Redigerer
Betlehemsstjernen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Three Magi mosaic - Sant'Apollinare Nuovo - Ravenna 2016.jpg|thumb|right|250px|Mosaikk som fremstiller de tre vismennene i det de følger Betlehemsstjernen.]] '''Betlehemsstjernen''' eller '''Julestjernen''' knytter seg til en forestilling fremsatt i [[Evangeliet etter Matteus|Matteusevangeliet]], om at en spesiell stjerne skulle ha vist seg på himmelen ved [[Jesus|Jesu]] fødsel, som symbol på den ekstraordinære hendelsen som fant sted. == Matteusevangeliet== Motivet er ikke nevnt hos de øvrige evangelistene, men hos [[Matteus]] påstås det at [[de tre vise menn|noen vismenn]] fra Østen, eller noen orientalske [[astrologi|astrologer]], tolket stjernen som et tegn på at en stor konge måtte være født. Dermed la de ut på en reise medbringende kostbare gaver, som skulle vise seg å stå i grell [[kontrast]] til den [[stall]]en hvor stjernen ledet dem. De mistolket derfor først hvor stjernen egentlig ledet dem og red rett til kong [[Herodes den store|Herodes]]’ [[slott]], da de ikke syntes det var andre mulige steder i omgivelsene som kunne være åsted for en kongefødsel. Her kom de da til å røpe [[under]]et for den hevngjerrige kongen, som ikke ville vite av noen konkurrent, spesielt ikke hvis han var av [[Jødedom|jødisk]] ætt. I enkelte religiøse kretser oppfattes derfor Betlehemsstjernen som [[Djevelen]]s verk. Det finnes ingen indikasjoner i [[Bibelen]] på at antallet magere eller vismenn som fulgte stjernen skulle være tre. I Matteusevangeliet slås det fast at: {{Sitat| Da Jesus var født i [[Betlehem]] i [[Judea]], på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til [[Jerusalem]].|Matteusevangeliet 2,1}} Den eneste grunnen til at de blir regnet som tre, er de tre gavene som ble gitt, nemlig [[gull]], [[røkelse]] og [[myrra]]. Det var imidlertid senere legendarieskrifter som ga de tre vismennene navn. Stjernekikkerne hadde en sterk posisjon Østen og tilsvarer på sett og vis dagens astrologer og leger, som i mindre grad kunne bygge sin viten på sikre observasjoner. At stjernen skulle ha gått fra øst mot vest, kan være en følge av jordrotasjonen. Eldre [[folklore]] fra det [[Persia|persiske riket]] (dagens [[Iran]]) hevder at ethvert individ er født under sin egen stjerne, og at herskernes stjerner var mer lyssterke enn andres. == Astronomiske og astrologiske spekulasjoner == Bethlehemsstjernen anses av flere [[teolog]]er kun å være et sekundært forsøk på å mystifisere [[Jesus]] som [[Messias|messiansk]] figur. Det har vært gjort mange forsøk på å forklare hvilke [[fenomen]]er som kan ha vist seg på stjernehimmelen i den aktuelle perioden, i håp om eksakt å kunne tidfeste Jesu fødsel. Enkelte teorier går ut på at det må ha vært en [[planet]], et [[stjerneskudd]] eller en [[komet]], mens andre igjen har hevdet at det må ha vært en spesiell [[supernova]] i [[galakse]]n [[Andromedagalaksen|Andromeda]]. Kinamisjonæren og jesuitten [[Jean-François Foucquet]], som var astronom og studerte gamle kinesiske skrifter på tidlig 1700-tall, utviklet som førstemann den hypotese at betlehemsstjernen kan ha vært en [[Nova (stjerne)|nova]] eller [[supernova]].<ref>Bruce Gerig: [http://epistle.us/articles/star.html ''Have Astronomers Found the Star of Bethlehem?''], lest 2022-12-29</ref> Han hadde funnet kinesiske observasjoner av et fenomen som varte i over 70 dager i år 5 f.Kr.<ref>www.observadores-cometas.com: [http://www.observadores-cometas.com/cometas/Star/Visibility_Star.htm ''Some Notes on the Visibility of the 5BC Chinese Star''], lest 20221229</ref> I ettertid er denne teorien både blitt en del utbredt, men også kritisert. Et fenomen som faktisk skjedde i år 2 f.Kr., var at [[planet]]ene [[Jupiter]] og [[Venus]] kom i forbindelse med hverandre i [[Løven]]s [[stjernetegn|tegn]], slik at det ville kunne iakttas et spesielt lysfenomen på stjernehimmelen. Hvis historien om de tre vismennenes besøk hos [[Herodes den store]] skulle være korrekt, er dette for sent, ettersom kongen døde [[4 f.Kr.]]). Den 24. februar 1999 var dette samme fenomenet nok en gang mulig å iaktta på stjernehimmelen. Visse lysfenomener som knyttes til planeten [[Jupiter]], og som gjentar seg hvert sekstiende år, ligger til grunn for en teori lansert av [[Michael R Molnar]].<ref>{{Kilde www |url=http://eclipse.net/~molnar |tittel=eclipse.net |besøksdato=2009-01-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090107053720/http://www.eclipse.net/%7Emolnar |arkivdato=2009-01-07 |url-status=død }}</ref> Ifølge denne teorien skulle [[juledagen]] ha inntruffet 16. april i år 6 f.Kr. En annen fundering omkring fenomenet går ut på at Betlehemsstjernen kan være [[Halleys komet]]. Det nærmeste tidspunktet for denne [[komet]]ens passasje ved begynnelsen av vår tidsregning, er i år 11 f.Kr., men da skjedde det til gjengjeld i løpet av juledagene. Ikke minst denne [[komet]]en eller risstjernen har i [[folketro]]en blitt forbundet med personlige ulykker, [[krig]]shendelser og [[naturkatastrofe]]r, herunder også varsel om at landets hersker kunne komme til å dø. == Trivia == [[Alf Prøysen]] har forestillingen om Julestjernen, dvs. Betlehemsstjernen, som en lokal, folkelig [[metafor]] i sin [[Julekveldsvise]]: Dra krakken bortåt glaset, så sett vi øss å ser,<br /> og prøve finne leia der julestjerna er.<br /> Den blankaste ta alle, hu er så klar og stor,<br /> du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor. == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://web.archive.org/web/20081002231152/http://www.ufo.se/fakta/artiklar/betlehem.shtml Legenden om Betlehemsstjernen (svensk)] * [http://forskning.no/historie-jul-universet-stjerner-stub/2008/02/jakten-pa-julestjerna Jakten på julestjerna] - artikkel fra forskning.no 17.12.02 {{Juleboks}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Jul]] [[Kategori:Betlehem]] [[Kategori:Astronomi]] [[Kategori:Astrologi]] [[Kategori:Matteusevangeliet]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Juleboks
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon