Redigerer Bettina Heinen-Ayech

{{Infoboks biografi}}
'''Bettina Heinen-Ayech ''' (1937–2020) var en [[Tyskland|tysk]] [[maler]].<ref>Vetter: ''Bettina Heynen-Ayech: [https://rp-online.de/nrw/staedte/solingen/solingen-die-malerin-bettina-heinen-ayech-ist-gestorben_aid-51566455 Malerin Bettina Heinen-Ayech ist mit 82 Jahren gestorben.]'' På: ''rp-online.de.'' 10. juni 2020, lastet ned 13. juni 2020.</ref> Hun ble kjent for sine fargerike landskapsbilder fra [[Algerie]].

== Biografi ==
Bettina Heinen var datter av [[journalisten]] Johann Jakob Josef „Hanns“ Heinen (1895–1961) fra Bauchem, mangeårig sjefredaktør for avisen ''Solinger Tageblatt'' og bransjeavisen ''Eberswalder Offertenblatt.'' Han var også lyriker og [[dramatiker]]. Moren Erna, født Steinhoff (1898–1969), ble født i [[Düsseldorf]] og kom fra en [[westfalisk]] familie som bodde på riddergodset Haus Ahse ved [[Soest]].<ref>Barbara & Detlef Rahlf: ''[https://www.bettina-heinen-ayech.com/vita01.htm Bettina Heinen-Ayech – Vita I] {{Wayback|url=https://www.bettina-heinen-ayech.com/vita01.htm |date=20230822135818 }}.'' På: ''bettina-heinen-ayech.de.'' 10. oktober 2008, lastet ned 2. november 2018.</ref><ref>Erwin Bowien: ''Verlorene Morgenstunden. Tagebuch eines Kunstmalers 9.IX.1944-10.V.1945''. Hrsg.: Gabriele Richard. Gabriele Richard, Pulheim 2015, s. 278.</ref> Bettina Heinen hadde tre søsken, to brødre og en søster. Barna vokste opp i et hjem som bar preg av kunst og åpenhet.<ref>Barbara & Detlef Rahlf, München: ''[https://www.bettina-heinen-ayech.com/lit01.htm Bettina Heinen-Ayech] {{Wayback|url=https://www.bettina-heinen-ayech.com/lit01.htm |date=20230822135820 }}.'' På: ''bettina-heinen-ayech.de.'' 10. oktober 2008, lastet ned 3. november 2018.</ref> Familien bodde i et gammelt bindingsverkshus i Höhscheid, som tidligere tilhørte det lokale blyverket. Her bodde Heinen når hun var i hjembyen helt frem til hun ble gammel.<ref>''[https://www.solinger-tageblatt.de/solingen/kunst-muss-neue-fenster-oeffnen-8792437.html Die Kunst muss neue Fenster öffnen] {{Wayback|url=https://www.solinger-tageblatt.de/solingen/kunst-muss-neue-fenster-oeffnen-8792437.html |date=20220922040135 }}.'' I: ''solinger-tageblatt.de.'' 3. september 1937, lastet ned 9. november 2018.</ref><ref>Philipp Müller: ''[https://www.solinger-tageblatt.de/solingen/schwarze-haus-plakette-wuerdigt-kulturelles-erbe-13933839.html „Das Schwarze Haus“: Plakette würdigt kulturelles Erbe] {{Wayback|url=https://www.solinger-tageblatt.de/solingen/schwarze-haus-plakette-wuerdigt-kulturelles-erbe-13933839.html |date=20220922035943 }}.'' I: ''Solinger Tageblatt.'' 12. november 2020, hentet 12. november 2020.</ref>

Under annen [[verdenskrig]] bodde Bettina Heinen sammen med moren og søsteren i Kreuzthal-Eisenbach ved Isny i [[Allgäu]] fra 1942. Senere kom maleren og familievennen, Erwin Bowien (1899–1972), også hit. I 1942 vendte han hjem til [[Tyskland]] etter et ti år langt opphold i Nederland og var kontinuerlig flukt fra NS-myndighetene. Arrestordrer ankom Kreuzthal mot ham og Bowien, som "rev postkvinnen fra hverandre", som Heinen senere uttalte. Faren, Hannes Heinen, fulgte i 1944 etter at han hadde offentliggjort en artikkel om hvordan situasjonen i Tyskland egentlig var. Det ble utstedt arrestordre mot ham og Bowien i Kreuzthal, som «det kvinnelige postbudet rev i stykker», ifølge det Heinen senere fortalte.<ref>{{Kilde www |url=https://www.erwin-bowien.com/mitteil/Nr.31.Dezember2010.pdf |tittel=Mitteilungen des Freundeskreises Erwin Bowien e. V. Dezember 2010 |besøksdato=2023-09-14 |arkiv-dato=2023-08-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230822135818/https://www.erwin-bowien.com/mitteil/Nr.31.Dezember2010.pdf |url-status=yes }}</ref>

Fra 1948 til 1954 besøkte den unge Bettina Heinen [[August-Dicke-Mädchengymnasium]] i Solingen, der en lærer la merke til talentet hennes og støttet henne. Den første kunstneriske utdanningen fikk hun av Bowien som i 1945 flyttet inn til familien Heinens såkalte „Schwarze Haus“ og som forble hennes [[mentor]] helt frem til sin død.<ref>Barbara & Detlef Rahlf: ''[https://www.bettina-heinen-ayech.com/vita02.htm Bettina Heinen-Ayech – Vita I.] {{Wayback|url=https://www.bettina-heinen-ayech.com/vita02.htm |date=20230727135108 }}'' På: ''bettina-heinen-ayech.de.'' 10. oktober 2008, lastet ned 2. november 2018.</ref> Fra 1954 var hun elev ved [[Kölner Werkschulen,]] der hun gikk i [[Otto Gersters]] klasse for monumentale veggmalerier. Her hoppet hun over tre klasser.<ref>Barbara & Detlef Rahlf: ''[https://www.bettina-heinen-ayech.com/vita03.htm Bettina Heinen-Ayech – Vita III.] {{Wayback|url=https://www.bettina-heinen-ayech.com/vita03.htm |date=20230727140609 }}'' In: ''bettina-heinen-ayech.de.'' 10. Oktober 2008, abgerufen am 2. November 2018.</ref> I 1955 ble verk av Bettina Heinen – 20 akvareller og tegninger – for første gang utstilt i [[Kursaal]] i [[Bad Homburg vor der Höhe|Bad Homburg]]. Bilder av den den gang attenårige Bettina Heinen ble valgt ut av Frankfurt-galleristen Hanna Bekker vom Rath til gruppeutstillingen ''Deutsche Kunst der Gegenwart'' (1955/56). Her inngikk blant annet kunstverk av [[Karl Schmidt-Rottluff]], [[Paul Klee]], [[Max Beckmann]], [[Max Ernst]], [[Ernst Ludwig Kirchner]] og [[Käthe Kollwitz]], og utstillingen reiste på turné gjennom Sør-Amerika, Afrika og Asia. Schmidt-Rottluff ga henne følgende råd: «Bettina, vær tro mot deg selv!“<ref>Barbara & Detlef Rahlf, München: ''Bettina Heinen-Ayech.'' På: ''bettina-heinen-ayech.de.'' 10. oktober 2008, lastet ned 3. november 2018.</ref>

Deretter fulgte et studium hos Hermann Kaspar ved Kunstakademie München samt reiser til [[Tessin]]. Fra 1958 studerte Bettina Heinen ved [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]] i [[København]] og foretok den første av mange reiser til [[Norge]], der hun ved foten til [[De syv søstre]] kjøpte en hytte.<ref name=":0">Barbara & Detlef Rahlf: ''Bettina Heinen-Ayech – Vita II.'' På: ''bettina-heinen-ayech.de.'' 10. oktober 2008, lastet ned 2. november 2018.</ref> I 1959 og 1962 mottok Bettina Heinen [[stipend]] fra Kultusministeriums von Nordrhein-Westfalen. Deretter fulgte maleopphold på [[Sylt]], i Tessin og Norge samt i Paris. I 1962 la Bettina Heinen ut på sin første [[Nord-Afrika]]-reise, da hun ble invitert til [[Kairo]] av Deutsches Kulturinstitut.<ref name=":0" />

