Redigerer Beryll

[[Fil:Beryl brattekleiv.jpg|miniatyr|Beryll fra Brattekleiv gruve på Evje, Sørlandet.]]
[[Fil:Beryll-krystallmodel-colored-indexes green-fill.jpg|miniatyr|Krystalltegning av beryll.]]
[[Fil:Beryl fasettslipt Ljosland 1.jpg|miniatyr|Fasettslipt beryll fra Knipane, Iveland.]]
[[Fil:BERYL MONAZITE SKAVDALEN.jpg|miniatyr|Gul beryll og brun monazitt-(Ce) fra Skavdalen på Evje]]
[[Fil:AQUAMARINE BEINMYR.jpg|miniatyr|Akvamarin (edel, blå beryll) fra en gruve på Mølland, Iveland.]]
[[Fil:BRATTEKLEIV EVJE beryl in-situ.jpg|miniatyr|Beryll funnet i 2019 av tyske geologistudenter i Brattekleiv gruve på Evje, Sørlandet.]]
[[Fil:BRATTEKLEIV EVJE beryl.jpg|miniatyr|Beryllkrystall funnet i 2019 av en tysk geologistudent.]]
'''Beryll''' er et silikat-mineral med beryll og aluminium som kationer. Formelen er Be<sub>3</sub>Al<sub>2</sub>(Si<sub>6</sub>O<sub>18</sub>). Beryll finnes i mange ulike farger og er populær som smykkestein. Mineralet er heksagonal og danner krystaller med seks-kantet tverrsnitt. Den finnes flere plasser i Norge i gode krystaller.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-819.html|tittel=Beryl|besøksdato=2021-03-16|verk=www.mindat.org}}</ref>

==Etymologi==
Kommer av gresk ''beryllos'', "grønn edelstein".<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/beryll|tittel=Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2024-01-23|verk=naob.no}}</ref>

==Beskrivelse==
Beryll er et aluminium-beryllium-silikatmineral, og danner som regel stavformede krystaller med 6-kantet omriss. Disse kan være betraktelig i størrelse. I Evje-Iveland område har det blitt funnet opptil 3 meter lange krystaller, og krystaller som veidde om lag 3 tonn.<ref>{{cite book|title=Kultursoge for Evje og Hornnes. Band II. S. 36-37|last1=Uleberg|first1=O.O.|last2=Kleveland|first2=O.A.|date=2003|publisher= Evje og Hornnes Bygdeboknemnd.|isbn=82-992203-2-7}}</ref>

Den største krystall noensinne funnet, er et beryllkrystall av 18 m lengde, 3,5 m i tverrsnitt og med en estimert vekt av ca. 380 tonn. Funnstaden var Malakialina på Madagscar.<ref>{{cite web |url=http://minsocam.org/MSA/collectors_corner/arc/large_crystals.htm|title=The largest crystals by Peter C. Rickwood|publisher=American Mineralogist|access-date=15. mars 2021}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.minsocam.org/ammin/am66/am66_885.pdf|title=The largest crystals by Peter C. Rickwood|publisher=American Mineralogist|access-date=15. mars 2021}}</ref>

Som regel opptrer beryll i krystaller av grumset gull-grønn-blå-aktig farge, selv om krystallene kan være perfekte. Helt gjennomsiktig, edel beryll, er adskillig mer sjeldent.

Beryll er med en hardhet på 7,5-8 på Mohs skala forholdsvis hard, og kan derfor brukes som smykkestein. Det er mulig å lage riper i kvarts med beryll.

Beryll forekommer i [[pegmatitt]], [[granitt]], [[glimmerskifer]] og greisen sammen med [[topas]]. Den har en hardhetsgrad av 7,5–8.

==Historie==
Så tidlig som i antikke Egypt ble flotte fargede varianter av beryll verdsatt som smykkestein. I Kleopatras tid ble smaragd utvunnet i [[Nubia]]ørkenen. Den romerske skribenten [[Plinius den eldre]] (22/23 til 79 f.Kr.) nevner smaragd og beryll i en av sine bøker, og gjenkjente dem som ett og samme mineral. Han skriver også at det fant sted gruvedrift etter smaragd ved [[Rødehavet]].

Spanske [[conquistador]]er i det 16. århundre tok med smaragder fra [[Colombia]].

== Gruvedrift ==

===Berylliummalm===
I Evje og Iveland fant det sted omfattende gruvedrift etter feltspat, kvarts, glimmer og til dels sjeldne mineraler. Under gruvedriften ble det ofte funnet betraktelige mengder beryll, både som store krystaller, og som rike ansamlinger av mindre krystaller.<ref>{{cite book|title=Kultursoge for Evje og Hornnes. Band II. S.15-122|last1=Uleberg|first1=O.O.|last2=Kleveland|first2=O.A.|date=2003|publisher= Evje og Hornnes Bygdeboknemnd.|isbn=82-992203-2-7}}</ref>

Før den første verdenskrig solgte feltspathandlere Olaus Thortveit fra Iveland beryll for 60 øre pr. kilo.<ref>{{cite book|title=Kultursoge for Evje og Hornnes. Band II. S. 36-37|last1=Uleberg|first1=O.O.|last2=Kleveland|first2=O.A.|date=2003|publisher= Evje og Hornnes Bygdeboknemnd.|isbn=82-992203-2-7}}</ref>

På 1950-tallet solgte beryll for 4,- pr. kilo. Den ble brukt til å lage ren beryllium for å fremstille kobberberyllium.<ref>{{cite book|title=Kultursoge for Evje og Hornnes. Band II. S. 36-37|last1=Uleberg|first1=O.O.|last2=Kleveland|first2=O.A.|date=2003|publisher= Evje og Hornnes Bygdeboknemnd.|isbn=82-992203-2-7}}</ref> Dette er en slitesterk legering som ikke danner gnister når den slås mot andre metallgjenstander. Redskap i denne legering blir brukt i bl.a. kullgruver og på oljeplattformer.

I dagens tid er det gruvedrift etter beryll i noen afrikanske land, [[Brasil]], [[Mosambik]] og sannsynligvis [[Russland]]. I [[USA]] finnes svære forekomster av beryllium i Utah<ref>{{cite web |url=https://www.mindat.org/loc-37506.html|title= Spor Mountain|publisher=Mindat.org|access-date=15. mars 2021}}</ref>, og der produseres mer beryllium enn i alle andre land samlet.<ref>{{cite web |url=https://pubs.usgs.gov/periodicals/mcs2020/mcs2020-beryllium.pdf|title=Beryllium|publisher=U.S Geological Survey|access-date=15. mars 2021}}</ref> I Norge er det foreløpig ikke lønnsomt å ha gruvedrift etter beryllium.

På Høgtuvafjellet nordvest for [[Mo i Rana]] i [[Nordland]] finnes det en annen type berylliumforekomst, som sannsynlig er Europas største.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-10484.html|tittel=Bordvedåga (Høgtuva beryllium deposit), Høgtuva, Rana, Nordland, Norway|besøksdato=2021-03-16|verk=www.mindat.org}}</ref> Malmmineralet her kalles fenakitt.

==Mineraler i beryllgruppen==
I mineralogien finnes det en gruppe mineraler ved navnet «beryllgruppen». Ved siden av beryll inneholder gruppen fem andre medlemmer. Disse varierer fra å være forholdsvis sjeldne til å være svært sjeldne på verdensmålestokk. Alle disse danner heksagonale krystaller.

Beryllgruppen har formelen: (M<sup>3+</sup>,M<sup>2+</sup>)<sub>4</sub>[Be<sub>6</sub>Si<sub>12</sub>O<sub>36-z</sub>(OH)<sub>z</sub>]·(H<sub>2</sub>O)<sub>y</sub>A<sub>x</sub><ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-40374.html|tittel=Beryl Group|besøksdato=2021-03-16|verk=www.mindat.org}}</ref>

A = hovedsakelig Na og x = sannsynligvis ikke større enn 1.

=== Avdeevitt===
Formel: (Na,Cs)(Be<sub>2</sub>Li)Al<sub>2</sub>(Si<sub>6</sub>O<sub>18</sub>).<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-53344.html|tittel=Avdeevite|besøksdato=2021-03-16|verk=www.mindat.org}}</ref>

Avdeevitt er et svært sjeldent medlem av beryllgruppen og blir kun funnet i én forekomst i [[Myanmar]]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-44535.html|tittel=Palelni mine ("Kat Chay mine"), Khetchel village (Cache village; Khat Che village), Molo quarter, Momeik Township, Kyaukme District, Shan State, Myanmar|besøksdato=2021-03-16|verk=www.mindat.org}}</ref> Den har rosa farge.

===Bazzitt===
Formel: Be<sub>3</sub>Sc<sub>2</sub>(Si<sub>6</sub>O<sub>18</sub>).<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-586.html|tittel=Bazzite|besøksdato=2021-03-16|verk=www.mindat.org}}</ref>

I bazzitt er aluminium erstattet av scandium.<ref name=":0" />

Bazzitt finnes som små krystaller i pegmatitter og i hydrotermale forekomster. Det er ikke mulig å skille bazzitt og beryll visuelt.

I Norge finnes bazzitt som blå krystaller i pegmatitt i [[Tørdal]], og den er observert i [[Høydalen gruve]] i Tørdal.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-9973.html|tittel=Høydalen, Tørdal, Drangedal, Vestfold og Telemark, Norway|besøksdato=2021-03-16|verk=www.mindat.org}}</ref> Videre har den blitt funnet i [[Kragerø]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-52383.html|tittel=Langøy, Kragerø Archipelago, Kragerø, Vestfold og Telemark, Norway|besøksdato=2021-03-16|verk=www.mindat.org}}</ref> [[Sunnfjord]] på Vestlandet<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-13920.html|tittel=Gaular Pukk og Sand As Quarry, Sande, Gaular, Sunnfjord, Vestland, Norway|besøksdato=2021-03-16|verk=www.mindat.org}}</ref> og i [[Lunner]] i Viken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-14364.html|tittel=Midtmoen, Øståsen, Lunner, Viken, Norway|besøksdato=2021-03-16|verk=www.mindat.org}}</ref>

===Johnkoivulaitt===
Formel: Cs[Be<sub>2</sub>B]Mg<sub>2</sub>Si<sub>6</sub>O<sub>18</sub>.

Johnkoivulaitt er et sjelden medlem i beryllgruppen, og har kun blitt funnet i en gruve i Myanmar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-334194.html|tittel=Johnkoivulaite type locality, Pein-Pyit (Painpyit; Pyan Pyit), Mogok Township, Pyin-Oo-Lwin District, Mandalay Region, Myanmar|besøksdato=2021-03-16|verk=www.mindat.org}}</ref> Den har som kjennetegn at den viser pleokroisme, noe som betyr at den skifter farge når steinen dreies rundt. Den går fra lilla til nesten fargeløs.<ref>{{cite web |url=https://www.diamonds.net/News/NewsItem.aspx?ArticleID=64176&Article|title=GIA Names New Mineral Johnkoivulaite|publisher=Diamond.net|access-date=9. mars 2021}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-53764.html|tittel=Johnkoivulaite|besøksdato=2021-03-16|verk=www.mindat.org}}</ref>

===Pezzottaitt===
Formel: Cs(Be<sub>2</sub>Li)Al<sub>2</sub>(Si<sub>6</sub>O<sub>18</sub>).<ref name=":1">{{cite web|url=https://www.mindat.org/min-25652.html|title=Pezzottaite|publisher=Mindat.org|access-date=15. mars 2021}}</ref>

Pezzottaitt er et relativ sjelden medlem av beryllgruppen. Mineralet ble oppdaget på [[Madagskar]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-31039.html|tittel=Sakavalana mine, Ambatovita, Mandrosonoro, Ambatofinandrahana, Amoron'i Mania, Madagascar|besøksdato=2021-03-16|verk=www.mindat.org}}</ref> men ble senere oppdaget i noen andre forekomster.

Fargen er bringebær-rød og pezzottait kan brukes som smykkestein.<ref name=":1" />

===Stoppaniitt===
Formel: Be<sub>3</sub>Fe<sub>3</sub><sub>+2</sub>(Si<sub>6</sub>O<sub>18</sub>)·H<sub>2</sub>O<ref name=":2">{{cite web|url=https://www.mindat.org/min-7315.html|title=Stoppanite|publisher=Mindat.org|access-date=15. mars 2021}}</ref>

Stoppanitt er en sjelden medlem av beryllgruppen og finnes kun på to plasser i [[Italia]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-26973.html|tittel=Capranica, Viterbo Province, Lazio, Italy|besøksdato=2021-03-16|verk=www.mindat.org}}</ref> De danner små, blå krystaller i hulrom i [[syenitt]]iske ''{{ikkerød|ejecta}}'' i pyroklastiske bresjer.<ref name=":2" />

== Varianter ==
I seg selv er beryllen fargeløs, men på grunn av et lite innhold av bestemte metaller, blir det dannet fargesentere i krystallgitteret.

===Alkali-beryll===

Beryll som inneholder inntil 2% Li<sub>2</sub>O, inntil 4% K<sub>2</sub>O, inntil 1,3% Rb<sub>2</sub>O og inntil 4,6% Cs<sub>2</sub>O.<ref>{{cite web|url=https://www.mindat.org/min-120.html|title=Alkali beryl|publisher=Mindat.org|access-date=16. mars 2021}}</ref> Den finnes ikke i Norge.

===Akvamarin===
Akvamarin har gjennom tidene vært en ettertraktet smykkestein på grunn av sin vakre blå farge. Fargen skyldes små mengder Fe<sup><sub>2+</sub></sup>.<ref>{{cite web|url=https://www.mindat.org/min-289.html|title=Aquamarine|publisher=Mindat.org|access-date=16. mars 2021}}</ref> Tilstedelsesværelse av Fe<sup><sub>3+</sub></sup> skal gjøre blåfargen enda mer intens. 

Akvamarin er den mest vanlige av alle edle beryller, og den finnes mange plasser i verden. Det er gode forekomster i Brazil, Madagaskar, Pakistan, Afghanistan, USA m.m.

Også i Norge har det blitt funnet akvamarin i smykkesteinskvalitet. Særlig Evje-Iveland område, ved Svelvik og på Hurumhalvøya har det blitt funnet akvamarin i bra kvalitet. Den finnes også andre steder i Norge, men det er sjeldent at den finnes i smykkesteinskvalitet.

===Blå beryll (Maxixe)===
I motsetning til akvamarin, skyldes den blå farge (CO<sub>3</sub>)<sup>2-</sup> fargesentere. Samtidig inneholder den inntil 2,8% Cs<sub>2</sub>O og 1% Li<sub>2</sub>O og er [[pleokroisk]].<ref>{{cite web|url=https://www.mindat.org/min-10019.html|title=Blue Beryl|publisher=Mindat.org|access-date=16. mars 2021}}</ref> Den er kun kjent fra en forekomst i Brasil.

===Caesium Beryl===
En caeasium-rik beryllvariant som er svært sjeldent, med kun fire kjente utenlandske forekomster.<ref>{{cite web|url=https://www.mindat.org/min-6545.html|title=Caesium Beryl|publisher=Mindat.org|access-date=16. mars 2021}}</ref>

===Goshenitt===
Goshenitt er en bortimot helt fargeløs, transparent beryll. Det er ikke registrert forekomster av denne typen i Norge. I land som [[Namibia]], [[Brasil]] og [[Pakistan]] har det blitt funnet krystaller av denne varianten.<ref>{{cite web|url=https://www.mindat.org/min-7555.html|title=Goshenite|publisher=Mindat.org|access-date=16. mars 2021}}</ref>

===Heliodor===

Heliodor er en gul til gul-oransje, farget beryll. For mer oransje-fargede eksemplarer bruker man av og til begrepet gullberyll.<ref>{{cite web|url=https://www.mindat.org/min-6727.html|title=Heliodore|publisher=Mindat.org|access-date=16. mars 2021}}</ref>

I Evje-Iveland område har det blitt funnet gul til gull-oransje beryll i smykkesteinskvalitet i en gruve på Knipane, Iveland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-222763.html|tittel=Knipan (Knipane), Ljosland, Iveland, Agder, Norway|besøksdato=2021-03-16|verk=www.mindat.org}}</ref> Eksempler på både råmaterialet og fasettslipte smykkestein er utstilt i [[Evje og Hornnes geomuseum Fennefoss]], og i [[Iveland kommunes mineralsamling]] i Åkle. Historisk sett er navnet gullberyll den foretrukne navn på dette materialet i Evje-Iveland område.

