillatelse til å fjerne [[beverhytte]]r og/eller beverdammer, for å hindre vesentlig skade ved [[oversvømmelse]].

Oppdemming fører til at et vannløp vil oversvømme visse områder i naturen ovenfor selve demningen. Oversvømmelsen danner en såkalt beverdam, som er en slags [[kunstig innsjø]]. Sentralt i forbindelse med dammen vil beverne også bygge ei såkalt [[beverhytte]], der de vil ha tilhold når de ellers ikke er aktive eller trenger beskyttelse. I Norge og [[den gamle verden]] handler dette i all vesentlighet om aktiviteten til bever, mens det i [[Nord-Amerika]] og noen få steder i den gamle verden (blant annet i [[Finland]] og [[Karelia]] i [[Russland]]) også handler om arten [[amerikansk bever]] (''C. canadensis'').

Bevere bygger ikke alltid demninger. De konstruerer imidlertid demninger for å lage dammer de kan dykke i sikkerhet fra [[rovdyr]] i, øke tilgangen på og transportere matressurser og kontrollere vannstanden slik at hule- og hyytteinnganger forblir under vann. På nordlige breddegrader og i høyder der vannet fryser til om vinteren, må derfor dammen være dyp nok til at den forblir isfri under overflaten, slik at beverne får tilgang til matressursene den har er lagret i deponier under isen.<ref name="Pollock et al. (2018)"/>

Selve demningen konstrueres av et flettverk av stokker, greiner og kvister etter [[trær]] beverne selv feller i nærområdet. Flettverket tettes videre med [[mose]], [[jord]] og [[stein]] med mer. Byggematerialene fraktes på plass av beverne, enten over korte distanser på land eller via vannløpet og etter hvert dammen som vokser fram. Beverdemningen, som etter hvert kan anta store dimensjoner, blir kontinuerlig vedlikeholdt for lekkasjer av beverne. Og beverdammen, som etter hvert dannes, er til stor nytte som matkilde for en rekke andre [[art]]er, inkludert [[fisk]] og [[fugler]], såvel som [[amfibier]] og [[insekter]]. Selv større [[rovpattedyr]] som [[oter]] kan finne seg til rette i beverdammene.<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/><ref name="Frafjord (2020)"/>

I [[Canada]] regner man med at beverdammene normalt er {{nowrap|10–100 m}} lange, og bare sjelden opp mot {{nowrap|500 m}}. Langt sør i [[Wood Buffalo nasjonalpark]] i [[Alberta]] ble det ved en tilfeldighet i 2007 oppdaget (av forskere som studerte satellittbilder fra [[Google Earth]]) en beverdemning på hele {{nowrap|850 m}}. Den regnes som verdens største beverdam, og kan ha vært under konstruksjon fra rundt 1975 og framover. Området ligger imidlertid så avsides til, at folk ikke tok seg fram dit (til fots) før i 2014.<ref name="Collman (2014)"/><ref name="Tonstad (2011)"/>

Beverne skaper dammen for å støtte sine behov for mat og trygghet. Dammen blir et [[økosystem]] i seg selv og en svært viktig [[biotop]] for et rikholdig utvalg av [[art]]er, både i og rundt dammen, fordi oppdemmingen fører til at mange [[planter]] havner under vann og blir til viktig næring for en vell av andre smådyr og kryp. Fisk og [[andefugler]] er blant de som direkte nyter av beverdammen, men i kantvegetasjonen rundt den oppdemte dammen finner også en rekke andre arter mat.<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/><ref name="Christensen (2013)"/>

Sentralt i forbindelse med dammen vil det også finnes ei [[beverhytte]], som også konstrueres, bygges og vedlikeholdes av beverne som har sitt territorium i og rundt beverdammen. Hytta ligger i vannkanten og har alltid to inn-/utganger, som ligger under vann. Beverne kan også bygge [[Kanal (vannvei)|kanaler]] i forbindelse med dammen, for å forenkle transporten av byggematerialer. Kanalene vil i mange tilfeller også utvide dammen, siden vannet kan flomme videre ut i naturen rundt.<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)"/>

Dessverre er dammen ofte også til sjenanse eller bryderi og skade for noen mennesker, noe som alt oftere skaper konflikt mange steder. Fiskeinteresser står i så måte sentralt i konfliktene mellom beveren og menneskene, spesielt når det gjelder [[anadrom laksefisk]]. Dette fører til at det årlig er mange søknader til lokale myndigheter om å få slette demninger, og mange blir innvilget.<ref name="Halley & Bevanger (2005)"/>

== Se også ==
* [[Beverhytte]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Campbell-Palmer et al. (2016)">{{Kilde bok|forfatter=Roisin Campbell-Palmer, Derek Gow, Gerhard Schwab, Duncan Halley, John Gurnell, Simon Girling, Skip Lisle, Ruairidh Campbell, Helen Dickinson, Simon Jones, Howard Parker, Frank Rosell|tittel=The Eurasian Beaver Handbook: Ecology and Management of Castor fiber|utgivelsesår=2016|forlag=Pelagic Publishing Ltd|isbn=9781784271152|side=214}}</ref>

<ref name="Christensen (2013)">Christensen, Tor Bjarne (2013) [https://naturvernforbundet.no/naturogmiljo/reddet-i-tolvte-time-article28799-1024.html Reddet i tolvte time] {{Wayback|url=https://naturvernforbundet.no/naturogmiljo/reddet-i-tolvte-time-article28799-1024.html |date=20220705224727 }}. Natur & miljø, Naturvernforbundet, 22.03.2013.</ref>

<ref name="Collman (2014)">Collman, Ashley (2014) [https://www.dailymail.co.uk/news/article-2768301/IT-professional-44-person-visit-world-s-largest-beaver-dam.html These beavers have been busy! Explorer crosses 200 miles of wilderness to become first person to visit the world's LARGEST beaver dam]. MailOnline News, 24 September 2014.</ref>

<ref name="Frafjord (2020)">{{snl|bever|Frafjord, Karl: ''bever'' i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. april 2020 fra https://snl.no/bever}}</ref>

<ref name="Halley & Bevanger (2005)">Halley, Duncan & Bevanger, Kjell (2005) ''Bever – forvaltning av en jakt-, frilufts- og miljøressurs. En håndbok om moderne metoder for praktisk forvaltning av beverbestander''. NINA Rapport 21. https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2005/21.pdf</ref>

<ref name="Pollock et al. (2018)">Pollock, M.M., G.M. Lewallen, K. Woodruff, C.E. Jordan and J.M. Castro (Editors) 2018. The Beaver Restoration Guidebook: Working with Beaver to Restore Streams, Wetlands, and Floodplains. Version 2.01. United States Fish and Wildlife Service, Portland, Oregon. 189 pp. Online at: http://www.fws.gov/oregonfwo/ToolsForLandowners/RiverScience/Beaver.asp {{Wayback|url=http://www.fws.gov/oregonfwo/ToolsForLandowners/RiverScience/Beaver.asp |date=20190805115038 }}</ref>

<ref name="Tonstad (2011)">Tonstad, Hans Marius (2011) [https://www.aftenposten.no/viten/i/lEmbo/verdens-stoerste-beverdam-kan-ses-fra-rommet? Verdens største beverdam kan ses fra rommet]. Aftenposten, 12. okt. 2011.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Zoologi]]
[[Kategori:Demninger]]
[[Kategori:Innsjøer]]