I Paris traff Heinen i 1960 sin senere ektemann, algerieren Abdelhamid Ayech (1926–2010) i [[Jardin du Luxembourg]] da hun malte der sammen med Bowien.To år etter at datteren Diana ble født i 1961, flyttet familien til [[Guelma]], hjembyen til Ayech i Algerie, som siden hadde fått sin uavhengighet fra Frankrike. I 1969 ble sønnen Haroun født.<ref>Barbara & Detlef Rahlf: ''Bettina Heinen-Ayech – Vita III.'' På: ''bettina-heinen-ayech.de.'' 10. oktober 2008, lastet ned 2. november 2018.</ref> II tiårene som fulgte pendlet Bettina Heinen-Ayech mellom Solingen og Algerie, der hun ble en velkjent skikkelse mens hun kjørte rundt i bilen sin og søkte etter motiver, «en bil som en gang ble født som R4» og «med den vanlige sigaretten» i munnviken.»<ref>Diana Millies: ''„Die Natur nicht zu einem Motiv erniedrigen“. Die Kosmogonie der Malerin Bettina Heinen-Ayech''. I: Malika Bouabdellah/Diana Millies/Bernard Zimmermann (Hrsg.): ''Bettina Heinen-Ayech Retrospektive 1951–1992''. Stadtsparkasse Solingen, Solingen 1992, s. 4.</ref> Ifølge Bettina Heinen-Ayech var hennes kjærlighet til Algerie også basert på kjærligheten til ektemannen Hamid, en «fri og modig mann».<ref>Farida Hamadou: ''[https://mtissage.wordpress.com/2013/02/04/bettina-heinen-ayech-50ans-a-guelma-l-amour-l-algerie-15498452/ Bettina Heinen-Ayech, 50ans à Guelma : l’amour, l’Algérie…]'' I: ''mtissage.wordpress.com.'' 4. februar 2013, lastet ned 6. november 2018 (fransk).</ref>

1968 ble de første verkene til Bettina Heinen-Ayech kjøpt av nasjonalmuseet i [[Alger]] ''(Musée National des beaux-arts d’Alger)'', og i 1976 mottok hun utmerkelsen ''Grand Prix de la ville d’Alger''. Samme år ble hun leder for ''Freundeskreises Erwin Bowien'' (Bowien døde i 1972). I 1992 viste ''Musée National des beaux-arts d’Alger'' en retrospektiv utstilling med 120 av bildene hennes. I 1993 mottok hun kulturprisen til Solingens ''Bürgerstiftung Baden''. I 2004 ble det den neste store retrospektive utstillingen av verkene hennes vist under [[beskyttelse]] av datidens algeriske utdanningsminister, Khalida Toumi. I 2006 ble hun på nytt hedret av den algeriske regjeringen.I samme år ble det gjort innbrudd i huset hennes i Solingen, der målet var seks malerier av Erwin Bowien.<ref>''[https://rp-online.de/nrw/staedte/solingen/diebesgut-kunst_aid-17304381 Solingen: Diebesgut Kunst.]'' I: ''Rp Online.'' 2. oktober 2006, hentet 11. november 2018.</ref>

I 2018 hadde Heinen-Ayechs malerier blitt vist på over 100 separat- og en rekke gruppeutstillinger i Europa, Amerika og Afrika.<ref>''[https://www.maghreb-magazin.de/maghreb/algerien/bettina-heinen-ayech.html Algerien als Inspirationsquelle für die Malerin Bettina Heinen-Ayech.]'' I: ''Maghreb Magazin.'' 28. desember 2017, hentet 3. november 2018.</ref> Fornavnet hennes, "Bettina", etablerte seg som artistnavnet hennes, også på den arabiske skrivemåten <ref>Bouabdellah, „Bettina“, Buchumschlag.</ref>بتينا.<ref>[https://www.albayan.ae/books/from-arab-library/2014-10-10-1.2218076 الرئيسي: ''بتينا.. فنانة ألمانية انصهر'']''&.'' In: ''albayan.ae.'' 10. Oktober 2014, abgerufen am 15. November 2018 (arabisch).</ref><ref>''Die Kunst muss neue Fenster öffnen.'' I: ''solinger-tageblatt.de.'' 3. september 1937, lastet ned 9. november 2018.</ref>