Videre har det blitt funnet heliodor i en forekomst i Glomfjord området i Nordland.<ref>{{cite web |url=https://www.mindat.org/loc-190942.html|title=Fykanfjell, Glomfjord, Meløy, Nordland, Norway|publisher=Mindat.org|access-date=16. mars 2021}}</ref>

Fargen er forårsaket av små mengder Fe<sup>3+</sup>.

===Morganitt===
Oransje, rosa til lilla variant av beryll, som er kjent fra en forekomst i Nordland<ref>{{cite web |url=https://www.mindat.org/loc-144233.html|title=Sandnessjøen Pegmatite, Botn, Sandnessjøen, Alstahaug, Nordland, Norway|publisher=Mindat.org|access-date=16. mars 2021}}</ref> og i Høydalen gruve, Tørdal, Telemark.<ref name=":3" />

Fargen skyldes små mengder av [[mangan]].<ref>{{cite web|url=https://www.gia.edu/morganite|title=MORGANITE|publisher=Gemmological Institute of America – Gem encyclopedia|access-date=16. mars 2021}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/min-2783.html|tittel=Morganite|besøksdato=2021-03-16|forlag=www.mindat.org}}</ref>

===Rød beryll (tidligere bixbitt)===
På noen plasser i USA finnes det en svært vakker rød variant av beryll. Den kalles simpelthen «rød beryll». Tidligere ble den kalt bixbitt, men siden det skapte forvirring med mineralet bixbyitt, er navnet blitt vraket.<ref>{{cite web|url=https://www.mindat.org/min-690.html|title=Red Beryl|publisher=Mindat.org|access-date=16. mars 2021}}</ref>

Fargen skyldes et bestemt innhold av mangan.

Rød beryll finnes kun i statene Utah og New Mexico på til sammen åtte plasser, men kun på én plass finnes den i smykkesteinskvalitet. Det er derfor en svært sjelden variant av beryll. Det blir sagt at for hver god krystall av rød beryll blir det funnet {{formatnum:150000}} diamanter i smykkesteinskvalitet.<ref>{{Kilde www|url=https://geology.com/gemstones/red-beryl/|tittel=Red Beryl: One of the World's rarest gemstones - mined in Utah|besøksdato=2021-03-16|verk=geology.com}}</ref>

===Smaragd===
Smaragd er en grønn variant av beryll, og fargen skyldes først og fremst små mengder [[krom]]. Men også [[vanadium]], med eller uten krom, kan resultere i grønn smaragd. Smaragden som er funnet ved Mjøsa er fargen en kombinasjon av disse to metaller, men vanadium dominerer.

Gjennom tidene har smaragd i edel grønn farge vært blant de mest ettertraktete smykkesteiner. Den beste kvalitet finnes i [[Colombia]].

I Norge finnes det smaragd i Byrud gruve, Minnesund ved Mjøsa<ref>{{cite web |url=https://www.mindat.org/loc-13902.html||title=Byrud Emerald Mines, Minnesund, Eidsvoll, Viken, Norway|publisher=Mindat.org |access-date=16. mars 2021}}</ref>. Her har det vært kommersiell gruvedrift etter smaragd av et engelsk selskap. Det går rykter at en av smaragdene i kronen til den engelske dronning skal være herfra. I dagens tid er gruva en turistattraksjon, hvor man kan lete etter smaragd mot betaling av en liten avgift.

Smaragd er ellers funnet i Kragerøområdet<ref>{{cite web |url=https://www.mindat.org/loc-52383.html||title=Langøy, Kragerø Archipelago, Kragerø, Vestfold og Telemark, Norway|publisher=Mindat.org |access-date=16. mars 2021}}</ref> og nær Bodø<ref>{{cite web |url=https://www.mindat.org/loc-268532.html||title=Fjærgården, Kjerringøy, Bodø, Nordland, Norway|publisher=Mindat.org |access-date=16. mars 2021}}</ref>. Ingen av disse forekomster ser ut å ha vært i drift.

===Trapiche beryll===
Trapiche beryll ser ut som en gammeldags hjul av hestevogn, og kan anses til å være en variant av smaragd, siden den er grønn i farge. Den finnes i kun en gruve i Columbia.<ref>{{cite web |url=https://www.mindat.org/loc-34136.html||title=La Pita Mine, La Pita, Maripí Municipality, Boyacá Department, Colombia |publisher=Mindat.org |access-date=16. mars 2021}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.mindat.org/min-43439.html||title=Trapiche Beryl|publisher=Mindat.org|access-date=16. mars 2021}}</ref>

===Ukurante varianter og navnevarianter===

* Databasen [[Mindat.org]], som drives av amerikanske [[Hudson Institute of Mineralogy]], lister «Améthiste Basaltine (of Egleston)» som en lilla variant av beryll.<ref>{{cite web |url=https://www.mindat.org/min-8387.html|title= Améthiste Basaltine (of Egleston)|publisher=Mindat.org|access-date=16. mars 2021}}</ref> Denne betegnelsen ble gitt i 1777 av den franske mineralologen [[Balthazar Georges Sage]], i hans verk ''Eléménts de minéralogie docimastique''. Denne varianten er imidlertid det samme som [[apatitt]].

* Navnet "raspberyll"<ref>{{cite web |url=https://www.mindat.org/min-25653.html|title=Raspberyl|publisher=Mindat.org |access-date=16. mars 2021}}</ref> skal være i bruk for beryllvarianter i bringebærfarge som salgsnavn.

Øvrige variantnavn som har meget begrenset bruk er: 

* Aeroides<ref>{{cite web |url=https://www.mindat.org/min-10560.html|title= Aeroides|publisher=Mindat.org|access-date=16. mars 2021}}</ref>
* Pachea<ref>{{cite web |url=https://www.mindat.org/min-10688.html|title=Pachea|publisher=Mindat.org |access-date=16. mars 2021}}</ref>
* Vorobyevitt<ref>{{cite web |url=https://www.mindat.org/min-4208.html||title=Vorobyevite|publisher=Mindat.org |access-date=16. mars 2021}}</ref>
* Rosteritt<ref>{{cite web |url=https://www.mindat.org/min-6544.html||title=Rosteritt|publisher=Mindat.org |access-date=16. mars 2021}}</ref>
* Riesling Beryl<ref>{{cite web |url=https://www.mindat.org/min-26429.html||title=Riesling Beryl|publisher=Mindat.org |access-date=16. mars 2021}}</ref>

==Bildegalleri – utenlandsk beryll==
<gallery>
Fil:Beryl-247738.jpg|Smaragd
Fil:Aquamarin cut.jpg|Akvamarin
Fil:Emerald rough 300x422.jpg|Smaragd
Fil:BeriloEZ.jpg|Beryl [[Akvamarin]], [[Brasil]]
Fil:Beryl made in Tajikistan.jpg|Syntetisk beryll laget i [[Tadsjikistan]]
Fil:Pierre-img 0591.jpg|Heliodor
Fil:Morganite (Brésil).jpg|Morganittrystall
Fil:Pinkmorganite.jpg|En 9.76-karat fasettert morganitt
Fil:Emerald specimen with matrix.jpg|Smaragd med vertsbergart
Fil:Béryl Rouge.jpg|Rød beryll (tidl. bixbitt)
</gallery>

== Funn i Norge ==
I Norge er beryll funnet på en rekke steder: 
{{Kolonner}}

=== Agder ===

* [[Arendal]] i [[Aust-Agder]]
* [[Birkenes]] i [[Aust-Agder]]
* [[Evje]] i [[Aust-Agder]]
* [[Flekkefjord]] i [[Vest-Agder]]
* [[Froland]] i [[Aust-Agder]]
* [[Gjerstad]] i [[Aust-Agder]]
*[[Iveland]] i [[Aust-Agder]]
* [[Kristiansand]] i [[Vest-Agder]]
*[[Lindesnes]] i [[Vest-Agder]]
*[[Lyngdal]] i [[Vest-Agder]]
*[[Risør]] i [[Aust-Agder]]
*[[Valle]] i [[Aust-Agder]]
*[[Åseral]] i [[Vest-Agder]]

