Redigerer Betaplan

'''Betaplan-approksimasjon''' er en tilnærmelse i [[Geofysikk|geofysisk]] [[væskedynamikk]] der [[coriolisfrekvens]]en, ''f'', blir satt til å variere [[linearitet|lineær]]t i rommet. På en roterende sfære, slik som [[Jorden]], varierer ''f'' med [[Sinussetningen|sinus]] av [[breddegrad]]en. Man kan se en lineær tilnærmelse til denne variasjonen rundt en viss breddegrad (i form av utvidelse med  [[taylorrekke]]r) som et [[tangent (matematikk)|tangentplan]] som rører sfærens overflate ved denne breddegraden. De [[Navier-Stokes-ligningene|dynamiske ligningene]] kan da benyttes i et plant [[kartesisk koordinatsystem]] i stedet for et sfærisk koordinatsystem. Ordet «betaplan» kommer av at man skriver den lineære variasjonskoeffisienten som den greske bokstaven [[β]].

Betaplan-approksimasjon er nyttig for teoretiske analyser av mange fenomener i geofysisk væskedynamikk, siden man får mye enklere ligninger, som likevel får med den viktige informasjonen om at coriolisparameteren varierer i rommet. Særlig er [[rossbybølge]]r, den viktigste typen bølger i storskala atmosfærisk og oseanografisk dynamikk, avhengig av variasjonen til ''f'' som en tilbakevirkende kraft, og de oppstår ikke dersom coriolisparameteren blir tilnærmet til å være en konstant.

==Kilder==
*Holton, J. R., ''An introduction to dynamical meteorology'', Academic Press, 1992
*Pedlosky, J., ''Geophysical fluid dynamics'', Springer-Verlag New York, 1987

==Se også==
*[[Corioliskraft]]
*[[Coriolisfrekvens]]
*[[Baroklinitet]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fluiddynamikk]]
[[Kategori:Atmosfærisk dynamikk]]
[[Kategori:Oseanografi]]