Bettina Heinen-Ayechs liv og virke har blitt skildret i flere bøker og filmer. I 2012 reiste hun for første gang etter krigen tilbake til Kreuzthal i Allgäu. Hun ble fulgt av et fjernsynsteam fra [[Bayerischer Rundfunk]].<ref>Johannes Rauenker: ''[https://www.schwaebische.de/regional/allgaeu/isny/bayerischer-rundfunk-dreht-im-kreuzthal-einen-film-920494 Bayerischer Rundfunk dreht im Kreuzthal einen Film.]'' På: ''schwaebische.de.'' 11. oktober 2012, lastet ned 3. november 2018.</ref>

== Verker ==
[[Fil:Sommergewitter in Algerien 1971.jpg|miniatyr|280x280pk|''Tordenvær om sommeren i Algerie (1974)'']]
Som en del av utdanningen lærte Bettina Heinen-Ayech alle teknikker, men hun var mest opp tatt av [[Akvarell|akvarellmaling]]. Som [[Friluftsmaleri|friluftsmaler]] malte hun en rekke landskapsbilder og ikke like ofte portretter. Under oppholdene i Algerie utviklet hun sin egen teknikk: Som følge av den tørre luften i Guelma, gled ikke vannfargene der over i hverandre slik de gjorde i Europa, men tørket raskt. Dermed utviklet hun sin egen tilnærming: «Jeg setter de sterke fargene sammen som en mosaikk av malingsstrøk ved siden av malingsstrøk,» forklarte Heinen-Ayech. Kombinasjonen av de intense fargene ga et levende bilde av landskapet og lyset i Algerie.<ref name=dzair>''[https://web.archive.org/web/20181106092831/https://www.dzairnews.com/articles/elwatan-bettina-heinen-ayech-exposera-a-dar-el-kenz-femme-lumiere-femme-courage Bettina-Heinen-Ayech exposera à Dar El Kenz. Femme-lumière, femme-courage.]'' (Ikke lenger tilgjengelig på nett.) På: ''dzairnews.com.'' 17.mai 2011, arkivert fra original 6. november 2018; lastet ned 3. november 2018.</ref> I årene med terrorisme i Algerie fra 1990 til 2000 kunne hun bare male portretter og stilleben og se ut av vinduet fordi hun ikke kunne reise.<ref>''[https://ga.de/app/consent/ Blumen und Landschaften im Licht Algeriens.]'' I: ''Bonner General-Anzeiger.'' 15. januar 2016, hentet 3. november 2018.</ref>

Men det var ikke bare teknikken, men også personligheten hennes som endret seg i Algerie, ifølge Bettina Heinen-Ayech. Hun fjernet seg fra sine «europeiske fordommer» og ble en del av den vakre naturen i Guelma: «Fjellet i sør, Mahouna, åkrene rundt, de fengsler alle sansene mine og bevarer fantasiene mine. Jeg maler denne regionen om våren, når åkrene er grønne med røde prikker – valmuer lyser i alle sine fargetoner, langt bort fra Europas mørke grønnfarger, om sommeren når den blå og fiolette toppen stiger opp over den vidunderlige gullfargede hveten; om vinteren når jordens rødme har slik en utrolig kraft at det er vanskelig å feste den på lerretet!»<ref name=dzair/>

Allerede i 1967 skrev journalisten Max Metzker om Bettina Heinen-Ayech i avisen ''Düsseldorfer Nachrichten'': «Hun har en evne til å åpne opp et landskap selv for dem som ikke kjenner det. Portrettene er ikke bare avbildninger av mennesker, men også en skildringer av sjelen som lodder dypet.<ref>Sitert etter Ali Elhadj-Tahar/Hans Karl Pesch: ''Bettina Heinen-Ayech''. U-Form Verlag, Solingen 1982, s. 38.</ref>

== Utstillinger (utvalg) ==

* 1955 Kursaal i [[Bad Homburg vor der Höhe|Bad Homburg]]
* 1957 Nordfriesland Museum. Nissenhaus Husum; Kopenhagen, Deutscher Club.
* 1958 Welfenschloss Münden
* 1961 [[Bern]], Galerie Schneider.
* 1962 [[Kairo]], Deutsches Kulturinstitut.
* 1963 Solingen, Deutsches Klingenmuseum 
* 1966 [[Düsseldorf]], Internationales Bildungswerk ''Die Brücke''
* 1970 [[Tunis]],  Utstilling i ''Salon des Arts''
* 1972 [[Hamburg]], Galerie für zeitgenössische Kunst
* 1973 Springe, Museum auf dem Burghof; [[Rabat]], [[Goethe-Institut]]; Casablanca, [[Goethe-Institut]]
* 1976 [[Gladbeck]], Museum Schloss Wittringen
* 1980 [[Remscheid]], Städtisches Museum, Heimatmuseum Hasten
* 1984 [[Damaskus]] Goethe-Institut. Innkjøpt av Nasjonalmuseet i Damaskus; [[Aleppo]], Musée National
* 1986 [[El Oued]], Maison de la Culture
* 1990 [[Würzburg]], Otto-Richter-Halle, Freunde Mainfränkischer Kunst und Geschichte e. V.; Paris, Centre Culturel Algérien.
* 1992 [[Arundel]], Little Gallery
* 1993 Algier, stor retrospektiv utstilling med over 120 bilder i Musée National des Beaux Arts d’Alger. Innkjøpt av museet.
* 1998 Solingen, August-Dicke-Gymnasium, i forbindelse med skolens 125-årsjubileum.
* 2000 Solingen, Kunstmuseum Baden; [[Paris]], [[Rathaus]]
* 2002 Algier, Deutsch-Algerische Gesellschaft
* 2003 [[Aachen]], Centre Culturel Français i forbindelse med det algeriske kulturåret i Frankrike
* 2004 Alger, den andre store retrospektive utstillingen med 100 bilder i Nasjonalmusset i Alger i regi av kunnskapsminister Khalida Toumi
* 2008 Angers, Schloss Angers
* 2017 Georgsmarienhütte, Museum Villa Stahmer

== Museer, arkiver, offentlig samlinger ==
Malerier og dokumenter av kunstneren Bettina Heinen-Ayech oppbevares i flere museer, arkiver og offentlige samlinger i ulike europeiske og nordafrikanske land. I Algerie befinner det seg en stor samling av malerier av kunstneren Bettina Heinen-Ayech i det nasjonale kunstmuseet (Musée National des Beaux Arts d'Alger) samt i den kommunale kunstsamlingen i hovedstaden Alger i "Galerie Samson" og i samlingen til presidentens kontor i Alger. I Norge er Bettina Heinen-Ayech representert i Alstahaug kommunes kunstsamling. I Tyskland befinner det seg malerier av kunstneren i Kunstsammlung des Landes Nordrhein-Westfalen, i Kunstmusem i Solingen og i Nordfriesland Museum.<ref>Larak, Taieb (Hrsg.): "Bettina, die Begegnung einer Malerin mit einer Landschaft. Bettina Heinen-Ayech und Algerien, Alger, 2016</ref> I Sveits finnes ytterligere arkivmateriale om kunstneren i arkivet til SIK-ISEA: Institut für Kunstwissenschaft zur historischen und Zeitgenössischen Kunst in der Schweiz i Zürich.

== Kunstnerkolonien «Schwarzes Haus» ==
[[Fil:Logo_Schwarzes_Haus_de.png|miniatyr|Kunstkoloniens logo]]
I 2020 ble det hengt opp en minneplakett på barndomshjemmet hennes, det såkalte „Schwarzen Haus“, for henne og vennene hennes fra kunstnerkolonien.<ref name=":0a">mdu: ''Vor den Nazis ins Kreuzthal geflohen. Stiftung erinnert an die Künstler Bowien und Heinen-Ayech'' i ''Allgäuer Zeitung'' 6. april 2022</ref> I januar 2022 ble den ideelle organisasjonen Bettina Heinen-Ayech Foundation grunnlagt. Dette er en stiftelse for kunst, kultur og internasjonal dialog.Stiftelsen forvalter arven etter kunstneren<ref name=":0" /><ref>Philipp Müller: ''Stiftung strebt Museum im Schwarzen Haus an'' i ''Solinger Tageblatt'' 21. april 2022.</ref><ref>Philipp Müller: ''Stiftung strebt Museum im Schwarzen Haus an'' i ''Rheinische Morgenpost'' 22. april 2022</ref>.