=== Akershus ===

* [[Bærum]] i [[Akershus]]
* [[Eidsvoll]] i [[Akershus]]
* [[Nesodden]] i [[Akershus]]

=== Buskerud ===

* [[Drammen]] i [[Buskerud]]
* [[Flå]] i [[Buskerud]]
* [[Hurum]] i [[Buskerud]]
* [[Krødsherad]] i [[Buskerud]]
*[[Røyken]] i [[Buskerud]]

=== Finnmark ===

* [[Hasvik]] i [[Finnmark]]

=== Hordaland ===

* [[Askøy]] i [[Hordaland]]
* [[Bømlo]] i [[Hordaland]]

=== Møre og Romsdal ===

* [[Averøy]] i [[Møre og Romsdal]]

=== Nordland ===

* [[Alstahaug]] i [[Nordland]]
* [[Bodø]] i [[Nordland]]
* [[Hamarøy]] i [[Nordland]]
* [[Lurøy]] i [[Nordland]]
* [[Meløy]] i [[Nordland]]
* [[Svartisen]] i [[Nordland]]
* [[Sørfold]] i [[Nordland]]
* [[Tjeldsund]] i [[Nordland]]
*[[Tysfjord]] i [[Nordland]]

=== Oppland ===

* [[Dovre]] i [[Oppland]]

=== Rogaland ===

* [[Lund (Rogaland)|Lund]] i [[Rogaland]]
* [[Suldal]] i [[Rogaland]]
* [[Vindafjord]] i [[Rogaland]]

=== Svalbard ===

* [[Spitsbergen]] på [[Svalbard]]

=== Sogn og Fjordane ===

*[[Luster]] i [[Sogn og Fjordane]]
* [[Lærdal]] i [[Sogn og Fjordane]]
*[[Stryn]] i [[Sogn og Fjordane]]

=== Telemark ===

* [[Drangedal]] i [[Telemark]]
* [[Nissedal]] i [[Telemark]]
* [[Tokke]] i [[Telemark]]

=== Troms ===

* [[Tromsø]] i [[Troms]]

=== Trøndelag ===

* [[Oppdal]] i [[Trøndelag]]

=== Vestfold ===

* [[Larvik]] i [[Vestfold]]
* [[Svelvik]] i [[Vestfold]]

=== Østfold ===
* [[Fredrikstad]] i [[Østfold]]
* [[Halden]] i [[Østfold]]
* [[Moss]] i [[Østfold]]
* [[Rakkestad]] i [[Østfold]]
* [[Rygge]] i [[Østfold]]
* [[Råde]] i [[Østfold]]
* [[Våler (Østfold)|Våler]] i [[Østfold]]

== Omtale i Bibelen ==
Beryll er nevnt i [[Bibelen]], i skildringen av det himmelske Jerusalem i [[Johannes' åpenbaring]] 21,19-20:

:''Grunnsteinene i bymuren var prydet med edelstener av alle slag. Den første grunnsteinen var av [[jaspis]], den andre var av [[safir]], den tredje av [[kalsedon]], den fjerde av [[smaragd]], den femte av [[onyx|sardonyks]], den sjette av [[karneol]], den sjuende av [[krysolitt]], den åttende av '''beryll''', den niende av [[topas]], den tiende av [[krysopras]], den ellevte av [[zirkon|hyasint]], den tolvte av [[ametyst]].''

==Referanser==
<references />

== Litteratur ==
* Garmo, T.T. (1995) Norsk Steinbok. Norske mineral og bergartar. 3. utgave. Universitetsforlaget. 300 s.
* Lundegårdh, Per H.: ''Stenar i färg''. Stockholm 1960.
* Uleberg, O.O., Kleveland, O.A. (2003) Kultursoge for Evje og Hornnes. Band II. Evje og Hornnes Bygdeboknemnd.
* Øina, S., Lie, K., Pedersen, R., Frigstad, O.F., Gunnufsen, K. (2007) Iveland V. Gruvedrift. Iveland Bygdesogenemnd.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Edelstener]]
[[Kategori:Berylliummineraler]]
[[Kategori:Aluminiummineraler]]
[[Kategori:Silikatmineraler]]
[[Kategori:Johannes’ åpenbaring]]