Etter Bettina Heinen-Ayechs død har sønnen, Haroun Ayech (lege i München), engasjert seg i å bevare minnet om moren og hennes kunstnerkolleger.Kunstneren selv bodde i det såkalte „Schwarzes Haus“ helt frem til hun døde, huset som tidligere tilhørte blygruven Höhscheider og som faren hennes kjøpte 1932. <ref>Philipp Müller: ''Das „Schwarze Haus“: Plakette würdigt kulturelles Erbe''. I: ''Solinger Tageblatt''. 12. november 2020.</ref> Etter andre verdenskrig flyttet Erwin Bowien inn i nabohuset, "Das Rote Haus". Ayech grunnla den veldedige stiftelsen "Bettina Heinen-Ayech Foundation - Foundation for Art, Culture and International Dialogue". Det var denne stiftelsen som initierte prosjektet til kunstnerkolonien i Solingen, „Schwarzes Haus“.<ref>Die Stiftung: ''Bettina Heinen-Ayech Foundation.'' På: ''[https://www.bettina-heinen-ayech-foundation.com/die-stiftung/ bettina-heinen-ayech-foundation.com.]'' Lastet ned 14. april 2023.</ref>

I februar 2023 ble kunstnerkolonien «Schwarzes Haus» tatt opp i «European Federation of Artists´ Colonies» og like etter i kulturveien «Impressionisms Routes» til [[Europarådet]].<ref>''[https://www.lifepr.de/pressemitteilung/dr-haroun-ayech/Kuenstlerkolonie-Schwarzes-Haus-Solingen-Aufnahme-in-der-Kulturroute-des-Europarats-Impressionisms-Routes/boxid/940559 Künstlerkolonie „Schwarzes Haus“ Solingen: Aufnahme in der Kulturroute des Europarats - Impressionisms Routes]©.'' På: ''lifepr.de.'' 29. mars 2023, lastet ned 14. april 2023.</ref>

== Æresbevisninger ==

* 1976 Bettina Heinen-Ayech mottar ''Grand Prix de la ville d’Alger''
* 1993 ''Kulturprisen til Bürgerstiftung Baden'', Solingen
* 1998 Byen [[Constantine]] i Algerie ærer kunstmaleren med en ''Prix d’honneur''
* 2003 Pris fra den algeriske staten, overrakt av kulturminister Khalida Toumi som æresbevisning for det totale kunstnerskapet
* 2006 Offisiell æresbevisning fra det algeriske kunstdepartementet

== Publikasjoner ==

* (som utgiver) Hanns Heinen: ''Aus der Fülle des Lebens. Gedichte''. U-Form, Solingen.<span class="Z3988" style="display:none" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rfr_id=info:sid/de.wikipedia.org:Bettina+Heinen-Ayech&rft.au=Hanns+Heinen&rft.btitle=Aus+der+F%C3%BClle+des+Lebens.+Gedichte&rft.genre=book&rft.place=Solingen&rft.pub=U-Form">&nbsp;</span>
* (som utgiver) Erwin Bowien: ''Das schöne Spiel zwischen Geist und Welt – Mein Malerleben''. ISBN 3-88234-101-7<span>.</span><span class="Z3988" style="display:none" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rfr_id=info:sid/de.wikipedia.org:Bettina+Heinen-Ayech&rft.au=Erwin+Bowien&rft.btitle=Das+sch%C3%B6ne+Spiel+zwischen+Geist+und+Welt+-+Mein+Malerleben&rft.genre=book&rft.isbn=3882341017">&nbsp;</span>
* (som utgiver) ''Erwin Bowien. Werkverzeichnis – Catalogue Raisonné – Werkoverzicht''. U-Form, Solingen 1999, ISBN 3-88234-103-3<span>.</span><span class="Z3988" style="display:none" title="ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info%3Aofi%2Ffmt%3Akev%3Amtx%3Abook&rfr_id=info:sid/de.wikipedia.org:Bettina+Heinen-Ayech&rft.btitle=Erwin+Bowien.+Werkverzeichnis+-+Catalogue+Raisonn%C3%A9+-+Werkoverzicht&rft.date=1999&rft.genre=book&rft.isbn=3882341033&rft.place=Solingen&rft.pub=U-Form">&nbsp;</span>

== Litteratur ==

* Eduard Fallet-von Castelberg: ''Bettina Heinen''. Kleiner, Bern 1967. (tysk/fransk)
* Ali Elhadj-Tahar/Hans Karl Pesch: ''Bettina Heinen-Ayech''. U-Form Verlag, Solingen 1982.
* Marianne Kopatz: ''Bettina Heinen-Ayech, Aquarelle und Zeichnungen aus Algerien.'' Utg.: Stadtsparkasse Solingen. 1985.
* Malika Bouabdellah/Diana Millies/Bernard Zimmermann: ''Bettina Heinen-Ayech Retrospektive 1951–1992''. Utg.: Stadtsparkasse Solingen. 1992.
* Malika Bouabdellah: ''„Bettina“. Katalog til den retrospektive utstillingen i Musée National des Beaux-Arts''. 1993.
* Hans Karl Pesch: ''Bettina, Kollektion Klaus Wiens''. 1999, ISBN 3-88234-106-8.
* Dalila Mahammed Orfali: ''„Bettina“. Katalog til den retrospektive utstillingen i Musée National des Beaux-Arts''. 2005.
* Taieb Larak: ''Bettina, la rencontre d’un peintre et d’un pays. Bettina Heinen-Ayech et l’Algérie''. 2007. 
* Ali Elhadj-Tahar/Dr. Haroun Ayech: "Bettina". Galerie Dar El Kenz, Alger, 2016.
* Taieb Larak, Bettina. Die Begegnung einer Malerin mit einer Landschaft. Bettina Heinen-Ayech und Algerien. En-Nakhla, Alger, 2018, ISBN 978-9947-0-5382-9
* Dr. Claudia Schöning-kalender; Bettina Heinen-Ayech: Bewegung, Farbe, Licht. Das Künstlerische Vermächtnis einer Malerin. Art Profil, Magazin für Kunst, Hefte nr. 144-2021
* Cristina Streckfuss: ''Künstlerkolonie und Zeitzeuge zugleich. Das "Schwarze Haus" in Solingen. I: Art Profil Kunstmagazin, s. 48–53, hefte nr. 148-2022.''

== Filmer ==

* 1992: Bettina Heinen-Ayech, Lettre à Erwin Bowien, Künstler-Portrait (Hassan Bouabdellah, Visualis Production, Algier 1992. Tysk versjon: Bettina Heinen-Ayech, Brief an Erwin Bowien. Visualis Production i samarbeid med Avalon Film+TV-Produktion, Solingen 1992)
* 2002: Bettina Heinen-Ayech, Hymne à la nature (Boualem Aissaoui, CYM Audiovisuel, Alger)
* 2010: Die Kunst der Erinnerung (Reportasje om Bettina Heinen-Ayechs første besøk i Kreuzthal etter krigen: „Zwischen Spessart und Karwendel“)
* 2015: Fluchtpunkt im Allgäu – Die Kunst der Erinnerung: Erwin Bowien im Kreuzthal (Regi:Georg Bayerle og Rudi Holzberger. Bayerle-Kümpfel-Holzberger Foundation)
* 2017: Bettina Heinen-Ayech – Solinger Malerin in Algerien (reportasje i forbindelse med kunstneres 80-årsdag: „Lokalzeit Bergisches Land“ i WDR)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* Bilder av Bettina Heinen-Ayechs verk på  [http://www.bettina-heinen-ayech.com www.bettina-heinen-ayech.com].
* Bettina Heinen-Ayech – Protagonistin der Künstlerkolonie "Schwarzes Haus" på [https://www.schwarzes-haus.com/ www.schwarzes-haus.com].
* Barbara & Detlef Rahlf: ''Bettina Heinen-Ayech.'' På: ''bettina-heinen-ayech.com.'' 10. Oktober 2008, lastet ned 3. november 2018.
* Lokalzeit Bergisches Land: ''Bettina Heinen-Ayech – die Algerien-Malerin aus Solingen.'' På: ''ardmediathek.de.'' 28. desember 2017, lastet ned 3. november 2018.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Heinen-Ayech, Bettina}}
[[Kategori:Landskapsmalere]]
[[Kategori:Tyske malere]]